Utomhusnorm for Stavanger

Anleggene skal fremstå som attraktive og grønne områder med god tilpasning til terreng, eksisterende vegetasjon og øvrige omgivelser. Utearealene skal være godt egnet som sosial møteplass for alle aldersgrupper, og utformes slik at de kan brukes til alle årstider.

Det skal legges vekt på kvalitet i utforming, materialer og utførelse. Det skal benyttes varige miljøvennlige materialer med lang levetid og lavt krav til vedlikehold.

Naturbaserte løsninger brukes for å ivareta og styrke naturmangfold, bynatur, landskap, økosystemer og for å håndtere overvann.

Rammeplanting er særlig viktig i leke- og aktivitetsområder for å skape romfølelse, plassdannelser og et godt lokalklima. Det skal velges planter som gir årstidsvariasjoner i forhold til blomstring, bladverk, fruktsetting og som gir livsgrunnlag for innsekter, fugler og dyr.  

Utforming av utearealer skal bygge opp under de stedlige kvaliteter og identitet og ivareta sammenheng med omkringliggende landskap og byrom. 

Det skal sikres tilgang til grønne arealer og opplevelser for alle brukergrupper. Mange steder vil naturgitte forhold, som topografi, sjeldne og sårbare naturtyper og landskapshensyn, gjøre det vanskelig å tilrettelegge områder slik at de tilfredsstiller kravene til universell utforming. Det er likevel viktig at områdene tilrettelegges slik at tilgjengeligheten er best mulig. Nivå for tilgjengelighet og tilrettelegging vil variere med arealtype, terrengform og lokalisering av anleggene.

Tilgjengelighet og bruk for personer med nedsatt funksjonsevne skal i størst mulig grad løses gjennom integrerte tiltak i utforming fremfor spesialløsninger.

Adkomst, dekke, fallunderlag og utstyr/løsninger utformes slik at deltakelse og likeverd sikres.

Viktige prinsipper for universell utforming i planleggingen vil være:

• Sentrale lekeområder og inngangssoner skal være tilgjengelige for alle.
• Mest mulig av lekearealet skal være universelt utformet.
• Fargekontrast er viktig for synshemmede.
• Anlegget skal være enkelt å orientere seg i.
• Barn som er bevegelseshemmede må også ha utfordringer (noe de kan velge og mestre selv).
• Tydelige kanter fungerer som ledelinjer.
• Inngangsparti og andre viktige funksjoner må være ekstra godt synlige i anlegget.
• Sandkasse med for eksempel lekebord som kan brukes av barn i rullestol i barnehager og skoler.

Alle anlegg bygges med solide varige løsninger, og bygges for enkel og rasjonell drift:

• tilkomst for maskinell drift (klippebredder/ bratthet/ kjørebredde/ mulighet for utskifting av utstyr)
• planter som krever lite stell og er godt egnet for stedet
• riktig plassering av stier, elementer og plantefelt for å unngå uønsket tråkk og slitasje

Hvilket driftsnivå anlegget skal prosjekteres etter må avklares med kommunen. 

Det skal etterstrebes massebalanse i anleggene. Lovens krav til radonholdige eller andre forurensa masser i anlegg for lek og aktivitet skal ikke overstiges. Håndtering av overskuddsmasser av fyllitt skal godkjennes av Stavanger kommune før tiltak igangsettes. 

Se Forurenset grunn i Stavanger

Møteplasser skal være et hyggelig, grønt treffsted for det nærmeste nabolaget. Nærmøteplassen tilrettelegges særlig for småbarn 1-6 år og eldre. Den skal være et treffsted for de nærmeste boligene for eksempel et tun eller boligklynge, eller en gate. Nærmøteplasser er private og skal ikke overtas av kommunen.

Alle møteplasser skal være et sosialt samlingssted med bord og benk i en grønn ramme. Sitteplassene bør ha fast dekke eller grusdekke, avhengig av omgivelser.

Alle nærmøteplasser skal ha lekefunksjoner tilpassa barn i førskolealder. Følgende lekefunksjoner anbefales:

• Sandlek 
• Elementer for rollelek 
• Elementer som stimulerer til motorisk utvikling

Nabolagsparken utformes som et godt møtested for sosialt samvær og med aktiviteter for alle aldersgrupper. Ulike funksjoner skal innlemmes i en helhetlig løsning. Nye funksjoner som legges inn i nabolagsparken skal komplettere de offentlig tilgjengelige tilbudene som allerede finnes i nærmiljøet.

Leke- og aktivitetsområdet tilrettelegges særlig for barn i alder 6-12 år og ungdommer. Nabolagsparken skal inneholde minimum 5 ulike lekaktiviteter og arealer for fri lek. Møteplass med benker og bord plasseres på den klimatisk beste delen av arealet.

Nabolagsparken kan ha grasarealer for aktivitet og rekreasjon. Parken skal ha en grønn og frodig ramme og trær er sentrale elementer.

Funksjoner som kan vurderes å inngå i nabolagsparken:

• Element(er) for egenorganisert aktivitet/lek
• Sammensatt element for å klatre, rutsje, henge og slenge
• Tak over sitteplasser

Nærmiljøparker utformes som frodige parker for trim i lokalmiljøet, med møtesteder og aktivitetsområder for ballspill. Området skal innholde minimum et ballfelt på min. 20x40 meter + sikkerhetssone. Aktiviteter vurderes i hver sak ut fra områdets samla behov og eksisterende tilbud.  Nye funksjoner som legges inn i nærmiljøparken skal komplettere de offentlig tilgjengelige tilbudene som allerede finnes i nærmiljøet. Alle funksjoner skal integreres i en helhetlig løsning.

Funksjoner som kan vurderes å inngå i nærmiljøparken:

• Møteplass(er) i en grønn ramme med bord og benker
• Tak over sitteplasser
• Element(er) for egenorganisert trening/mosjon i tillegg til ballspill

Områdeparken skal være et grønt og frodig aktivitets- og møtested for hele lokalmiljøet. Anlegget skal dekke både voksne, større barn og ungdom sitt behov for aktivitet og rekreasjon. Områdeparken skal ha et variert aktivitetstilbud, og være et sted for særlig plasskrevende aktiviteter. Nye funksjoner som legges inn i områdeparken skal komplettere de offentlig tilgjengelige tilbudene som allerede finnes i lokalmiljøet. 

