Temaplan for funksjonshindrede

Del 1: Bakgrunn og føringer

1.0 Innledning

Temaplan for funksjonshindrede er en ny plan i Stavanger kommune. Den erstatter tidligere plan for tjenester til personer med utviklingshemming, men utvider målgruppen til å gjelde alle funksjonshindrede som har behov for hjelp eller bistand fra helse- og velferdstjenestene i kommunen til å mestre hverdagen.

Leve HELE LIVET – Strategi for helse- og velferdsområdet 2023–2030 er lagt til grunn for planen, slik at temaplanen konkretiserer hvilken betydning strategien har innenfor målgruppen, og tilpasser dette til fag- og tjenestefeltets mer konkrete utfordringer.

NOU 2023:13 På høy tid er vektlagt og benyttet som vurderingsgrunnlag i arbeidet med planen. Denne trekker frem utfordringen med at funksjonshindrede gjerne forstås som en mer eller mindre ensartet kategori mennesker med noenlunde samme ønsker og behov, og ikke som en mangfoldig gruppe. Temaplanen legger vekt på at utfordringene funksjonshindrede møter i kommunen, kommer til uttrykk på mange ulike måter gjennom livet og på forskjellige arenaer. Skal vi oppnå et mer inkluderende samfunn, kan det ikke løses ved tiltak og mål i en temaplan. Det handler om de holdningene og fordommene den enkelte blant oss bærer med seg hver dag, og hvordan disse omsettes til praktisk handling der vi er og hvor vi kan utgjøre en forskjell (NOU 2023:13 På høy tid).

Vi velger derfor å kalle temaplanen for “Sammen om inkludering”.

1.1 Begrepsforståelse

Forståelsen og bruken av begreper for å beskrive funksjonshindrede har endret seg over tid.

Planen følger anbefalingen i NOU 2023:13 På høy tid og benytter begrepet funksjonshindret som en samlebetegnelse om målgruppen. Dette er fordi vi mener det er viktig å få fram at det er i møte med samfunnet en person opplever å være funksjonshindret, og at det ikke er en egenskap ved enkeltindividet. En ulempe ved dette begrepet er at det kan være utydelig i noen sammenhenger hvem vi egentlig omtaler. Der beskrivelser eller tiltak i planen er ment å gjelde spesifikke grupper med kjente funksjonshindringer, vil planen benytte begrepene nedsatt funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse knyttet opp mot diagnose.

Nedsatt funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Dette kan eksempelvis dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte- eller lungesykdommer.

Funksjonshindring oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Funksjonshindring er ikke en individuell egenskap, men et forhold eller en situasjon som kan oppstå i individets møte med samfunnet.

1.2 Forankring og avgrensning

Planen er forankret i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse (CRPD). Denne presiserer og utdyper hvordan menneskerettighetene skal forstås for funksjonshindrede. Hovedformålet med konvensjonen er å sikre at funksjonshindrede har samme muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt bygge ned hinder som begrenser dette. Norge ratifiserte CRPD i 2013, og er folkerettslig forpliktet av konvensjonen. CRPD er per i dag ikke gjort til norsk lov gjennom inkorporasjon, men norske myndigheter skal ivareta konvensjonens forpliktelser i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og i kommuner.

Planen er også forankret i Leve HELE LIVET, strategien for helse- og velferdsområdet i Stavanger kommune for perioden 2023 til 2030. Strategien inkluderer alle innbyggere i kommunen og peker ut retningen og definerer hvilke satsingsområder og strategiske grep som skal prioriteres i strategiens virkeperiode. Strategien for helse- og velferdsområdet har fem satsingsområder ("hva") og fem strategiske grep ("hvordan") som kommunen vil fokusere på for å møte utfordringene de nærmeste årene. De fem satsingsområdene er:

• helsefremming og forebygging
• bolig og boligtjenester
• inkludering og deltakelse
• rehabilitering
• omsorgstjenester

Denne temaplanen tar utgangspunkt i fire av satsingsområdene fra strategien: helsefremming og forebygging, inkludering og deltakelse, rehabilitering og omsorgstjenester. For målgruppen i denne planen vil rehabilitering i stor grad være sammenfallende med satsingsområdet omsorgstjenester fra strategien. Omsorgstjenestene har som mål å legge til rette for at funksjonshindrede så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse. Rehabilitering kan forstås som tiltak og prosesser som har som mål å gjenvinne og opprettholde funksjons- og mestringsevnen. Satsingsområdet rehabilitering vil være dekkende for satsingsområdet omsorgstjenester fra strategien.

I denne planen har vi valgt å inkludere habilitering i satsingsområdet for rehabilitering siden habilitering og rehabilitering er tjenester som henger tett sammen.

Det siste satsingsområdet i strategien, bolig og boligtjenester, blir ivaretatt i to andre planer. Plan for omsorgsbygg 2021–2034, Vi lever som vi bor, beskriver behovet for jevn utbygging av et variert botilbud med ulike boformer som kan støtte brukerne i å klare seg i egen bolig. Behovet for tilrettelegging av egen bolig for funksjonshindrede er også ivaretatt i denne planen. Boligsosial temaplan for perioden 2022-2025, Alle skal ha et trygt hjem, ivaretar Stavanger kommunes mål om at egen eid bolig skal være et reelt alternativ også for funksjonshindrede.

Temaplanen er ikke en vegg-til-vegg-plan. Den er spisset inn mot disse tre satsingsområdene:

1. Helsefremming og forebygging
2. Inkludering og deltakelse
3. Rehabilitering og habilitering

Temaplan for universell utforming 2023–2029 og handlingsplan for e-helse og velferdsteknologi 2023–2026 er viktige dokumenter som skal bidra til å oppnå en inkluderende kommune for alle innbyggerne og sørge for at kommunen er med i utviklingen av gode verktøy for å møte utfordringer i helse- og velferdssektoren. Disse planene får betydning sammen med denne planen, ved å sikre at kommunen jobber for universell utforming på tvers av avdelinger og virksomheter i kommunen og ved å ivareta utviklingen av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging.

Palliasjon er et fagområde der hovedfokuset er lindring og best mulig livskvalitet for pasienter og deres pårørende i hele forløpet av livstruende sykdom og/eller livsbegrensende sykdom. Helsedirektoratet har utarbeidet faglige råd og nasjonale retningslinjer for palliasjon til barn/unge og voksne med palliativt behov innenfor dette fagfeltet. Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for at funksjonshindrede med livstruende og/eller livsbegrensende sykdom får helhetlig lindrende behandling og verdig omsorg uavhengig av diagnose, prognose og alder.

