Verneprisen til 50-tallshus på Storhaug

– Huset fra 1954 har sin helt egen karakter med den buede stuen og balkongen, og de markante teakdetaljene som eierne har klart å vedlikeholde på en imponerende måte. Huset er en glede for alle som går forbi, sa juryformann Anders Fjelland Bentsen under overrekkelsen av prisen.

Verneprisen deles ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen, og temaet i år har vært funksjonalistiske bolighus fra 30-, 40- og 50-tallet. Prisen består av et diplom, en plakett til å feste på huset og 50 000 kroner.

– Denne prisen både inspirerer og forplikter, og pengene skal vi bruke til å ta vare på huset videre, sier de stolte huseierne Anna og Karl, som har bodd i Endre Dahls gate 8 siden 1982.

Tre kandidater har vært nominert: Nordahl Griegs vei 3 i Bokkaskogen, Endre Dahls gate 8 på Storhaug og Øvre Stokkavei 66 på Stokka. I år som tidligere år har folk hatt muligheten til å heie fram sin favoritt på Facebook. Blant 268 Facebook-stemmer var det flest som hadde Nordahl Griegs vei 3 som sin favoritt. Dette huset fikk dermed en ekstra stemme med inn i juryen. Etter at jurymedlemmene hadde avgitt sine stemmer, var det imidlertid Endre Dahls gate 8 som fikk prisen.

Juryens begrunnelse

Stavanger kommune og Fortidsminneforeningens vernepris 2021 tildeles Anna Stråtveit Songe-Møller og Karl Grude Songe-Møller for å ha tatt svært godt vare på de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ved sitt karakteristiske gule hus i Endre Dahls gate 8, like ved Storhaugmarka i Storhaug bydel i Stavanger.

Huset ble tegnet allerede i 1950, men først bygd i 1954. Nåværende eiere flyttet inn i huset i 1982.

Huset er tegnet av Jan Osmundsen og Finn Krogh for glassmester Ludvig Bjorheim. Den første eierens kjærlighet til glass viser igjen i den utstrakte bruken av glass av ulike typer, blant annet i den buede stuen og balkongen.

Dette huset har sin helt egen karakter med de markante teakvinduene, balkongen i teak og glass og den skjermede uteplassen med glassvegg. Formene og materialbruken her er hentet fra funksjonalismens verktøykasse, men særlig altanen er også preget av byggherrens profesjon og smak.  Flere av de andre hovedtrekkene ved huset, slik som takformen og fargesettingen, er mer i retning av en tradisjonell og litt nasjonalromantisk boligarkitektur, som ble vanlig fra midten av 50-tallet.

Endre Dahls gate 8 har en sluttet form som ikke egner seg spesielt godt for tilbygg, men familien har levd med huset som det er uten å gjøre noen vesentlige endringer verken ute eller inne. Huset er også meget velholdt. De mange teakdetaljene er bygningsdeler som er krevende å vedlikeholde, men dette har eierne klart på en imponerende måte gjennom nesten 40 år. Huset fremstår også som særdeles velbevart både på innsiden. Eierne er åpenbart engasjerte i og bevisste på husets særpreg og verdi.

80-tallets og 90-tallets stilidealer var helt andre enn dem man finner i dette huset, så her har eierne hatt blikk for noe som definitivt ikke var i tiden – og mot til å stryke huset sitt med hårene og gå mot strømmen. De har også motstått det tidlige 2000-tallets eksteriørtrender der alle hus skulle være i en svar-hvit-fargeskala, noe som ville ha endret dette husets karakter vesentlig. I dag vil nok de fleste kunne enes om at det har vært klokt og riktig å beholde dette huset som det er.

Høy grad av bevaring og godt vedlikehold betyr likevel ikke at Endre Dahls gate 8 har et preg av å være noe «museum». Tvert imot fremstår det i høy grad som et hjem som familien har innrettet seg godt i, fylt med sin personlighet og gjort til sitt eget; et levende hus med spor av levd liv.

Endre Dahls gate 8 er i dag et godt bevart eksempel på eneboliger fra første halvdel av 1950-tallet, til glede for alle som måtte ta turen forbi, og til inspirasjon for andre som har mer eller mindre velbevarte hus fra denne tiden.

