Strategi for samarbeid med barn

Strategi for samarbeid med barn i Stavanger er et overordnet, strategisk styringsdokument som beskriver hvordan ledere og ansatte i Stavanger skal se og forstå barn, samarbeide med barn og bruker deres kunnskap for å utvikle gode tjenester. Strategien skal gjenspeiles i planer, styringsdokumenter og i måter vi samarbeider på. 

Strategien skal bidra til samarbeid med hvert enkelt barn i hverdagen, samt styrke barns deltakelse i tjenesteutvikling i Stavanger kommune.  

Strategien ivaretar barnekonvensjonens grunnleggende rettigheter for framgangsmåte i møte med hvert enkelt barn. Den er også utformet i tråd med kunnskap fra barn. Strategien inneholder et uttalt barnesyn, verdier og beskrivelser av god praksis. 

FNs barnekonvensjon er forankret i Grunnlovens § 104. Konvensjonen gir alle barn grunnleggende individuelle rettigheter i handlinger og beslutninger som berører dem (artikkel 3,12,16). Den gir også føringer for hvordan barn som gruppe skal inkluderes i utvikling av tjenester som retter seg mot dem. 

Strategien for samarbeid med barn i Stavanger er forankret i Kommuneplanens samfunnsdel der det heter: Ta i bruk barn og unges egne ressurser gjennom å bruke kunnskap fra barn og unge, høre barnas stemme og ta i bruk nye medvirkningsmetoder. 

Strategien gjelder for alle tjenester i Stavanger kommune som gir tiltak til, og har kontakt med barn, direkte eller som pårørende.  

Strategien handler om hvordan disse tjenestene møter og inkluderer barn og foretar handlinger og tar beslutninger som berører barn.   

Strategien vil ha betydning for tjenesteområder og virksomheter som driver planlegging og tilrettelegging som berører barn i Stavanger 

Stavanger ønsker å være en foregangskommune og vil derfor oppfordre til at private virksomheter som leverer tjenester til kommunen og frivillige lag og organisasjoner tar i bruk strategien. 

Rettsikkerhet for barn innebærer at beslutninger tas på en måte som ivaretar barns rettigheter, og som er til barnets beste. Dette gjelder for barn på arenaer som barnehage, skole, helsetjenester og barnevern. Voksne som arbeider i barnehage, skole, tjenester og kommunale fritidsarenaer for barn er forpliktet til å møte barn på en måte som ivaretar barns grunnleggende rettigheter. 

FNs barnekonvensjon setter mange mål for hvordan barn skal ha det, og inneholder fire grunnleggende rettigheter som gjelder i møte med alle barn. Disse rettighetene gir føringer for hvordan offentlige myndigheter skal gå frem i alle handlinger og avgjørelser som angår barn. Dette gjelder uavhengig av formelle partsrettigheter og samtykkekompetanse. Særlover må forstås og tolkes i lys av barns grunnleggende rettigheter. 

Fire grunnleggende rettigheter:

1. barn har rett til informasjon i forbindelse med at det har rett til å uttale seg (artikkel 12)  
2. barn har rett til uttale seg fritt om forhold som berører barnet (artikkel 12) 
3. barn har rett til privatliv (artikkel 16) 
4. barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger som berører barn (artikkel 3, Grunnloven § 104) 

Disse rettighetene er gjensidig avhengige av hverandre og må forstås i sammenheng. Alle handlinger og avgjørelser som angår barn, skal gjøres til barnets beste. For å finne ut av hva som er barnets beste må barnet få uttale seg fritt. For at barnet skal få uttale seg fritt, må barnet få nok og god informasjon, oppleve å være trygg og barnets rett til privatliv må ivaretas.  

Stavanger kommune har gjennom flere år deltatt i det nasjonale fagutviklingsarbeidet MITT LIV. Arbeidet tar utgangspunkt i erfaringer og råd fra barn i skole, barnevern og ulike helsetjenester.  Denne informasjonen blir hentet inn gjennom en metodikk som sikrer at det oppleves trygt og engasjerende for barn å delta. Mange barn rundt i landet deltar.  Erfaringene og rådene blir systematisert og oppsummert. Svar som går igjen fra mange barn på mange steder i landet blir byggesteinene i det som kalles «kunnskap fra barn».  

Kunnskapen fra barn blir, sammen med forskning og praksiskunnskap, brukt i undervisning av fagfolk og i arbeidet med å utvikle god praksis i de ulike tjenestene på oppvekstfeltet nasjonalt og lokalt. Storbyene har i samarbeidet MITT LIVstorby satt søkelys på hvordan barnehage, skole, barnevern og psykisk helsetjenester best mulig kan samarbeide med barn - både individuelt og på systemnivå. 

Strategien for samarbeid med barn i Stavanger legger til grunn et felles barnesyn: 

• Barn har mye kunnskap om livet sitt og er like mye verdt som voksne 
• Barn gjør så godt de kan ut fra hvordan de har det inni seg 
• Barn må bli forstått bak oppførsel, smerteuttrykk og diagnoser 
• De må bli trodd på og tatt på alvor og de trenger kjærlighet  

Ansatte i Stavanger kommune samarbeider med barn og unge gjennom:  

1. Åpenhet, ved å være ærlige og gi informasjon. 
2. Kjærlighet, ved å bry oss og vise menneskevarme. 
3. Ydmykhet, ved å være lyttende og engasjerte. 
4. Medbestemmelse, ved å ta barn og unge med på avgjørelser og å be dem om tilbakemelding.