Palliasjon vil ikke omtales nærmere i denne planen.

1.3. Nasjonale føringer

Regjeringens visjon er et samfunn der alle mennesker kan delta og gis muligheter til å bidra i samfunnet. En rekke bestemmelser i aktuelle lover og forskrifter legger føringer for hvordan kommunen skal organisere tjenester og andre tilbud slik at funksjonshindrede skal være likestilt og gis mulighet til selvbestemmelse, medvirkning, deltakelse og inkludering.

Solberg-regjeringen utarbeidet strategien for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse - Et samfunn for alle - som gjelder for perioden 2020–2030. Strategien beskriver regjeringens politikk og gir overordnede føringer for kommunenes innsats for å nå målene.

Strategien bygger på fire pilarer:

• Utvikle både universelle løsninger og spesielle tiltak
• Jobbe for selvbestemmelse, medvirkning, deltakelse og inkludering
• Bedre samordning på alle nivåer
• Fire innsatsområder: utdanning, arbeid, helse og omsorg, kultur og fritid

God samordning og koordinering er en forutsetning for å kunne nå målene i strategien om et samfunn for alle.

Et samfunn for alle – likestilling, demokrati og menneskerettigheter er regjeringens handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2025. Regjeringens handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse bygger på strategiens fire pilarer.

Veilederen Gode helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming kom i 2021. Selv om veilederen har en definert målgruppe, vil praksisen som beskrives og anbefalingene som gis, også kunne anvendes i forhold til andre personer med behov for habilitering, det vil si personer som har, eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne.

I NOU 2023:4, Tid for handling, viser helsepersonellkommisjonen til et økende sprik mellom forventninger i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene, og tjenestenes muligheter til å møte forventningene, som følge av personalmessige og finansielle begrensninger. Kommisjonen viser også til at for å lykkes med å skape bærekraftige helse- og omsorgstjenester med tilstrekkelig kvalitet og omfang, trengs det tiltak som organiserer tjenestene bedre. Parallelt med dette, må etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester reduseres mest mulig gjennom å stimulere befolkningen til å forbedre folkehelsen i form av forebyggende tiltak som fører til økt livskvalitet.

1.4 Lokale føringer og rammer

Kommuneplanens samfunnsdel gir overordnede føringer for utviklingen av kommunen. Samfunnsdelen for 2020–2034 peker ut tre satsingsområder: gode hverdagsliv, regionmotoren og grønn spydspiss.

Samfunnsdelen setter FNs bærekraftmål inn i en Stavanger-kontekst. Blant annet innebærer det at bærekraftmål nr. 3 om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, og bærekraftmål nr. 10 om mindre ulikhet gjennom myndiggjøring, inkludering, like muligheter og reduserte forskjeller i levekår, er koblet sammen med gode hverdagsliv.

I Gode hverdagsliv er aktive lokalmiljø, gode utgangspunkt for barn og unge for å mestre hverdagen og voksenlivet, og innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet, de tre delmålene. Satsingsområdene i temaplanen for funksjonshindrede skal bidra til å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel, og utfyller samfunnsdelens strategier. Helse- og velferdstjenestene i kommunen skal organiseres slik at de støtter opp om gode hverdagsliv. Innbyggere som trenger det, skal få helse- og velferdstjenester av god kvalitet innenfor de økonomiske og personellmessige rammene som kommunen har.

Leve HELE LIVET – Strategi for helse- og velferdsområdet 2023–2030 peker på endringer i demografi og helsetilstand, økte forventninger og krav og ressursknapphet som noen av utfordringene som Stavanger, i likhet med andre kommuner, står overfor, og som det må tas hensyn til i temaplanen.

Positiv atferdsstøtte (PAS) er rammeverket som benyttes i tjenestene til personer med utviklingshemning, og er en operasjonalisering av Leve HELE LIVET-strategien for denne målgruppen. PAS ble politisk vedtatt allerede i 2019, som en del av Leve HELE LIVET-satsingen. Målet med PAS er økt livskvalitet med en aktiv deltakelse for både brukere, ansatte og nettverket. PAS er personfokusert og vektlegger selvbestemmelse, samt fremhever ressurs- og mestringsstrategier.

1.5 Stavanger kommunes organisering og ansvarsfordeling

Funksjonshindrede er omfattet av de alminnelige helse- og omsorgstjenestelovene. FN- konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er sentral for temaplanens målgruppe. I tillegg er det en rekke relevante veiledere som gir anbefalinger om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. En oversikt over aktuelle lover ligger som vedlegg til plandokumentet.

Flere aktører i Stavanger kommune bidrar til å ivareta behov som skal dekkes etter gjeldende lover og forskrifter. I tillegg samhandler disse med andre offentlige og private aktører om å gi innbyggere med behov for støtte og hjelp i hverdagen gode tjenester. Kommunen har også et ansvar for å planlegge og koordinere tjenestene. Under er en oversikt over de mest sentrale aktørene i helse og velferd og hvilket ansvar og oppgaver disse har.

1.6 Kunnskapsgrunnlag

Å kunne leve et selvstendig liv og være en del av samfunnet er grunnleggende for alle mennesker. Funksjonshindrede møter barrierer som hindrer full likestilling og deltakelse i samfunnet.

Utdanning er en viktig faktor for at funksjonshindrede skal komme seg inn på arbeidsmarkedet. Jobbmuligheter øker med utdanning, og sammenhengen mellom utdanning og arbeid er sterkere for funksjonshindrede enn for andre.

Sysselsettingsandelen blant funksjonshindrede er betydelig lavere enn i befolkningen totalt. Til sammenligning er andelen funksjonshindrede arbeidstakere i alderen 15-66 år på 44 prosent, mens andelen for samme aldersspenn i resten av befolkningen er på 74 prosent.

Funksjonshindrede deltar mindre på sosiale arenaer sammenlignet med befolkningen for øvrig. Ifølge Statistisk sentralbyrå oppgir 40 prosent av funksjonshindrede at de ønsker å delta mer på sosiale arenaer og i sosiale aktiviteter, som for eksempel besøk hos familie og venner, utflukter, ferier eller som tilskuer på kulturelle eller idrettsarenaer.

Funksjonshindrede er hyppigere i kontakt med helse- og omsorgstjenestene enn andre. En større andel funksjonshindrede oppgir at de har udekket behov for legetjenester, tannhelsetjenester og psykiatriske helsetjenester enn i befolkningen ellers.