De to andre nominerte

 

Nordahl Griegs vei 3 

Kjell O. Pahr-Iversen og Sabrina Hart er nominert for sitt bolighus i Nordahl Griegs vei like ved Mosvatnet. Huset ble tegnet av arkitekt Eilert Smith i 1939 og er et fint eksempel på 30-tallsfunksjonalisme, der både detaljer og materialbruk er beholdt. Det gjelder for eksempel teakvinduene og de elegante hushjørnene uten hjørnebord/hjørnekasser, der kledningsbordene er gjæret sammen. Dette var veldig vanlig på 30-tallet, men løsningen er litt sårbar for vær og vind. Dessverre er svært mange slike fine funkishjørner med tiden kledd inn. 

På dette huset er den usedvanlig flotte og tidsriktige fargebruken med på å fremheve stilen. Fargene er inspirert av den berømte, franske arkitekten Le Courbusiers fargeskjemaer, som han utviklet nettopp for den moderne, funksjonalistiske byggestilen som han selv var med på å utvikle. Mange tror i dag at funksjonalismen var minimalistisk, også fargemessig, men det stemmer absolutt ikke. Husene var tvert imot som regel friskt fargesatt både utvendig og innvendig. Her er eiernes store fargeglede og fargekunnskap altså absolutt på sin plass! 

Spesielt med dette huset er også at den opprinnelige, lille vinterhagen er forlenget på en måte som fremhever, i stedet for å motarbeide eller kontrastere det opprinnelige formspråket. Det som ble lagt til den gangen, er bueformen som sees på det øverste bildet. Løsningen er så godt proporsjonert og utført at vinterhagen like gjerne kunne ha vært slik fra huset var nytt. Dette ble gjort av de forrige eierne i 1991, og endringen ble tegnet av arkitekt Trine Sylten. 

Kjell O. Pahr-Iversen og Sabrina Hart overtok huset i 1998 og har lagt ned mye arbeid i å sette det i stand og gjøre det til sitt. Samtidig har de hatt sans for, og tatt vare på, alle de karakteristiske trekkene, for en stor del også innvendig, blant annet den originale stavparketten, overlyset i spisestuen og den fine trappen. Dette er særlig imponerende med tanke på at funksjonalistiske hus ikke hadde noen høy stjerne blant “folk flest” på denne tiden. 

Kjell Pahr-Iversen forteller at første gang han besøkte huset, var det som ærendsgutt:
– Da jeg gikk i gymnaset på 50-tallet, hadde jeg sommerjobb på Tou Bryggeri. En dag sa lagerformannen til meg: «Du er så høflig at du kan gå ærend for fru Mår». Det var første gang jeg sto utenfor kjøkkendøren til Nordahl Griegsvei 3, huset som jeg i dag eier. Slik kan det gå…

 

Øvre Stokkavei 69 

Henning Stokke er nominert for dette funksjonalistiske murhuset, som er våningshus på bruk nr. 23 på Stokka. Huset er tegnet av arkitekt Gustav Helland, og skal ha blitt bestilt av denne arkitekten fordi eieren likte så godt hans bygning til aldershjemmet Solvang (hjørnet Eiganesveien–Wessels gate). Huset sto ferdig i 1938.   

Karakteristisk for mange hus i funkisstil er at det er ulik material- eller fargebruk i første og andre etasje, som her. Dette kalles ofte “skjørt og bluse”. På funkishus er ofte de horisontale linjene understreket, selv på vertikale elementer som pipene, – de “stripete” pipene er helt egne for denne perioden. Piper er viktige for husets fasadeuttrykk, derfor er det viktig at de ikke rives eller kles inn! 

Gården har vært i Henning Stokkes familie i generasjoner, så han har et personlig forhold til det flotte huset og ønsket å beholde både huset og løa i stedet for å rive og erstatte dem med nye boenheter slik reguleringsplanen åpnet for. Han har derfor regulert tunet på ny og bygd om boligen til to og løa til fem utleieenheter, der det er lagt vekt på fellesløsninger og et sosialt liv i tunet. Bygningene er i dag vernet. 

