- Vålandstun seniorboliger får Stavanger kommunes byggeskikkpris for 2022.
- Vålandstun er flott tilpasset både alderdommen og trehusbyen, ifølge juryen.
- De to andre nominerte var borettslaget Solborg terrasse på Tjensvoll og Vindmøllebakken bofellesskap i østre bydel.
Byggeskikkprisen 2022
KORT FORTALT
– Vålandstun er et nyskapende seniorboligprosjekt for en attraktiv alderdom, sa ordfører Kari Nessa Nordtun under prisutdelingen på Ledaal 19. oktober.
– Et inspirerende forbildeprosjekt og et eksempel for framtiden på hvordan man kan bygge gode boliger for seniorer og motvirke ensomhet i alderdommen. Boligprosjektet viser hvordan nybygg på en hensynsfull og interessant måte kan tilpasse seg og framstå som en naturlig forlengelse av trehusbyen, og er en glimrende representant for god byggeskikk.
Byggherre for Vålandstun er Ineo Eiendom AS. Arkitekt har vært Haga & Grov Sivilarkitekter MNAL, landskapsarkitekt har vært Smedsvig Landskapsarkitekter og prosjektet ble fullført i 2021.
– Vålandstun ble alt det vi håpet det skulle bli, og kanskje enda litt til. Vi ser at det fungerer veldig bra i praksis også. Går du forbi kl. 9 om morgenen så har de felleskaffe, og går du forbi kl. 18 så har de ettermiddagskaffe, sier Roy Klungtvedt fra Ineo Eiendom.
– Vi syns det har vært veldig spennende å jobbe mot en spesifikk beboergruppe, og at de skal kunne bo hjemme lenge. Hele prosjektet – fra byplangrepet og ned i de minste detaljer – er gjennomsyret av det som har vært temaet for byggeskikkprisen i år, nemlig å skape et godt sted, sier sivilarkitekt Hilde Haga fra Haga & Grov.
Med årets byggeskikkpris har Stavanger kommune ønsket å hedre boliger som på en forbilledlig måte skaper steder. De to andre nominerte var borettslaget Solborg terrasse på Tjensvoll og Vindmøllebakken bofellesskap i østre bydel.
Les hele juryens begrunnelse litt lenger nede.
Juryens begrunnelse
Vålandstun er et nyskapende seniorboligprosjekt for en attraktiv alderdom. Boligprosjektet har en flott beliggenhet mot Vålandsskogen og boligene på Våland.
Vålandstun passer godt sammen med nabolaget. Boligprosjektet inneholder 38 leiligheter som varierer i størrelse fra 50 til 105 m2, og har 1-2 solrike balkonger hver.
Leilighetene oppfyller Husbanken sine krav til universell utforming, og tilpasses beboerens funksjonsnivå fra fylte 58 år og livet ut. Her klarer du deg selv lengst mulig, samtidig med en trygghet for at naboene dine følger med på at du har det bra.
De fem boligbyggene er brutt ned med karnapper for å tilpasse seg størrelsen på boligene i området, og er bundet sammen med et felles atrium. Atriet inneholder rause fellesarealer, med trimrom, gjesterom, verksted, kjøkken og allrom. I foajeen kan beboerne lese ferske aviser, drikke kaffe og slå av en hyggelig prat med naboen. Her er det også en tilsatt i 40 % stilling som setter opp ukeplan hvor beboerne kan melde seg på aktiviteter etter ønske. Fellesarealene har en fin kontakt med uteområdene og inviterer mot nabolaget. I parkeringskjelleren er det lagt til rette for bildeling og sykkeldeling.
I uteområdet er store trær og eksisterende steinmurer bevart. Dette er et godt grep som knytter boligprosjektet til stedet, og er flotte romdannende elementer. I takhagen er felles drivhus flittig i bruk, og ellers er det lagt til rette med varierte sittemuligheter, trim og flott beplantning.