1.7 Forekomst og framskriving

Det er vanskelig å gi et eksakt antall innbyggere i Norge – og i Stavanger – som er funksjonshindret eller hvor mange som vil være funksjonshindret i fremtiden. Dette antallet vil variere ut ifra hvilken definisjon og avgrensing som legges til grunn og hvilket område en ønsker å belyse med forekomsten.

NOU 2023:13 På høy tid viser også til statistikkutfordringer. Det finnes ingen omforent måte å måle funksjonshindring på. Det finnes ingen offisiell definisjon på hvem som tilhører målgruppen funksjonshindret. Det er av den grunn vanskelig å tallfeste hvem som tilhører gruppen i statistikksammenheng.

De ulike måtene å avgrense målgruppen på, får konesvenser for tallene på forekomst av mennesker som er funksjonshindret. Med den definisjonen som er benyttet i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), varierer antallet funksjonshindrede noe fra år til år, men ligger mellom 15 prosent og 18 prosent for befolkningen fra 15 til 66 år. I 2020 var andelen på 18 prosent. Basert på folketallet i Stavanger per januar 2023 vil 18 prosent utgjøre ca. 15 000 personer. Andelen kvinner med funksjonshindring er større enn andelen menn. Forskjellen har ifølge resultatene fra AKU vært på ca. 5 prosentpoeng.

Resultatene fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin innbyggerundersøkelse fra 2019 viste at 20 prosent av befolkningen over 20 år er funksjonshindret. Dette er et noe høyere tall enn hva AKU og levekårsundersøkelsene til SSB viser. Dette kommer sannsynligvis av at denne undersøkelsen omfatter alle over 18 år, og ikke kun fram til 66 år som SSBs undersøkelser gjør. Blant personer over 67 år oppgir over 1 av 4 at de har en funksjonshindring.

Ut ifra levekårsundersøkelsen fra 2020 om helse kan vi si noe om hvor utbredt ulike typer av funksjonsnedsettelse er. 10 prosent oppgir å ha nedsatt syn, selv med bruk av briller. 5 prosent bruker høreapparat. Videre er det 9 prosent som har nedsatt bevegelsesevne.

Det går imidlertid ikke an å trekke slutninger på hvor mange som er funksjonshindret ved å legge sammen disse tallene, ettersom enkelte kan ha flere funksjonsnedsettelser.

Det finnes ikke oversikt over hvor mange barn og unge i Norge som er funksjonshindret. Anslagene varierer mellom 3 og 10 prosent av befolkningen under 18 år. I Stavanger betyr dette et sted mellom 900 og 3100 barn og unge. Hjelpebehovet varierer veldig.

Ifølge kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) mottok 14 086 personer under 18 år en eller flere av følgende tjenester i 2019: dagaktivitet, helsetjenester i hjemmet, omsorgsstønad, opphold i institusjon, praktisk bistand (inkludert BPA) og støttekontakt. Dette utgjør 1,3 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen, i Stavanger vil det tilsvare ca. 400 personer. Det store flertallet (65 prosent) av brukere av helse- og omsorgstjenester under 18 år mottok bare en tjeneste i 2019 (Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelse).

Utviklingen de siste årene viser at flere har behov for ressurskrevende tjenester. Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende tjenester til enkeltmottakere, kan søke om delvis refusjon av utgifter knyttet til disse tjenestene etter nærmere kriterier. Personer over 67 år omfattes ikke av ordningen. I Stavanger har tallet på innbyggere som kommunen mottar slik refusjon for, økt fra 103 for 2011 til 173 for 2022. Tallet har stabilisert seg de siste tre til fire årene.

Statistikk som viser utviklingen for brukerstyrt personlig assistanse (BPA), der Stavanger kommune har både kommunal og privat leverandør med avtale, viser at i 2014 hadde 40 innbyggere vedtak om BPA, et tall som økte til 122 i 2022. Prognoser basert på utviklingen hittil viser en videre økning til 203 i 2027. Tallene for innbyggere med ressurskrevende tjenester og brukerstyrt personlig assistanse gir heller ikke et komplett bilde for Stavanger, men belyser deler av gruppen med funksjonshindring.

Del 2: Satsingsområder og tiltak

Stavanger kommune skal være en kommune med aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet. Kommunen skal gi tjenester av god kvalitet til innbyggere som trenger det, innenfor vedtatte budsjettrammer slik at ansatte opplever arbeidsglede.

For å følge opp strategien Leve HELE LIVET sitt mål for helse- og velferdsområdet vil temaplanen ta for seg tiltak som retter seg mot funksjonshindrede og tiltak som hever kvaliteten på tjenester kommunen gir. Tiltakene grupperes inn i kategori kunnskap og kompetanse og kategori tjenesteutvikling. Planen vil ikke skille mellom tiltak rettet mot tjenesteytere og tiltak rettet mot funksjonshindrede.

Temaplanen vil videre fokusere på hvordan kommunen vil arbeide med tre av satsingsområdene i strategien: helsefremming og forebygging, inkludering og deltakelse, og rehabilitering og habilitering.

Satsingsområde 1: Helsefremming og forebygging

2.1. Utfordringsbilde

Mønsteret for sykdom og helse har endret seg over år. Det er økning i forekomst av diabetes, hjertesykdom, kreft, muskel- og skjelettlidelser og psykiske uhelse, blant annet som følge av at vi lever lenger. Samtidig innebærer bedre behandling og medisinske fremskritt at flere lever lengre med sykdomssymptomer, funksjonshindringer og bivirkning av behandling. Utviklingen bidrar til at flere lever lenger med kroniske sykdommer og/eller funksjonsnedsettelse og omfattende tjenestebehov.

Funksjonshindrede har oftere mer sammensatte helseutfordringer enn befolkningen ellers og har derfor særlig behov for tverrfaglige og koordinerte tjenestetilbud. Personer med utviklingshemning har generelt dårligere helse enn resten av befolkningen, både når det gjelder fysisk og psykisk helse. Årsaken til dette kan finnes i både sammenheng med diagnoserelaterte sykdommer og livsstilsykdommer. For mange starter aldringsprosessen tidligere enn hos resten av befolkningen, noe som øker risikoen for demens, syns- og hørselshemming.

Funksjonshindrede kan være ekstra sårbare for å utvikle psykiske lidelser. Befolkningsbaserte studier i inn- og utland viser en høyere forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge med kognitive utfordringer. Derimot viser en kunnskapsoppsummering at bare et fåtall av barn med en utviklingshemming får dedikert hjelp til sine psykiske helseutfordringer. Hos voksne med utviklingshemming er det også en økt forekomst av psykiske lidelser sammenlignet med resten av befolkningen.

