PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Talende web har to lesemoduser:
Pek og lytt
Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.
Marker og lytt
Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest
Sist, men ikke minst, består planen av et kulturmiljøregister, som er et digitalt kart der mange kulturminner og kulturmiljøer er plottet inn.
Hva er et kulturminne?
Kulturminner er fysiske spor etter fortidens mennesker. Alle kulturminner fra før reformasjonen, 1537, er automatisk fredet. Dette er for eksempel gravhauger, helleristninger og rester etter forhistorisk bosetning og bygg fra før 1650. Slike kulturminner forvaltes fra 1.1.2020 av fylkeskommunen. Du kan få en oversikt over fylkets kulturminner på kulturminnesok.no. Velg kart øverst til høyre.
Når det gjelder såkalte ”nyere tids” kulturminner er det en løpende oppgave å avgjøre hva som er verneverdig og hva som ikke er det.
Synet på hva som er verneverdig endrer seg med tiden. I det moderne bygningsvernets barndom, tidlig på 1800-tallet, ble bare middelalderbygninger regnet som verneverdige. I dag er kulturminnevernet opptatt av det store bildet. Det er et ønske at Norge skal bevare bygninger og anlegg som er representative for alle tider, virksomheter, samfunnslag og folkegrupper i vår historie.
Slik forvaltes kulturminnene
Kulturminneforvaltningen er fordelt på mange forvaltningsnivåer og det kan være vanskelig å få oversikt over den. Fra 1 januar 2020 har fylkeskommunene overtatt forvaltningsansvaret for:
en større andel av de statlig eide bygningene og anleggene som er fredet (Statens kulturhistoriske eiendommer)
de fleste arkeologiske kulturminnene som er fredet
fredete og vernede fartøy
flere teknisk-industrielle kulturminner
ikke-kirkelige middelalderbygg
Her er en kort oversikt over ansvarsfordelingen mellom de ulike forvaltningsnivåene innen kulturminneforvaltningen.
Klima- og miljødepartementet
har det overordnede ansvaret for forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer i Norge.
skal iverksette regjeringens politikk og gi grunnlag for politikk
er Klima- og miljødepartementets rådgiver i alle saker som gjelder kulturminner og kulturmiljø
har frednings-, innsigelses- og klagemyndighet
er dispensasjonsmyndighet for utvalgte kulturminner. I Stavanger gjelder dette Ledaal.
har ansvar for kirkeforvaltning
har ansvar for utvikling av digitale tjenester som sikrer en enhetlig kulturminneforvaltning og forvalte sentrale data om kulturminner i offentlig forvaltning
Fylkeskommunen
har ansvar for fredete kulturminner og vernete og verneverdige kulturminner av nasjonal og regional verdi
har ansvar for å ivareta kulturminner i arealplaner, dvs. sørge for at det tas hensyn til kulturminner og kulturmiljøer i planleggingen, også på kommuneplannivå
er dispensasjonsmyndighet etter kulturminneloven for de fleste kulturminner, jf. ny ansvarsforskrift som tredde i kraft 1.1.2020
har ansvar for å motta funnmeldinger, også for skipsfunn. Mer informasjon om innlevering av funn og skjemaer for funnmeldinger finner du her.
har ansvar for lokalt kulturminnevern i regulerings- og byggesaker. Gir innspill til reguleringsplaner og byggesaker i Stavanger kommune og driver veiledning og formidling overfor privatpersoner.
har ansvar for å gi faglige tilrådninger til søknader om inngrep i automatisk fredete kulturminner
har ansvar for utgravninger av automatisk fredete kulturminner på land, samt forskning på og formidling av funnene. Utgravninger kan bare utføres dersom det foreligger dispensasjon jf. kulturminneloven § 8.
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
har ansvar for å gi faglige tilrådninger til søknader om inngrep i automatisk fredete kulturminner fra middelalder, herunder kirkesteder, klostre, borganlegg og middelalderbyene.
har ansvar for utgravninger av slike kulturminner dersom det foreligger dispensasjon jf. kulturminneloven § 8.
Trehusbyen er mye mer enn Gamle Stavanger. Den består av omlag 8000 hus i alle mulig stilarter – fra empire til jugend og funksjonalisme. Trehusbyen består i hovedsak av Stavangers bebyggelse fra før andre verdenskrig, og omfatter alle de oransje feltene på kartet:
Middelalderens «Stafangr» vokste frem på 1000- og 1100-tallet og er et av de største sammenhengende automatisk fredede kulturminnene i Rogaland. Restene av middelalderbyen ligger lag på lag under sentrale deler av dagens by, tett innpakket i ulike typer avfall og jordmasser som har samlet seg opp eller blitt påført gjennom tidene. Slike kulturlag inneholder mye informasjon om livet og samfunnsforholdene i Stavanger i middelalderen.
