Til potensielle besøkshjem

Takk for interessen! Her følger en del informasjon om det å være besøkshjem i Stavanger kommune. I dag kan dere søke elektronisk om å bli besøkshjem. Linken til søknadsskjemaet finner dere nederst på hver av sidene vi har skrevet om besøkshjem. Ta gjerne kontakt dersom noe er uklart.

Lovhenvisning: Besøkshjem er et frivillig hjelpetiltak i barneverntjenesten, jfr. barnevernloven 4-4: "Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Barneverntjenesten skal, når barnet har behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f.eks. ved å opprette besøkshjem, støttekontakt, plass i barnehage, tiltak i hjemmet m.m".

Målsetting med besøkshjemsoppdraget: Målsetting skal stå i oppdragsavtalen. F.eks. kan en målsetting være at barnet skal delta i det vanlige familielivet og få mer sosial trening i samvær med andre barn. Hvis dere skulle oppleve at målsettingen er vanskelig å gjennomføre, vi vi anbefale at dere drøfter dette med kontaktpersonen i barneverntjenesten.

Veiledning: Besøkshjemmet har krav på veiledning fra kontaktpersonen i barneverntjensten. Navn på veileder og hyppighet på veiledningen skal stå i oppdragsavtalen. Som regel står det at hyppigheten er "ved behov". Det betyr at besøkshjemmet selv må ta ansvar for å ringe/maile kontaktpersonen når det er behov for å drøfte noe.  Hvis dere ikke får tak i kontaktpersonen, er det lurt å legge igjen beskjed slik at kontaktpersonen kan ringe dere tilbake. Ofte er mail den beste måten å få gitt beskjed på.

I helgene har Stavanger barneverntjeneste stengt. Hvis det er krise kan dere ringe barnevernvakten hos politiet for å få råd og veiledning Tlf: 02800.

Taushetsplikt: Dere bør drøfte med kontaktperson hva dere kan si til omgivelsene. Både naboer og familie kan ha hørt at dere ønsket å bli besøkshjem, og vil skjønne når et ukjent barn kommer at "dette er besøksbarnet". En kan ikke si noe om barnets familiebakgrunn og hvorfor det trenger besøkshjem. Men fortell f.eks. farmor det hun trenger å vite når dere kommer på besøk. f.eks. forbered henne på at barnet har en spesiell oppførsel/spisevaner når dere kommer på søndagsmiddag e.l. Dette tema vil som oftes bli drøftet av barneverntjenesten i starten av oppdraget.

Grunnet taushetsplikt kan dere kun drøfte besøksbarnet med kontaktperson eller ektefelle.

Rapport: Besøkshjemmet skal skrive rapport på fastlagt skjema. Dette leveres til barneverntjenesten vanligvis 2 ganger i året.

Besøkshjem er oppdragstakere: Besøkshjem er oppdragstakere og ikke arbeidstakere i Stavanger kommune. Det betyr i praksis at arbeidsmiljøloven, ferieloven og hovedtariffavtalen ikke kommer til anvendelse. Besøkshjem undertegner en oppdragsavtale i møte med kontaktpersonen. Den skal inneholde omfanget, varighet, lønn, utgiftsdekning, kjøregodtgjørelse og oppsigelsestid.

Sykdom, ferie og svangerskapspermisjon: Som oppdragstaker har et besøkshjem ikke krav på sykepenger hvis dere f.eks. skulle bli sykemeldt i 3 måneder. En får i utgangspunktet kun godtgjøring for utført arbeid.

Besøkshjem har rett på ferie. Det er viktig å gi beskjed til foreldrene og kontaktperson i god tid før ferien. I en del tilfeller er det ønskelig at barnet får være hos dere ekstra i sommerferien og/eller i andre ferier. Tenk igjennom hva dere har kapasitet til. Dette bruker å bli tatt opp i møte med kontaktpersonen i starten av oppdraget. Synes dere en ferieuke om sommeren er for mye, kan også langhelger være positivt, hvis dere har overskudd til det.

Ved svangerskapspermisjon kan en fortsatt være besøkshjem, det lar seg samordne med Folketrygden. Det er som regel ønskelig at dere fortsetter som besøkshjem selv om dere venter barn. Men samtidig kommer det jo an på hva slags form den gravide er i. Noen kan få et barn med kolikk og blir utslitte i en persone.. Det er mange årsaker til at besøkshjemmet kan se seg nødt til å si opp avtalen. Slik kan en ikke vite på forhånd.

Forskyvning av helger: I kontrakten vil det stå om besøkshjemmet skal ha barnet hver 2., 3. eller hver 4. helg. Det er ønskelig å lage plan for besøk f.eks. for et halvt år i gangen. Det er selvfølgelig mulig å bytte helg hvis dere f.eks. blir invitert i konfirmasjon, bryllup eller blir syke. Hovedsaken er å gi beskjed til kontaktpersonen så tidlig som mulig, og bli enige om det er dere eller kontaktpersonen som skal ta opp endringene med foreldrene. Vanligvis blir besøkshjemmet og foreldrene enige om endringer.

Hvis foreldrene ofte avlyser, er det viktig at dere informerer kontaktpersonen om dette.

Plan for aktivitet: Det er mest vanlig at barnet skal delta i deres vanlige familieliv. For mange barn kan det å være med å lage og spise middag sammen være en betydningsfull opplevelse. Besøkshjemmet skal ikke legge opp til at hver helg blir en "fest". Samtidig som barnet skal oppleve mer enn f.eks. å se video eller sitte foran pc'en. Barnet er ofte opplevelsesfattig i utgangspunktet. Hvis det er spesielle turer, besøk e.l. dere vet om, er det greit å informere barnet/foreldrene om dette på forhånd.

