Temaplan for utvikling av idrettsanlegg 2023-2039

Regionmotor peker på Stavanger sin rolle og ansvar som regionhovedstad. Vi kan bidra til å videreutvikle regionen ved blant annet å tilrettelegge for større nasjonale og internasjonale idrettsarrangement. Frem til i dag har anleggene i området rundt Stavanger Forum blitt brukt til denne type arrangement. Stavanger kommune ønsker å utvikle området gjennom å få etablert et nytt større konkurranseanlegg og mindre konkurransearenaer, slik at området kan styrke Stavanger kommunes rolle som regionmotor ved å tilby fasiliteter for større idrettsarrangement

Stavanger idrettshall har vært Stavanger sin konkurransehall. Utfordringen i denne hallen, og de andre hallene i området, er tilskuerkapasiteten. Stavanger mangler en stor konkurranse og messehall med mulighet for gode publikumsfasiliteter for 10-12000 publikumsplasser i dette viktige idrettsområdet.
De nye kravene relatert til publikumskapasitet og fasiliteter krever at Stavanger trenger en ny “storstue”, for å konkurrere om å arrangere større idrettskonkurranser, slik at de som bor i regionen får gode opplevelser ved å se de beste nasjonale og internasjonale utøvere på nært hold.

Gode hverdagsliv handler om å gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet. I den sammenheng har idrett og frivillighet en viktig samfunnsfunksjon gjennom å gi barn og unge mulighet til å utfolde seg, oppleve felleskap, tilhørighet, mening og mestring.

Kommunen vil være med å skape gode rammer rundt innbyggernes liv. Det gjør vi gjennom bl.a. å mobilisere innbyggerne til å ta vare på seg selv og sine omgivelser. Det kan vi gjøre ved å legge til rette med å bygge ut nærmiljøanlegg, og treningsapparater i alle kommunedeler slik at bl.a. eldre kan holde seg mer aktiv. På denne måten vil en bidra til at flere eldre kan bo hjemme lengst mulig.

Årsakene til utenforskap blant unge er sammensatt, der svake relasjoner og manglende sosial støtte er fremtredende. Unge i utenforskap opplever ofte å stå på utsiden av jevnaldermiljøer. Barn fra lavinntektsfamilier har vesentlig større risiko for å utvikle helseplager enn andre barn. Disse sammensatte utfordringene krever et samordnet og helhetlig tilbud. Tilgang til inkluderende fritidsarenaer som gir fellesskap, mestring og mening er helsefremmende.

Pandemien og påfølgende nedstenging av samfunnet, førte til at den organiserte idretten mistet ca. 185 000 medlemmer på landsbasis ifølge NIFs medlemsregister. Sosiale restriksjoner og stengte fritidstilbud over lang tid, har forsterket barn og unges følelse av ensomhet og økt den sosiale usikkerheten som følge av langvarige sosiale begrensninger. Dette kan føre til at barn og unge opplever en høyere terskel enn tidligere for å delta i idretts- og fritidsaktiviteter.

Utenforskapskommisjonen hovedformål var å se på hvordan barn og unge ble rammet av pandemien, og hvilke tiltak Stavanger kommune kunne iverksette for å bekjempe dette. Funnene i de to delrapportene «Unge i Stavanger i pandemien» og «Ungt utenforskap i Stavanger» baseres på kunnskap fra nasjonale og internasjonale rapporter, intervjuer med ungdom med erfaring fra utenforskap, og informasjon omkring bredden av tilbud og tjenester for ungdom i Stavanger.

Delrapportene anbefaler følgende tiltak innen idretts- og fritidstilbud for barn og unge:

• Styrke gratis tilbud og fritidstilbud som skaper fellesskap, mestring og mening.
  • Tilbudene til idretten- og frivilligheten er, sammen med fritidstilbudene i kommunedelene, en viktig samfunnsarena for kommunens innbyggere. Samtidig så bør vi som kommunen jobbe for å tilrettelegge for at flere skal få mulighet til å delta i aktiviteter. Idretten kan gi unge gode opplevelser, og det er viktig at de som trenger ekstra støtte også blir inkludert. Det bør vurderes å om det skal gis tilbud flere kvelder i uken og i helgene, og unge med funksjonshemminger må i større grad inkluderes i tilbudene. Tilbudene bør ha lav eller ingen egenandel slik at også de med vanskelig økonomi kan delta. Medvirkning fra unge er sentralt i utviklingen av tilbudene.
• Sikre samordning og helhet i tilbud til unge.
  • Det er behov for tiltak som bidrar til mer kunnskap om tilbudene som finnes, både hos ungdom og i de ulike tjenestetilbudene. Det finnes i dag mange gode tilbud og tjenester i kommunen, og aktiviteter i regi av frivilligheten. Delrapportene peker på at det er utfordringer med å gjøre tilbudene kjent for målgruppen. Samhandlingen og samordningen av tjenestetilbudene for unge må forbedres for å styrke tjenestetilbudet. Dette må inkludere frivilligheten og andre tilbud som ikke drives av det offentlige. Dette kan bidra til at flere barn, unge og foresatte gjør seg kjent med tilbudene.

