Giftfri hage

En hage med mangfold og variasjon kan være en oase for kropp og sjel. Og for de ville naboene. Men da må den være giftfri.

På et vanlig norsk hagesenter finner man som regel, i tillegg til planter, også et eget skap med ulike kjemiske sprøytemidler – mot bladlus, mot sopp, mot insekter, mus, snegler eller andre ting.

De såkalte «plantevernmidlene» er giftige. Som regel skal de drepe ubudne gjester i hagen. Men ofte ødelegger de nyttige og ønskede organismer også. Og de giftige kjemikaliene kan bli værende i jord og vann over land tid, og ødelegge for livet der. I Norge blir det brukt over 4 tonn Roundup i hager hver år. Virkestoffet i Roundup, Glyfosat, er nå forbudt til privat bruk i Nederland og flere andre land, fordi det mistenkes for å kunne føre til kreft.

Her er noen råd for en hage i balanse, som spiller på lag med naturen.

1. Bli kjent med hagen din
Hva slags jord er det – mye leire, mye sand, sur jord? Hvordan er sol- og vindforholdene? Hvor er det varmest, og kaldest? Inneholder jorda nok organisk materiale og næringsstoffer? Det er mulig å få undersøkt jord fra hagen din, bl.a. hos Felleskjøpet.

2. Velg de rette plantene
Velg planter som passer til forholdene i hagen din, eller bearbeid jorda slik at den egner seg for plantene du ønsker. Planter som trives dårlig, vil kunne få problemer med stoffskiftet og produsere stoffer som bladlusene elsker. Da kan det være lett å ty til giftsprøyta.

3. Behold næringsstoffene i kretsløpet - lag kompost
Matrestene og hageavfallet ditt er fulle av næringsstoffer som hagen kan ha nytte av. Du kan enkelt lage kompost i din egen hage, og slutte kretsløpet. Med en isolert beholder kan du la middagsrester og potetskrell bli til fin matjord sammen med blader, smågreiner og annet fra hagen. Stavanger kommune tilbyr kurs i hjemmekompostering flere ganger i året – følg med på www.stavanger.kommune.no/miljoaktuelt. Du finner også en enkel veiledning på nettsiden til Cipax-kompen.

Kompost og husdyrgjødsel gir jorda langt flere næringsstoffer enn kunstgjødsel - noe som gir sterkere planter og et større mangfold av levevesener i og over jorda.

4. Tenk mangfold!
Naturen ønsker variasjon og mangfold. Dyrker du grønnsaker, er det lurt å veksle mellom ulike planter på samme jordstykke år for år. Jorda blir ikke utarmet, og faren for opphopning av sykdomsfremkallende organismer blir mindre. Mange planter har også gunstige egenskaper som kan beskytte andre – eksempelvis kan lukten fra løk holde unna fluer som angriper gulrotplanter. De kan derfor med fordel plantes ved siden av hverandre.

Jorddekking gir mindre ugras - bruk plengress, aviser, halm, bark eller annet organisk materiale på åpne flater.

5. Invitér dine ville naboer!
Lag en «insektrestaurant», med blomster som tiltrekker sommerfugler og bier. La et hjørne i hagen være litt rufsete, så pinnsvin kan overvintre der. Marihøner spiser bladlus – men da må de ikke bli sprøytet i hjel. Legg til rette for de gode hjelperne i en hage i økologisk balanse. Antakelig vil det fremdeles finnes både bladlus og snegler i hagen, men kanskje bare en liten familie i stedet for et helt slektsstevne.

6. Vær tålmodig!
Det tar tid – kanskje år – før en hage er i fullstendig balanse. Med tiden vil en giftfri hage i økologisk/biologisk balanse bli riktig flott – samtidig som natur og miljø har blitt spart for belastningen fra sprøytegifter.


Les hva andre skriver om giftfritt hagebruk, og hva Stavanger kommune gjør:

Stavanger kommune, Øvre Kleivegate 15, postboks 8001, 4068 Stavanger,
Org.nr: 964 965 226

Tlf: +47 51 50 70 90

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen

Nettredaktør: Tone Gaard
Nyhetsredaktør: Thomas Bore Olsen