Å fange opp tegn på utvikling av sykdom og funksjonstap er en forutsetning for å komme tidlig i gang med tiltak. God kompetanse er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester. Ansatte som yter tjenester til funksjonshindrede, må ha god kompetanse på dette området.

Fysisk inaktivitet, usunt kosthold, røyking, høyt alkoholforbruk og overvekt er de største risikofaktorene for sykdom i den vestlige verden. Samtidig som ensomhet betegnes som den nye folkesykdommen.

Stavanger kommunes handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Trygg, fri fra vold 2022–2025, viser til at 10 prosent av befolkningen som er funksjonshindret, har vært utsatt for vold eller trusler. Funksjonshindrede er en sårbar gruppe for å bli utsatt for vold og overgrep og kan ha vansker med å beskytte seg selv. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress om ungdom og overgrep, kommer det frem at funksjonshindrede ungdommer har flere volds- og overgrepserfaringer enn ungdommer generelt.

Barn og ungdom som er funksjonshindret, har som de fleste andre, håp og ønsker om et seksualliv, romantikk og kjærlighet. Noen funksjonshindrede barn og unge trenger skreddersydd informasjon og opplæring. Men forskning viser at for personer med utviklingshemming har opplæring og veiledning om seksualitet vært neglisjert, og mange har begrenset kunnskap og ferdigheter angående kjæresteforhold og seksualitet.

2.2 Mål og tiltak

Vi vil legge til rette for at funksjonshindrede kan ta vare på seg selv ved å fremme og bevare god helse.

Derfor skal vi:

2.3 Kommentarer til tiltak

1.  Fremme helsekompetansen til funksjonshindrede ved å utarbeide tilpassede kurspakker for funksjonshindrede

Helsekompetanse handler om evnen til å finne, forstå og vurdere helseinformasjon for å ivareta egen helse (Le et al.2021). Helsekompetanse handler om både ferdigheter og kunnskap til å kunne ta gode livsstilsvalg, forebygge sykdom og egenmestring av sykdom.

Å fremme helsekompetanse hos funksjonshindrede kan handle om å gjøre relevant informasjon både forståelig og tilgjengelig. Dette skal gjøres ved å arrangere kurspakker for funksjonshindrede gjennom mestrings- eller opplæringskurs med tema som ernæring og kosthold, psykisk helse, CRPD, seksuell helse, vold og overgrep. I planperioden vil det kartlegges om Helsehuset i Stavanger kan utarbeidet tilpassete kurspakker eller om det er mer nærliggende å tenke at andre virksomheter som gir tjenester til målgruppen, kan ta ansvar for dette.

2. Styrke kompetansen til tjenesteytere innen ernæring og kosthold, psykisk helse, CRPD, seksuell helse, vold og overgrep

Sunn mat og fysisk aktivitet er viktig for at mennesker skal holde seg friske. Mennesker med store funksjonsnedsettelser er helt avhengig av tjenesteyter både når det gjelder planlegging, innkjøp og tilberedelse av måltid. Kunnskap om ernæring og helse er varierende både hos tjenesteytere og tjenestemottakere. Utfordringene kan også variere, fra underernæring til alvorlig grad av overvekt. Tjenesteytere må derfor ha god kunnskap om kosthold. Stavanger kommune vil tilrettelegge for økt kompetanse gjennom kurs i samarbeid med klinisk ernæringsfysiologer.

Funksjonshindrede, særlig mennesker med utviklingshemming, er mer utsatt for å utvikle psykisk sykdom og atferdsforstyrrelse enn befolkningen generelt. Stavanger kommune skal arbeide systematisk med både å avdekke og forebygge psykisk sykdom hos tjenestemottakere. Ansatte i Stavanger kommune som gir tjenester til funksjonshindrede, har ulik fagbakgrunn og kjennskap til psykisk helse. Stavanger kommune skal derfor heve den generelle kompetanse på dette området, slik at psykisk uhelse kan avdekkes på et tidligere tidspunkt og gode tiltak kan settes inn.

Statsforvalteren i Rogaland fikk i oppdrag i 2020 sammen med Statsforvalteren i Trøndelag, Oslo og Viken og Troms- og Finnmark, i oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å sette fokus på kommunene sin gjennomføring av konvensjonen om rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelse (CRPD). Stavanger kommunen deltok i dette pilotprosjektet. Kunnskap om og opplæring i konvensjonen skal implementeres i kommunen i planperioden. Opplæring i konvensjonen vil være med å bidra til å motvirke diskriminering på grunn av funksjonshindring. Dette vil gjøres med kurs som utarbeides av Bufdir, samt å arrangere kompetansehevende tiltak internt i kommunen.

“En uke mot vold” er et tiltak i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner. Dette er en årlig kampanje med tema vold i nære relasjoner som arrangeres for å øke kunnskapen om vold og synliggjøre eksisterende tilbud. I planperioden skal deltakelse for flest mulig av tjenesteyterne være en prioritet innen kompetansehevende tiltak.

TryggEst er utviklet av Bufdir for å hjelpe kommunene til å ivareta sine mest risikoutsatte voksne over 18 år. TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne som av ulike årsaker ikke er i stand til å beskytte seg selv. Stavanger kommune har en egen TryggEst-koordinator. I planperioden vil informasjon om dette til tjenesteytere og til risikoutsatte innbyggere være et viktig tiltak for å forebygge vold og overgrep.

I planperioden vil Stavanger kommune kartlegge om kurs eller fagdager er mest egnet for å styrke kompetansen til tjenesteytere innen ernæring og kosthold, psykisk helse, CRPD, seksuell helse, vold og overgrep.

3. Sikre at funksjonshindrede tilbys veiledning om gode kostholdsråd gjennom systematiske samtaler

Stavanger kommune skal sikre at funksjonshindrede som mottar tjenester fra kommunen, tilbys samtaler om gode kostholdsvaner. Helsehuset tilbyr ulike kurs og foredrag om gode kosthold- eller andre livsstilsendringer. For noen vil dette være et godt og aktuelt tilbud. Men for andre kan funksjonshindringene være så store at det er nødvendig med mer tilpassede tilbud. Det er viktig at kommunen kan tilby tilpassede og differensierte tilbud for å favne alle funksjonshindrede. I planperioden vil Stavanger kommune starte opp med strukturerte samtaler om kostholdsvaner fra de tjenesteytere som allerede er i kontakt med innbyggeren. For å sikre en systematisk gjennomføring av dette vil kommunen vurdere om allerede utarbeidete modeller som tidlig oppdagelse demens (TOD) eller forebyggende hjemmebesøk kan benyttes til dette formålet.