Kontakt med biologiske foreldre: Vanligvis  legges det ikke opp til noe utvidet kontakt mellom foreldre og besøkshjem. Det kan være lurt å ringe foreldrene kvelden før en besøkshelg å "minne" om at dere som avtalt kommer å henter barnet i morgen kl. 16.00. Informer gjerne om at dere f.eks. skal i bursdag og det kan være greit å ta med kjole, eller at dere skal på båttur og det trengs støvler og varme klær. Dere kan også høre om det har skjedd noe spesielt med barnet siden sist, om barnet er forkjølet osv. Det er ikke forventet at dere skal gå på besøk i forbindelse med at dere henter og bringer barnet. Men vær høflige og vennlige, kanskje sammenlign med hvordan dere informerer personalet når dere henter og bringer egne barn i barnehage. Når dere leverer barnet, fortell om hva dere har gjort og hvordan barnet har hatt det.

Hvis dere legger opp til en privat og vennskaplig omgangsform fra starten, kan det bli et problem senere å avslutte denne omgangsformen. Dere har lagt opp til en forventning og biologiske foreldre kan bli skuffet og såret hvis dere trekker dere mer tilbake senere. Hvis dere har blitt "venner" med biologiske foreldre kan dere komme i dilemma i tilfeller hvor det oppstår konflikt mellom barnevernet og foreldrene. Eller dere kan f.eks. oppleve det vanskelig å melde fra til barnevernet om at omsorgssituasjonen for barnet er mer bekymringsfull enn man tidligere trodde.

Barnet har aldri støvler med: Kanskje kan noen besøkshjem oppleve at selv om dere snakker med foreldrene og forklarer hva slags utstyr barnet trenger, blir regntøy og støvler alltid glemt hjemme. Dette må dere ta opp med kontaktpersonen, kanskje blir løsningen at barneverntjenesten dekker innkjøp av ekstra regntøy og støvler og at klærne oppbevares hos dere.

Godgjøring: Besøkshjemmet kan få godtgjøring for nødvendig utstyr som trengs ved oppstart, f.eks. innkjøp av barnesete m.m. Dette må avklares med kontaktpersonen i barneverntjenesten før dere handler inn.

Besøkshjem godgjøres med arbeidsgodtgjørelse og utgiftsdekning etter KS sine satser for fosterhjem og besøkshjem. Det skal betales skatt av arbeidsgodtgjøringen, men ikke av utgiftsdekningen.

Hvis dere vil ha dekket ekstra utlegg kreves forhåndsgodkjenning. Husk kvitteringer. Dere legger ut selv og får dekket ved neste utbetaling. Eksempel på "spesielle aktiviteter" dere kan søke dekket for besøksbarnet er: Kongeparken, leie av slalåmutstyr, ferjebillett i forbindelse med hytteturer m.m.  Dokumenterte reiseutgifter dekkes når dere henter og bringer barnet hjem. Hvis dere skal delta på møter/veiledning med barneverntjenesten dekkes kilometer. Det ytes ikke betaling i forbindelse med deltagelse på kurs. Dere kan likevel søke, i forkant, om å få godtgjøring/dekket utgifter til relevante kurs. F.eks. hvis man har tatt imot et barn/ungdom med adferdsproblem, og det holdes et relevant kurs.

Kommunen forutsetter at besøkshjemmet og barnet/foresatte ikke skal ha noen økonomiske fordeler av hverandre.

Materielle skader/forsikring: Hvis barnet forårsaker skade på gjenstander kan dere søke disse erstattet. Dere må lage skriftlig rapport om hva som skjedde, og dokumentere hva som kreves erstattet. Det er viktig å melde fra til kontaktpersonen så snart som mulig.

Ved tyveri av penger har en ikke krav på å få erstatning av kommunen. Ved tyveri/krav om erstatning av gjenstander må det sannsynliggjøres at dere har opptrådt ansvarlig. Hvis en har opptrådt uansvarlig ytes ikke erstatning.

Hvis det oppstår skade på bilen f.eks. ved henting av barnet, dekkes dette av din egen forsikring. Det gjelder de samme regler for besøkshjem som for øvrige ansatte i kommunen ved bruk av bil i tjenesten.

Stavanger kommune har tegnet ulykkesforsikring for barn i besøkshjem.

Krav om politiattest: Personer som utfører oppdrag som besøkshjem for barneverntjensten skal levere uttømmende og utvidet barneomsorgsattest. Politiattesten skal vise alle strafferettslige reaksjoner som fremgår av reaksjonsregisteret. Det vil også bli krevd politiattest av husstandsmedlemmer som er over 18 år. Politiattestene skal ikke være eldre enn 3 måneder ved inngåelse av kontrakt.

Når det fattes nytt vedtak om besøkshjem for samme barn, kan politiattest kreves. Når det fattes vedtak for nytt barn skal politiattest kreves. Politiattesten kan krevet fornyet etter 6 måneder. Søknad om politiattest finner dere på Politi.no. Nb! det er viktig at dere først skriver ut formålsbekreftelsen som dere finner i det elektroniske søknadsskjemaet (under krav om politiattest). Her står det også hvilken kategori og formål du skal velge under utfylling av søknaden om politiattest på Politi.no.

Besøkshjem kan ikke starte i oppdrag før politiattesten foreligger.

Stavanger kommune, Øvre Kleivegate 15, postboks 8001, 4068 Stavanger,
Org.nr: 964 965 226

Tlf: +47 51 50 70 90

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen

Nettredaktør: Tone Gaard
Nyhetsredaktør: Thomas Bore Olsen