Områdeparken skal normalt ha anlegg for ballspill og andre anlegg for uorganisert aktivitet. Parken skal inneholde flere sittegrupper med benk og bord, og eventuelt andre sitteløsninger. Disse skal om mulig plasseres på solrike og lune steder. Grønne rammer, grasdekke (eng eller plen) og trær er sentrale elementer i områdeparken. Variert vegetasjon med blomster, farger og frukter som gir årstidsvariasjoner skal inngå i parken.

Funksjoner som kan vurderes å inngå i områdeparken:

• Ballspill
• Trening/ mosjon
• Større sammensatt element til å klatre, henge, slenge, rutsje, med ulik vanskelighetsgrad
• Sykle og rulleanlegg
• Mulighet for vannlek
• Grønt grasdekke for rekreasjon og aktivitet
• Gapahuk/ overdekt oppholdsareal med mulighet for grilling
• Areal avsatt til bruk for dyrking/ nabolagshage
• Tak over sitteplasser
• Uttak for vann
• Sykkelparkering

Grønnstruktur omfatter naturområder, turdrag, friområder og parker.

Naturområder, turdrag og friområde

Disse arealene skal ha grønne kvaliteter som trær og annen vegetasjon. Verdifull eksisterende vegetasjon, terreng og eksisterende bekker og dammer skal bevares. Naturbaserte løsninger skal brukes for å ivareta og styrke naturmangfold, bynatur, landskap, økosystemer og for å håndtere overvann. Utforming av utearealene skal bygge opp under de stedlige kvaliteter og identitet, og ivareta sammenheng med omkringliggende landskap og byrom. Den overordna grønnstrukturen skal ha et turveinett som leder til større grøntområder. Langs turveiene skal det være hvilebenker, og områdene skal ha sitteplasser og sosiale møtesteder.

Parker

Størrelse og kvalitet på parkene varierer sterkt. Parker er områder for sosialt samvær, aktivitet, hvile og opplevelse. Parker skal ha et stort innslag av vegetasjon. De sentrale parkene i bykjernen har en betydning for hele byen, mens bydelsparker er viktige samlingspunkt for bydelene/kommunedelene. Parker er viktige rekreasjonsområder som bidrar estetisk til byen og nærmiljøet. Parker skal ha en høyere standard og grad av kultivering enn andre parktyper som nabolagspark, nærmiljøpark og områdepark.

Parker i sentrum blir omtalt i byromsstrategien. Se Byromsstrategi for Stavanger sentrum

For skoler gjelder Areal- og kvalitetsnorm for skoleanlegg (LINK) og Utomhusnorm for Stavanger. 

For barnehager gjelder Stavangerbarnehagenes uteareal og Utomhusnorm for Stavanger. 

Uteområdet skal sammen med byggene utformes på en måte som gir særegenhet og identitet til anlegget. Skolen og barnehagens uteområde skal være tilgjengelig for alle. 

Uteområdets hovedfunksjon er å være leke- og aktivitetsarena på dagtid og en god møteplass for nærmiljøet på kveldstid og i helger. Uteområdet skal utformes som en arena for relasjonsbygging, samhandling, læring og stimulere til variert fysisk aktivitet. Holdbare løsninger, høy estetisk kvalitet og variert aktivitetstilbud er viktig.

Det er viktig å planlegge uteområdene slik at de har varierte bruksmuligheter og funksjoner. Aktivitetsområder bør vekke barns nysgjerrighet og må inneholde anlegg som kan benyttes variert og gi forskjellige utfordringer og ulike vanskelighetsgrader tilpasset aldersgruppe.

• Utstyr og aktivitetsområder må kunne brukes av mange barn samtidig og tåle stor belastning.
• Uteområdet må være tilrettelagt slik at barna bruker og utvikler grunnleggende bevegelsesferdigheter og gi forskjellige utfordringer og ulike vanskelighetsgrader.
• I barnehager er det viktig å legge en sone for sandlek i en rolig, lun og solfylt del av uteområdet.  Sandkassen må være romslig slik at det er plass til å leke mange sammen. I soner med høy fart og stor aktivitet er det spesielt viktig å ta hensyn til naturlige bevegelsesmønstre for å unngå konflikter og skader.
• Soveskur og boder skal plasseres slik de ikke beslaglegger sentrale utendørsleke- og oppholdsarealer. Det kan være en fordel å plassere soveskur i tilknytning til bygget et sted med lite støy.
• I barnehager og barneskoler skal det være utstyr som tilrettelegger både for rollelek og sosialt samspill, bevegelse og aktivitet, varierte sanseopplevelser (syn, berøring, lukt, smak, lyd og likevekt). Det skal alltid være muligheter for å leke med sand.
• På barneskoler er det viktig å legge til rette for klatring, turning, snurrelek, husking, forskjellige balanseelementer, spill og rollelek.
• På ungdomsskoler er det viktig å legge til rette for gode møteplasser, ballspill med tilskuerbenker, trimutstyr og aktiviteter som også kan stimulere de minst fysisk aktive ungdommene til aktivitet.
• Terrenget kan gjøre tomten til et spennende lekeområde. For bratte tomter må tilgjengelighet for alle ha et ekstra fokus tidlig i prosessen. Bratte partier på tomten kan gi sikkerhets,- funksjons,- og kostnadsmessige utfordringer som er viktige å få klarlagt i en tidlig fase.
• Sikring av utfordrende terreng slik at området får lekefunksjon, kan være en god og spennende løsning. Slike løsninger kan også være kostnadskrevende og det er viktig å få oversikt over slike behov tidlig. Etablering av nødvendige ramper og terrassering av terreng krever mer areal enn om arealet er flatt.
• Kvalitet både i planløsning og materialvalg er svært avgjørende for et holdbart anlegg samtidig som drifts- og vedlikeholdskostnadene holdes nede.

I tilknytning til idrettsanlegg vil det ofte være et grøntområde som omslutter selve idrettsfunksjonene. Disse grøntarealene kan inneholde funksjoner som turveier, nærmiljøanlegg, trimanlegg, lekeanlegg, møteplasser, naturområder, sykkelparkering, overvannshåndteringsanlegg med mer. God sammenheng med tilgrensende grøntområder, skoleanlegg, barnehager osv. vil være viktige grep i slike planer. Ofte skal disse delene av idrettsanlegget fungere som buffer mellom støyende idrettsanlegg og nabobebyggelse, eller være buffer som skal skjerme idrettsanlegget mot støy fra trafikkerte gater.

