Verneprisen 2020 til gårdsbruk på Bru

 «Like viktig som at husene er godt bevart, er den omsorgen som er lagt ned mellom og rundt husene, i bevaring av steingjerdene, de hellelagte tråkkene og hagen, som er usedvanlig frodig og velholdt og rammer inn tunet på en vakker måte», heter det i juryens beskrivelse av gårdstunet på Bru. Ingvarbakken ligger på sørsiden av øya, med utsikt inn mot byen.

Verneprisen deles ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen, og årets tema har vært godt bevarte gårdstun. De to andre nominerte var Engels Minde på Vestre Platå og Norda Hidle i Finnøy kommunedel.

Prisen går til to generasjoner: til Margret Millie Bru og Ingvar Bru som har drevet gården i en mannsalder, og til de nye eierne, Solveig Qverneland og Kjartan Åsheim, som skal drive verket videre.

Margret og Ingvar Bru overtok gården etter Ingvars far, Ingebret I. Bru, i 1956. Kjartan er i slekt med Margret, og Solveig og Kjartan fikk derfor kjøpe gården. De flyttet til Bru i 2015 etter å ha inngått en avtale om kjøp, og overtok formelt som eiere i 2018.

Bygningene
Ingvars bestefar, Ingebret Bru, bygde både låven og våningshuset som står i tunet i dag. Låven ble oppført rundt 1880, og den ble påbygd i 1931. Våningshuset ble bygd i 1896. Sauehuset ble oppført av Ingvar i 1965. Til gården hører også et gammelt naust med steinvegger som ligger nedenfor tunet. Solveig og Kjartan har oppført en ny driftsbygning til ammekyr et annet sted på eiendommen, og har ikke gjort noen endringer i tunet.

Juryens begrunnelse

Ved befaringen i tunet møtte vi to generasjoner eiere som var svært engasjert i historien og bevisste på bygningenes og tunets kulturhistoriske verdi.

Ingvar og Margret har alltid vært opptatt av å bevare tunet slik det har vært fra gammelt av, selv på 50-60-tallet, da de aller færreste tenkte på slikt. Da de overtok gården i 1956, var det satt inn husmorvinduer i våningshuset, men ellers var mye fremdeles ved det gamle, og slik ville de ha det. De har gjennom mange år tatt omsorgsfullt vare på husene og steingjerdene. Da det ble nødvendig, gikk de også mer grunnleggende til verks: Låven og bolighuset ble restaurert ved hjelp av Rolv Arne Usken i 2010 og 2011. Låvekonstruksjonen ble reparert, den opprinnelige kledningen ble beholdt på bolighuset og store deler av låven, og pannetakene ble bevart og supplert med brukte panner. Våningshuset fikk vinduer med samme form som de opprinnelige. Solveig og Kjartan forteller at nå står naustet for tur.

Like viktig som at husene er godt bevart, er den omsorgen som er lagt ned mellom og rundt husene, i bevaring av steingjerdene, de hellelagte tråkkene og hagen, som er usedvanlig frodig og velholdt og rammer inn tunet på en vakker måte.

Det at Solveig og Kjartan har valgt å legge den store, nye driftsbygningen utenfor tunet har gjort det mulig å bevare skalaen og stemningen i det lille, historiske tunet. Dermed kan de drive et moderne gårdsbruk og samtidig ta vare på historien.

Juryen

Verneprisen deles ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag. Prisen består av en diplom, en plakett til å feste på huset og 50 000 kroner.

Årets vernepriskomité har bestått av:
Anders Fjelland Bentsen (Ap), nestleder for utvalg for by- og samfunnsplanlegging
Michael Heng, fra Fortidsminneforeningen
Ingrid Sekse, fra Stavanger arkitektforening
Knut Haaland Grøttland, fra Byantikvaren

I juryen inngår også en femte stemme, publikumsstemmen. Alle har hatt anledning til å stemme fram sin favorittkandidat, enten på Facebook, Instagram eller via epost. Det kom inn 638 stemmer. Tunet på Bru fikk flest, og fikk dermed publikumsstemmen med inn i juryen.

Her er en film fra utdelingen av prisen 10. desember, der Anders Fjelland Bentsen holdt tale på vegne av vernepriskomiteen: 

 

De to andre nominerte

I tillegg til Ingvarbakken på Bru, var et gårdstun på Norda Hidle og ett inne i byen nominert til årets pris: 

Norda Hidle

Norda Hidle er den nordre garden på Nord-Hidle, som er ei av Sjernarøyane; den einaste utan bru til dei seks andre. Tunet ligg høgt og fritt med utsyn mot Jelsa og Nedstrand.

