Byvåpen for Stavanger
Min side

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Bolig og bygg
  3. Byantikvaren i Stavanger
  4. Verneprisen 2025: Hagearkitektur

Hvem får verneprisen 2025?

Nå leter vi etter kandidater til årets vernepris, og temaet er hagearkitektur. Kjenner du til en hage eller et uterom som harmonerer med husets historiske stil?

To jugendhus med vakre hager

Mye av trehusbyen er preget av små forhager; et par meter med grønt som løper rundt hele huset. Hagene er med på å gjøre trehusbyen til det den er, og er nesten like viktige for bygningsmiljøet som husene selv!

    Verneprisen deles ut av Byantikvaren og Fortidsminneforeningen hvert år. Nå er komiteen på jakt etter noen som har både grønne fingre og god stilsans, for årets tema er hagearkitektur. Det handler ikke bare om det grønne, men om hele utformingen av uterommet. 

    Les mer om temaet lenger nede, og tips oss på e-post innen 11. mars!

    Eldre hus med en flott hekk og hekk-portal foran inngangen til huset.
    Hagearkitektur handler blant annet om «innrammingen» av huset.

    Årets tema: Hagearkitektur

    Hagearkitektur er kunsten, formen og vitenskapen bak utforming av hager og utendørsområder. Hager som estetiske og funksjonelle uterom er preget av skiftende design, trender og smak, akkurat som arkitekturens stilarter. Når bygning og hage harmonerer og gjenspeiler det samme tidsbildet, får vi et helhetlig samspill mellom hus, hage og omramming.

    Frodige og velholdte hager gir hyggeligere nabolag og omgivelser for alle, og de kan også være med på å øke verdien av historiske nabolag og gårdstun. Hagedesign og hagearkitektur tilhører ulike stilretninger, akkurat slik som hus. Organiseringen av hagen og beplantningen, utvalget av plantesorter, og innrammingen av hagen i form av hekker og gjerder, gir hagen sitt stilpreg. Når alle disse elementene preges av samme estetikk, går de opp i en høyere enhet som gjør at helheten blir mer verdt enn delene hver for seg.

    Eldre hus med fine blomster oppetter husveggen ut mot gaten.
    I de eldste bydelene ligger husene helt inntil fortauene. Men de har ofte små «hemmelige hager» på baksiden.
    Lave murer, bøke- og ligusterhekker og stakittgjerder er dominerende i de sentrumsnære bydelene. Historisk var stakitt eller gjerde mye vanligere enn hekk. Til gjengjeld var mange av hagene frodigere enn i dag, med flotte blomsterbed og ofte klatreplanter oppover husveggene. Rundt huset gikk det gjerne sirlige grusganger. Bærbusker og kjøkkenhager var også vanlig.

    I dag ser vi at stadig flere hager forvandles til rene «plenørkener» eller forsvinner under store terrasser. Forhager fjernes i stor stil til fordel for parkeringsplasser, og hekker og gjerder blir høyere, slik at gatene blir golde og ofte ganske grå, tunnellignende passasjer mellom lukkede eiendommer. En bygning som i seg selv er vakker, velholdt og interessant, mister verdi hvis omgivelsene slik endres til det ugjenkjennelige. Og fjernes for mange forhager i en gate, er det negativt for hele nabolaget.

    Et jugendhus med stakittgjerde, og et nyere hus med flott port og inngangsparti med grønt rundt.
    For hundre år siden var hagene mye frodigere enn nå. Og se hvor hyggelig det er å komme til et hus med et forseggjort inngangsparti!

    I landlige områder var hagen gjerne innrammet av stakitt eller steingjerde, og kunne ha mange av de samme trekkene som samtidige byhager, men ofte var de større, og mange ganger lå de i sammenheng med større frukthager. I dag fører større driftsbygninger og landbruksmaskiner, nye gårdshus og generell rasjonalisering gjerne til at helheten mellom hus og hage oppløses og gamle hager forsvinner.