Vegetasjonsbruk må ta hensyn til bruk og drift av idrettsanlegget, være universelt, og bidra til en frodig ramme som gir en estetisk og variert opplevelse.

Torg og gatetun ligger ofte sentralt og blir lett et knutepunkt. Det kan gi mulighet for urbane møteplasser i nærmiljøet. Men torg og gatetun er tilrettelagt for kjøring og har derfor noen begrensinger til utforming og møblering. Et grønt og estetisk tiltalende torg/gatetun kan være et berikende innslag i nærmiljøet, utvikles til å bli en god sosial møteplass og bidra til økt naturmangfold. Aktivitetselementer og vegetasjon må innpasses i forhold til regulert bruk og arealets trafikale begrensinger.

Gatenorm for Stavanger vil være førende for opparbeidelse av disse arealene. Se Gatenorm for Stavanger

Byrom i Stavanger sentrum blir omtalt i Byromsstrategien. Se Byromsstrategi for Stavanger sentrum

Det kan i flere av de offentlige grøntområdene etableres nabolagshager, hvor private kan komme sammen og dyrke spiselige vekster. Offentlige nabolagshager skal være åpne og tilgjengelig for alle da disse arealene eies av alle kommunens innbyggere.  Dyrkingsprosjekter skaper sosiale møteplasser, læringsarenaer samt bidrar til grønnere omgivelser. Nabolagshager kan driftes av ulike grupperinger, for eksempel private initiativ og borettslag.  Kommunen kontaktes for å opprette avtale om bruk av kommunalt areal. Se Nabolagshager i Stavanger kommune

Grønne uterom er godt for folkehelsen både fysisk og mentalt. Derfor er det viktig å gi alle innbyggere gode plasser å bo.

Nærhet mellom innendørs og utendørs oppholdsareal er sentralt. En skal tilstrebe tilnærma flatt areal mellom disse sonene. Dekker på veier og plasser må være faste, komfortable og lette å rulle på for rullatorer og manuelle rullestoler, men samtidig ikke for glatte. Det legges til rette for familiebesøk med gode og lune sitteplasser, og det kan legges til rette med for eksempel treningsanlegg og sansehage.

Vegetasjonsbruk bør vektlegge årstidsvariasjon, blomstring og sanseopplevelse. Beplantinger plasseres og utformes slik at de kan oppleves på nært hold og fra rullestol. Uteoppholdsareal kobles om mulig til nærliggende turveier, gang og sykkelveier eller fortau.

Ved overtagelse skal følgende ivaretas:

• Det kreves dokumentasjon fra en uavhengig 3-parts kontroll av sertifisert lekeplassinspektør på at lekeutstyr og fallunderlag er montert og levert i henhold til Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr og NS1176 og 1177. Lekeutstyr skal være merket med produsent og varenummer.
• Det skal leveres «som bygget» tegninger. FDV leveres i henhold til norm. Det tas forbehold om at kommunen kan forlange endringer under arbeidets gang, eller ved ferdigbefaring, dersom det er avvik fra plan eller nødvendig ut fra anleggets funksjon.
• Overtagelse av grøntanlegget skal foregå i vekstperioden (april - september).
• Det skal leveres dokumentasjon på jordliv og etablering av planter.
• Før innkalling til overtakelse skal sluttdokumenter overleveres til kommunen. Sluttdokumenter skal oversendes senest 3 uker før overtakelsesbefaring. Innkalling skal skje i god tid.

Kommunen stiller vilkår om 5 års helårs vedlikeholdsdrift av hele anlegget i garantitiden (lekeutstyr, avfallsbeholdere, utemøbler, plasser, gangveier, vegetasjon, fallunderlag til lekeutstyr, dekker osv.). Det skal gjennomføres årlige garantibefaringer. Utbygger innkaller til befaringene. Bortfall gir krav om forlenging av garantitid og garantivedlikehold.

Garantitiden regnes fra overtagelsesdato. I garantiperioden skal årlig sikkerhetskontroll for lekeutstyr og renhold av utstyr inngå. Vedlikeholdslogg skal oversendes kommunen hvert kvartal. Rapport fra sikkerhetskontroller skal vedlegges vedlikeholdsloggen.

I garantiperioden skal det utarbeides en årlig gjødselplan basert på jordprøve. Jordprøve og gjødselplan skal vedlegges vedlikeholdsloggen.  

Ved utskifting av planter i garantitiden kreves forlengelse av garantitiden for grøntanlegget for å sikre tilstrekkelig etableringsperiode for plantene. Dokumentasjon som viser plassering og tidspunkt for utskifting av planter skal vedlegges vedlikeholdsloggen som oversendes kommunen hvert kvartal. Siste kontroll og utbedringer skal være utført senest 4 uker før overtagelse av kommunen.

Anlegget skal være fri for flerårig rotugrass ved overtagelse. Ved forekomst av flerårig rotugrass kan det kreves forlengelse av garantitiden for grøntanlegget.

FDV skal inneholde vedlikeholdsveiledning på de deler av anlegget som avviker fra normen eller krever annet eller hyppigere vedlikehold (f.eks. fontener, avvik på dybde i sandfang, spesialutstyr osv.).

Det skal gis informasjon om utførte anleggsarbeider på skjema fra kommunen til bruk i kommunens anleggsregister. Skjema fylles ut med arealer og utstyr.

Kommunen overtar ikke anlegg uten godkjent FDV dokumentasjon.

FDV dokumentasjon:

• Produktark, navn på leverandør og produsent skal inngå i FDV dokumentasjon.

• Jordanalyse og siktekurve på vekstjorda.

• Siktekurve på oppbyggingsmasser og topplag.
• Samlet vedlikeholdslogg for garantiperioden. 
• Dokumentasjon på etablering av trær. Fotodokumentasjon av planteprosessen og treets plassering koordinatfestet i kart. 

• For lekeplassutstyr og fallunderlag skal det leveres sikkerhetssertifikat.

• Det skal leveres HIC-test av støtdempende underlag.

