Folkehelsekonferanse og folkehelsearbeid

Folkehelsekonferansen 2024

Takk til alle som deltok på folkehelsekonferansen, som ble gjennomført med ca 130 deltakere på Clarion hotel i Stavanger. Temaet i år var: "Trenger vi egentlig innvandrerne?" Det var mange gode innledere, erfaringsdeling og gode innspill fra forsamlingen. Avslutningsinnlegget av Sven Egil Omdal der han utfordret oss med temaet  "Lever vi i en ny mellomkrigstid?  Likheter og forskjeller mellom 1936 og 2024" fikk særlig gode tilbakemeldinger i evalueringsskjemaet som ble sendt ut til alle deltakere! 

Vi kommer tilbake med dato for ny folkehelsekonferanse i 2025. 

 

Hva er folkehelsearbeid?

Folkehelsearbeid er helsefremmende samfunnsplanlegging og utvikling. Det handler om å skape et samfunn som fremmer innbyggernes helse, trivsel og livskvalitet. Målet er å redusere ulikhet i helse.

Vår viktigste samfunnsressurs er en aktiv og sunn befolkning som trives og har god livskvalitet. Alle er vi ansvarlig for vår egen helse. Og valgene vi tar, påvirker kvaliteten på livet. Samtidig har kommunen et særskilt ansvar for å legge til rette for at alle innbyggerne i Stavanger kommune, uansett bakgrunn, skal ha de beste forutsetninger og muligheter til å ta gode valg for sine liv. Kommunen fremmer derfor folkehelsen gjennom planlegging. 

God helse skapes der vi lever og oppholder oss,  i barnehage, skole, jobb, bo- og aktivitetssenter, i fritiden og i nærmiljøet. Kommunen har virkemidler på alle disse arenaene. Godt folkehelsearbeid oppstår når alle sektorene i kommunen bidrar sammen med lokalsamfunnet, frivilligheten og virksomhetene med systematisk innsats.

For våre folkevalgte politikere, er folkehelse et viktig tema. Vedtak og politiske føringer, kan ha direkte påvirkning på hvordan vi lever våre liv. Ved å gjøre kloke grep på samfunnsnivå, får vi den beste helseeffekten. Røykeloven er et godt eksempel. Politikerne bidrar samtidig med å forvalte kommunens økonomiske ressurser. Med en kommune økonomi som er stadig under press, er det nyttig å vite at for hver krone som går til målrettet forebyggende og helsefremmende arbeid, får vi ca. fjorten kroner tilbake. Vi vet eksempelvis at en sykehjemsplass koster kommunen i snitt kr 1 million kroner per år. Bruker vi kr 100 000,- per år på å holde en gruppe med 50 eldre i oppegående fysisk og sosial aktivitet vil dette tiltaket være inntjent hvis bare én av disse 50 utsetter behovet for sykehjemsplass med 36 dager. 

Folkehelseloven

Folkehelseloven legger opp til et systematisk arbeid som innebærer oversikt over folkehelsesituasjonen, planforankring av mål, samt tiltak og evaluering av kommunens folkehelsearbeid på kort og lang sikt.

Lov om folkehelsearbeid ble vedtatt i 2012. Lovens formål er å sørge for at blant annet kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen har tilgjengelig.

Kommunen har har et særlig ansvar for blant annet å

• fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse
• bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.
• gi informasjon, rådgivning og iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. 
• legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

I tillegg skal kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi.

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Ulikhet i helse

Stavanger kommune har innbyggere med god helse. Likevel øker de sosiale helseforskjellene.

 
Ulikhet i helse er systematiske forskjeller i helsetilstanden som følger av sosiale og økonomiske forhold. Enkelt sagt er barn prisgitt det utgangspunktet de er født inn i. Ulikhetene som påvirker helsen, oppstår på grunn av bakenforliggende årsaker. Faktorer særlig knyttet til inntekt, utdanning og arbeid, familie, skole, sosialt nettverk og bo- og nærmiljø. Summen av disse forholdene, går statistisk sett i arv og preger veivalgene og livene våre. 

10.03.2023 publiserte Helse og omsorgsdepartementet en rapport bestilt av Helsedirektoratet fra Health Equity ved University College London (UCL), den såkalte "Marmot-rapporten". Forskningen bak rapporten er ledet av sir Michael Marmot.

Sosial ulikhet i Helse i Norge siden 2014

Partnerskap for folkehelsearbeidet i Rogaland

Stavanger kommune er sammen med samtlige kommuner i Rogaland, 11 frivillige lag og organisasjoner, samt 9 regionale aktører, en del av Partnerskap for folkehelsearbeid i Rogaland. Inititivtaker og driver av Partnerskapet er Rogaland fylkeskommune. Hovedformålet med partnerskapet er å samordne folkehelsearbeidet i fylket og å bidra til å nå hovedmålene i den regionale og nasjonale folkehelsepolitikken om å fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller. Les mer om Partnerskap for folkehelse på Rogaland fylkeskommune sine nettsider.