Familien til Terjer Hidle har drive denne garden i alle fall sidan tidleg på 1600-talet, men sjølv har Terjer funne sin eigen vri på drifta: I tillegg til sau driv ho med juletreproduksjon, matservering og kulturhistorisk guiding. Både eldhuset og den gamle bakaromnen i kjellaren til våningshuset frå 1914 har fått nytt liv når små og store grupper kjem til gards for servering.

Det er mange hus på garden, både i og utanfor tunet, og Terjer har nok å henga fingrane i. Særleg verdt å nemna er at ho har teke vare på fleire fine helletak, både på vedskuten i tunet, på naustet og på sommarskuten ute i enga, som sonen hennar Jon driv og vølar no. «Tenk, då eg ville leggja om hellene på nausttaket for om lag femten år sidan, meinte folk eg var galen – men så viste det seg at det ikkje blei dyrare å nytta dei gamle hellene enn det ville vore å leggja eit nytt platetak!», fortel Terjer.

Engels Minde

Engels Minde i Kannik er ein lystgard frå byrjinga av 1850-tallet. Den gongen låg det vesle gardsbruket heilt for seg sjølv, utanfor bygrensa. I dag er dette nesten midt i byen, berre eit steinkast frå den katolske kyrkja.

At dette er ein lystgard, inneber at bustadshuset fungerte som landstad for eigaren. Gardsdrifta var det ein gardsbestyrar/paktar som tok hand om. Byggherren var kjøpmannen og skipseigaren Hans Engel Hansen, som budde i Østervåg. Han kalte lystgarden opp etter far sin, Engel Hansen Særvoll.

Anlegget består av ein vakker, liten bustad i empirestil og eit uthus som skal ha hatt ulike funksjonar opp gjennom åra, både som fjøs og vognskjul. Det har òg vore ei større løe på eigedomen, men den er riven for lenge sidan.

Dei to bygningane som står att, vart freda etter kulturminnelova i 1980. Arne Thomas Hovland har eigd anlegget sidan 1998. Han har lagt ned mykje arbeid i å ta vare på driftsbygningen, som var heilt til nedfalls då han tok over. Sjølv syntest han det var viktig å ta vare på uthuset som fortalde historia om gardsdrifta, og han har med eigne nevar gjort mykje av arbeidet, saman med ein kamerat. «Når ein tek over eit slikt anlegg, må ein berre læra seg å gjera mykje sjølv», fortel Arne Thomas.

Tidligere mottakere

Verneprisen blir delt ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen sitt lokallag i Stavanger, og har vært delt ut hvert år siden 1999. 

Disse har fått Stavanger kommune sin vernepris:

2019: Carl Egil Buch for Wessels gate 50
2018: Base Property for Hermetikklaboratoriet
2017: Bjarne og Ola Helland, Kongsgata 34
2016: AS Fjelde, Nygata 1
2015: Hege Benedicte Blom, Normanns gate 27
2014: Finn Gjedebo. "Absinthen", Nedre Banegate 41
2013: Borettslaget Tjensvold 2, Hans E. Kincks gate 2, 4 og 6
2012: Hilde Garlid og Tom Bjørn-Nielsen, St. Svithuns gate 33
2011: Petra Skarstein Valheim, Skogsbakken 28 på Jåttå
2010: Hulda Drange, Øvre Strandgate 60
2009: Else og Dag Lambrigtsen, Muségata 55
2008: Stavanger Tinfabrik AS, kontorbygningen i Ryfylkegata
2007: Else Buch, Nedre Tordenskjolds gate 1
2006: Marthe Isdahl og Ian John Walker, Bøkkersmauet 9
2005: Kitt Sandvik og Simon Rudkin, Admiral Cruys gate  15
2004: Sissel Anita Hanssen og Henrik Kobro, Jelsagata 49
2003: Kari og Kjell Helle Olsen, Prinsens gate 29
2002: Petter Hegre, Dronningens gate 36 (nå St. Svithuns gate 38)
2001: Kari Smådal og Sigurd Turøy, Storhaug allé 25
2000: Teknisk Bureau Eiendom AS, Køhlerhuset, Frida Hansens v. 5
1999: Kari Næss, Haugvaldstadminde, Haugvaldstadminde 8