• Det skal utarbeides komplett FDV for leverte varer og ytelser, herunder dokumentasjon av VA- anlegg ihht kommunal norm/ krav med kumskisser, foto, koordinatbestemmelser m.m.

• Det skal leveres dokumentasjon av overvannsløsning med dokumentert infiltrasjonsevne, oppbygging og plantebruk. registreres i anleggsregister?  

• Det skal foretas innmålinger underveis av arbeider som ikke kan kontrolleres etter at anlegget er ferdig, så som rørtraseer, ledninger o.l.

• Det skal foretas nødvendige innmålinger som grunnlag for «Som bygget» tegninger, innmålinger overleveres byggherre/ rådgiver. Innmålinger foretas med GPS og leveres i digitalt format som SOSI- fil for kommunale arealer.

• FDV dokumentasjon skal leveres i et samlet dokument i perm eller som digital fil.

• FDV dokumentasjon skal overleveres kommunen for gjennomgang og godkjenning før forhåndsbefaring.

Eksisterende vegetasjon, markflater og naturelement som skal bevares må beskyttes i hele anleggsperioden. Naturkvaliteter, vegetasjon og jordsmonn skal inngå i en tiltaksplan. Planen skal beskrive sikringstiltak. Der området skal ha naturpreg oppfordres det til å benytte revegetering og stedegent vegetasjonsdekket så langt det lar seg gjøre.

Regulerte friområder og lekeplasser kan ikke midlertidig benyttes som lager eller rigg uten at det er godkjent av kommunen.

Skal – Tiltaksplan skal utarbeides for bevaring av eksisterende naturelementer som skal tas vare på.

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som har risiko for å gå tapt i Norge. Rødlista 2021 - Artsdatabanken

I anlegg hvor det blir påvist rødlistede arter skal det utarbeides en tiltaksplan som skal beskrive tiltak i forkant av inngrep, underveis og i etterkant av inngrepet.

Oppdages det rødlistede arter skal kommunen og fylkesmannen i Rogaland kontaktes for å vurdere tiltak.

Skal – Det skal utarbeides tiltaksplan ved funn av rødlistede arter.

Det er innført restriksjoner for å hindre spredning av skadelige eller potensielt skadelige organismer i Norge. Alle anlegg skal prosjekteres og gjennomføres iht.  Forskrift om fremmede organismer - Lovdata .Ved bruk av arter omfattet av liste om søknadsplikt i forskrift skal en faglig utført risikovurdering iht. forskrift leveres med planteplan.

Risikovurdering av fremmede planter som planlegges satt inn i anlegget utføres med bakgrunn i Fremmedartslista 2023 - Artsdatabanken .

Før igangsetting av planlegging, skal det registreres om det finnes fremmede uønskede planter.

Skal - Tiltaksplan mot arter med stor spredningsfare skal utarbeides og godkjennes av kommunen før igangsettelse av planlagt arbeid. 

Skal - Utbygger plikter å melde avvik til kommunen ved bruk av plantearter som står i Fremmedaerslista.

Det er krav til håndtering av jord og utstyr som kan ha vært i kontakt med eller inneholder fremmede arter jmf. Forskrift om fremmede organismer.

Bruk av stedegne arter har mange fordeler med tanke på biomangfold og redusert risiko for spredning av uønskede arter og plantesykdommer, og kan bidra til lokal identitet og særpreg.  Mange stedegne arter har mye allergener og er plagsomme for astmatikere. Det må gjøres en vurdering ved bruk av slike arter i det aktuelle type anlegg.

Skal- Det skal gjøres en vurdering av planter med mye allergener i forhold til det konkrete anlegget.

Pollinerende insekter er en avgjørende artsgruppe for naturmangfold, matforsyning og for at økosystemene skal fungere. I nordlige økosystemer, som i Norge, er insekter de eneste dyrene som utfører pollinering. Anslagsvis 30 prosent av all grønn mat vi spiser pollinert av bier. Dette gjelder frukt, bær, erter, bønner, oljevekster, m.m

Pollinerende insekter trenger gode og varierte leveområder. Grønne spredningskorridorer mellom leveområder, slik at de kan forflytte seg fra sted til sted, er også helt avgjørende.

Alle områder kan tilføres vegetasjon som er nyttig for de pollinerende insektene. Riktig valg av planter kan bidra til at antallet og mangfoldet av ville pollinerende insekter.

Skal- dokumentere bruk av pollinatorvennlig, insektsvennlig beplantning i planteplan.

Det vises til kommunens Temaplan for pollinerende insekter. LINK!

På lekeplasser, aktivitetsanlegg, skolegårder og i barnehager skal det benyttes robuste planter som lett forynges og tåler lek. Rammeplanting er særlig viktig i leke- og aktivitetsområder for å skape romfølelse, plassdannelser og et godt lokalklima. Det oppfordres til variert plantebruk og bruk av lokale (stedegne) og stedstilpassede arter. Det skal etterstrebes årstidsvariasjoner i forhold til blomstring, bladverk og fruktsetting. Vegetasjon som gir skygge på viktige opphold- og aktivitetssoner bør unngås. Plantevalg skal vurderes for å unngå allergi- eller astmaplager. 

Skal - Plantevalg skal vurderes for å styrke leveområde for planter og dyr.

Skal - I friområder bør en tilstrebe en mest mulig naturlik beplantning.

Skal - Planter med sterke fargestoffer i bærene skal unngås brukt nær gummibelegg og i barnehager og skolegårder pga. at fargestoffer i bærene setter farge på belegg, vegger og klær, og er vanskelig å fjerne.

Skal - Det skal ikke benyttes planter som er giftige eller har torner i barnehager, barneskoler og på lekeplasser. 

Skal - Langs veier, gater, gangveier, plasser og lekeplasser skal nærmeste buskrekke ikke vokse innover trafikkareal og lekeplass. LINK Gatenorm. 

Skal - Ved planlegging av vegetasjon langs ferdselsårer skal sikt og trygghet ivaretas. 

Skal - Ved planlegging av vegetasjon ved idrettsbaner med kunstgress. Avklare med drift!

Naturområder bidrar til variert bruk og lek, økt fysisk aktivitet og økte kognitive ferdigheter. Å kunne ivareta eksisterende vegetasjon og naturelementer vil være en stor kvalitet for anlegget. For at natur/ vegetasjon skal etableres og/eller overleve, må det være tilstrekkelige arealer slik at slitasjen på de vegetasjonen ikke blir for stor.

