Verneprisen til frodig hage på Eiganes

– Det er en stor glede å oppleve et intakt eldre hus som er omgitt av en god, gammeldags hage, sa juryleder Hege Benedicte Blom Stene under overrekkelsen av prisen torsdag.
– Huset fra 1917 snakker med hagen, og hagen snakker med huset – og de har utviklet seg sammen opp gjennom årene.

Torfæus’ gate har nær sagt alt som er typisk for historiske hager i Stavanger: Nytte kombinert med hygge, og en organisk helhet med stort mangfold av planteslag, heter det i juryens begrunnelse. 

Prisen går til Elsa og Per Grimnes som bor i første etasje av tomannsboligen, og datteren Katrine med familie, som bor i etasjen over. I over 50 år har familien Grimnes møysommelig tatt vare på både hus og hage, med blant annet en sjarmerende uteplass under et gammelt epletre, og en klatrerose som har fått utfolde seg oppover fasaden. 

– Jeg har alltid tenkt at vi har byens fineste hage, og nå er det faktisk offisielt, strålte barnebarnet Elsa, som fra rommet sitt i andre etasje ser rett ut på klatrerosen. 

Torfæus’ gate var nominert sammen med to eiendommer på Storhaug: Østre Ring 53 og Admiral Cruys gate 27. De siste ukene har alle kunne stemme på sin favoritt på Facebook og kommunens nettside. Torfæus’ gate ble folkets favoritt, og fikk dermed en ekstra stemme inn i juryen, som har bestått av byantikvar Hanne Windsholt, Mette Paavola fra Fortidsminneforeningen, Lars Smedvig fra Stavanger arkitektforening og politiker Hege Benedicte Blom Stene fra utvalg for by- og samfunnsutvikling. 

Juryens begrunnelse

Elsa og Per kjøpte eiendommen i 1970, og begge har vært engasjert i hus og hage både privat og profesjonelt. Boligen er en tomannsbolig, og datter Katrine bor i andre etasje.

Før utbygging av området på 1920- og 30-tallet var det her et rosegartneri. Jordsmonnet er derfor særdeles rikt og egnet for hagebruk.

Hagen har et rikt utvalg prydplanter, urter og grønnsaker, frukt og hagebær, og er på mange måter i dag en klassisk etterkrigshage der matauk og blomsterbed levde side om side i en harmonisk helhet. Bilen står ute, slik at mest mulig av eiendommen kan brukes til hagebruk og opphold. Hageskur, utestue og sykkelbod er prioritert.Dagens utgave av hagen bygger på den opprinnelige, og er utviklet gjennom en langsom berikelse og foredling; gradvise endringer basert på vekslende ønsker og behov. De fleste vekster er hentet lokalt, blant annet med tilfang fra Våland kolonihage, og de deles opp og flyttes rundt innenfor hagen. 

I løpet av mange tiår har hagen blitt utviklet slik at den i dag krever relativt lite vedlikehold. Fra tidlig i februar dukker stadig nye blomster opp i tur og orden; tradisjonelle løkvekster og stauder som kommer tilbake hvert år – og det er ikke behov for å kjøpe nye løk eller planter. I bedene står plantene så tett at det heller ikke kreves mye luking.

Uteplassen som er “hjertet” i hagen er selv-snekret og tilpasset er stort, gammelt epletre (Rød Torstein). Bakhagen er et lunt, privat bruksareal, felles for begge etasjer, med sykkelskur, pizzaovn og høne(r).

Ingen som har passert huset i Torfæus gate kan ha unngått å legge merke til den enorme klatrerosen «New Dawn» som klatrer opp og ut av sitt espalier over hele hovedfasaden på huset. Denne formen for «veggpyd» var svært vanlig på gamle hus, men er i nyere tid rasjonalisert bort hos de fleste.