Under ombyggingen har Stokke passet på å beholde husets utseende og materialmessige særpreg, som teakvinduene, og også beholdt viktige detaljer inne i huset. Dette ser man sjelden i hus som seksjoneres og leies ut, og det gjør dette huset til noe spesielt. 

 

Hva er funksjonalisme?

Funksjonalismen, også kalt funkis, er en stilretning innenfor arkitekturen som kombinerer det enkle, det gode og det smarte. Med funksjonalismen ville man skape en arkitektur for de brede lag av folket, med boligbygging og enkel hjeminnredning som utgangspunkt. Funksjonalismen hadde en visjon om den gode boligen. Samtidig rommet stilen også flere store, flotte ikonbygg.

Funkishus kjennetegnes av stramme, geometriske former, rene linjer og flater, og flatt eller svakt hellende tak.

Funksjonalismen legger vekt på konstruksjon, materialer og brukbarhet – unødvendig dekor skulle lukes vekk. Dette var et klart brudd med den rådende arkitektoniske stilen på begynnelsen av 1900-tallet, som blant annet var preget av utstrakt ornamentbruk. Likevel har de fleste funkis-bygninger, hvis du ser godt etter, en subtil og flott detaljering, preget av godt og høyaktig håndverk og god materialforståelse. Les om funkis i stiloversikten vår.

Lese mer?
Her skriver Hild Sørby om funksjonalismen i Stavanger
Les om funksjonalisme her hos Bygg og Bevar 

Juryen

Verneprisen deles ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag. Prisen består av en diplom, en plakett til å feste på huset og 50 000 kroner.

Årets vernepriskomité består av:
Anders Fjelland Bentsen (Ap), nestleder for utvalg for by- og samfunnsplanlegging
Michael Heng, fra Fortidsminneforeningen
Ingrid Sekse, fra Stavanger arkitektforening
Hanne Windsholt, byantikvar 

I juryen inngår også en femte stemme: publikumsstemmen. Etter at juryen hadde plukket ut de tre kandidatene, kunne alle stemme på sin favoritt på Facebook. Huset som flest heiet på, fikk en ekstra stemme da juryen skulle ta sin beslutning. 

 

Tidligere mottakere

Verneprisen blir delt ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen sitt lokallag i Stavanger, og har vært delt ut hvert år siden 1999. 

Disse har fått verneprisen tidligere:

2020: Margret Millie Bru, Ingvar Bru, Solveig Qverneland og Kjartan Åsheim for Ingvarbakken på Bru
2019: Carl Egil Buch for Wessels gate 50
2018: Base Property for Hermetikklaboratoriet
2017: Bjarne og Ola Helland, Kongsgata 34
2016: AS Fjelde, Nygata 1
2015: Hege Benedicte Blom, Normanns gate 27
2014: Finn Gjedebo. "Absinthen", Nedre Banegate 41
2013: Borettslaget Tjensvold 2, Hans E. Kincks gate 2, 4 og 6
2012: Hilde Garlid og Tom Bjørn-Nielsen, St. Svithuns gate 33
2011: Petra Skarstein Valheim, Skogsbakken 28 på Jåttå
2010: Hulda Drange, Øvre Strandgate 60
2009: Else og Dag Lambrigtsen, Muségata 55
2008: Stavanger Tinfabrik AS, kontorbygningen i Ryfylkegata
2007: Else Buch, Nedre Tordenskjolds gate 1
2006: Marthe Isdahl og Ian John Walker, Bøkkersmauet 9
2005: Kitt Sandvik og Simon Rudkin, Admiral Cruys gate  15
2004: Sissel Anita Hanssen og Henrik Kobro, Jelsagata 49
2003: Kari og Kjell Helle Olsen, Prinsens gate 29
2002: Petter Hegre, Dronningens gate 36 (nå St. Svithuns gate 38)
2001: Kari Smådal og Sigurd Turøy, Storhaug allé 25
2000: Teknisk Bureau Eiendom AS, Køhlerhuset, Frida Hansens v. 5
1999: Kari Næss, Haugvaldstadminde, Haugvaldstadminde 8