Bruk av vegetasjon:

• Det skal ikke forekomme giftige planter, planter med torner eller planter som gir allergi- eller astmaplager.
• Ved valg av ny vegetasjon skal det legges vekt på rask etablering, lavt skjøtselsbehov og robuste planter. Planter som brekker lett og som har grunt rotsjikt egner seg ikke i barnehager og skoler.
• Mindre buskfelt blir ofte tråkket i stykker og det er derfor viktig å etablere større buskfelt spesielt  barnehager og skoler. Feltene skal ha minimum 2-3 rekker med min. bredde 2-2,5 meter.
• Bruk av busken Aronia skal unngås. Fargestoffer i bærene vil sette farge på belegg, vegger og klær, og disse flekkene er vanskelige å fjerne.
• Det skal fortrinnsvis brukes ferdigplen i barnehageanlegg. Gresset må rote seg skikkelig før anlegget kan tas i bruk. Smale plenarealer skal unngås.

Stauder og busker

Vedlikeholdskrevende planter skal unngås så langt som mulig i offentlige anlegg.

Valg av planter skal tilpasses kommunens skjøtselsstandard for anleggstypen. Dersom anlegget skal skjøttes med lav innsats skal det ikke benyttes stauder og saktevoksende busker.

Ved etablering av staudebed skal staudene etter første vekstsesong være av en såpass størrelse at de dekker dette arealet. Stauder skal ikke plantes senere enn 15. august. Etter dette skal plantene settes påfølgende vår. Beplantningen skal følges opp med egen befaring.

Ved bruk av busker må man som regel gå litt ned på anbefalt planteavstand i forhold til generelle anbefalinger for å oppnå rask etablering og sammenvoksing av plantene. For å få til et vellykket anlegg må man sørge for at ugresset ikke får etablert seg før buskene har kommet i god vekst.

Skal – Stauder i felt skal ved utgangen av første vekstsesong dekke minimum 75% av arealet.

Skal -  For artsvalg og planteavstander skal det for busker ved normale forhold gi full dekning av  markflaten innen 3 vekstsesonger.

Skal - Det skal etableres midlertidige plantegjerder for busker og blomsterbeplantinger på utsatte steder.

Skal - Ved bruk av planterabatter som avgrensning, skal det benyttes robuste planter. Det skal plantes forbandt og i mer enn en rekke. (Unntak for hekker.)

Skal - Plantefelt etableres med egnet ugrashemmende dekke.

Skal - Vekstjord og filtermedium skal samsvare med de valgte planteartenes krav til jordkvalitet. Jorden skal være torvfri og fri for flerårig ugras.

Skal - Jordprøver skal framlegges og godkjennes før planting.

Grasarealer og blomsterenger

Skal - I klipte grasarealer skal det alltid være fri passasje på minimum 2,5 meter. (?)

Skal - I skoler og barnehager skal det legges ferdigplen for å sikre god etablering før anlegget      tas i bruk.

I skråninger brattere enn 1:2 er bark uegnet til som dekke i plantefelt.  Inn mot kanter skal det lages plass til barken slik at den kan legges helt ut i full tykkelse uten å komme over kanten.  Alternativt til bark kan bunndekkende plantefelt eller grus/singel benyttes.

Skal - Det kreves 10 cm furubark eller tilsvarende ugressbehandling for alle plantefelt med         unntak av stauder. 

Skal - Under solitærtrær i plen skal det legges ugresshemmende dekke min. 1 m i diameter.

Skal - For stauder nyttes 8 cm kompostjord som ugresshemmende dekke.

Skal - Det skal ikke brukes kjemikalier for ugrasbekjempelse i Stavanger kommune.

Dette gjelder for alle kommunale utearealer, både grønne områder og veier og plasser. Forbudet gjelder også i drifts-, bygge-/anleggs- og garantifasen av et anlegg. Det kan gjøres unntak fra forbudet i enkelttilfeller etter søknad til kommunen, og innenfor nasjonale rammer. 

Treets fremtidige størrelse og plassen det er tiltenkt, må ses i sammenheng:

I rådyrtette områder bør det gjøres tiltak for å sikre trestammer mot rådyr som skraper (feie) geviret på stammen. Sikring kan skje ved at det settes på 2 ekstra bånd rundt stolpene, slik at rådyrbukken ikke når inn og kan skrape (feie) geviret på stammen. Alternativt kan det settes opp en nettinghylse eller spiral rundt stammen.

Trær som skal bevares skal beskyttes i form av en tiltaksplan. Denne planen skal beskrive tiltak i forkant av inngrep, underveis og i etterkant av inngrepet. 

Ved arbeid nær store, bevaringsverdige trær skal det ikke graves nærmere treet enn 2 x dryppsonen på treet.

Valg av løsning kan skje gjennom ulike prinsipp:

Tradisjonell planting

En treplanting etablert i tradisjonelt hull kan dekke mange forskjellige situasjoner. Det kan f.eks. være trær som står i en rabatt og treet blir plantet i vekstjord. Krav til vekstjord for trær er angitt under tema jord.

Planting av tre med armert jordoppbygning 

Gjelder oppbygging av arealet med cellesystem f.eks. bygget i plast. Systemet skal tilpasses type vegetasjon og vektbelastningen arealet vil bli utsatt for. Oppbyggingen skal skje iht. leverandørens veiledning

Prinsipp planting av tre med rotvennlig bærelag

Rotvennlig bærelag er arealer der vekstjord tilsettes i bærelagsmassen under faste belegninger.  Løsningen kan brukes på arealer med hardt dekke og liten trafikkbelastning. Løsningen for hvert enkelte område spesialprosjekteres og godkjennes av kommunen.

Ugrasbekjempelse kan for eksempel bestå av kompostblanding basert på hageavfall. Andre dekkmaterialer kan være stauder med høy dekningsgrad, stein i ulike fraksjoner, bark eller flis. Dekkmateriale tilpasses plassering av treet. Rothalsen skal graves fri for dekkmaterialet.