    Hage på Bru, med gårdsbygning i bakgrunnen.

    Kjenner du noen med en godt ivaretatt hage som står i stil med huset eller tunet den hører til? Hager kan her være større parkanlegg, men også et par meters grønt belte mellom huset og gaten. Det viktige er forholdet mellom hus, hage og eventuell innhegning.

    Tips oss innen 11. mars

    Kandidater kan spilles inn til knut.grottland@stavanger.kommune.no innen 11. mars 2025. Du kan tipse om din egen hage, noen du kjenner, eller en fin hage du har gått forbi. Legg gjerne ved bilder!

    Komiteen kommer på befaring på utvalgte eiendommer 8. april.

    Prisen deles ut 15. mai.

    Gul funkisperle med flott hage og lav, lødd steinmur.
    Funkisperle med flott hage som de forbipasserende også har glede av.

    Gammel garasje dekket med grønne vekster.

    Årets vernepriskomité består av:

    Hege Benedicte Blom Stene (V), politiker i utvalg for by- og samfunnsutvikling 
    Mette Paavola, leder av Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag
    Simen Bie Malde, styremedlem i Stavanger arkitektforening
    Hanne Windsholt, byantikvar 

    Verneprisen består av et diplom, 50 000 kroner og en plakett til å feste på huset.

    Like viktig som de bygde omgivelsene, er rommene mellom husene, hagene, forhagene, gårdsrommene og innhegningene rundt eiendommene.
    Like viktig som de bygde omgivelsene, er rommene mellom husene, hagene, forhagene, gårdsrommene og innhegningene rundt eiendommene.

    Tidligere mottakere

    Verneprisen har vært delt ut hvert år siden 1999. Disse har fått prisen tidligere:

    2024: Ian Ratcliffe i Prinsens gate 25
    2023: Åse og Rune Trettenes for Nedre Tordenskjolds gate 4
    2022: Andreas Sørbø og Andres Sørbø for sildesalteriet på Bru
    2021: Anna Stråtveit Songe-Møller og Karl Grude Songe-Møller for Endre Dahls gate 8.
    2020: Margret Millie Bru, Ingvar Bru, Solveig Qverneland og Kjartan Åsheim for Ingvarbakken på Bru
    2019: Carl Egil Buch for Wessels gate 50
    2018: Base Property for Hermetikklaboratoriet
    2017: Bjarne og Ola Helland, Kongsgata 34
    2016: AS Fjelde, Nygata 1
    2015: Hege Benedicte Blom, Normanns gate 27
    2014: Finn Gjedebo. "Absinthen", Nedre Banegate 41
    2013: Borettslaget Tjensvold 2, Hans E. Kincks gate 2, 4 og 6
    2012: Hilde Garlid og Tom Bjørn-Nielsen, St. Svithuns gate 33
    2011: Petra Skarstein Valheim, Skogsbakken 28 på Jåttå
    2010: Hulda Drange, Øvre Strandgate 60
    2009: Else og Dag Lambrigtsen, Muségata 55
    2008: Stavanger Tinfabrik AS, kontorbygningen i Ryfylkegata
    2007: Else Buch, Nedre Tordenskjolds gate 1
    2006: Marthe Isdahl og Ian John Walker, Bøkkersmauet 9
    2005: Kitt Sandvik og Simon Rudkin, Admiral Cruys gate  15
    2004: Sissel Anita Hanssen og Henrik Kobro, Jelsagata 49
    2003: Kari og Kjell Helle Olsen, Prinsens gate 29
    2002: Petter Hegre, Dronningens gate 36 (nå St. Svithuns gate 38)
    2001: Kari Smådal og Sigurd Turøy, Storhaug allé 25
    2000: Teknisk Bureau Eiendom AS, Køhlerhuset, Frida Hansens v. 5
    1999: Kari Næss, Haugvaldstadminde, Haugvaldstadminde 8