Vansker med arbeidsminne

Arbeidsminne

 Arbeidsminne er et komplekst begrep som involverer hukommelse, informasjonsbearbeiding, oppmerksomhet og persepsjon. En rekke oppgaver og gjøremål, både på skolen og i hverdagen, stiller krav til vårt arbeidsminne. Individuelle forskjeller i arbeidsminnekapasitet viser igjen i prestasjoner på enkeltstående oppgaver og i hvor mye man lærer over tid. Det har vært vanlig å skille mellom verbalt og visuelt arbeidsminne, men i dag er det heller tvilsomt om et slikt skille har noe for seg. Det har blant annet vist seg at personer tenderer til å prestere likt enten arbeidsminneoppgaver presenteres med ord eller bilder. Det antas at arbeidsminne er sentralt i vår kognitive funksjon, og i PP-tjenesten måles gjerne arbeidsminne i ulike tester.

I tillegg til midlertidig lagring av informasjon er kontroll over oppmerksomheten sentralt i vår forståelse av arbeidsminne. Oppmerksomhet kan enkelt beskrives som evnen til å hindre irrelevant informasjon i forstyrre oss i våre gjøremål. Distraksjoner er trolig den største trusselen mot informasjon som holdes midlertidig i arbeidsminne. I et klasserom med 30 elever vil det være flere distraksjoner, og å gjennomføre arbeidsoppgaver i klasserommet stiller store krav til vår oppmerksomhet.

Arbeidsminne kan beskrives som et mentalt arbeidsrom. Når man skal regne ut 18 x 6 i hodet, må man gjerne bruke arbeidsminnet. En strategi kan være å først regne ut 8 x 6 som blir 48. Tallet 48 må så holdes i hukommelsen mens man regner ut 10 x 6 som blir 60. Deretter må man legge sammen 60 og 48 som blir 108. Arbeidsminnet brukes her til å holde på informasjon mens vi gjennomfører en ny kognitiv operasjon. I vår forståelse av arbeidsminne er oppmerksomhet sentralt, og i ovenfor nevnte oppgave bidrar oppmerksomheten til at vi ikke mister fokus på oppgaven og dens ulike ledd. På skolen stiller eksempelvis tekstoppgaver i matematikk store krav til barnas arbeidsminnekapasitet. Jo mer informasjon et gjøremål eller en kognitiv oppgave inneholder, dess større krav stilles det til arbeidsminnet. Å hente frem kunnskap fra langtidsminnet stiller ikke krav til arbeidsminnet. Det er blant annet derfor man jobber for at barna skal få automatiserte tabellferdigheter i matematikk.  

Arbeidsminne utvikler seg gjennom hele barndommen og er på topp når vi er rundt 25 år gamle. Siden går arbeidsminnekapasiteten tilbake. Elever i 1. klasse har lavere arbeidsminnekapasitet enn elever i 7. klasse. I praksis betyr dette at man bør bruke kortere setninger i 1. klasse enn i 7. klasse. Man bør også gi én beskjed om gangen og ikke flere. Utviklingen i arbeidsminne kan forklares med at barna bearbeider informasjon raskere, og at minnekapasiteten og oppmerksomheten bedres. Barna blir også bedre til å nyttiggjøre seg ulike hukommelsesstrategier. Eksempelvis har det vist seg at barn ikke tar i bruk indre repetisjon før ved syv års alder. Indre repetisjon blir gjerne brukt når vi skal memorere en tallrekke og liknende. 

Vi vet at arbeidsminnevansker er hemmende for prestasjonen innen flere områder på skolen. Arbeidsminne har innvirkning på hvor mye informasjon vi kan forholde oss til på en gang, og man må ta hensyn til dette i undervisningen. Som lærer bør man strengt tatt ha dette i bakhodet i undervisning på alle trinn. Dette fordi det i en klasse av en viss størrelse mest sannsynlig vil være én eller flere elever som har begrenset arbeidsminnekapasitet. 

 

 

 

 

Kontakt oss

Telefon
51 50 74 01/ 414  80 719

E-post
oppvekst.ppt.adm@stavanger.kommune.no

Besøksadresse
Torgveien 23, 4016 Stavanger

Postadresse
Postboks 8001, 4068 Stavanger

Stavanger kommune, Øvre Kleivegate 15, postboks 8001, 4068 Stavanger,
Org.nr: 964 965 226

Tlf: +47 51 50 70 90

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen

Nettredaktør: Tone Gaard
Nyhetsredaktør: Thomas Bore Olsen