Torfæus' gate 56 ligger midt i trehusbyen. Artsrike hager av denne typen, der også selve huset og uteplassen er underlagt frodigheten, var en gang helt vanlig i hele trehsbyen, men er i dag et sjeldent syn. Store terrasser, plen og biloppstillingplasser/garasjer har gjort de fleste eiendommene langt goldere enn de var for få tiår siden. Mange huseiere har tilsynelatende også blitt mindre tolerante for nedfall av blader og kvister i hagen, og reddere for at huset skal bli ødelagt av store trær og/eller klatrende vegetasjon.  Det som er igjen av egentlige hager, er ofte nokså monokulturelt, med  mye plen, tuja og harde flater. Det hersker for det meste streng adskillelse mellom hus og vekster. Mot gaten er det blitt vanligere med høye gjerder og hekker som hindrer alt innsyn. Alt dette til sammen har ført til en radikal endring av trehusbyen som kulturmiljø. Store områder som før hadde en åpen og frodig hageby-karakter, framstår nå som ned- og gjenbygd, og med langt mer sterile hager.

Hagen i Torfæus' gate 56 er derimot et godt eksempel på nær sagt alle dimensjoner ved historiske hager i Stavanger – der nytte er kombinert med hygge, der det finnes et stort mangfold av planteslag, og der hagen oppleves som en organisk helhet med ulike soner og planter i “flere dimensjoner", deriblant altså, et stort, gammelt frukttre og klatrende rose. 

Det er en stor glede å oppleve en eiendom der et helt intakt, eldre hus er omgitt av en god, gammeldags, frodig hage. 

 

De to andre nominerte

Østre Ring 53

Elisabeth Hoem og Stig Folstad

Østre Ring 53 ble tegnet av arkitekt Thoralf Bryne i 1954, og med et tydelig blikk for sammenhengen mellom hus og hage. Kanskje ikke så rart, gitt familieforbindelsen til Brynes planteskole.

Våren 1992 flyttet dagens eiere, arkitektparet Elisabeth og Stig, inn. Da hadde huset vært utleid noen år, og hagen var helt overgrodd. Under ryddingen fant de hellelagte plasser og terrengtrapper under mose og ugress.

Det er en sør- og vestvendt fjelltomt med skrinn jord. Men her er det lunt og solrikt med gode vekstforhold for varmekjære planter.

Hagens utvikling er betinget av den bratte naturtomtens egen form, med små avsatser ned langs bergsiden fra huset. Mange av trærne er plantet samtidig med huset – blant annet de karakteristiske buskfuruene foran huset. 

Huset er noe utvidet sammen med inngjerdet hage mot øst. Det er i tillegg nylig bygd anneks med carport på en måte som forsterker hagerommet, istedenfor å bygge det ned.

Dagens eiere har beholdt hovedtrekkene og en del vegetasjon fra det opprinnelige hageanlegget og videreutviklet det på en helt personlig måte, men likevel med rot i den opprinnelige estetikken. De har hentet inspirasjon fra både engelsk og japansk hagekunst og tilpasset og fortolket det til de lokale forholdene; den kjente nordiske hus- og hagetradisjonen, i samspill med natur og topografi - kanskje er det blitt en stavangersk vri på det. Stramme, formklippede trær og busker står fram mot de frie terrengformene og organiske, mer "frittvoksende" blomsterbed. På oppsiden av huset er det en symmetrisk, veltrimmet, flat parterre-hage (i vinterdrakt på bildet nedenfor). 



Selv om denne hagedesignen er personlig, er den også stilmessig i tråd med estetikken som preget hagearkitekturen på slutten av 50- og utover på 60-tallet. På denne tiden var japanske stilidealer fremtredende både i bygge- og hagekunst.  Det er derfor god og tydelig arkitektonisk sammenheng mellom det lave huset, som har blitt fargesatt mørkt og trukket mot 60-tallets estetikk, og hagearkitekturen slik den har blitt videreforedlet av dagens eiere.  Også annekset faller harmonisk inn i den samme helheten.