Boligprosjektet har flotte detaljer, spesiallaget trekledning og gjenbruksskifer på taket. Den jugendstil-inspirerte fargesettingen harmonerer godt med trehusbebyggelsen på Våland. Prosjektet har jordvarmebrønner og gjenbruk av spillvann.
Vålandstun er et eksempel for framtiden på hvordan man kan bygge gode boliger for seniorer og motvirke ensomhet i alderdommen. Boligprosjektet viser hvordan nybygg på en hensynsfull og interessant måte kan tilpasse seg og framstå som en naturlig forlengelse av trehusbyen, som skapt for dette stedet.
«Folkets favoritt»
I år som i fjor, har publikum hatt anledning til å heie fram sin favoritt i kommunens kommentarfelt i sosiale medier. Solborg terrasse borettslag hadde flest tilhengere, og fikk dermed en ekstra stemme med inn i juryen. Da juryen hadde konkludert, var det likevel Vålandstun som fikk prisen.
Nominert: Solborg terrasse borettslag
Arkitekt: Asplan Viak AS v/Line Wilhelmsen
Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS v/Thomas Mortensen og Silje S. Kjosavik
Byggherre: Stavanger utvikling KF
Fullført: 2022
Solborg terrasse borettslag er et foreldreinitiert bofellesskap for personer med psykisk utviklingshemming. Her har 11 unge voksne fått mulighet til å kjøpe og eie sin egen leilighet. Boligprosjektet på Tjensvoll er utviklet med stor grad av medvirkning fra foreldregruppen. Her har en fått til et godt sted hvor de som bor der kan leve et tilnærmet normalt liv i et robust og stedstilpasset boligbygg.
Borettslaget har døgnbemanning, og leilighetene er rundt 60 m2 store. Leilighetene har gode boligkvaliteter, og hver beboer har hatt muligheten til å gjøre personlige valg for å prege sin bolig. Boligene er husbankfinansierte med høy grad av tilgjengelighet og universell utforming. Fellesarealene går over to etasjer, og er luftige med store vindusflater. Fasader og tak er utført i superwood av gran, som krever lite vedlikehold, vil gråne fint og ha en lang levetid. Bodene har sedumtak, og det er valgt bergvarme for oppvarming av bygg og forbruksvann.
I utviklingen av boligprosjektet har det vært viktig å bryte ned institusjonspreget, og å gi bygget et moderne arkitektonisk uttrykk. Flott arkitektur og det tiltalende utomhusanlegget med sansehage og åpen overvannshåndtering hever trivselen for beboerne og de besøkende. Utomhusanlegget er rikt og variert beplantet, samtidig som det er lett å vedlikeholde. Det fine hageanlegget rundt bygget bidrar til at prosjektet, til tross for sin størrelse, glir fint inn i eneboligområdet.
Ambisjonen for prosjektet har vært: «Se så fint de har det!» Med Solborg terrasse borettslag har en skapt et godt sted å være.
Nominert: Vindmøllebakken bofellesskap
Arkitekt: Arkitektfirma Helen&Hard
Landskapsarkitekt: Multiconsult AS
Byggherre: Solon Eiendom AS og Indigo Vekst
Fullført: 2019
I Vindmøllebakken bofellesskap har en lykkes med sosial bærekraft. Her bor eldre, barnefamilier, par og enslige i hver sine leiligheter, med tilgang til gode fellesareal hvor alle beboerne er velkomne.
De 40 leilighetene varierer i størrelse fra 25–100 m2, og er utviklet med stor grad av beboermedvirkning. Vindmøllebakken representerer en nytenkning om bruk av fellesarealer i boligprosjekter. Leilighetene har alt man trenger, men i tillegg er de beste arealene i boligprosjektet satt av til fellesareal, 500 m2 i alt. Her er det felles takterrasse, hagestue og loftstue heller enn penthouse. Andre fellesarealer er verksted, bibliotek og atrium for husmøter og konserter. Fellesarealene har god takhøyde, visuell forbindelse, gode proporsjoner og fine dagslysinnslipp. Kjellerstuen kan leies til private arrangement. Beboeren velger i hvor stor grad hen ønsker å delta i fellesskapet. Felleskjøkkenet er husets hjerte, og her dekkes det ofte til fellesmiddager. Fellesarealene drives av 30 ulike grupper, hvor beboerne er med i en eller flere grupper.