Stavanger er blitt oppfattet som en kirke- og biskopsby, og kirkelige byggverk satte preg på middelalderens bymiljø. Bispedømmet ble opprettet i 1125 og byggingen av Domkirken ble påbegynt tidlig på 1100-tallet. Bispegården (Kongsgård) med kapell og ringmur ble bygget på 1200-tallet. Tilknyttet domkirken var også en katedralskole, den eneste skolen fra middelalderen i Norge som var bygget i stein. Domkirken hadde høye murer som avgrenset området rundt den mot øst og sør, mens det mot vest og nord var vanlig kirkegårdsmur. Deler av muren er bevart i dag og nord for domkirken er ligger Mariakirkeruinen som er rekonstruert.
Kartet nedenfor viser grensene til middelalderbyen. Innenfor dette området er grunnen automatisk fredet etter Kulturminneloven. Du trenger tillatelse fra Rogaland fylkeskommune for å få grave, bygge eller gjøre andre inngrep her.
Middelalderbyen Stavangers utstrekning
Kulturmiljøet på Utstein
Utstein kulturmiljø på Mosterøy er fredet etter kulturminneloven jf. § 20 og gjenspeiler historien om Utstein som maktsenter. Den strategiske beliggenheten av garden Utstein må ha vært viktig for plasseringen av kongsgården og kloster. Utstein ligger sentralt til i skipsleia mellom Stavanger og Karmsund. Dette ga kontroll over leia og innseilingen til Ryfylkefjordene. Utstein er landets eneste bevarte klosteranlegg fra Middelalderen, med både kirken og nedre etasje av øst- og sørfløyen stående og i bruk. Kulturlandskapet i fredningsområdet er resultatet av menneskelig aktivitet over flere hundre år. Menneskene som har levd her har utnyttet ressursene på en varsom måte slik at kulturmiljøet og kulturminner har blitt tatt vare på helt fram til i dag.
Formålet med fredningen er å ivareta det særegne og sterkt beitepregete kulturmiljøet ved Utstein Kloster, som er av særlig nasjonal verdi. I det fredete området må det ikke iverksettes tiltak, gjøres inngrep eller legges om til annen aktiv jordbruksdrift som er egnet til å endre eller innvirke på kulturhistoriske, arkitektoniske eller landskapsmessige verdier eller på annen måte motvirke formålet med fredinga.
SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge. Navnet er en forkortelse for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner. Registreringen ble avsluttet tidlig på 1990-tallet, og det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvar for bygningene i SEFRAK-registeret. Registeret ble bygd opp gjennom et stort anlagt feltarbeid i årene 1975 til 1995. Nesten alle bygninger fra før år 1900 (+/- 10 år) ble registrert.
Det at et hus er registrert i SEFRAK gir i utgangspunktet ikke automatisk vernestatus, men blir ofte benyttet av kommunen som et utgangspunkt for å verdivurdere og eventuelt verne bygg, særlig i kommuner uten egen kulturmiljøplan.
I «gamle» Stavanger kommune (frem til 2020) ble ikke SEFRAK-registeret benyttet som utgangspunkt for vurdering av verneverdi og vern, men i Finnøy kommune (frem til 2020) ble SEFRAK-registeret benyttet som et utgangspunkt for vernevurderinger av bygningsmassen. Her delte man inn SEFRAK-byggene i tre klasser, og disse klassene danner utgangspunkt for graden av vern.
Det gjøres oppmerksom på at også objekter som ikke er registrert SEFRAK kan ha verneverdi eller være vernet.
KULA er Riksantikvarens forslag til kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Dette nasjonale registeret skal hjelpe kommunene med å ivareta viktige landskapsverdier i arealplanleggingen.
Nå når ny kulturmiljøplan er vedtatt, er det denne, sammen med bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel som gjelder. Men noen ganger kan det være nyttig å kunne se de gamle kulturminneplanene for tidligere Stavanger kommune og Rennesøy kommune (Finnøy kommune hadde ikke egen kulturminneplan):
Obs! Registrerte kulturminner innenfor middelalderbyen vises kun i middelalderby-kartet og ikke i trehusbyen-kartet – selv om disse kulturminnene også ligger innenfor trehusbyen.
