Verneprisen til rød perle i Bokkaskogen
Åse og Rune Trettenes får verneprisen 2023 for huset sitt i Nedre Tordenskjolds gate 4. De har tatt vare på den opprinnelige fargebruken, og dermed det arkitektoniske uttrykket, på en imponerende og forbilledlig måte.
Her ser vi fra venstre Erik Kjos-Hanssen, som vokste opp i Nedre Tordenskjolds gate 4. Han er onkelen til Åse. Åse og Rune Trettenes bor i huset i dag. Til høyre står juryleder Anders Fjelland Bentsen, nestleder i utvalg for by- og samfunnsutvikling.
– Nedre Tordenskjolds gate 4 er et særdeles godt bevart bolighus fra 50-tallet som viser den beste form for bevaring, nemlig å opprettholde opprinnelig fargesetting som et uttrykk for tidens byggeskikk og stil, sa juryleder Andreas Berntsen under prisutdelingen 25. mai.
Historisk riktig fargesetting har vært temaet for årets vernepris. Det røde huset har hatt fargene sine helt siden huset var nytt.
50-tallsrødt med grønne skodder
Nedre Tordenskjolds gate 4 ble tegnet av Endre Årreberg i 1954, og oppført for byveterinær Bjørn Kjos-Hanssen året etter. Huset har vært i familiens eie siden det var nytt, og dagens eier har bodd her siden 2008.
Bruken av rød på 50-tallet bar bud om etterkrigstidens «nye nasjonsbygging» og gjenreisning. Rødt, gult og grønt ble oppfattet som de tradisjonelle, norske «bondefargene» og ble mye brukt på denne tiden, gjerne to av dem i kombinasjon. Her er vinduene markert med dekorative, grønne skodder. Skoddenes funksjon er bare estetisk, og det at de er beholdt – og beholdt grønne – har svært mye å si for opplevelsen av huset.
Kombinasjonen rødt og grønt har ikke vært i vinden de siste tiårene, men nettopp disse fargene gir dette huset karakter. I dag fremstår dette som et forbilledlig eksempel på jevnlig vedlikehold på husets premisser uten påvirkning av skiftende fargetrender, til glede for alle som måtte ta turen forbi, og til inspirasjon for andre huseiere, kan vi lese i juryens begrunnelse.
Brønngata vant «publikumsstemmen»
I år som i fjor har folk hatt muligheten til å stemme på sin favoritt blant de tre husene juryen hadde nominert til verneprisen. Sveitserhuset i Brønngata 33 fikk flest heiarop og dermed en ekstra stemme inn i juryen. Etter at fagjuryen hadde sagt sitt, var det Nedre Tordenskjolds gate 4 som blir tildelt prisen. Les om de to andre kandidatene her.
Hvem deler ut prisen?
Verneprisen deles ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag. Prisen består av en diplom, en plakett til å feste på huset og 50 000 kroner. Prisen deles ut i forkant av det siste møtet i utvalg for by- og samfunnsutvikling før sommeren.
Årets vernepriskomité består av:
Anders Fjelland Bentsen (Ap), nestleder for utvalg for by- og samfunnsutvikling
Mette Paavola, leder av Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag
Per Anda, leder for Stavanger arkitektforening
Hanne Windsholt, byantikvar
De to andre nominerte
Brønngata 33
Sveitserstil, oppført ca. 1899
Eiene av dette fine sveitserhuset har på eget initiativ funnet stilriktig fargesetting. Sveitserstilens farger ble opprinnelig brukt med stor bevissthet for å markere arkitektoniske detaljeringer og flater.
Kombinasjonen av lys oker, mørkebrune karmer og en dypere fargenyanse på selve vinduene var svært vanlig for bygningstypen. Sammen med de gamle, patinerte, røde teglpannene og mønespiret bidrar nå også fargene til at dette huset framstår som tidsriktig.
Huset er et forbilledlig eksempel på historisk fargebruk i et område hvor de fleste andre bygninger er hvite og/eller fargesatt i vår tids trendfarger, som ikke yter bygningene arkitektonisk rettferdighet.
Muségata 80
Jugendstil, oppført ca. 1921
Bolighuset er tilbakeført og fargesatt på tidlig 2000-tall. De lyse fargene, kombinert med mørkere vinduer for å skape dybde i veggen, er typisk for jugendstilen.
Originalvinduene, som ble erstattet av funksjonalistiske vinduer på 1950-tallet, er tilbakeført til vinduer i jugendstilens formspråk. Her er vindusfagene delt i mindre sprosser øverst.