Grønn spydspiss legger til rette for et kortreist hverdagsliv. I kommuneplanen legges derfor prinsippet om arealeffektive løsninger til grunn, for å løse offentlig arealbehov gjennom innovative, kompakte og fleksible sambruks- og samlokaliseringsløsninger.

En av utfordring vi har i Stavanger kommune er at vi har få reserveareal til idrett. Det gjør at vi må ta vare på de allerede avsatte og utbygde idrettsområdene gjennom fornuftig utvikling og god drift. Det handler f.eks om å bygge idrettsanlegg langs kollektivtaksten, i nær tilknytting til der folk bor, utnytte idrettsarealene som blir satt av i tilknytting til utbyggingsområdene, og forvalte eksisterende idrettsparker på en god måte. På denne måten vil vi ikke bruke opp regulerte idrettsarealer i kommunen, noe som vil være helt nødvendig om vi skal klare å få plass til nye anlegg som det er behov for i årene som kommer.

Samtidig er det viktig å følge opp Klima og miljøplanens handlingsplan punkt T24, sikre attraktive fritidstilbud for barn og unge i egen bydel, ved å korte ned reiseavstander for viktige gjøremål for barn og unge i kommunedelene.

Stavanger kommune skal legge til rette for at alle som ønsker det kan utøve organisert idrett og drive egenorganisert aktivitet.

Stavanger kommune ønsker at den organiserte idretten, både bredde og topp, skal ha et tilbud i våre idrettsanlegg, og ha en mulighet til å drive med sin idrett. En viktig del av folkehelsen i Stavanger er at alle innbyggerne i egen regi skal ha en mulighet til å være fysisk aktive i sitt nærmiljø. Det er derfor viktig å utvikle gode møteplasser i nærmiljøet og åpne anlegg for variert bruk.

Flerbruk, sambruk og kompakte fleksible løsninger er hovedprinsippet når vi bygger nye anlegg.

Fremover skal det bygges idrettsanlegg som er kompakte og fleksible, slik at flere grupper kan bruke anlegget samtidig.

Stavanger kommune skal opprettholde dagens standard på våre idrettsanlegg, samtidig som vi skal videreutvikle en mer bærekraftig driftsmodell

Kommunen har i dag en god standard og service på sine idrettsanlegg. Dette er også viktig i fremtiden, da det bidrar til å redusere behovet for rehabilitering av anleggene.

Dette er god forvaltning av fellesskapets ressurser.

På grunn en svakere kommuneøkonomi, har dagens driftsmodell vært under press. Det er nødvendig å se på modellen, og videreutvikle den der det er hensiktsmessig.

Kommunen skal sette av areal til idrettsaktivitet i alle nye utbyggingsområder.

Det er viktig at behovet fra idretten og andre grupper av befolkningen for nye areal til idrettsaktivitet, blir vurdert på lik linje med andre offentlige behov når nye områder skal reguleres.

Gjennom Utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog sin prioritering for gode hverdagsliv “Ha et godt samspill mellom innbyggere, kommunen, frivillige og næringslivet.” er delmål for aktivitet:

Stavanger kommune skal styrke samhandlingen internt, og mellom frivillige organisasjoner og andre interessenter for å øke aktivitetstilbudet.

Det er behov for et sterkt samarbeid og samhandling mellom de ulike fagavdelingene i kommunen for å skape et helthetlig og sammenhengende aktivitetstilbud for kommunens innbyggere. Vi skal også styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner, og øvrige interessenter for sikre medvirkning ved utvikling av aktivitetstilbudet. Dette vil føre til at vi i større grad har et tilbud som dekker innbyggernes behov for aktivitet og gir idrettsglede for flest mulig.

Stavanger har behov for et større konkurranseanlegg, som har gode og store nok publikumsfasiliteter. Arrangementstrategien til Stavanger kommune sier at det skal være flere og større idrettsarrangementer i Stavanger innen 2025. Mange av disse arrangementene blir avviklet i Forum-området. Slike arrangementer er positive for byen. De gir opplevelser og inspirasjon for byens befolkning. Videre er arrangementene viktige for næringslivet ved at de skaper møteplasser for kunnskapsutveksling og kontakter.

