Måling av overvekt

 BAKGRUNN

Overvekt og fedme øker sterkt i den norske befolkningen. Det samme skjer i resten av verden.

Parallelt med dette ser vi en økende grad av fysisk inaktivitet i hverdagen. Mange mener at vi står ovenfor en global epidemi, med store konsekvenser.

Fedme er en risikofaktor for utvikling av en rekke sykdommer.  Sykelig fedme er en alvorlig kronisk sykdom som representerer risiko for ulike somatiske og psykiske tilleggslidelser.

Vektøkningen i befolkningen har sammensatte årsaker; strukturelle endringer i samfunnet og personlige preferanser har ført til redusert fysisk aktivitet og endret kost.

Psykologiske og fysiologiske forhold har også betydning.

Biologisk kunnskap forklarer hvorfor mennesker har ulik individuell sårbarhet for uønsket vektøkning.

Arv kan bidra til at noen er mer utsatt enn andre, og mange ulike faktorer kan bidra til at appetittreguleringen kommer ut av balanse. Forutsetningene er derfor ikke likt fordelt når det gjelder å møte de strukturelle endringene i dagens samfunn med redusert hverdagsaktivitet og mer energitett kosthold. Den overvektige får ofte skylden for sin fedme, og personer med vektproblemer opplever stigmatisering og fordømmelse.

For noen er det en større utfordring enn andre å forebygge helseskadelig vektøkning.

En helsepolitisk holdningsendring i forhold til overvektepidemien er underveis, med løsninger som retter seg både mot samfunnsstruktur og individ. Dette krever en innsats med samme tyngde og bredde som arbeidet mot røyking. Samfunnet må legge forholdene til rette slik at sunne valg blir minste motstands vei og enkle valg – for alle.

Fokus må flyttes fra skam til mestring.

HER HJEMME.

Norske tverrsnitts studier viser at forekomsten av overvekt og fedme er økende. Overvekt og fedme kan gi en rekke negative helsekonsekvenser av psykisk og fysisk art. Noen manifesterer seg allerede i barneårene, men hovedtyngden av følgetilstandene ved alvorlig fedme debuterer hos ungdom eller voksne. Overvekt er ofte forbundet med nedsatt glukosetoleranse, insulinresistens, diabetes type-2, høyt blodtrykk, ugunstige fettverdier i blodet og hjerte- og karsykdom. 

Måling av høyde, vekt og beregning av kroppsmasseindeks (KMI) representerer en god gradering av overvekt, både individuelt og på befolkningsnivå. Det benyttes kjønns- og aldersjusterte grenser for overvekt og fedme hos barn fra 2 til 18 år.

Det er stor risiko for at barns overvekt vedvarer inn i voksen alder (tracking), og risikoen øker jo flere overvektige familiemedlemmer barnet har. Tilsvarende gjelder for sammenhengen mellom fysisk aktivitet som barn og voksen. Foreldrene er viktige rollemodeller for barn med tanke på kostholds- og aktivitetsvaner!

Uheldige kostholdsvaner, inaktivitet og lang daglig tid til TV og annen skjermaktivitet er de vanligste årsaker til overvekt.  Vekstperioder med økt fettlagring (f.eks. fra 6-10års alder) gir økt risiko for utvikling av overvekt. Spesifikk genetisk sykdom som årsak til fedme er sjelden.

Psykiske lidelser synes ikke å forekomme hyppigere hos barn og unge med

overvekt sammenlignet med normalvektige, men overvekt kan medføre dårligere psykososial funksjon.

Måling av overvekt.

Overvekt og fedme defineres ut fra kroppsmasseindeks (KMI), som beregnes ved å dividere vekten (kg) med kvadratet av høyden (m²): KMI = kg/ m².

Barn har redusert skjelett- og muskelmasse før puberteten, samtidig som jenter er tidligere utviklet enn gutter. Internasjonalt anbefales det derfor kjønns- og aldersjusterte grenser for overvekt og fedme hos barn fra 2 til 18 år. Grensene fremgår av tabeller eller kurver, der barnets aktuelle KMI plottes mot alder. Kategorisering utføres ved å vurdere KMI-verdiens plassering i forhold til grenseverdi for henholdsvis overvekt (iso-KMI 25) og fedme (iso-KMI 30)

Eksempel på gradering av overvekt/fedme ut fra delta KMI og/eller z-skår, som relaterer individets aktuelle, beregnede KMI-verdi til en alders- og kjønnsjustert KMI-verdi.