Trær skal vurderes vannet ukentlig de første 3 vekstsesongene. Vekstsesongen er fra 1.april til 1.september. I tørkeperioder i første vekstsesong skal trærne vannes 2 ganger i uken. Minimum er 50 liter per gang. Vanning av trær i sesong to og tre må vannes ved behov. Det vil si at ved tørkeperioder skal trærne vannes.

Ved trær mindre enn SO 16-18 cm skal vanningsposer plasseres inntil stammen den første perioden (3 måneder), deretter langs rotklumpens utbredelse.

Trær større enn SO 18 cm skal ha vanningsposer plassert langs rotklumpens utbredelse fra plantetidspunktet.

Trær skal bindes opp for å sikre god etablering. Nye trær skal bindes opp på egnet vis. Normalt er dette 2-4 rundstokker som slås ned i bakken like utenfor rotklumpen, til den står støtt. Oppbinding skal ikke monteres høyere enn maksimalt 1/3 av trehøyden. Dette er for å gi bevegelsesfrihet i trekrona. Lavere oppbinding fremmer rotvekst. I vindutsatte områder plasseres rundstokkene slik at de gir støtte i sterk vind, og at ikke oppbindingen gir mekaniske sliteskader på trestammen. Type oppbinding skal tilpasses treslaget. Det kan nyttes oppbinding med stolper med oppramming i toppen, eller bardunering.

I henhold til gjeldende VA-norm for Stavanger kommune skal det ikke plantes trær slik at disse kommer i konflikt med fremtidig drift, vedlikehold og fornyelse av ledningsanlegget. Etablering av nye trær skal derfor ikke skje nærmere ledningsanlegg og annen infrastruktur enn 4,0 meter. Mellom ledningsanlegg og jordvolum beregnet for trær skal det være et fysisk skille, for eksempel geotekstil, rotbarriere eller støp av betong. Dersom det ønskes trær nærmere ledningsanlegg enn dette skal dette avklares med kommunen. 

For gjenbruk av stedegen jord skal det utarbeides en tiltaksplan.

Kjøring på eksisterende terreng ved avtaking av vekstjord skal sentreres slik at skadene begrenses til et minimalt område.

Vekstjorden må ikke utsettes for forhold som kan medføre vedvarende eller dårligere kvalitet, herunder ødelagt struktur og anaerobe forhold som fremmer dannelse av giftstoffer for jordens mikrobielle omsetning og fremtidig plantevekst.

Resultat av jordprøve brukes for å vurdere jordkvalitet. Ved tilførsel av mikroorganisme og mykorrhiza til jorden kan rotsystemet etablere seg bedre og vegetasjon utvikler en sunn vekst. Det skal vurderes mikrobielt ladet og vitalisert biokulljord. 

PH og næringsinnholdet i jordtype skal tilpasses de enkelte planteslag allerede ved valg av planter. Vekstjordoverflaten skal ha naturlig fall mot tilstøtende arealer for å unngå vannansamlinger, og skal flukte med tilstøtende terreng i hele garantitiden. Traubunn reguleres slik at overflate på vekstjord har et avvik på maks +/- 3 cm.

Jord må ikke bearbeides hvis det er risiko for store skader på jordstrukturen. Bearbeiding og utlegging av vekstjorden skal skje når jorden er tørr og smuldrende. Vekstjorden skal bevare sin porøsitet under utlegging. Planering ved bruk av skuffen på gravemaskinen tillates ikke.

Før i såing av gras eller planting av planter, skal all vekstjord harves eller freses.

Ferdig gjødslet og kalket vekstjord skal oppnå en pH-verdi som gir optimale vekstforhold for de aktuelle vekstene. Vekstjordlag for trær, busker og stauder skal deles inn i vekstjordlag og undergrunnsjord. Overgangen mellom disse to lagene skal blandes forsiktig.

Plantehullets størrelse skal være stort nok slik at røtter kan fordeles fritt i plantehullet uten at røttene bøyes. På barrotsplanter skal røttene fordeles i alle retninger, vannrett og vertikalt bort fra plantens rothals. Organisk materiale skal ikke ligge dypere enn 60 cm for å unngå anaerobe forhold. Plantehullets sider og bunn løsnes effektivt så fremtidig rotvekst ikke hindres. Plantehullet skal være veldrenert. Som tommelfingerregel bør 10 liter vann kunne sive vekk fra et plantehull på maks to timer.

Treets tilvekst, vitalitet og stabilitet henger sammen med det jordareal deres røtter har tilgang til.

Valg av tre må tilpasses stedet det skal plantes på. Generelt ønsker en å oppnå så mye jord som mulig. Det må tas hensyn til plassen treet skal stå på og jordvolumet i valg av treslag.

Jord til regnbed blir også kalt filtermedium. Jorden skal ha tilstrekkelig dreneringsevne samtidig som den skal være egnet voksemedium for de aktuelle artene som velges ut til stedet. Riktig kvalitet på jorden er kritisk for suksessen.

Håndteringen av overvann i prosjekter skal løses slik at hensynet til avløpsnett, vassdrag, grøntstruktur, flom, klimautvikling og universell utforming blir ivaretatt i henhold til kommunens og lovverkets gjeldende krav. 

Krav til overvannshåndtering | Stavanger kommune

3-trinnsmodellen

Det er viktig at det settes av tilstrekkelig arealer slik at overvannet kan håndteres. Ved planlegging av drenerings- og overvannsløsninger skal en overordnet vurdering av situasjonen og de lokale forholdene gjennomføres. Det er viktig å sikre gode, varige løsninger som passer godt inn i det planlagte arealbruken og utformingen av uteoppholdsareal.

Lokal overvannshåndtering

Overvann på bakkeplan og tak skal i utgangspunktet håndteres på egen tomt. Det skal ikke ledes vann fra offentlig areal inn på private arealer, eller fra private arealer til offentlige arealer. Takvann skal for eksempel ikke slippes direkte ut i grøntanlegget uten at det inngår i en plan. Ved store mengder nedbør skal vannet kunne ledes til en felles flomvei. Prinsipp for fordeling av privat/ offentlig overvann, sammen med en plan for plassering og utforming av overvannsløsninger, skal leveres med teknisk plan.

I den grad det er mulig, skal overflatevann håndteres i åpne løsninger lokalt. Valget av overvannsløsning skal ikke gå på bekostning av arealenes hovedfunksjon, som er aktivitet og sosialt samvær. Overvann kan benyttes som et spennende element i uteområdet. Valg av løsninger må tas tidlig i prosessen og krever god samhandling mellom alle fag i et prosjekt.