I tillegg vil det være viktig å gi toppidrettsutøvere, som ønsker å bo i Stavanger, muligheten til å utvikle seg gjennom trening og konkurranser. Derfor er det viktig med anlegg som holder høy standard og som tilfredsstiller de ulike idrettenes krav til trening og konkurranse. Utvikling og utbygging av en ny konkurransehall/messehall, samt etablering av “Idrettens hus” med samlokalisering av flere idrettsorganisasjoner, vil gi synergier, og styrke utviklingen av morgendagens idrettsutøvere.

Skal Stavanger kommune lykkes med å forebygge og bekjempe utenforskap, må tjenestetilbudet være målrettet.

Det har derfor blitt iverksatt levekårsløft i noen kommunedeler for å snu denne utviklingen. Arbeidet med levekårsløft må utvikles og tilpasses behovene i de ulike kommunedelene slik at vi får et mangfold av fritidstilbud som skaper fellesskap, mestring og mening. Flere av tilbudene bør være gratis eller med lav egenandel slik at det ikke er økonomien til foreldrene som blir avgjørende for om barn og unge deltar i aktiviteter.

Stavanger kommune må legge til rette for et mer utvidet samarbeid med frivillige organisasjoner i kommunedelene i utviklingen av nye fritidstilbud. Det må opprettes flere møteplasser og lavterskeltilbud for barn og unge der de kan møtes for dialog med andre i samme situasjon.

Et eksempel på dette er etablering av e-sport tilbud. Flere idrettslag i samarbeid med kommunen er i ferd med å etablere e-sportilbud for barn og unge i flere kommunedeler. Dette tilbudet vil være med på å skape flere nye møteplasser for mange unge som i dag ikke deltar i den tradisjonelle idretten.

Handlingsplan for frivillighet 2021-2025 som ble vedtatt i kommunestyret 02.06.21, er en plattform for samarbeid og samspill mellom frivilligheten og kommunen. Idretten er i denne handlingsplanen en del av frivilligheten. Gjennom planen ønsker kommunen å systematisere innsatsen på frivillighetsområdet og videreutvikle tiltak for samhandling mellom kommunen og frivilligheten.

Økt deltakelse i frivillighet er viktig for å møte helsemessige- og sosiale utfordringer. Frivilligheten har en verdi i seg selv, og mangfoldet i frivillig sektor og idretten er med på å øke deltakelsen i samfunnet.

Faktorer som er med på å øke deltagelsen i fritidsaktiviteter er:

Enkle, åpne og samordnede tilskuddsordninger

Det har blitt dyrere å delta i organisert idretts- og fritidsaktivitet. I Stavanger gjør mange frivillige lag og organisasjoner en ekstra innsats for å inkludere familier med levekårsutfordringer i sine tilbud. Forutsigbare tilskuddsordninger og involvering av frivilligheten er vesentlig for å utnytte og videreutvikle disse tilbudene Stavanger kommune gjennomførte i 2021 en evaluering av de kommunale tilskuddsordningene på idrettsfeltet. Resultatet av evalueringen ble en rekke forenklinger med hensyn til søknadsprosess og informasjonsdeling, samt en økning av tilskuddsrammen i det kommunale driftstilskuddet og anleggsstøtten.

Tilgjengelige lokaler

Frivilligheten har lenge etterlyst tilgang til lokaler i de kommunale idrettsanleggene. Et av delpunktene i Handlingsplan for frivillighet var å gjennomgå de eksisterende retningslinjene for leie av idrettsanlegg og se om ordningen er formålstjenlig og inkluderende. Stavanger kommune er i 2022 i gang med en prøveordning der frivillige lag og organisasjoner får benytte seg av møterom og klatrevegg vederlagsfritt i de kommunale flerbrukshallene i bydelene.

Økt medvirkning

For å kunne imøtekomme behovene til barn og unge når det utvikles nye tjenestetilbud, er det viktig at barn og unges innspill og behov lyttes til og følges opp. Gjennom arbeidet med Kvaleberg allaktivitetshus har kommunen gjennomført en medvirkningsprosess opp mot de aktuelle målgruppene barn og unge, lag og foreninger og digitalt utenfor. På bakgrunn av medvirkningsarbeidet foreslår prosjektet bl.a. å legge til rette for et eget rom med hoppematter.

Disse faktorene ovenfor er gyldig også for deltagelsen i idrett. Det å legge til rette for disse faktorene vil være med å øke deltagelsen i idrett og på den måten være med på å bekjempe utenforskap.