Mesteparten av hagen er skjermet og ikke synlig fra veien. Men også den lille forhagen er behandlet ut fra samme estetikk som resten av hagen. Sammen med det glimtet man får av hagen mellom huset og annekset er det nok til at man umiddelbart oppfatter den stilmessig gjennomførte helheten som preger hele dette anlegget. 

 

Admiral Cruys gate 27

Guro Skjelstad og Per Erik Olsen

Huset har tilhørt Guros besteforeldre, som kjøpte det i 1960. Eiendommen bærer tydelig preg av at eierne bevisst forsøker å bevare sjelen til både huset og hagen; farmor og farfars steiner, trær, busker og stauder er bevart og flyttes i grunnen bare litt rundt.

Hagen representerer den gode gamle måten å drive hagebruk på; det er nærmest ikke kjøpt noen ting nytt. Påfyll av heller har kommet fra naboer og foreldre i Jelsagata, påfyll av trær og stauder kommer i all hovedsak fra Signe over gata og fra venner eller familie.

Små og store stein dukker opp når man graver på tomten og er kommet til nytte som bakkemur under plommetrærne og biloppstillingsplassen.

Forhagen mot gaten er rammet inn på tradisjonelt vis; med sprengstein fra tomten kom til da huset ble bygget. Den innerste delen av steingjerdet er det «opprinnelige», og i nyere tid er det supplert med mer steinmur av samme type, som rammer inn forhagen på fint og symmetrisk vis.  Forgården har en flott port, symmetrisk plassert – rett på det midtstilte inngangspartiet til huset. Porten er svært karakteristisk for tiden huset ble bygget, og er prikken over i-en på anlegget sett fra gaten. Dagens port er en nøyaktig kopi av den originale, som var råtten da dagens eiere flyttet inn.

Forhagen og det som er synlig for forbipasserende ut mot gaten fremstår som “representativ” og symmetrisk, i samsvar med husets byggestil.  Baksiden er mer intim med fallende terreng, nyttevekster og tilrettelagt for opphold, med hagebord under plommetreet.

Her er det spesielt fint at ikke bare hagen, men også gjerde og port er videreført i opprinnelig stil, samtidig som også selve huset er svært autentisk. Det er usedvanlig god sammenheng mellom gjerde, port, hus og hage, en sammenheng som har blitt både opprettholdt og forsterket av dagens eiere. 

Mer om prisen

Alle har kunnet stemme på sitt favoritthus- og hage, enten på Stavanger kommunes Facebook-side eller via skjema her på nettsiden. Avstemmingen pågikk til og med 6. mai. Huset med flest «heiarop» fra folket, får en ekstra stemme når komiteen skal ta sin beslutning.

Verneprisen deles ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag. Prisen består av en diplom, en plakett til å feste på huset og 50 000 kroner. Prisen ut i forkant av det siste møtet i utvalg for by- og samfunnsutvikling før sommeren.

Årets vernepriskomité består av:

Hege Benedicte Blom Stene (V), politiker i utvalg for by- og samfunnsutvikling 
Mette Paavola, leder av Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag
Lars Smedvig, styremedlem i Stavanger arkitektforening
Hanne Windsholt, byantikvar i Stavanger kommune

 

Litt om årets tema: Hagearkitektur

Hagearkitektur er kunsten, formen og vitenskapen bak utforming av hager og utendørsområder. Hager som estetiske og funksjonelle uterom er preget av skiftende design, trender og smak, akkurat som arkitekturens stilarter. Når bygning og hage harmonerer og gjenspeiler det samme tidsbildet, får vi et helhetlig samspill mellom hus, hage og omramming.