Barn får informasjon om handlinger og beslutninger som berører dem 

(FN’s barnekonvensjon art. 12)  

Barn i Stavanger skal få all informasjon barnet trenger for å kunne uttale seg fritt, om hva det opplever, tenker og føler. De skal også få god informasjon om sine rettigheter og hvordan de kan ivareta disse.  

Barn skal få informasjon om alle handlinger eller beslutninger som angår dem. Informasjonen skal være forståelig og tilstrekkelig ut fra hvert enkelt barns alder, utvikling og språk. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte og det skal, så langt som mulig sikres at barnet har forstått innholdet i informasjonen.   

God praksis - rett til informasjon

Barnet må sikres informasjon om: 

• at barnet har rett til å snakke med en voksen det er trygg på  

• at de voksne ikke kan dele noe av det barnet forteller videre, uten at barnet får vite det og får uttale seg fritt og trygt om det.  
• hvordan er situasjonen eller saken? 
• hvilken informasjon har de voksne og fra hvem? 
• hvilke alternativer finnes i den aktuelle situasjonen? 
• hvilke konsekvenser kan ulike beslutninger få/hva vil skje etterpå?

Barn får å uttale seg fritt om spørsmål som berører dem 

(FN’s barnekonvensjon art. 12) 

Barn i Stavanger skal sikres en rett til å uttale seg fritt i alt som angår dem, på en måte som oppleves trygg for det enkelte barnet. Retten til å uttale seg fritt er en nøkkel til å nå målet om barnets beste og oppfylle andre rettigheter som godt helsetilbud, godt utdanningstilbud, god omsorg og beskyttelse mot vold, overgrep og skadelige omsorgssituasjoner.  

God praksis – Rett til å uttale seg fritt 

Dette må sikres i møte med hvert enkelt barn: 

• Barnets rett til å uttale seg 

• Barnets rett til å uttale seg informert gjennom å ha fått god informasjon, for eksempel at ansatte, som utgangspunkt, ikke kan dele informasjon fra eller om barnet videre, uten å følge fremgangsmåten beskrevet under barnets rett til privatliv.  
• Barns har rett til å uttale seg fritt: 
  - til en person barnet opplever som trygg å snakke med  
  - på et sted barnet opplever som trygt 
  - uten utilbørlig påvirkning eller press  
  - uten at det trengs samtykke fra foreldre eller andre foresatte 

Barnet har ingen plikt til å benytte seg av retten til å uttale seg fritt, men skal alltid sikres et reelt valg. 

Barn skal sikres rett til privatliv  

(FN’s barnekonvensjon art 16) 

Barn i Stavanger skal sikres deres rett til privatliv. Skoler, barnehager, tjenester og fritidsarenaer må være bevisste på hvilken betydning dette har for barn. Denne retten berører flere forhold, som at bilder av barn ikke skal spres i sosiale medier uten samtykke fra barnet, heller ikke med foreldres samtykke.  

Retten til privatliv innebærer også at noe som barnet forteller, ikke kan deles videre uten å bruke riktig fremgangsmåte. Dette gjelder deling muntlig eller skriftlig, både til foreldre, internt i tjenestene eller til andre tjenester.  

God praksis – Rett til privatliv 

• Voksne vurderer om noe som barnet har sagt eller gjort skal deles, og om det er lovhjemmel til å gjøre det. 

• Barnet får informasjon dersom det vurderes å dele og få uttale seg fritt om dette.  
• Hvis barnet ikke ønsker at informasjonen skal deles, må det gis mulighet til å forklare hvorfor og barnets synspunkter skal tillegges vekt.  
• Dersom det besluttes at informasjon skal deles må barnet bli informert i forkant.  Unntak fra dette kan gjøres i nødrettslignende situasjoner. 
• Informasjon fra barn i referater, mapper, journaler ol. skal ivaretas etter samme fremgangsmåte.  

Handlinger og beslutninger skal gjøres til barnets beste  

(FN’s barnekonvensjon art 3)  

Barn i Stavanger skal sikres at alle handlinger og beslutninger som angår et barn, skal gjøres til barnets beste. Barnets beste er et grunnleggende hensyn gjennom å både være et mål i seg selv, og være avgjørende for hvordan man skal gå frem i saker/handlinger som angår barn.  

For å vurdere barnets beste, må de tre andre rettighetene brukes før en handling eller avgjørelse foretas. Skal barnets beste skal være oppfylt, må beslutninger gjennomføres på en måte som sikrer barnet retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet må samtidig få god og tilpasset informasjon og få ivaretatt sin rett til privatliv.   

God praksis – barnets beste 

• Vurderinger gjøres konkret for det enkelte barn og tar, så langt det er mulig, utgangspunkt i det barnet forteller og i barnets egen mening.  
• Voksne har ansvar for å vurdere hvilken betydning det vil ha for barnet å bestemme noe som barnet ikke ønsker.  
• Hvis det bestemmes noe som barnet ikke ønsker, bør noe av det barnet har ønsket, likevel tas hensyn til, så langt det er mulig. 
• Voksne dokumenterer og begrunner hvordan barnets synspunkt er tillagt vekt i den konkrete vurderingen og hvorfor barnets mening var avgjørende.