4.  Evaluere rutinen med årlig helsekontroll for mennesker med en utviklingshemming 

Funksjonshindrede, med særlig vekt på utviklingshemmede, har større vansker med å etterspørre og skaffe seg nødvendige helsetjenester. Helsedirektoratets veileder om gode helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming anbefaler helsekontroll hos fastlege minst en gang årlig og oftere ved behov. Siden veilederen kom i 2012, har det vært lite endring av praksis. Stavanger kommune har utarbeidet en rutine for å sikre at mennesker med utviklingshemming som bor i bofellesskap, mottar årlig helsekontroll hos fastlegen, etter erfaringer fra Kristiansand kommune. Hensikten er å sikre at dette blir gjennomført, gjennom et tverrfaglig samarbeid.

Regelmessige helsekontroller avdekker symptomer og funn som kan behandles før de gir helseskader og økende funksjonstap. Årlig helsesjekk vil gi et godt grunnlag for å registrere endringer og sette i gang behandlingstiltak. Planlegging av årskontroll gjøres i samarbeid med pårørende. I planperioden vil rutinen med årlig helsekontroll bli evaluert.

5. Utrede hvilket tjenestetilbud kommunen skal kunne tilby til mennesker med samtidig utviklingshemming og demensdiagnose

Personer med samtidig utviklingshemming og demens, vil ha behov for særlig tilrettelegging og hjelp fra tjenesteytere med spesifikk kompetanse i utredning og oppfølging. Personer med Downs syndrom har en særlig høy risiko for å utvikle demens, og aldersspenn for debut er stort. Mennesker med utviklingshemming som har behov for døgntjenester, bor ofte i bofellesskap. De fleste blir boende i bofellesskap også etter demensdiagnose er påvist, andre kan få tilbud om sykehjemsplass. Stavanger kommune skal bygge nytt sykehjem i Jåttåvågen, i planperioden vil kommunen vurdere om det skal planlegges for et eget tilbud for personer med samtidig utviklingshemming og demens i dette sykehjemmet.

6. Kartlegge tilbud til mennesker med en samtidig kognitiv funksjonsnedsettelse og en hørselshemming

Noen funksjonshindrede kan ha utfordringer på flere områder samtidig, som påvirker hverandre. Brukere med en hørselshemming og andre utfordringer som for eksempel en kognitiv funksjonsnedsettelse kan oppleve seg ekskludert på flere arenaer. De har behov for tilrettelegging i forhold til kommunikasjon med omgivelsene sine samt bistand for å ivareta gode hverdagsliv.

Døves hus er i dag et botilbud for mennesker med en hørselshemming. Det er bemanning med tegnspråkkompetanse deler av døgnet. Beboersammensetningen i dag befinner seg i øvre alderssjikt. Det er få søkere til dette botilbudet per 2023.

Det planlegges et nytt bofellesskap for eldre i samme området som Døves hus. Dette bofellesskapet vil ha en egen avdeling for eldre med en hørselshemming.

Stavanger kommune har i dag utfordringer med å gi gode tjenester til funksjonshindrede med en hørselshemming som har behov for miljøterapeutisk oppfølging. Kommunen har ikke tilstrekkelig ansatte med tegnspråkkompetanse i alle tjenestene. Samtidig som Døves hus har ansatte med denne kompetansen.

Stavanger kommune ønsker å gi gode og tilpassede tjenester som fremmer sosial inkludering. I planperioden vil driften av Døves hus bli kartlagt for å se på mulighetene til å gi tilbud til beboere med en hørselshemming og kognitiv funksjonsnedsettelse, samtidig vil en også se på muligheten til å kunne bruke tegnspråkkompetansen til de ansatte i andre tjenester i kommunen hvor det er behov.

Satsingsområde 2: Inkludering og deltakelse

3.1 Utfordringsbilde

Strategien for helse- og velferdsområdet 2023–2030 viser til at inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet er avgjørende for den enkeltes livskvalitet. Ensomhet er et folkehelseproblem. Meningsfulle sosiale møteplasser er viktig for å bygge nettverk, føle mestring og forebygge utenforskap. Å føle tilhørighet er et grunnleggende behov for alle mennesker.

Funksjonshindrede deltar i mindre grad på ulike samfunnsarenaer enn andre, også i arbeidslivet. Funksjonshindrede tar i mindre grad høgere utdanning enn andre og er mindre aktive i fritids- og kultur aktiviteter enn befolkningen ellers. Utviklingen både nasjonalt og lokalt har gjennom flere går gått i retning av at stadig færre funksjonshindrede har noe tilbud på dagtid i det hele tatt.

Det er i dag ikke tilstrekkelig kapasitet i kommunens dag- og aktivitetssenter til å gi tilbud til alle som søker.

Det er stor forskjell i sysselsettingen ut ifra både type og grad av funksjonshindring. Graden av funksjonshindring spiller en betydelig rolle i overgang fra utdanning til arbeid. Det er særlig funksjonshindrede med store funksjonsnedsettelser som har størst problemer med å bli sysselsatt.

I Stavanger er det en utfordring å finne egnet tilbud til funksjonshindrede som har behov for tettere oppfølging enn det rammene i tiltakene Praksisplass for funksjonshemmede (kalt PFF-ordningen), varig tilrettelagt arbeid i tiltaksbedrift (VTA) eller varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter/ bedrifter (VTA/O) kan tilby.

Funksjonshindrede barn og unge deltar ikke på fritidsaktiviteter på lik linje med andre, og de har et mindre variert aktivitetstilbud etter skolen enn andre barn og unge.

Barn og unges fritidsaktiviteter er vanligvis organisert av kommunen og frivillige organisasjoner. Kommunen er ansvarlig for at funksjonshindrede barn og unge også får et fritidstilbud.

Støttekontakt er en lovpålagt tjeneste som kommunen plikter å tilby, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. Støttekontaktens oppgave er å bidra til å gi den enkelte en meningsfull fritid. Stavanger kommunen har opplevd stor nedgang i antall søkere til støttekontaktoppdrag de siste årene. Dette har ført til en betydelig venteliste på tjenesten, slik at i november 2023 venter 251 personer på å få tildelt støttekontakt.

Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgtjenester til barn med funksjonsnedsettelse (2020–2021) viser til at overganger kan være særlig vanskelige for barn og ungdommer som er funksjonshindret, og at overgangene må planlegges i god tid. Mange foreldre opplever at ansvaret for kontinuitet og informasjon ligger hos dem. Dette gjelder særlig ved skifte av skole, planlegging av bosituasjon for ungdommer som skal flytte hjemmefra, og overgang fra barnehabilitering til voksenhabilitering. Overgangene mellom barn og ungdom til voksen innebærer gjerne nye tjenestebehov rettet mot utdanning og arbeid samtidig som tjenestebehov knyttet til funksjonshindringen kan forbli det samme.

3.2. Mål og tiltak

Vi vil at funksjonshindrede skal oppleve inkludering og få mulighet til aktiv deltakelse.

Derfor skal vi:

3.3 Kommentarer til tiltak

7. Øke kjennskap til aktivitetstilbud som finnes i kommunen og regionen

Stavanger kommune har etablert en ny felles digital plattform stavanger.friskus.com. På denne plattformen vil de ulike fritidsaktiviteter og arrangementer som finnes, bli presentert. Denne plattformen gir oversikt over fritidaktiviterer og andre tilbud som kan bidra til en aktiv hverdag. I planperioden er det viktig at tjenesteytere og funksjonshindrede blir gjort godt kjent med denne plattformen.

Stavanger kommune vil arrangere aktivitetsmesse for barn, unge og voksne som er funksjonshindret. Hensikten vil være å gi informasjon om aktivitetstilbudene som finnes i regionen. Dette er blitt gjort en gang tidligere i 2019 med mange besøkende. Stavanger kommune vil på ny ta initiativ til en aktivitetsmesse. Idrettsrådet var en sentral samarbeidspartner ved forrige messe og vil være aktuell samarbeidspartner ved en ny messe.

Idrettens barnerettigheter gjelder for alle barn, uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering eller funksjonshemning. Idrettslagene skal ha en barneidrettsansvarlig i klubben, som har ansvar for å inkludere alle barn i idretten. I planperioden vil Stavanger kommune opprette en tettere samhandling med barneidrettsansvarlige for å sikre at barn med funksjonshindring blir inkludert i idretten. Dette vil gjøres ved å invitere barneidrettsansvarlige ved de største klubbene til å delta på aktivitetsmessen.

8. Øke tjenesteyteres kunnskap og bevissthet om barn og unges negative tilknytning til sosiale medier, herunder digital vold

Sosiale medier kan være med på å forebygge ensomhet og forebygge utenforskap ved å knytte nye vennskap, opprettholde kontakt med venner og bekjente og oppleve tilhørighet med andre. Sosiale medier kan også ha en rekke negative sider ved seg som digital vold som er mer skjult for omgivelsene og vanskeligere å oppdage.

Digital vold forstås ved at digitale plattformer og verktøy brukes til å kontrollere, trakassere, krenke eller true. Funksjonshindrede barn og voksne er særlig utsatt for å oppleve digital vold. Det er viktig at tjenesteytere har god og oppdatert kunnskap, slik de kan veilede og gi råd om dette til funksjonshindrede barn og voksne. Det utarbeides en kompetanseplan til handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Trygg fri fra vold 2022–2025, som vil være en arena for å øke kompetansen til tjenesteytere. Funksjonshindrede vil ha behov for tilrettelagt informasjon ut ifra egne forutsetninger. Tjenesteytere skal sikre systematisk økt kunnskap om digital vold blant barn og unge som mottar tjenester fra kommunen.

9. Styrke og utvide dag-, arbeid- og aktivitetstilbudet i kommunen slik at flere får et tilbud

Arbeid og aktivitet er viktig for alle. Det forebygger ensomhet, utenforskap og er helsefremmende. Stavanger kommune har utfordringer med å gi et godt nok tilbud til alle funksjonshindrede i det omfang de ønsker og har behov for. I planperioden vil Stavanger kommune øke arbeids- og aktivitetstilbudene slik at flere skal kunne delta.

Kommunen og staten har etter loven et delt ansvar på dette området. Kommunene har ansvaret for dagtilbud, mens de statlige arbeidsmarkedsmyndighetene har ansvaret for de arbeidsrettede tilbudene. Arbeidstreningssenteret i Stavanger kommune organiserer en egen kommunal praksisplassordning for funksjonshindrede (PFF-ordningen). Dag- og aktivitetssenter er organisert under seksjon Dagsenter og avlastning. Tiltaket varig tilrettelagt arbeid i tiltaksbedrifter (VTA) eller varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet/bedrifter (VTAO), er det Arbeids- og velferdsetaten ved NAV som får tildelt midler over statsbudsjettet og som administrerer og fordeler plassene til kommunene. Finansieringsmodellen er at kommunen dekker 25 prosent og staten 75 prosent årlig av det VTA-plassen koster. Stavanger kommune har en medfinansieringsavtale med tiltaksbedriften Attende Allservice Holding AS, og kommunen er også medeier i bedriften.

I planperioden vil Stavanger kommune opprette flere HELT MED-stillinger. Stiftelsen HELT MED bidrar til at det opprettes arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemming, utviklingsforstyrrelse eller lærevansker. I kommunen ble det opprettet sju HELT MED-stillinger, hvor fem stillinger er besatt. To stillinger ble ikke besatt, da det var manglende søkere da stillingene ble utlyst. I planperioden vil kommunen øke antallet HELT MED-stillinger.

I tillegg vil kommunen øke antall plasser på dag- og aktivitetssenter, noe som forutsetter at det avsettes midler i kommende handling- og økonomiplaner.

I planperioden skal det etableres en arbeidsgruppe som vil se på hvordan de samlede ressursene i kommunen kan utnyttes på best mulig måte, slik at flere kan få en varig og meningsfull arbeidstilknytning. Det innebærer blant annet at kommunen må utnytte eierskapet i tiltaksbedriften Attende Allservice AS bedre enn i dag, for å finne måter å gi flere oppfølging på.

Kommunen vil:

• Opprette flere HELT MED-stillinger.
• Ta initiativ til et samarbeid med fylkeskommunen, Nav og tiltaksbedriften (Allservice Attende Holding AS) for å vurdere om det er mulig å få til samarbeid rundt inntak i de ulike ordningene, jf. felles inntaksplattform som er etablert i Bærum.
• Organisere PFF-ordningen slik at den kan gi tilbud til flere funksjonshindrede. Det er flere søkere til de kommunale dagsentrene enn det er kapasitet til i tilbudet, samtidig som det mer kapasitet i PFF- ordningen enn det er kvalifiserte søkere.
• Gå i dialog med tiltaksbedriften Attende Allservice Holding AS for å utforske nye måter å samarbeide på.