Frodige og velholdte hager gir hyggeligere nabolag og omgivelser for alle, og de kan også være med på å øke verdien av historiske nabolag og gårdstun. Hagedesign og hagearkitektur tilhører ulike stilretninger, akkurat slik som hus. Organiseringen av hagen og beplantningen, utvalget av plantesorter, og innrammingen av hagen i form av hekker og gjerder, gir hagen sitt stilpreg. Når alle disse elementene preges av samme estetikk, går de opp i en høyere enhet som gjør at helheten blir mer verdt enn delene hver for seg.

Lave murer, bøke- og ligusterhekker og stakittgjerder er dominerende i de sentrumsnære bydelene. Historisk var stakitt eller gjerde mye vanligere enn hekk. Til gjengjeld var mange av hagene frodigere enn i dag, med flotte blomsterbed og ofte klatreplanter oppover husveggene. Rundt huset gikk det gjerne sirlige grusganger. Bærbusker og kjøkkenhager var også vanlig.

I dag ser vi at stadig flere hager forvandles til rene «plenørkener» eller forsvinner under store terrasser. Forhager fjernes i stor stil til fordel for parkeringsplasser, og hekker og gjerder blir høyere, slik at gatene blir golde og ofte ganske grå, tunnellignende passasjer mellom lukkede eiendommer. En bygning som i seg selv er vakker, velholdt og interessant, mister verdi hvis omgivelsene slik endres til det ugjenkjennelige. Og fjernes for mange forhager i en gate, er det negativt for hele nabolaget.

I landlige områder var hagen gjerne innrammet av stakitt eller steingjerde, og kunne ha mange av de samme trekkene som samtidige byhager, men ofte var de større, og mange ganger lå de i sammenheng med større frukthager. I dag fører større driftsbygninger og landbruksmaskiner, nye gårdshus og generell rasjonalisering gjerne til at helheten mellom hus og hage oppløses og gamle hager forsvinner.

Tidligere mottakere

Verneprisen har vært delt ut hvert år siden 1999. Disse har fått prisen tidligere:

2024: Ian Ratcliffe i Prinsens gate 25
2023: Åse og Rune Trettenes for Nedre Tordenskjolds gate 4
2022: Andreas Sørbø og Andres Sørbø for sildesalteriet på Bru
2021: Anna Stråtveit Songe-Møller og Karl Grude Songe-Møller for Endre Dahls gate 8.
2020: Margret Millie Bru, Ingvar Bru, Solveig Qverneland og Kjartan Åsheim for Ingvarbakken på Bru
2019: Carl Egil Buch for Wessels gate 50
2018: Base Property for Hermetikklaboratoriet
2017: Bjarne og Ola Helland, Kongsgata 34
2016: AS Fjelde, Nygata 1
2015: Hege Benedicte Blom, Normanns gate 27
2014: Finn Gjedebo. "Absinthen", Nedre Banegate 41
2013: Borettslaget Tjensvold 2, Hans E. Kincks gate 2, 4 og 6
2012: Hilde Garlid og Tom Bjørn-Nielsen, St. Svithuns gate 33
2011: Petra Skarstein Valheim, Skogsbakken 28 på Jåttå
2010: Hulda Drange, Øvre Strandgate 60
2009: Else og Dag Lambrigtsen, Muségata 55
2008: Stavanger Tinfabrik AS, kontorbygningen i Ryfylkegata
2007: Else Buch, Nedre Tordenskjolds gate 1
2006: Marthe Isdahl og Ian John Walker, Bøkkersmauet 9
2005: Kitt Sandvik og Simon Rudkin, Admiral Cruys gate  15
2004: Sissel Anita Hanssen og Henrik Kobro, Jelsagata 49
2003: Kari og Kjell Helle Olsen, Prinsens gate 29
2002: Petter Hegre, Dronningens gate 36 (nå St. Svithuns gate 38)
2001: Kari Smådal og Sigurd Turøy, Storhaug allé 25
2000: Teknisk Bureau Eiendom AS, Køhlerhuset, Frida Hansens v. 5
1999: Kari Næss, Haugvaldstadminde, Haugvaldstadminde 8