Det må legges bedre til rette for at skoleanleggene kan brukes til bydelsfunksjoner som bibliotekstjenester, fritid og idrett. Skolene må bli en møteplass for flere ulike aktiviteter, og tas i bruk i flere timer av døgnet. Ved å gjøre skoleanleggene mer attraktive for barn og unge, ved å f.eks. bygge ut idrettsanlegg i tilknytting til skoler, vil flere av fritidsaktivitetene til barn og unge gjennomføre uten store behov for transport, noe som er bra for miljøet. Mye av transporten kan da gjennomføres uten bruk av bil.

Flerbrukshaller må fremover være en naturlig del av skoleutbyggingen i den grad det er forenelig med skoletomten når skolene enten skal rehabiliteres eller utvides. På samme måte må kommunen legge til rette for andre idrettsanlegg som fotballbaner, svømmeanlegg, friidrettsanlegg og andre aktivitetsanlegg som naturlig hører til et skoleanlegg, enten i direkte tilknytting til skolen eller i umiddelbar nærhet slik at skolen kan bruke disse anleggene i skoletiden.

Det er stort potensial for transport med sykkel til og fra idrettsanleggene. Med et mål om fysisk tilrettelegging med sykkelparkering og gode adkomster fra sykkelveinettet, kan sykkelen gi barn og unge frihet til å bevege seg til og fra fritidsaktiviteter alene eller sammen med foreldrene.

For å få så mange som mulig til å velge sykkel, må det etableres trygg og sikker sykkelparkering med nok tilgjengelige plasser, og flere steder i nærheten av idrettsanlegget. Idrettsparkene sprer seg ofte over store arealer og det er viktig med flere atkomster for gående og syklende. Sykkelparkeringen må derfor etableres i flere baser, i nærhet til de ulike anleggene. Det vil gjøre det praktisk og sikkert for brukerne og for sykkelen. På denne måten vil skoleanleggene bli lettere å ta i bruk for mange barn og unge, noe som er viktig for at skoleanleggene skal bli mer brukt.

Det er bevilget midler til flere nye flerbrukshaller i tidligere handlings og økonomiplaner og HØP 2022—2025.

Madlamark Idrettshall. Det er satt av midler i HØP 2019-2022 til en flerbrukshall tilknyttet Madlamark skole. I forbindelse med rehabiliteringen av Madlamark skole rives eksisterende gymsal og erstattes med en ny flerbrukshall. Byggingen av hallen er i sluttfasen og vil bli ferdigstilt høsten 2022.

Lervig Idrettshall. Det er satt av midler i HØP 2019-2022 til flerbrukshall ved Lervig. Hallen skal samlokaliseres med en barneskole, barnehage, kontorfasiliteter mm som skal bygges på samme tomten. Mulighetsstudiet er ferdigstilt. Arbeidene på tomten har startet opp.

Kvernevik skole. Hele skole- og idrettsområdet rundt Kvernevik skole er i støpeskjeen. Her skal det bygges et nytt skole- og idrettsområde, hvor flere funksjoner får nye plasseringer. Den gamle Kvernevikhallen vurderes rives.

Kvaleberg skole. I forbindelse med levekårsutfordringen Hillevåg bydel, vil kommunen bygge innendørs skatehall, flerbrukshall og et aktivitetshus sammen i et bygg, i nærheten av skolen. Dette er på tomten til gamle Racinbygget, som kommunen har kjøpt. Bygget vil også inneholde garderober for Kvaleberg kunstgressbane. Dette vil til sammen bli et nytt og viktig møtested for innbyggerne som vil etablere seg i denne delen av kommunedelen i årene som kommer.

Som et ledd i å øke utnyttelsesgraden på isflatene i kommunen, har Stavanger kommune reforhandlet avtaleverket med Stiftelsen Stavanger Ishall. Vårsesongen har blitt utvidet med en måned og høstsesongen starter tidligere, i august. Kommunen er også i gang med å formalisere en avtale med Sørmarka Arena om forutsigbar istid for isidrettene når det blir arrangert messer (ONS) og andre arrangementer i Stavanger ishall og Siddishallen.

Det er likevel ytterligere muligheter for å øke kapasitet og utnyttelsesgrad på is-anleggene vi eier og leier, og dette er noe kommunen kommer til arbeide for i årene som kommer. Som følge av svært liten bruk av curlinghallen, vil denne fra og med 2022 omgjøres til en tørrhall som skal inneholde aktiviteter som bl.a. fekting, bordtennis og bueskyting.

Det er i de nærmeste årene ingen konkrete planer om å bygge flere ishaller i Stavanger. Kommunen arbeider for å få en bedre utnyttelse av isflatene, og vil i den forbindelse evaluere eksisterende drifts- og eierskapsmodell i de hallene kommunen eier og leier tid i.