Boligprosjektet har fem etasjer, og fra avstand ser det ut som mange småhus som er satt sammen. Boligene er oppført i massivtre. Vindmøllebakken bygger videre på det som tilhører stedet, og speiler både trehusbyen og hermetikkindustrien. Det grønne taket fungerer visuelt som grønn hageflekk. Bruken av tre gir et godt innemiljø, og er en god og varig overflate som bare blir finere med årene. Bygget skal inspirere til å dele og ta bærekraftige valg. Basen til bygget preges av fasaden til den gamle hermetikkfabrikken Union Canning, hvor et populært spisested har flyttet inn. Betongdragere fra Union Canning er gjenbrukt i utendørs amfi, etablert i gatestubb stengt for biler og tatt i bruk som lekeplass og park. Mursteiner fra fabrikken er gjenbrukt for å ramme inn sokkelen på tresøylene i bygget.
Over de fire årene som bofellesskapet har eksistert, har det fått et større fellesskap med nabolag og bydel, og naboer inviteres til huskonserter. Vindmøllebakken bofellesskap oppleves som en viktig døråpner for Pedersgata og Stavanger Øst og har skapt et nytt sted hvor det bygges fellesskap.
Juryen
Juryen har i 2022 bestått av:
Frode Myrhol (politiker og juryformann)
Cille Ihle (politiker)
Per Højgaard Nielsen (Norske arkitekters landsforbund)
Ingrid Eide (Stavanger arkitektforening)
Imke Wojanowski (Norske landskapsarkitekters forening)
Tor Jørgen Stray Zahl Pettersen (leder for seksjon for plan og arkitektur i Stavanger kommune)
Sekretær for byggeskikkprisen er Ingrid Gaukstad, arkitekt i Stavanger kommune
Tidligere prismottakere
2021: Tou - Forvandling for framtiden
2020: Finansparken Bjergsted - Hverdagsliv
2019: Industri Energi i Kongsgata - Byliv
2018: Holmegenes - Endring
2017: Jåttå barnehage - Gode bygninger og steder for barn og unge
2016: 5° øst - Gode møteplasser
2015: Biblå - Arbeidsplasser
2014: Oransjeriet - Innovasjon
2013: Hinna brygge - Gode boligområder i den fortettede byen
2012: Lervigtunet - Gode uterom
2011: Hospitalsgata 4 / Laugmannsgata 7 - Fornyelse i den utbygde byen
2010: Granlunden 16A - Gode boliger
2009: Egenes Park - Åpen klasse
Om byggeskikkprisen
-
Byggeskikkprisen er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo i.
-
Stavanger kommunes byggeskikkpris ble vedtatt opprettet av kommunalstyret for byutvikling 11. september 2008.
-
Statuttene forklarer hva juryen legger vekt på, og hvem som kan vinne. Statuttene ble revidert i april 2020.
- Tema for byggeskikkprisen varierer fra år til år, og kandidater søkes via annonsering i aviser og på Stavanger kommunes nettsider.
- Det er ordføreren som deler ut prisen. Utdelingen foregår på Ledaal.
Statutter for byggeskikkprisen
"Byggeskikkpris for Stavanger, vedtatt i kommunalstyret for byutvikling 11.9.2008, er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som gjennom arkitekturuttrykk, utførelse, materialbruk, plangrep i samspill med gode utomhusarealer og nærmiljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo og virke i.
Prisen gis til bebyggelse og uteanlegg i kommunen, som gjennom sin utforming og innpassing i sted og miljø, avspeiler respekt for verdier i landskap, stedlige byggetradisjoner enkeltvis, i grupperinger eller i tilpasning til eksisterende bebyggelse, og som evner å fremstå som forbilder for fremtiden. Universell utforming og kvalitet i materialbruk skal vektlegges."