Kongsgata 34 mottok verneprisen 2017

Kongsgata 34, eid av familien Helland, mottok årets vernepris.

Familien mottar prisen for å ha tatt vare på et stykke Stavangerhistorie med interesse og kjærlighet.
Du kan lese hele begrunnelsen til juryen.

Bli med og se kriker og kroker rundt huset i Kongsgata 34!

Kongsgata 34 ble bygd i 1892 av snekkermester Nicolai Tjensvold som egen bolig. Dagens eiere, Bjarne og Ola og Helland, er hans tippoldebarn. 

Tjensvold var møbelsnekker og hadde møbelutsalg i første etasje av bolighuset. Snekkerverkstedet ble lagt til bakgården, opp mot Bergelandsgata. Paviljongen ned mot Kongsgata stod allerede på tomten da huset ble bygd.

Snekkermesterens etterslekt har tatt svært godt vare på arven. Hele anlegget er bemerkelsesverdig godt bevart gjennom sin 125 år lange historie. Eiendommen og bygningene er blant de mest autentiske i sentrum og utgjør et sjeldent miljø som byr på mange overraskelser.

Innenfor den vakre treporten klatrer en terrassehage oppover den bratte tomten. Paviljongen, steinlagte trapper og gangstier, dype smug, smijernsrekkverk og en spektakulært spinkel gangbro i skifer – det meste fra byggeår – gjør dette til et eventyrlig byrom midt i sentrum.

Hovedhuset er nå rehabilitert innvendig. Utvendig vil eierne fortsette å ta vare på alt akkurat som det er. Men mellom husene ønsker de liv og røre. De har ryddet terrassehagen frem i lyset igjen, og legger planer for ny beplantning. Til møbelverkstedet har de klart å finne en møbelsnekker, som har flyttet inn og produserer møbler akkurat som på tippoldefars tid. Butikklokalet er leid ut til noen som vil drive isbar der. Denne virksomheten vil også få bruke det lille lysthuset, så om alt går etter planen vil litt av det spesielle anlegget snart være tilgjengelig for byens befolkning.

Årets tema var: De skjulte skattene - uthus og mindre bygninger

Bak og rundt bolighusene skjulte det seg før en rikdom av uthus: verksted, små fabrikker, staller, utedo, lager, smier og vognskjul. Disse småhusene bidro til at hjulene i dagliglivet gikk rundt.
- Uthusene forteller om fortidens dagligliv og er en viktig del av bygnings- og kulturhistorien. De skaper interessante byrom og bærer i seg et stort potensial for ulike aktiviteter, også i vår tid. Likevel er de en del av bygningshistorien som man kanskje ikke tenker så mye over, og ofte ligger de skjult på baksiden av bolighusene, sier byantikvar Hanne Windsholt.

Uthus er svært utsatt for rivning siden mange har mistet sin opprinnelige funksjon. Men noen er bevart – og innimellom dukker ukjente perler opp. I år ønsker vi kaste lys over de skjulte skattene i Stavangers kriker og kroker.

Etter at juryen hadde gått gjennom de innmeldte forslagene, stod det igjen tre nominerte. Morsomt nok dreiede det seg i to av tilfellene om anlegg etter byens mest kjente – konkurrerende – møbelsnekkere, Mahogny- Christensen og Tjensvoll. Disse eiendommene rommer både bolighus, butikklokale og verkstedbygning. Den tredje nominasjonen gjelder et vanlig uthus, som til gjengjeld er uvanlig flott istandsatt som prikken over i-en i et større rehabiliteringsprosjekt.   

I tillegg til Kongsgata 34, var de to andre nominerte: 

Tidegeilen 9 - Anne-Lise Finnesand Marthinsen og Eirik Marthinsen

Tidegeilen 9 ble oppført i 1865. Samtidig ble det reist et uthus i bakgården. Uthuset har vært brukt som stall, i tillegg til utedo, og har også et lagerrom i andre etasje. Den store bakgården med uthuset er omgitt av et høyt plankegjerde, slik de ofte var, og er lite synlig fra gaten.

Paret overtok eiendommen etter Anne Lise F. Marthinsens mor i 2015 og brukte ett og et halvt år på å sette bygningene i stand. Bolighuset har blitt rehabilitert og tilbakeført til opprinnelig utseende. Når det gjaldt uthuset, var det først tvil om hva som skulle gjøres. Det var helt til nedfalls, og langveggen var for mange år siden åpnet opp slik at huset kunne brukes som garasje.

Det ville ha vært fullt mulig å fortsette å bruke huset som garasje eller å endre litt på det og bruke det som hagestue eller en utvidet del av bolighuset. Ekteparet Marthinsen valgte likevel å få huset rehabilitert og satt tilbake i opprinnelig stand, som et enkelt uthus. Det ble lagt stor vekt på materialene og detaljene.

Det er sjelden at det legges arbeid av en slik kvalitet ned i uthus i Stavanger, særlig hvis de ikke skal få en ny funksjon. Uendrede uthus av denne typen har til gjengjeld en tendens til å forfalle. Dette er derfor et spesielt prosjekt som hever eiendommens samlede kulturhistoriske verdi.

Peder Claussøns gate 19 – John Sigmund Bjerga

Peder Claussøns gate 19 ble bygd i 1891. I 1918 overtok den danske snekkermesteren Christen L. Christensen eiendommen. Han produserte primært stilmøbler i edeltre og gikk populært under navnet Mahogny-Christensen. I 1929 fikk han oppført en verkstedbygning i bakgården og et lite butikkutsalg ut mot veien.

Både virksomheten og eiendommen ble tidlig på 1960-tallet overtatt av hans elev, snekkermester John Bjerga. Han drev både verksted og forretning frem til sin død i 2009.

Nåværende eier, John Sigmund Bjerga, har gjort nødvendige oppgraderinger av bygningene med stor respekt for deres egenart og for miljøet som helhet. Han har et genuint ønske om å ta vare på eiendommen for fremtiden, både fysisk og innholdsmessig. Selv er han er politimann, men er selverklært verkstedentusiast og har leid ut deler av verkstedet som verkstedsfelleskap der han selv deltar. Det er et viktig mål for ham å beholde verkstedet som et levende produksjonslokale for å bevare stedets «ånd».