Stavanger kommunes eneste turnhall, Stavanger turnhall, har blitt punktrehabilitert gjennom flere år allerede og neste år kommer det blant annet nytt gulv og ny tribune. Konkurransehall for turn er blitt etablert i Sola Arena. Det vil være viktig å se hvordan turnforeningene i Stavanger bruker den nye konkurransehallen i Sola Arena før vi konkluderer om behovet for ny hall.
Stavanger turnhall er gammel, og tilfredsstiller ikke dagens krav til en spesialhall for konkurranseturn. I tillegg er det tenkt å etablere en basishall for turn i forbindelse med utbyggingen i Madla/Revheim.

Idrettsparker
En idrettspark er et større idrettsområde som er regulert til idrett, som inneholder anlegg for flere idrettsaktiviteter og som fremstår med et parkmessig preg.

Oversikt over idrettsparker i kommunen:

Bruken av fotballbaner
Kunstgressbanene har generelt en levetid på 10 år avhengig av bruk og kvalitet. Stavanger kommune har for tiden et lite etterslep på rehabilitering som gjør at noen baner blir eldre enn 10 år. Samtidig vil enkelte grusbaner bli lagt om til kunstgress, noe som vil bedre situasjonen betydelig for enkelte klubber, og øke den totale kapasiteten på treningstid i kommunen.

Idrettsseksjonen vil se på muligheter for å optimalisere bruken av kunstgressbanene ved å ta i bruk kamera/sensorteknologi for å få oversikt over hvor mange mennesker som bruker banene til enhver tid. Dataene vil hjelpe oss både i arbeidet med tildeling av treningstid og planlegging av nye anlegg ved at vi kan avdekke hvor behovet er størst.

Stavanger kommune har likevel planer for nye baner i fremtidige utbyggingsområder.

Planer for nye fotballbaner i perioden 2023-2039.

Kommunedel                                  Kommentar

Forslag til rekkefølge for rehabilitering av eksisterende kunstgressbaner:

* Grusbanen ved Hafrsfjord skole er vedtatt finansiert i budsjettpost for rehabilitering i 2023.
* Vikevåg kunstgressbane ble omprioritert og flyttet frem i tid pga. kritisk dårlig tilstand.
* Revheimsbanen kan bli flyttet ned til området ved Madla/Revheim i forbindelse med bygging av bussvei.

Miljøtiltak ved kunstgressbaner
Regjeringen vedtok 7. april 2021 ny § 23A i Forurensningsforskriften. Paragrafen stiller krav til kunstgressbaner med plastholdig i fyll om å ha en rekke tiltak for å hindre at granulat havner utenfor banen.

Blant disse er:

• Krav om fysisk barriere rundt banene
• Håndtere drens- og overvann (granulatfilter i kum)
• Hindre spredning fra brukere og vedlikeholds utstyr ved å ha børster og rister i bakken ved alle innganger

Stavanger kommune har siden forslaget ble sendt ut på høring i 2019 bygget alle nye baner i henhold til de nye kravene i Forurensningsforskriften. Siden 2020 har miljøtiltakene vært en obligatorisk del av rehabiliteringen av eksisterende kunstgressbaner. Ved bygging og rehabilitering av mindre kunstgressbaner vil vi vurdere å bygge uten plastholdig i fyll.
Stavanger kommune er i ferd med å gjennomføre ekstra miljøtiltak ved alle de eldre kunstgressbanene i kommunen. Det vil bli installert filter i kummene rundt banen for å samle opp granulat.

Friidrettsanlegg
Det er foreslått avsatt midler til oppstart av friidrettsanlegget på Hinna i 2024. Grusdekket skal skiftes ut med et kunststoffdekke.

Løpebanen på anlegget til ISS på Madla bør snarest rehabiliteres. Banedekke er svært slitt og bør skiftes ut. Anlegget er eid av ISS og dermed ikke Stavanger kommune sitt ansvar. I tillegg bør gressbanen ses nærmere på, da den trolig må dyp luftes og få ny drenering. På denne måten vil hovedanlegget til ISS fremstå som nytt.

Sandhåndball
I forbindelse med denne temaplanen har vi fått innspill om behov for et anlegg til sandhåndball fra flere idrettslag. Vi vil gjøre en totalvurdering på behovet for et slikt anlegg, og deretter finne en eventuell plassering.

Vannsportanlegg
Det er fremlagt et behov for et vannsportanlegg og sjøbad i Møllebukta, Hafrsfjord. Anlegget er plassert både på vann og på land ved båthuset til KNM Harald Hårfagre.

Området er en møteplass for dem som driver med vannaktivitet og aktivitet på land.

