Hvilken stil er mitt hus?

kort fortalt

Når du går rundt i trehusbyen, vil du se hus i en rekke ulike stilarter.
Byggestilene har vært mange gjennom de århundrene trehusbyen har vokst fram.

Bilder av 7 hus i hver av stilartene som omtales på denne nettsiden.

Klassisisme (1800-1860)

Hus i empirestil - byantikvaren i Stavanger
Foto: Stavanger kommune

Disse husene finner vi mange av i og omkring sentrum. De er ofte forholdsvis små og symmetriske med inngangsdør på midten og likt antall vinduer på hver side. Klassisismen har to underretninger: Louis seize og empire. Louis seize kjennetegnes av enkelhet og eleganse og har ofte en letthet i utrykket. Empire er gjerne tyngre og strengere, bare se på Slottet i Oslo. Begge retningene er inspirert av former og ornamenter fra antikken, i enkle bolighus glir de to retningene nesten sammen.

Eksempler på dører og vindu i klassisistisk stil. — Typisk for klassisismen er tofløyede dører, ofte med kvadratiske fyllinger og overlysfelt. Vinduene har enkelt listverk. Enkeltfalset kledning.

Kjennetegn:

Ofte symmetriske, rektangulære bygningskropper
Saltak nesten uten takutstikk, senere også kvartvalm/knekt gavl, teglpanner
Smårutete vinduer i Louis Seize-perioden, tre ruter pr. fag i empirestilen
Noen empirehus har krysspostvinduer med de to nederste vindusfagene delt i to av sprosse
Enkelt listverk som ligger flatt på veggen og er krabbet inntil eller forsenket ned i kledningen. Dørlistene kan være monumentale
Tofløyete dører med flere like fyllinger, overlysfelt, ofte med buet sprosse
Enkel, geometrisk dekor
Fra ca. 1850 blir hvit maling billigere i produksjon og dermed en vanlig husfarge

Typisk klassisistisk hus. — Klassisistiske hus kjennetegnes av saltak nesten uten takutstikk. Krumme, røde teglpanner og kvadratisk pipe midt på mønet. Toramsvinduer med midtpost og tre ruter per ramme (empirestil).

"Før"- og "etter"-bilde av et hus i klassisistisk stil som er tilbakeført til historisk korrekt utseende. — Tilbakeføring: Et klassisistisk hus fra 1865 som hadde fått husmorvinduer og betongpanner på 1980-tallet, er igjen blitt «som nytt». Her fantes det god dokumentasjon på opprinnelig utseende.

Sveitserstil (1870–1910)

Stort sveitserhus med både snekkerglede og glassveranda. — Her ser vi et typisk sveitserhus med mye snekkerglede! Huset har både altan og glassveranda, spir og dekorativ bruk av kledning.

Sveitserstilen var inspirert av folkelig byggeskikk i alpelandene. Den kom til Norge med arkitekter som hadde studert i Tyskland, og stilen red landet som en farsott. Typisk er høyreiste vinduer med kryss-form, og store takutstikk, gjerne med synlige åser. De mest forseggjorte sveitserhusene har dekorative utskjæringer («snekkerglede») og flotte verandaer. Det er høyt under taket inne. Sveitserstilen ble en egen nasjonal trestilart som også hadde rom for elementer fra middelalderinspirerte «ny-stiler»: nyromansk, nygotisk og dragestil.

Bilder av to typiske dører i sveitserstil, og et hus med stilriktige vinduer. — Sveitserstilen har gjerne tofløyede inngangsdører med overlysfelt, og en kombinasjon av lave og høye fyllinger. Vinduene er av typen krysspost (korsform). Listverk med «klosser» eller konsoller under vannbrettene. Stort takutstikk med synlige, dekorativt formede åser og sperr.

Kjennetegn:

Korsformede eller rektangulære bygningskropper, noen ganger med veranda
Saltak, noen få valmtak, stort takutstikk, synlige åser og sperrehoder
Skifer eller (flate) teglpanner. Takflaten skal helst være ”tynn” og slett
Krysspostvinduer med fire eller seks fag, T-postvinduer
Detaljer i farget glass på glassverandaer eller over dører
Dypere profilert og mer utskåret listverk enn under klassisismen
Dører med korte og avlange fyllinger, overlysfelt med loddrette sprosser
Border, utskjæringer, utskårne bjelkehoder, gavlkryss o.l.
Malt i to eller tre farger, konstruksjon og ornamentikk fremhevet

Et hus i sveitserstil, før og etter tilbakeføring. — Her ser vi et fint, lite sveitserhus som har fått sjelå tilbake! Da de opprinnelige vinduene i trehusbyen ble erstattet av husmorvinduer, ble vindusåpningene ofte forminsket. Det er viktig å finne igjen de opprinnelige åpningene! Her har eieren gjort alt riktig med både vinduer og listverk, og naboen har fulgt det gode eksempelet.

