Antibiotikaresistente bakterier

Bruk av antibiotika til behandling og forebygging av sykdommer hos mennesker og dyr er årsaken til at en del bakterier er blitt motstandsdyktige, eller resistente.

 

Også bruk av antibakterielle midler i hverdagen, for eksempel i rengjøringsmidler, sportsklær eller sko, kan føre til resistens.

 

Når bakterier blir resistente mot antibiotika, betyr det at det kan bli vanskeligere å behandle alvorlige infeksjoner hos mennesker eller dyr som er forårsaket av disse.

Bakterier forekommer på rått kjøtt fra alle dyreslag. Enkelte dyreslag har fått ekstra oppmerksomhet i media  (kylling og kalkunkjøtt), da det er prøvetatt og påvist resistente bakterier på kjøtt fra disse dyrene. Organisasjonen Oikos mener at smittepresset ville blitt mindre med mindre dyretetthet, tilgang til uteområder og uten bruk av forebyggende antibiotika, slik det er i økologisk produksjon.

Hva kan vi gjøre?

Generell god hygiene med spesiell fokus på håndhygiene er viktig. Har du tatt bussen til byen for å gå på kafè? Husk å vaske hendene før du spiser, et enkelt og godt råd!

Mathygiene

God hygiene ved oppbevaring og tilberedning av mat er viktig for å unngå smitte fra antibiotikaresistente bakterier. Ved håndtering av rått kjøtt uansett dyreart, er god kjøkkenhygiene og håndhygiene ekstra viktig.

Mattilsynet gir disse rådene:

Det er mulig å beskytte seg mot resistente bakterier hvis man følger Mattilsynets hygieneråd for behandling av rått fjørfekjøtt- (kalkun- og kyllingkjøtt):

  • Varmebehandle kjøttet godt, slik at bakteriene drepes.
  • Kjøttet skal være gjennomstekt/gjennomkokt
  • Husk god hygiene når du håndterer rått fjørfekjøtt
  • Vask hendene før og etter du håndterer kjøtt
  • Bruk rene redskaper og kluter
  • Bruk egne redskap/skjærefjøl/fat til rått kjøtt, husk grundig vask etter bruk
  • Hold rå og tillaget mat atskilt
  • Ikke bruk samme redskap til salat og annen mat, som du bruker på kjøtt

Minst mulig antibakterielle midler

Bruk av antibakterielle produkter i det daglige kan ødelegge kroppens normale bakterieflora og gjøre bakterier resistente mot desinfeksjonsmidler og antibiotika. Til vanlig husrengjøring bør du unngå å bruke midler som er antibakterielle – kun på steder med stor smittefare er dette nødvendig.

Klær og sko som har påskriften «antibakterielle», «lukthemmende», «antiodør» eller lignende, vil også inneholde stoffer som kan bidra til resistens, og som virker som miljøgifter for vannlevende organismer. Det samme gjelder for triklosan, som blant annet brukes i tannkremer og kosmetikk, og sølv eller nanosølv, som blir brukt for å fjerne lukt fra kjøleskap, kluter, votter og annet. 


Les hva andre skriver om antibiotikaresistente bakterier:

 

 

Stavanger kommune, Øvre Kleivegate 15, postboks 8001, 4068 Stavanger,
Org.nr: 964 965 226

Tlf: +47 51 50 70 90

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen

Nettredaktør: Tone Gaard
Nyhetsredaktør: Thomas Bore Olsen