Et slikt anlegg kan inneholde brygger, utstyrslager, garderober og WC og kafe/møteplass. Aktiviteter som er aktuelle er seiling, brettseiling, dykking, bading, surfing, samt gode muligheter for paraidretter.

Området er også tiltenkt et Vikingsenter. Det må derfor avklares hva dette området skal brukes til før en går videre med disse planene.

Flere idrettslag melder om behov for etablering av nye klubbhus i årene som kommer. Dette fordi klubbene ser et økende behov for å ivareta det sosiale livet i klubbene for barn og unge, men også for voksne som ser hvor viktig det er har et felles samlingsted i klubbene.

Stavanger kommune har også planer om å etablere nye garderobefasiliteter i noen kommunedeler. I mange av disse prosjektene samarbeider kommunen med idrettslagene om å få et felles bygg for garderober og klubbhus. I noen av prosjektene vil et slikt klubbhus komme i forbindelse med etableringen av ny skole og idrettsanlegg.

I andre prosjekter vil et klubbhus komme som et eget bygg i tilknytting til nye idrettsanlegg og en skole. Stavanger kommune ser på etableringen av nye klubbhus for lag og foreninger som et svært viktig virkemiddel for å ivareta det sosiale livet i klubben, nærmiljøet og i kommunedelene. Klubbhuset er en svært viktig møteplass i kommunedelene.

Følgende klubbhus/garderober er ønsket av klubbene:

Idrettslag                                            Garderober     Klubbhus                   Plassering                    

Vedtatt prioritering

Utvalg for Kultur, idrett og samfunnsdialog vedtok den 31. januar, i sak 7/24, denne prioriteringsrekkefølgen for nye klubbhus/garderober.

1. Vaulen FK
2. Rennesøy FK/Mastra IL
3. Vardeneset Ballklubb
4. Pol IL/Tasta IL
5. Sunde IL
6. FK Vidar  

Rogaland rideklubb
Rogaland rideklubb har holdt til på Grannes siden 1971, og klubben ønsker å bli værende på den tomten som de allerede er lokalisert på. Per i dag har klubben om lag 400 medlemmer.

I forbindelse med plan 2510 – Områderegulering for universitetsområdet, ble området hvor Rogaland Rideklubb holder til regulert til næringsformål. Mars 2021 vedtok kommunestyret i Stavanger (sak 46/21) at reguleringsbestemmelsene i plan 2510E2, skulle endres for å også kunne gjøre arealet tilgjengelig for idrett. Som en rekkefølge krav til utbyggingen av Stavanger universitetssykehus på Ullandhaug, opparbeides det en kollektiv- og sykkelstamvei langs området hvor klubben er i dag. Denne utbyggingen gjør at klubbens område vil bli redusert.

Stavanger kommune ønsker at rideklubben skal bestå og bli værende der de er i dag, men med et redusert areal på ca. 25 daa. Stavanger kommune tar sikte på å få på plass en festeavtale med Rogaland fylkeskommune innen utgangen av 2022. Kommunen kan deretter legge til rette for et leieforhold mellom Rogaland rideklubb og kommunen om bruk av området for de kommende årene.

Mastra Hestesportsklubb
Mastra hestesportklubb har bygget opp et imponerende anlegg med innendørshall og staller. Dette arbeidet har i stor grad foregått på dugnad.

Klubben ønsker nå å videreutvikle dette anlegget gjennom å bygge utendørsvolter og klubblokaler i tilknytning til ridehallen, og har over tid arbeidet med å få på plass finansieringen av dette, men mangler noen millioner for å få godkjent spillemiddelsøknaden sin.

De hadde derfor en presentasjon om planene sine for UKIS i starten av 2022. Uten friske midler, vil disse prosjektene stoppe opp.

I 2020 dukket det opp et nytt forslag for å realisere et badeanlegg i Stavanger. Det politiske ønske var at badeanlegget skulle bygges som et badeland med privat deltakelse i bygging og drift av anlegget.
Høsten 2022 la kommunedirektøren frem en sak til formannskapet (144/22), hvor kommunaldirektøren anbefaler prinsipalt å sette saken i bero og subsidiært å se på muligheten for å plassere et badeanlegg i Hillevåg.
Saken ble utsatt av formannskapet til etter fremleggingen av handlings- og økonomiplan 2023-2026.

Utover dette så har Hinna kommunedel, som den eneste kommunedelen, ikke et svømmeanlegg for befolkningen i bydelen som de kan svømme i. Det er vedtatt i handlings- og økonomiplanens tekstvedtak 2022-2025 at det skal utredes mulighet for å etablere et badeanlegg i kommunedelen.