Valget av overvannsløsning skal ikke gå på bekostning av barnas utendørs leke- og oppholdsareal og sikkerhet. Overvannsanlegget må tåle barns lek overtid med oppretteholde funksjoner som infiltrasjons- og fordrøyningsevne.  

Plantenes røtter er viktige for å opprettholde infiltrasjonsevne i regnbed. Barns lek kan medføre komprimering og erosjon på dekker og planter som forringer funksjonaliteten til overvannsanlegg og funksjoner som infiltrasjon ødelegges. 

Prinsipper for overvannsløsninger:

• Overvannshåndtering i åpne systemer kan gi et positivt og estetisk tilskudd til omgivelsene.
• Overvannsløsningen må fremstå som et positivt element også i tørre perioder.
• Overvannsløsningen må planlegges av hensyn til enkelt drift og vedlikehold. 
• Takvann skal tas hånd om slik at utvasking, erosjon, isdannelse og andre uønskete forhold på uteområde unngås. 
• I dammer og eller fordrøyningsbasseng må faren for drukning vurderes. Skråninger mot vann og 2 meter ut i vann (laveste vannstand) må ikke forekomme uten nødvendig sikring. Skråninger opptil 1:5 kan aksepteres uten gjerder.
• I barnehager skal det ikke etablere stående vannspeil som en del av barnas leke og oppholdsareal.

Valget av overvannsløsning skal ikke gå på bekostning av barnas utendørs leke- og oppholdsareal og sikkerhet. Overvannsanlegget må tåle barns lek overtid med oppretteholde funksjoner som infiltrasjons- og fordrøyningsevne.  

Plantenes røtter er viktige for å opprettholde infiltrasjonsevne i regnbed. Barns lek kan medføre komprimering og erosjon på dekker og planter som forringer funksjonaliteten til overvannsanlegg og funksjoner som infiltrasjon ødelegges. 

• I barnehager skal det ikke etablere stående vannspeil som en del av barnas leke og oppholdsareal.
• Takvann skal tas hånd om slik at utvasking, erosjon, isdannelse og andre uønskete forhold på uteområde unngås. 

Det skal benyttes sandfang DN1000 og hjelpesluk iht. Gatenorm for Stavanger. Det kan tillates avvik fra Gatenormen ved å benytte mini DN650. Gatenorm for Stavanger | Stavanger kommune

• Rist i fast belegg skal være sykkelvennlig, dvs. diagonalrist.
• Kuppelrist godkjennes i grøntområder dersom dette er mest hensiktsmessig.
• På alle sandfang skal det benyttes teleskopring, så lenge ikke noe annet er avtalt skriftlig med kommunen.
• Sluk i grusdekke og i løsmasser bør unngås.
• Sandfang med slukrist skal ikke plasseres i nærheten av sandkasse/ sandbasseng.
• Sandfang plasseres slik at den kan tømmes med sugebil.
• Maks areal pr sluk ved harde flater er 200 m2.
• Det skal etableres min. 30 cm med fast dekke rundt alle kummer og sluker i utomhusareal. I parker og friområder benyttes i hovedsak smågatestein av granitt. Løsning avklares med kommunen i hvert tilfelle.
• Kummene skal være tømt for slam og grus ved overtakelse.

Drenering av tre- og planteområder

I areal med grunnforhold med dårligere drenering enn T2/ T3 skal det sikres drenering av tre- og planteareal.

Drenering under dekker og konstruksjoner

Drenering skal sikres under dekker, herunder bla. asfalt, sandkasser, fallgummi, kunstgras, og annen type belegning. Bak murer og konstruksjoner skal det dreneres.

Drenering av plenområder

På plener med intensiv bruk må dreneringsløsning vurderes i hvert enkelt tilfelle. Eksempel på dreneringsløsning av et slikt område er dyptgående drens 110 mm/ 160mm med avstand på 6 -10 m. I tillegg legges grundtliggende drens 110 mm drensledninger som legges rett under vekstjordlaget på ca. 40 cm dybde, og legges mellom dyptgående drens med 6 -10 m avstand.

Drensledning

Standard drensledning for plasser og grøntarealer er 110 mm glatt korrugert ledning i plast. Det skal benyttes stive rør i 6 m rett lengde. Det skal benyttes drensledning med større dimensjon ved behov. Ved sammenkobling av flere drensledninger kan det benyttes samledrens på 110mm 160 mm, eventuelt større dimensjon ved behov. For tilkobling til kommunalt ledningsnett skal VA-verket kontaktes for tillatelse. LINK  Krav til overvannshåndtering | Stavanger kommune

Generelt

Uteanlegg på takterrasser/ dekker skal være utformet slik at de gir tilstrekkelig sikkerhet og trygghet med særlig vekt på barns bruk. Anlegg på takterrasser/dekker skal inneholde vegetasjon og ha et grønt preg. Det må være tilstrekkelig vekst masser, dreneringslag og tilstrekkelig dimensjonert betongdekke. 

Med knas menes fuge på 2-5 mm alt etter type belegg. Det skal alltid være en fuge på minimum 2 mm på belegg.

Lokkene må plasseres slik at de passer i belegget.

Det skal ikke ledes vann fra offentlig areal til private areal, eller fra private areal til offentlige areal. Det skal ikke forekomme vannansamling i veibanen og på andre flater. Det er entreprenør sitt ansvar å vurdere situasjonen fortløpende og iverksette tiltak dersom det viser seg at de tekniske tegninger ikke ivaretar situasjonen tilstrekkelig. Et tiltak kan eksempelvis være ekstra sluker, eller justert plassering av sluk.

Alle typer belegg hvor det kan forekomme biltrafikk skal belegget tåle et akseltrykk på minimum 10 tonn og planlegges etter gatenormen.

Fuger og fuging av gatestein og natursteinsbelegg

• Fuger i natursteinsbelegg skal være min. 3,5 mm. iht. Norsk standard 3420.
• Valg av vanngjennomtrengelig fuge eller vanntett fuge må avgjøres i prosjekteringsfasen.
• Der hvor det anvendes vanngjennomtrengelig masse i fundamentet (f.eks. drensasfalt) kan det benyttes vanngjennomtrengelig fugemateriale.
• Der hvor det nyttes tradisjonell oppbygning av fundamentet med finstoff, skal det anvendes fugesand med høyt finstoffinnhold.
• I dekker med stor helning, må det vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som er riktig løsning.