10. Styrke samhandling og samarbeidet i sårbare overganger

Overganger mellom ulike faser i funksjonshindredes liv oppleves særlig krevende både for den det gjelder og for pårørende. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole innebærer også en overgang mellom kommune og til fylkeskommunen som har ansvar for videregående opplæring. Overgangen fra videregående skole til arbeidsliv innebærer at NAV kobles på. Det er nye tjenestebehov som skal kartlegges samtidig som allerede kartlagte tjenestebehov for selve funksjonshindringen kan endre seg. For å gjøre overgangene lettere for den funksjonshindrede og pårørende vil Stavanger kommune i planperioden vurdere muligheten for å opprette en ressursperson i koordinerende enhet som skal ha et særlig fokus på sårbare overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole, fra videregående skole til arbeid eller aktivitetstilbud og over i egen bolig. Dette er overganger som oppleves særlig krevende for pårørende og den funksjonshindrede selv.

11. Videreutvikle støttekontaktordningen i kommunen

Stavanger kommune har i dag lange ventelister til tjenesten støttekontakt, som følge av lav rekruttering til oppdraget. Helsedirektoratet har skissert tre hovedløsninger for organisering av støttekontakttjenester:

• individuell støttekontakt
• deltagelse i aktivitetsgruppe
• individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon

Stavanger kommune har tradisjonelt organisert denne tjenesten med utgangspunkt i individuell støttekontakt og ikke organisert tjenesten i form av deltakelse i aktivitetsgrupper eller individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon.

I planperioden skal det settes ned en arbeidsgruppe som vil evaluere dagens ordning, samt se på mulighetene for å videreutvikle støttekontakttjenesten. Det vil være aktuelt å se på om tjenesten også kan organisere som aktivitetsgrupper ledet av støttekontakter.

Fritid med bistand er en metode som hjelper funksjonshindrede barn og unge inn i fritidsaktiviteter. Kommunens rolle er å være kontaktpunkt mellom de funksjonshindrede barna, deres behov og de fritidstilbudene som finnes i kommunen. I planperioden vil Stavanger kommune se på om dette er en metode som skal tas i bruk for å hjelpe funksjonshindrede barn til å delta i helt ordinære fritidstilbud. Denne organiseringen vil være mer i tråd med den siste løsningen som Helsedirektoratet peker på.

12. Styrke reell bruker- og pårørendemedvirkning både i utarbeidelsen av tjenestetilbudet, og i utførelsen av tjenestene.

Stavanger kommune skal sørge for brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenestene. Formål med brukermedvirkning er kvaliteten på tjenestene, individuelt tilrettelagt tjenester og mest mulig kontroll og innflytelse over eget liv. Tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med tjenestemottaker og eventuelt nærmeste pårørende. Medvirkning vil omfatte planlegging, utforming, gjennomføring og evaluering av tjenester og tiltak. I planperioden vil kommunen styrke den reelle bruker- og pårørendemedvirkningen både i utarbeidelsen av tjenestetilbudet, og i utførelsen av tjenesten.    

Satsingsområde 3: Rehabilitering og habilitering

 4.1. Utfordringsbilde

Innbyggere i Stavanger kan oppleve funksjonshindringer fra livets start eller som et resultat av sykdom, skader eller andre endringer i funksjon senere i livet. For å oppnå og vedlikeholde en best mulig funksjonsevne vil det være viktig med gode habiliterings- og rehabiliteringsforløp.

Funksjonshindrede med behov for habilitering er barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Habilitering kan forstås som tiltak og prosesser som har som mål å utvikle og opprettholde funksjons- og mestringsevne. Rehabilitering er vanligvis rettet mot tilstander som er ervervet eller har oppstått senere i livet. Det er store likhetstrekk i habilitering og rehabiliteringsprosesser, målsettingen for begge løp er å oppnå størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet.

Funksjonshindrede med behov for habilitering og rehabilitering opplever at de bruker mye tid og krefter på å koordinere og administrere hjelpen selv. Det kan være vanskelig å orientere seg om hvilke tjenester og tilbud som finnes, og det kan være uavklarte ansvarsforhold mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgtjenester til barn med funksjonsnedsettelse avdekker at familier med barn som har store og sammensatte behov må forholde seg til mange aktører for å få den informasjonen og veiledningen de trenger. Foreldrene opplever at de får lite hjelp til å finne fram på tvers av fragmenterte tjenester. Undersøkelsen viser også at det kan være vanskelig for foreldre å få god informasjon om de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette fører til at foreldre til barn med store og sammensatte behov opplever at de må bruke mye tid og krefter på å administrere hjelpen selv. Uoversiktlig informasjon og lite veiledning kan føre til at noen familier ikke får den hjelpen de har behov for.

Meld. St. 8 (2022 –2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett, viser til en undersøkelse av Rambøll som peker på at et flertall av kommunene i liten grad legger til rette for tidsavgrenset, målrettet innsats overfor personer med sammensatte behov. Denne formen for tjenester knytter seg i større grad til rehabilitering. Kartleggingen viser også til at tilbudene i liten grad er tverrfaglige. I mange kommuner blir det i liten grad ytt tverrfaglige tjenester til voksne med habiliteringsbehov.

Fra 1. august 2022 ble det iverksatt en lovendring som presiserte retten familier med funksjonshindrede barn har til å få en barnekoordinator. Denne lovendringen ivaretar familien behov for en barnekoordinator, familier som har barn eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, skal kommunen oppnevne en barnekoordinator dersom foreldrene eller den som samtykker på vegne av barnet ønsker dette.

4.2 Mål og tiltak

Vi vil legge til rette for at funksjonshindrede kan klare seg selv best mulig ut fra egne forutsetninger og behov.

Derfor skal vi:

4.3 Kommentarer til tiltak

13. Utarbeide oversikt over hvilke aktuelle tilbud som finnes innen rehabilitering og habilitering

En oversikt over aktuelle tilbud og tjenester i habiliterings- eller rehabiliteringsforløp vil være til stor nytte for både brukere, pårørende og hjelpeapparatet. Oversikten skal utarbeides i samarbeid med brukere, pårørende og ansatte som jobber innen habilitering og rehabilitering. På denne måten kan oversikten bli utformet og ha innhold som dekker de ulike gruppenes behov. Det vil være naturlig at ansvaret for utarbeidelse og oppdatering plasseres hos koordinerende enhet i kommunen.

14. Etablere koordinerende enhet i helse- og velferdskontorene

Helse- og velferdskontorene forvalter hovedtyngden av kommunens helse-, sosial- og omsorgstjenester, og er koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering for brukere med langvarige og sammensatte behov.