Sveitserjugend (1905–1920)

Eksempel på sveitserjugendhus med vinterhage og vålandsbue i vinduene. — Smårutete vinduer og stort takutstikk med «knekt» gavl er typisk for sveitserjugend.

Sveitserjugend er en folkelig blanding av sveitser- og jugendstil, typisk for Stavanger! Veldig vanlig på Våland. Disse husene har gjerne sveitserhus-form, men vinduene har fått innslag av små ruter, og taket har gjerne fått en knekk i gavlen.

Kjennetegn:

Samme hovedform som enkle sveitserhus.
Ofte små vinterhager eller andre mindre tilbygg.
Fremdeles stort takutstikk med dekorative ås- og sperr-ender, men som regel «knekt» gavl. Mansardtak kom etter hvert i bruk.
Skifer eller naturrød flat tegl på tak.
Sprosser eller buer i vinduene - i dette tilfellet «Vålandsbue» i midtfeltet. Mange ulike variasjoner over krysspostvinduer med sprosser.
Kleding som sveitserhus.
Listverk som sveitserhus, men utover i perioden gradvis forenkling av listverket.
Mindre «snekkerglede», og annen dekor.
Dører som sveitserhus, men noen nye variasjoner.
En høyskaftet, dekorativ pipe ble vanlig (inspirert av en pipe på villaen Breidablikk).

En inngangsdør, et typisk vindu og en dekorativ pipe. — Sveitserjugend-detaljer: Vinduet i midten har såkalt «Vålandsbue» i midtfeltet. Listverket minner om om sveitserhus, men utover i perioden gradvis forenkling av listverket. Lengst til høyre ser vi et eksempel på en høyskaftet, dekorativ pipe.

Jugendstil (1905–1925)

Stort, flott jugendhus med store takplater. Hvit kledning og grønne skodder. — Finere jugendhus kan ha glaserte takpanner, skodder ved vinduene og dekor over dørpartiet.

Jugendstilen innebar en forenkling og nytenkning i arkitekturen, bort fra «overdreven» ornamentikk og historiske forbilder. I fransktalende land kalles stilen art nouveau og er inspirert av organiske former i naturen. Den tyske retningen var mer enkel og geometrisk i formen. Mens sveitserhus har rette takflater og tak med stort utstikk, har jugendhus en mykere takform som liksom pakker seg tett rundt huset. Kan ha innslag av nybarokk og nyklassisme.

Kjennetegn:

Sluttede bygningskropper, ikke nødvendigvis symmetriske, gjerne med små karnapper
Valmtak/mansardtak, noen hus har saltak med lite utstikk; flate teglstein eller skifer
Krysspostvinduer med småruter i øverste fag, ofte buet midtfelt
Små gangvinduer med farget glass, gjerne blomstermotiver
Enkelt, flatt, ofte bredt listverk, med enkle forsiringer eller uten profiler
Fyllingsdører med riflede eller glatte speil, ofte vindu i døren
Dekorative utskjæringer rundt vinduer, på dører, etc.
Malt i dype farger, men også lyse og hvitt. Lyse hus har ofte mørke vinduer

Murhus i jugendstil. — Mange jugendhus er i mur, som dette huset i Wessels gate.

Nyklassisisme (1920-1935)

De klassiske formene vender alltid tilbake. På 1920-tallet gjenoppdaget arkitektene byggeskikken fra før sveitserstilen og tegnet enkle, symmetriske hus med smårutete vinduer og dekor inspirert av gresk og romersk arkitektur. Nyklassisistiske hus kan altså minne om de klassisistiske, men de er som regel større og kan være rikere dekorert. Husene kan også ha innslag av jugendstil, nybarokk og art deco/funksjonalisme.