Huset har nå en flott fargekomposisjon med mørkegrønne, stilriktige vinduer, lysegule vegger og lys grå detaljer. Fargevalget er ikke bare stilhistorisk riktig, men også estetisk vakkert, og står godt til det originale skifertaket.
Litt om farger før i tiå
På slutten av 1600-tallet, da man begynte å kle tømrede hus med panel, ble husfasadene fargerike. Fortiden var aldeles ikke svart-hvit! Tradisjonelt har farge vært brukt til å understreke og fremheve en bygnings form og detaljer. Et malingssjikt beskytter også treverket.
Maling var lenge forbeholdt de viktigste bygningene og de mest synlige fasadene. Fargebruken har signalisert status og rikdom – eller mangel på sådan. Prisen på fargepigmentene avspeilet seg i bruken av farger og gjenspeilet eierens økonomiske og sosiale rang. Etter hvert ble maling mer utbredt på alle slags hus. Bruk av mange ulike naturpigmenter som folk blandet selv, ga variasjon i farger, men likevel en harmonisk helhet i bybildet.
På 1800-tallet ble det brukt mye lyse jord- og okerfarger, med mørke vinduer. I sveitserstilperioden skulle detaljer og konstruktive deler av huset gjerne ha egne farger, mens jugendstilhusene som fulgte rundt århundreskiftet, ble fargesatt mer forsiktig, ofte ensfarget. På 30–50-tallet var det stor fargeglede i de nye nabolagene, også med utradisjonelle husfarger som klart blå. På 60–70-tallet svingte pendelen tilbake til jordfargene. På slutten av 80-tallet ble hvite hus nesten enerådende.
Nå har vi lagt bak oss en lang periode der nesten alle hus, også gamle hus fra alle perioder, har blitt malt hvite, grå og svarte. De seneste årene har vi likevel sett at å male hus i farger – og da særlig stilriktige eller originale farger – er noe som opptar huseiere. Dette er gledelig. Riktig fargebruk fremhever husets arkitektur og historie, og er en viktig del av opplevelsen av eldre kulturmiljøer.
Her hos Bygg&Bevar kan du lese mer om historiske farger, med eksempler.
Her er et foredrag om farger og fargearkeologi på hus.
Se også trehusby-brosjyren vår.
Vi slenger også med noen tips om linoljemaling!
Tidligere mottakere
Verneprisen har vært delt ut hvert år siden 1999. Disse har fått prisen tidligere:
2022: Andreas Sørbø og Andres Sørbø for sildesalteriet på Bru
2021: Anna Stråtveit Songe-Møller og Karl Grude Songe-Møller for Endre Dahls gate 8.
2020: Margret Millie Bru, Ingvar Bru, Solveig Qverneland og Kjartan Åsheim for Ingvarbakken på Bru
2019: Carl Egil Buch for Wessels gate 50
2018: Base Property for Hermetikklaboratoriet
2017: Bjarne og Ola Helland, Kongsgata 34
2016: AS Fjelde, Nygata 1
2015: Hege Benedicte Blom, Normanns gate 27
2014: Finn Gjedebo. "Absinthen", Nedre Banegate 41
2013: Borettslaget Tjensvold 2, Hans E. Kincks gate 2, 4 og 6
2012: Hilde Garlid og Tom Bjørn-Nielsen, St. Svithuns gate 33
2011: Petra Skarstein Valheim, Skogsbakken 28 på Jåttå
2010: Hulda Drange, Øvre Strandgate 60
2009: Else og Dag Lambrigtsen, Muségata 55
2008: Stavanger Tinfabrik AS, kontorbygningen i Ryfylkegata
2007: Else Buch, Nedre Tordenskjolds gate 1
2006: Marthe Isdahl og Ian John Walker, Bøkkersmauet 9
2005: Kitt Sandvik og Simon Rudkin, Admiral Cruys gate 15
2004: Sissel Anita Hanssen og Henrik Kobro, Jelsagata 49
2003: Kari og Kjell Helle Olsen, Prinsens gate 29
2002: Petter Hegre, Dronningens gate 36 (nå St. Svithuns gate 38)
2001: Kari Smådal og Sigurd Turøy, Storhaug allé 25
2000: Teknisk Bureau Eiendom AS, Køhlerhuset, Frida Hansens v. 5
1999: Kari Næss, Haugvaldstadminde, Haugvaldstadminde 8
Kontaktinformasjon