Tiltaksnivå     Klassifisering        KMI                                       
1 Normalvekt KMI < iso-KMI 25
2 Overvekt KMI iso-KMI 25
3 Fedme KMI iso-KMI 30
4 Alvorlig fedme KMI iso-KMI 35

 

Alders- og kjønnsjustert KMI (iso-KMI) benyttes til klassifisering av overvekt og fedme

Anbefalinger forebyggende tiltak (tiltaksnivå 1)

• Familie, helsestasjon, barnehage, skole og nærmiljø er viktige arenaer i det forebyggende arbeid.
• Sammensatte tiltak reduserer risiko for utvikling av overvekt. Tiltakene kan være økt satsing på fysisk aktivitet i skolen, kostholdsveiledning og strukturelle tiltak.

På individnivå:
• Fastlegen og helsesøster har en særlig oppgave med identifisering/ oppsporing av risikofaktorer for overvekt.
• Forebyggende arbeid på individnivå bør iverksettes for barn i familier med høy risiko for metabolsk syndrom.

FLERE FAKTA & ANBEFALINGER

• Forebygging av overvekt krever tverrfaglig samarbeid.
• Forebyggende arbeid fra tidlig alder er viktig, slik at utvikling av overvekt unngås.
• Amming kan ha en forebyggende effekt på utvikling av fedme i voksen alder.

Anbefalinger for utredning av risiko for overvekt og forebygging av fedmeutvikling på individnivå, KMI iso-KMI 25 (tiltaksnivå 2)

• Den første kartleggingen kan gjøres av helsesøster/lege eller annet kvalifisert personell.
• Høyde og vekt måles og kroppsmasseindeks beregnes (KMI = kg/m2). Verdiene plottes på høyde/vekt og KMI-kurver. Ut fra dette bedømmes vekstforhold og evt. tendens til utvikling av overvekt.
• KMI over iso-KMI 25 angir overvekt, og bør bidra til økt oppmerksomhet fra helsepersonell, særlig dersom begge foreldrene er overvektige, det foreligger risiko for metabolsk syndrom i familien eller det er tendens til at barnet krysser KMI-prosentiler oppover.
• Medisinsk utredning er nødvendig ved arvelig og/eller klinisk risiko for følgesykdommer. Denne utredningen gjøres hos fastlegen som avgjør om det er nødvendig med henvisning til spesialisthelsetjenesten.
• Utredning må iverksettes tidlig. Dess eldre og mer overvektig barnet eller ungdommen er, jo større er risikoen for at overvekten vil vedvare og gi følgesykdommer i voksen alder.
• Familien må involveres aktivt i utredning, diagnostikk og behandling, og endring av levevaner bør omfatte hele familien. Foreldrene er sentrale rollemodeller og støttespillere for barna.
• Økt hverdagsaktivitet er sentralt for å øke barnet, ungdommens og familiens nivå av fysisk aktivitet.
• Daglig moderat til høy aktivitet bidrar til bedret fysisk form og sunnere fordeling av fett og muskelmasse (kroppssammensetning).
• Regelmessige måltider, økt inntak av frukt og grønt, reduksjon av porsjonstørrelse og redusert inntak av sukker og fett er viktig for å oppnå redusert energiinntak.

Sunne matvaner; ikke restriktive dietter.

Anbefalinger tiltak for å redusere fedme, KMI iso-KMI 30 (tiltaksnivå 3)

• Barn med økende KMI og/eller KMI ≥ iso-KMI 30 bør tilbys behandling. Tidlig behandlingsstart bedrer langtidseffekten av behandlingen.
• Vektrelatert behandlingsmål er vektstabilisering for barn i vekst, for å oppnå KMI < iso-KMI 30 gjennom økt fysisk aktivitet og kostendring.
• Vekttapsdietter/slankekurer anbefales ikke.
• Ikke-vektrelaterte behandlingsmål bør fokusere på bedret livskvalitet, færre psykologiske problemer, bedre selvfølelse og kroppsbilde, bedre sult- og metthetsregulering og bedre fysisk form.
• Behandling av overvekt krever langsiktig oppfølging og tverrfaglig samarbeid.
• Fastlegen bør ha behandlingsansvar.
• Det bør utarbeides en oppfølgingsplan som en del av en individuell plan

Anbefalinger ved alvorlig fedme KMI iso-KMI 35 (tiltaksnivå 4)

Spesialisthelsetjenesten skal bidra ved diagnostikk og behandling av alvorlig overvekt med følgesykdommer. Behandling/oppfølging må foregå som et samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

• Lavkalori-dietter, medikamentell behandling og bariatrisk kirurgi bør kun tilbys utvalgte ungdommer med alvorlig fedme, og gjennomføres i regi av spesialisthelsetjenesten.

KMI kurve, jenter 2-19 år           KMI kurve, gutter 2-19 år

Kilder: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Last ned.

Sentralbord 51 50 70 90

Varsle om feil

Smartbyen Stavanger

Stavanger kommune, Øvre Kleivegate 15, postboks 8001, 4068 Stavanger,
Org.nr: 964 965 226

Tlf: +47 51 50 70 90

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen

Nettredaktør: Tone Gaard
Nyhetsredaktør: Thomas Bore Olsen