Nyklassisistisk inngangsparti med søyler og gavltrekant. Typisk nyklassisistisk hus med småruta vinduer. — Nyklassisistiske hus har gjerne søyler, gavltrekanter og dekorelementer med røtter i gresk og romersk arkitektur, som i inngangspartiet på bildet til venstre. I huset til høyre ser vi et typisk nyklassisistisk hus med symmetrisk plasserte smårutede vinduer, spisst tak og enkel pipe etter klassisistiske forbilder.

Kjennetegn:

Enkle, rektangulære, symmetriske bygningskropper
Spisst saltak eller tak med halvvalm
Symmetrisk plasserte, smårutete vinduer
Trefagsvinduer forekommer også, noen ganger med midtfelt uten sprosser
Enkelt, flatt listverk, evt riflete eller symmetrisk profilering, ofte hjørneklosser
Enkle fyllingsdører, hvis det finnes dekorasjoner har de et klassisk forbilde
Dekor inspirert av tidligere klassiske arkitekturstiler
Pastellfarger og hvitt

Nyklassisistisk gult hus med spisst tak. Halve huset er et bilde fra noen tiår siden, med feil vinduer, men nå har huset fått sin opprinnelige stil tilbake. — Her ser vi et markant, nyklassisistisk hus som hadde hatt husmorvinduer en periode. En tidligere huseier hadde byttet ut noen av husmorvinduene, og hadde da forsøkt å tilbakeføre huset til opprinnelig utseende. De hadde satt inn krysspostvinduer i sveitserstil. Men det er heller ikke riktige vinduer til dette huset. Med hjelp fra Byantikvaren fant den nåværende eieren ut hvordan huset faktisk hadde sett ut, og nå har det blitt slik igjen!

Funksjonalisme (1935-1950)

Funkishus

Ja, sånn ser ekte funkis ut! Stramme, geometriske former, rene linjer og flater, flatt eller svakt hellende tak, og gjerne vinduer som møtes i hjørnet slik at rommet får ekstra mye dagslys. Ingen småruter, utskjæringer eller dikkedarier! Ofte horisontale linjer. Kledningen er gjerne brukt dekorativt.

En dør, en pipe og eksempler på vinduer. — Noen typiske detaljer fra funkishus: Panelte inngangsdør med geometrisk dekor. Vinduene er ofte plassert ved hjørnene. Pipene kan være bygd med horisontale «striper». Noen ganger stående kledning mellom vinduene i 2. etasje, eller i den ene etasjen. Husene kan ha dekorative, runde eller buede vinduer.

Kjennetegn:

Rektangulære bygningskropper, noen ganger asymmetriske, gjerne buede karnapper o.l.
Flatt tak, pulttak eller slakt valmtak. Etter hvert også slakt saltak
Vinduene ofte i hjørnene, to- og trefagsvinduer uten sprosser
Trappevinduer i stående format med rutemønster, og runde vinduer finnes også
Uprofilert listverk, eller en enkel form, ofte uten hjørnekasser; gjærede hjørner
Glatte dører, én stor fylling eller geometrisk inndeling; ofte lite vindu i døren
Lite eller ingen dekor
Grønnlige, grålig

Etterkrigsmodernisme (1945-1975)

Eksempel på etterkrigsmodernisme

Er huset ditt bygd på 50-, 60- eller 70-tallet? Det er ofte velformede, men nøkterne hus som representerer fremveksten av det moderne Norge. I denne perioden var det rommene inni huset som bestemte den utvendige formen. Derfor er gjerne bygningskroppen brutt opp i flere deler, og når du står utenfor, kan du gjette deg til hva som er stue og hva som er soverom. Helt motsatt av klassisismen, altså. Utpreget fargebruk!

Grønt hus med hvit murvegg på gavlen. — Her ser vi et typisk etterkrigsmodernistisk hus. Huset er brutt opp i to deler og har murvegger satt opp mot trevegger.

Kjennetegn:

Asymmetriske, oppbrutte bygningskropper, delt i flere mindre volumer
Alle takformer og de fleste taktekkingsmaterialer er representert
Store vinduer eller vindusfelter. Ofte uten sprosser, noen steder store, liggende ruter
Enkelt listverk
Enkle, glatte eller geometrisk inndelte dører med lite eller ingen dekor
Ingen fasadedekor
Mange ulike farger representert
På 60-tallet ofte svart og hvitt, der det hvite ofte er murelementer