Materialkrav

Her følger konkrete materialkrav som gjelder deg som bor i et spesialområde.

Kravene nedenfor gjelder for hus som har en ekstra streng regulering/befinner seg innenfor spesialområde bevaring/hensynssone bevaring - gjerne det vi i dagligtalen omtaler som «vernet.» Dette er altså ikke krav som gjelder alle hus som ligger innenfor trehusbyen. 

Usikker på om du bor du i et spesialområde/hensynssone bevaring? Konsulter kulturminneplanens kart her. 

Konkrete materialkrav:  

 

Vinduer:

Vinduene skal utformes som originalt/stilriktig. De skal være utført som koblede vinduer med gjennomgående sprosser og glass lagt i kittfals i ytre ramme (i indre ramme kan det være dobbelt isolerglass eller enkelt høyenergiglass). Vinduene skal ha hjørnejern, som skal males. Vinduene skal hengsles med samme slagretning som opprinnelig/tradisjonelt. Når det gjelder sprosseløse vinduer i etterkrigsbebyggelse, kan man godta isospross/iso+/isokitt/termokitt-løsninger.

Dører:

Dører skal utformes som originalt/stilriktig. De skal være av tre og oppbygd på tradisjonell måte, med ramtre og fyllinger. De kan evt. være foret. Om det ikke er helt spesielle grunner til noe annet, skal dørene slå innover.

Kledning, listverk og dekor:

Kledning, listverk og dekor skal utformes som originalt/stilriktig. Materialene skal ha en høvlet overflate, med mindre bygningen opprinnelig er bygd med ru panel (nyere bygg). På funkishus uten hjørnekasser skal denne utførelsen kopieres/tilbakeføres.

Tak:

Huset skal ha samme taktekkingsmateriale som originalt. Hvis ukjent må man bruke noe som passer til husets stil og nabolaget. Tegl er ikke bare tegl – form og overflatebehandling skal også være riktig.

Takrenner:

Takrenner utføres i sink, evt. kobber der dette har vært brukt originalt. Kobber er populært, men det er for «fint» mange steder. Sinkrenner skal males. Vi har også godtatt ferdigmalte aluminiumsrenner. I de eldste områdene med lave hus er det også spesielt viktig at nedløpene gis rette knekker, og at rennene henges på kroker, tett oppunder takpannene.

Piper:

Piper skal ikke rives, selv om de har gått ut av bruk. De kan ha helle på toppen eller moderne pipehatt, men ikke heldekkende beslag. Overgangen mellom pipe og tak tettes med blybeslag på tradisjonell måte.

Generelt om etterisolering:

Huset kan ikke etterisoleres så mye at dets proporsjoner og utseende forandres. I praksis betyr dette at etterisolering må foregå i det tomrommet som allerede finnes mellom tømmerkasse og bordkledning, uten at kledningen lektes (synlig) lengre ut. Det må likevel fremdeles være tilstrekkelig lufting mellom vegg og kledning. Dette gir som regel rom for ca. 5 cm. isolasjon og tetting med asfaltplater. Når tømmerveggene blir tettet mot trekk, har de i seg selv god isolerende effekt, slik at den samlede isolasjonseffekten blir ganske bra. Ved etterisolering som bygger et par cm., må vinduene følge med ut i veggen. Etterisolering av tak må også gjøres sparsomt, slik at ikke vindskier og takkasser kommer ut av proporsjon.

 

Vi gjør oppmerksom på at man i mange tilfeller må gjøre individuelle vurderinger og avveininger. Ta kontakt hvis du har spørsmål om hvordan du korrekt kan tilbakeføre eller restaurere ditt hus.

Bor du i et spesialområde/hensynssone bevaring?
Konsulter kulturminneplanens kart her.

Stavanger kommune, Øvre Kleivegate 15, postboks 8001, 4068 Stavanger,
Org.nr: 964 965 226

Tlf: +47 51 50 70 90

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen

Nettredaktør: Tone Gaard
Nyhetsredaktør: Thomas Bore Olsen