Stavanger kommune har vært i dialog med flere aktører som arbeider innen idrettsadministrasjon, Stavanger utvikling KF, Coop Norge Eiendom AS og Madla Handelslag AS, for å se på muligheten til å få etablert et idrettens hus på Forum.
Det er ønskelig med en prinsippavklaring i for å kartlegge veien videre, denne avklaringen er nå til politisk behandling.

Samdriftsmodellen gir besparelser i form av redusert bemanning på anleggene. Med mer effektive arbeidsrutiner vil en klare å opprettholde en god standard. En mer helhetlig tenkemåte vil også styrke HMS-arbeidet, og dermed sikre trygge og gode arbeidsplasser for de ansatte.

En slik videreutvikling av driftsmodellen byr også på utfordringer. For å få til gode løsninger med mindre tilstedeværelse på de ulike anleggene, er en avhengige av et godt samspill med brukerne. Det stilles også krav til gode byggetekniske løsninger, slik som blant annet adgangskontroll, automatisering og økt bruk av sensorteknologi.

Når det gjelder tilstandsgraden på idrettsbygg i Stavanger så viser vi til Fagplan for idrett 2019- 2034.

Idrett og utemiljø møter nå utfordringer knyttet til endringer innenfor idretten og krav fra brukerne av anleggene våre. I tillegg har også politikerne våre etterspurt tiltak i anleggene for å få vite at anleggene blir maksimalt utnyttet, med bakgrunn i at flere ønsker å ta i bruk anleggene en det er plass til i dag. Utfordringene som er pekt på under er:

1. Ønske om lengre åpningstider for brukerne/lengre sesong i anleggene for idretten
2. Bedre utnyttelses av idrettsanleggene slik at flere kan bruke anleggene.

Med bakgrunn i at mange ønsker å bruke våre idrettsanlegg, flere enn vi har plass til i dag, så har kommunen gjennomført et prøveprosjekt med bruk av kamerasensorer av noen idrettsanlegg i Storhaug kommunedel høsten 2022. For idrettens del, vil disse kamerasensorene gi et mer bedre bilde av den reelle bruken av anleggene, noe som gjør det enklere å gjøre riktige tildelinger, for å kunne utnytte tiden optimalt. Videre vil data fra disse kamerasensorene kunne brukes til å styre blant annet belysning og ventilasjon. Det er lite hensiktsmessig med full belysning og ventilasjon på en hallflate som ikke er i bruk.
Prøveprosjektet ga så gode resultater at kamerasensorer vil bli installert på alle kommunale idrettsanlegg.

Disse utfordringene må kommunen møte og løse sammen med idretten og brukerne av anleggene. Kommunen sitt ønske og mål er at anleggene skal brukes mer både av idretten og innbyggerne. Det er god driftsøkonomi og god folkehelse.

Når vi skal prioritere mellom ulike skole- og idrettsområder som inneholder ulike typer idrettsanlegg eller bare enkeltstående anlegg, er det viktig å kunne vurdere områdene opp mot hverandre ved hjelpe av noen sentrale kriterier. Disse kriteriene bygger på målene i temaplanen, som igjen bygger på de tre satsingsområdene i samfunnsdelen av kommuneplanen.

Under har vi laget noen kriterier som blir vektlagt ved prioritering av skole- og idrettsområdet og enkeltanlegg. I tillegg har vi sett nærmere på hvilke tiltak som må iverksettes i forkant av etablering av nye idrettsanlegg og rehabilitering av eksisterende idrettsanlegg. Det som er viktig å peke på i disse fire kriteriene er at idrettens behov for idrettsanlegg er overordna i disse kriteriene. Med idrettens behov mener vi det som er beskrevet i kapittel 6 - Anleggsutvikling i Fagplan idrett 2019-2034, og i delen om anleggsutvikling i Temaplan for utvikling av idrettsanlegg 2023-2039.

• Anlegg/områder som legger til rette for sambruk, egenorganisert aktivitet og inneholder flere funksjoner som skole, idrett, møteplasser o.l. og av den grunn kunne driftes bærekraftig, vil prioriteres.
• Anlegg/områder som legger til rette for økt aktivitet for innbyggerne i kommunedelen og som defineres som nærmiljøsenter i stedsanalysen for området vil prioriteres.
• Større konkurranseanlegg som Stavanger kommune mangler for å kunne konkurrere om de store idrettsarrangementene, vil prioriteres.
• Idrettsanlegg som på grunn av dokumentert behov og som enkelt kan realiseres vil bli prioritert.

Badeanlegg Stavanger
Stort badeanlegg som er tilrettelagt for barnefamilier, samt konkurransefasiliteter svømming, stup og andre vannidretter. Avventer behandling i kommunestyret høsten 2023.