I planperioden skal det gjennomføres en omorganisering av helse- og velferdskontorene der Byfjord og Madla slås sammen til ett helse- og velferdskontor, og Hundvåg og Storhaug slås sammen med Hillevåg og Hinna. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering skilles ut som egen avdeling i hvert av kontorene. Målet med omorganiseringen er at Stavanger kommune sine evner til å levere tjenester av god kvalitet, på rett nivå, til rett tid, til innbyggere med behov for helse- og velferdstjenestene skal styrkes.

Koordinerende enhet i kommunen skal være synlig og aktiv i kommunens tjenestetilbud og være mottak for alle henvendelser knyttet til habilitering/rehabilitering og individuell plan for brukere med langvarige og sammensatte behov uavhengig av alder. I tillegg til systemarbeidet har koordinerende enhet en sentral rolle i oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2. Koordinerende enhet skal koordinere i særlig komplekse enkeltsaker.

15. Øke antallet individuelle planer (IP) og bruken av tverrfaglige habilitering- og rehabiliteringsplaner dersom IP ikke er aktuelt

En individuell plan (IP) beskriver hvordan tjenesteleverandørene skal samarbeide og viser til ansvarsområder slik at funksjonshindrede får en helhetlig oppfølging. IP er i tillegg et verktøy for brukermedvirkning. Stavanger kommune vil øke antallet individuelle planer til funksjonshindrede i planperioden. Dersom det ikke er behov for eller hensiktsmessig å utarbeide en individuell plan, bør de ulike aktørene i større grad samhandle og utarbeide en felles tverrfaglig plan for forløpet på tvers av nivå og organisatoriske skiller.

16. Prøve ut digital hjemmeoppfølging som plattform for tverrfaglig rehabiliteringsplan

Det er en utfordring at flere av aktørene som bidrar i rehabiliteringsforløp dokumenterer i ulike journalsystem eller journaler. Dette bidrar til fragmenterte planer og redusert digital samhandling. For å prøve ut nye digitale løsninger for å ivareta mer helhetlige planer og forsterket samhandling skal digital hjemmeoppfølging prøves ut som plattform for tverrfaglig rehabiliteringsplan i planperioden.

17. Vurdere om ALS-modellen eller pakkeforløp hjerneslag kan benyttes som modell for andre rehabiliteringsforløp

Det kan være nyttig å etablere modeller og forløp som beskriver aktiviteter, roller og ansvar for brukere som har behov for tjenester og tilbud fra flere aktører. Dette bidrar til en bedre forventningsavklaring og legger til rette for at aktiviteter planlegges og gjennomføres av rett aktør i forløpene. I arbeidet vil det bygges videre på erfaringer og anbefalinger i forløp som er kjent eller allerede eksisterer som ALS-modellen eller pakkeforløp hjerneslag. Målet for begge er å etablere en arbeidsform som involverer brukeren og gir brukeren innflytelse, sikre at tjenestetilbudet er individuelt tilpasset, virkningsfullt, samordnet og preget av kontinuitet og sikre informasjonsflyt, kommunikasjon og samarbeid mellom kommunale tjenesteytere. Forløpene beskriver roller og ansvar samt aktiviteter som skal gjennomføres underveis.

18. Vurdere muligheten for å etablere flere treningsgrupper

Fysisk trening er viktig for å gjenvinne eller opprettholde funksjoner i både habilitering og rehabiliteringsforløp. I tillegg er det viktig med trening for å opprettholde god helse gjennom hele livet også for personer med funksjonshindringer. For mange gir det en økt verdi å trene sammen med andre. Det gir motivasjon, felleskap og erfaringsdeling som gir ytterligere gevinst til den fysiske treningen. Gruppetrening er i de fleste tilfeller en mer ressurseffektiv måte å nyttiggjøre helsepersonell. Det bør derfor etableres flere gruppetilbud for trening for personer med funksjonshindringer i planperioden. Slike tilbud kan være i regi av kommunale aktører eller fysioterapeuter med kommunal avtale, men også i samarbeid med andre som for eksempel frivillige lag og organisasjoner eller næringsliv.

Vedlegg – aktuelle lover

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse presiserer og utdyper hvordan menneskerettighetene skal forstås for personer med nedsatt funksjonsevne. Hovedformålet med konvensjonen er å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt bygge ned hinder som begrenser dette. Norge ratifiserte CRPD i 2013, og er folkerettslig forpliktet av konvensjonen. CRPD er per i dag ikke gjort til norsk lov gjennom inkorporasjon.

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven beskriver enkeltpersoners rett til helse- og omsorgstjenester, individuell plan, retten til medvirkning og informasjon samt regler for samtykke og klagerett. Formålet med loven er å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet.

Helse- og omsorgstjenesteloven

Etter helse- og omsorgstjenesteloven har kommunen ansvar for å tilby tjenester, og skal sørge for at rettighetene i pasient- og brukerrettighetsloven blir oppfylt. Hvilke tjenester kommunen er pliktet til å tilby, er listet opp i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr.6 og kan deles inn i helsetjenester og personlig assistanse (herunder brukerstyrt personlig assistanse (BPA), praktisk bistand og støttekontakt). Støttetjenester til pårørende (avlastning og omsorgsstønad) er beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6. Plikten til å tilby individuell plan og koordinator er omtalt i helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1.

Likestillings- og diskrimineringslovgivningen
Likestillings- og diskrimineringsloven skal fremme likestilling og hindre diskriminering. Diskriminering i form av manglende tilrettelegging er spesielt gjeldende for personer med funksjonsnedsettelse.

Forvaltningsloven
Forvaltningsloven gir saksbehandlingsregler når kommunen skal fatte vedtak om helse- og omsorgstjenester. I tillegg har Helsedirektoratet og Helsetilsynet utarbeidet en del veiledere for saksbehandling og klagesaksbehandling av vedtak om helse- og omsorgstjenester.

Kommuneloven
Kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter både å utrede behov for tjenester, fatte vedtak om tjenester og yte tjenester som følger av vedtak. Kommunens myndighetsutøvelse reguleres av kommuneloven. På helse- og omsorgstjenesteområdet innebærer det kommunale selvstyret at kommunen kan bestemme hvordan tjenestene skal organiseres forutsatt at tjenestene er innenfor de lovbestemte rettighetene som fremgår av helse- og omsorgslovgivningen.

Kontaktperson for planarbeidet:
Monica Elholm, rådgiver i tjenesteområdet helse og velferd
e-post: monica.elholm@stavanger.kommune.no