- Kontaktlinser, engangskluter, q-tips, bind, tamponger, truser... Ingenting av dette skal i do.
- Avfall i toalettet fører til mer plast i havet, skader livet i sjøen, forsøpler strender og ødelegger rør og avløpspumper.
- Avfall som tetter til i rørene dine kan også gi deg store utgifter, og kloakk i kjelleren.
Søppel i do gir plast i havet, skitne strender og tette rør
Kort fortalt:
Søppel i do skaper mange problemer
Men noen ganger må avløpsvannet gå ut i sjøen i det vi kaller overløp. Da følger ofte søppel vi kaster i do med til havs.
Vannet går i overløp når
- det er mer vann i rørene enn avløpsnettet kan ta unna, for eksempel når det regner mye.
- rørene går tette av søppel og fett.
- engangskluter og annet avfall vikler seg inn i avløpspumper og stanser dem.
Slike overløp til sjøen er viktige sikkerhetsventiler. De hindrer at kloakken ikke sendes tilbake i rørene og havner i kjellere. Der skaper den helseproblemer og andre problemer for folk.
I alle byer langs kysten er det slike overløp. Stavanger kommune har vel 30 av dem.
Opp mot tre prosent av avløpsvannet i Stavanger går i overløp til sjøen av ulike grunner. Vi regner med at noe under tre prosent av avfallet i avløpet følger med til havs. men har ikke presise tall.
Kaster vi mindre søppel i do, blir det færre pumper som stanser, og mindre søppel i sjøen.
Det finnes i dag mikroplast i både sjødyr, fisk og fugl, fordi vi mennesker forsøpler sjøen – vårt eget matfat gjennom alle tider.
Noe av søppelet som følger med avløpsvann til sjøen i overløpene, driver til land. Q-tips og annet søppel som flyter, blir skylt i land der strømmene fører dem. De er lett synlige, om du bare vet hvor du skal lete.
Når Havforskningsinstituttet har analysert søppel langs kysten, har de for eksempel funnet mer q-tips nær byer. Det tyder på at slikt avfall kommer fra våre uvaner med å kaste slikt i do.
Hver tiende person har oppgitt at de kaster q-tips i do. Det må vi slutte med! Heller ikke q-tips av papp skal i do.
Noen ganger, når folk fortviler over tette avløpsrør og kloakk som kommer opp i kjelleren, – er mangel på dovett i boligen eller nabolaget årsaken til forstoppelsen.
Når en rørlegger finner engangskluter, q-tips og annet avfall som har tettet private rør og ødelagt private avløpspumper, går regningen til huseieren.
I tillegg kommer helseproblemene tilbakeslag i kloakken kan føre med seg.
Leier du ut et hus eller en leilighet, er det svært viktig at du informerer leietakerne om at de ikke skal kaste noe avfall i vasker og toaletter. Det samme gjelder fett og olje.
Du må gjerne laste ned informasjonsmateriell til dine leietakere lenger nede på denne nettsiden.
I stedet for å pumpe kloakken videre til renseanlegget, stanser alt opp på pumpestasjonen, og fagfolkene som vedlikeholder stasjonene må se at kloakken gå urenset ut i sjøen. Avfall i avløpet følger med til havs.
Det kan ta fra noen timer til mange dager før pumpen er reparert og overløpet er stanset. I verste fall må den byttes ut.
Stavanger kommune har over hundre pumpestasjoner som transporterer avløpsvannet dit det skal. Ditt gode dovett er med på å holde dem i drift.
Driften av vann- og avløpsnettet i kommunene er finansiert av gebyrer.
Avløpspumper som går i stykker, avløpsrør som må renskes og avfall som må fjernes fra pumpestasjoner, gir kommunen ekstra utgifter.
Det bidrar til å øke avløpsgebyret, som alle huseiere betaler.
Topp 10: Dette kaster folk i do
Stikkprøver og analyser viser at engangskluter og våtservietter utgjør over halvparten av avfallet folk kaster i toalettet.
Tallene nedenfor er fra en analyse av søppel fra seks renseanlegg i 2021. To renseanlegg i vår region deltok i undersøkelsen.
Plastfolie, snus, bind, tamponger, sneiper og kondomer kommer også på den dystre topp 10-lista:
| 1 | Deler av engangskluter, våtservietter og andre fiberkluter. (Kan inneholde mye plast) | 49,0 % |
| 2 | Plastfolie | 8,9 % |
| 3 | Snus (Snusposer inneholder plast) | 7,7 % |
| 4 | Bind og tamponger (som også inneholder mye plast) | 5,4 % |
| 5 | Sneiper (som kan inneholde både plast og tungmetaller) | 5,0 % |
| 6 | Engangskluter, våtservietter og andre fiberkluter (Mange av dem inneholder mye plast) | 4,3 % |
| 7 | Plastbiter | 4,0 % |
| 8 | Gummi / skosåle (!) | 2,6 % |
| 9 | Emballasje for bind og tamponger | 2,1 % |
| 10 | Kondomer | 1,8 % |
Hvor mye søppel tror du vi kaster i do?
Ei kontaktlinse her og en liten klut der, det er ikke så farlig, tenker du kanskje. Vel, her er noen not-so-fun facts:
- IVAR, som tar seg av kloakkrensingen i regionen, hentet opp 152 tonn søppel fra oppsamlingsristene i renseanlegget i Mekjarvik i 2021. Bare fra dette ene renseanlegget!
- Mengden økte fra 2020, da ristene stanset 128 tonn avfall som kom med kloakken, men dette varierer fra år til år.
- Rundt tre prosent av avløpvannet fra Stavanger går i overløp til sjøen – og fører med seg engangskluter, q-tips og annet avfall til havs.
- Det meste av søppelet er ting folk har kastet i toalettet, men noe kommer også fra overvann som skylles ned i avløpsnettet. Så ikke kast tyggien din, sneipen eller snusposen på gata heller!
- 250 000 innbyggere i Stavanger-regionen sender kloakken sin til Mekjarvik, så hver av oss har bidratt med over et halvt kilo av dette do-søppelet i året. (Avfallet veier selvsagt mer etter å ha vært i kloakken enn da lette engangskluter ble sluppet i do).
- Sommeren 2022 ble en 15-20 tonn stor klyse av sammenfiltret søppel fjernet fra en avløpstunell nær Bjergsted.
- Klysa var blitt til i løpet av få måneder, etter at avfallet begynte å hekte seg opp i noe inne i tunellen.
- Da avfallet ble revet i stykker, bit for bit, viste det seg at den besto av store mengder engangskluter, bind og bleier, som inneholder mye plast.
Slik kan du bidra til det bedre
- Ved alle toaletter i huset må det være en egen avfallsbeholder.
- Takk for at du ikke kaster noe som helst søppel i do, annet enn dopapir, tiss og bæsj. Både tørkerullpapir, den minste kontaktlinse og hår fra dusjen skal i avfallsbøtta.
- Velkommen til å bruke bilder og tekst fra denne siden hvis du vil fortelle om dette problemet, og om løsningene – på din egen nettside, i sosiale medier og andre steder.
- Spre kunnskapen hjemme, i borettslaget, i kollektivet, til leietakere og hotellgjester, til elever på skolen, kollegaer på jobben...