Kvaleberg idrettsområde
Detaljprosjektering og finansering må på plass før anleggene på Kvaleberg området kan bygges ut.

Kvernevik skole og idrettsområde
Det er flere element som må på plass i forhold til utbyggingen av Kvernevik skole- og idrettsområde. Blant annet avklaringer rundt 7-bane og midlertidighet for idrettshallen.

Konkurranseanlegg Forum
Konkurransehall for større nasjonale og internasjonale arrangement på Forum. Plasseringen må avklares i en mulighetsstudie.

Madla/Revheim utbyggingsområde
Det arbeides med å utarbeide en mulighetsstudie for idrettsområdet. Dette mulighetsstudie må si noe om plassering av blant annet klubbhus og evt. endring i plassering av idrettsbaner.

Jåtten Nord idrettsområde
Dette gjelder også utbyggingen på Jåttå Nord. Avtaler med de private grunneiere, detaljregulering av området og finansiering av anleggene må på plass.

Hinna idrettspark
Friidrettsanlegget i Hinna idrettspark må få en ny kalkyle før finansieringen av dette kan fastsettes. Det er satt av midler til denne utbyggingen i 2024. Det vil bli fremlagt en disposisjonsplan for parken våren 2023.

Hundvåg idrettspark
Det må gjøres en ny vurdering a behovet for et evt. nytt garderobe/klubbhus. Det vil bli fremlagt en disposisjonsplan for idrettsparken i løpet av 2023.

Vardenes idrettspark
Det er fremmet en disposisjonsplan som er ferdigbehandlet i Utvalg for miljø og utbygging. Her må det detaljreguleres og prosjekteres før bygging av anleggene kan starte opp.

Lassa idrettspark
Utbygging av nye anlegg på Lassa idrettspark. Det legges frem en disposisjonsplan for området høsten 2022. I etterkant må en prioritere denne utbyggingen og finansiere de ulike anleggene.

Mosterøy idrettspark
Det må lages en disposisjonsplan for området som kan si noe om disponering/rehabilitering av eksisterende anlegg i parken.

Tennisanlegget på Forum
Det må utarbeides en mulighetsstudie som avklarer tennisanleggets lokasjon, samt en tilstandsrapport for anlegget før et nytt anlegg kan planlegges/prosjekteres og finansieres.

Vaulen IL garderobeanlegg
Det må avklares hvilken finansieringsmodell som skal brukes på utbyggingen da Vaulen IL ønsker å få en raskere utbygging av anlegget.

Rogaland rideklubb
Det må etableres en leieavtale med klubben, samt en festeavtale med Rogaland Fylkeskommune. Deretter må staller og utendørsanlegg opparbeides.

Mosterøy rideanlegg
For å kunne ferdigstille rideanlegget, trengs det større økonomisk bidrag fra kommunen.

Stemmen garderobe og klubbhus
Det må avklares hva som er behovet for et garderobe- og klubbhus på Stemmen.

Garderobe/klubbhus Buøy
Det må det gjøres en ny vurdering av behovet og evt. størrelsen på dette bygget. Når det er avklart, kan en gå videre med å finne tomt og planlegge/prosjektere og finansiere et evt. nytt bygg.

Vikevåg garderobe/klubbhus
Det er behov for et eget garderobe/klubbhus ved Rennesøy kunstgressbane. Før et slikt anlegg kan komme på plass, er det blant annet nødvendig å avklare eierforholdet til grunnen.

Flerbrukshall Jåtten skole
Flerbrukshallen i tilknytting til Jåtten skole må finne sin endelige plassering, detaljreguleres, planlegges/prosjekteres og finansieres.

Flerbrukshall/fotballbane Forus Øst
Flerbrukshallen og fotballbanen Forus Øst er innarbeidet i områdeplanen og realiseres i forbindelse med skoleutbyggingen i området.

Sørmarka idrettspark
Etter vedtak i om reduksjon av Sørmarka idrettspark, sak 117/21 Plan 2691 – Detaljregulering for Sørmarka idrettspark – Hillevåg bydel, var det behov for å legge frem en justert disposisjonsplan. Disposisjonsplanen tar hensyn til tilrettelegging av midlertidig bruk av arealet til Vaulen skole. Etter at disposisjonsplanen er vedtatt vil idrettspark bli innarbeidet i handlingsprogrammet.

• Tilbygg Stavanger Roklubb
• Flerbrukshall Hundvåg
• Sørmarka idrettspark- utbygging av idrettsarealet
• Buøy garderober/klubbhus nybygg
• SIF garderobeanlegg rehabilitering
• Flerbrukshall/11- fotballbane Forus Øst
• Vikevåg idrettspark - Garderobe/klubblokaler