Vanngjennomtrengelige fuge

Dura - splitt 2-5 mm knust fjell, eller tilsvarende.

Fuger med vanntett fugemasse

Fugemassens siktekurve bestemmes utfra hvor stor fugen skal være. F.eks. bør en fuge på 5 mm fuges med masse bestående av 0 – 4 mm knust fjell med overveiende stort finstoffinnhold.

Fuger og fuging av belegningsstein

• Fuger i betong / teglbelegg skal være mellom 2 og 4 mm. iht. Norsk standard 3420
• Det skal anvendes en fugemasse bestående av 0-2 mm. knust fjell, med et finstoffinnhold på 60 % mellom 0-0,063 mm.

Arbeidsprosess

• Fugemassen skal komprimeres med egnet komprimeringsutstyr og vannes ned i fugene til de er helt fylte. Det må forventes at det skal fuges opp til flere ganger før fugene er fylte.
• Fugene skal være fylte ved overlevering.

Krav til etterfylling av fuger

På alle arealer med fuger, skal det etterfuges i hele garantiperioden, minst en gang i året. Dette skal inngå som en del av kontraktsforpliktelsene. På arealer som er bygget av eksterne aktører, skal dette kreves av utbygger.

Tilgjenglighet

Ideelt skal turveien ha en maks stigning 1:20. Der det av andre hensyn er fornuftig å fravike dette pga terreng og naturkvaliteter, skal stigningen normalt ikke være brattere enn 1:12, maks 1:10. I skrånende terreng kan sidefall benyttes. Der hvor helningen på turveien overstiger 1:20, er det ønskelig at tverrfallet økes slik at vannet føres fortest mulig av turveien.

Gatenormens krav til kurvatur er ikke gjeldene for bygging av turveier.

Oppbygging

Standard størrelse på stikkrenner Ø200.  Minimum fall på stikkrenner 1 %. Behov for stikkrenner og størrelsen på disse må dimensjoneres ihht. vannsig. Stikkrenne skal ha en overdekning på ideelt 300 mm, minimum 200 mm.

Veigrøft skal normalt være minimum 30 cm dyp i friluftsområder der terreng skrår mot turvei for å avskjære tilstrekkelig tilsig og avrenning av overvann fra overliggende terreng. I parker og friområder med lite terrengforskjell skal etablert grøft være 20 cm dyp.

Toppdekke

I urbane strøk kan type toppdekke avvikes.

Sandkassekanten skal ha en høydeforskjell opp eller ned på 30-40 cm. Kant rundt sandkasse utformes slik at sanden ikke flyter utover tilgrensende areal. Kanten kan ha funksjon som sittekant, bakekant og/ eller sandavgrensing. Annen kant enn vist på tegning rundt sandkasse kan godkjennes.

Krav til utforming av sandkasse og dets elementer:

• Skarpe kanter og spisse hjørner skal ikke forekomme. Alle kanter skal fases av.
• Kant av morenestein må støpes i fugene fra innsiden av sandkasse/ sandbasseng.
• Sandkasse/ sandbasseng skal ha kjørbar adkomst for å gi mulighet til utskifting av sand.
• Det skal ikke legges internt fall i sandkasse/ sandbasseng.
• Lekesteiner i sandkasse skal monteres på traubunn, så at de ikke skal kunne graves løs under.

Utførelse av tredekker og toleranser iht. norsk standard. Underbygging under dekket beregnes i hvert prosjekt. Det benyttes royalimpregnert trevirke eller bedre impregneringsmetode.

Det skal etableres overganger til andre faste flater og dekker som skal hindre at flis flyter ut over disse. Flis kan kombineres med andre falldempende dekker som gummidekke for å redusere bruk av gummi i anlegget.

Gummibark og gummiheller tillates ikke som støtdempende fallunderlag. Bruk av gummidekker skal begrenses for å hindre spredning av mikroplast. Grus, sand og falldempende singel skal ikke brukes inntil dekker av falldempende gummibelegg og kunstgress på grunn av sikkerhet og slitasje.

Fallgummidekker skal avgrenses av en kant som hefter godt til, f.eks. aluminiumskant, stål eller espd. Ved bruk av granitt skal det gjennomføres tiltak som øker heften på overflaten. 

Det skal benyttes kant mot løsmasser. Topp kantstein skal ligge min. 5 cm over løsmasser.

Anlegg for ballspill skal ha avgrensing med voll, terreng eller gjerde. Utearealet skal være tilrettelagt med sittemuligheter. Anlegget skal ha tidsstyrt belysning. Kunstdekker må skjermes for sykkel og biltrafikk og skal derfor ha gjerder på alle sider. Ballbane/ ballbinge skal være tilgjengelig for driftskjøretøy (liten lastebil). Det skal tilrettelegges sykkelparkering.

Generelt

• Ingen emner må være mindre enn 1/3 del av steinens opprinnelige lengde.
• Fas minimum 10 mm. (Dette er et avvik fra Gatenormen).
•  Vishøyde på overganger skal være på maks 2 cm.
•  Visflate standard min 2 cm – maks 13 cm.
•  Betongfuge skal være maksimum 25 mm eller utgå. Dersom betongfuge utgår, skal kantsteinen settes knas, gjelder kun kantstein i naturstein.
• På naturstein skal sagede flater som skal ha kontakt med betong bearbeides for å sikre god heft.
• Kanter av elementer skal ha fuger og settes i jordfuktig mørtel.

Jordfuktig mørtel

Følgende krav gjelder for bruk av jordfuktig mørtel B20/ B30:

• Jordfuktig mørtel skal ikke oppholdes på byggeplassen lengre enn 4 timer.
• Blandinger tilsatt limstoff skal brukes innen 1 time etter blanding.
• Mørtel skal beskyttes mot rennende vann, frost og sol til herdingen er kommet godt i gang.
• Underlagsmørtel skal fuktes før utlegging av tørrmørtel.
• Mørtelen skal etterstrykes slik at den fremstår glatt, tett og jevn. Det skal ikke kunne samles vann på mørtelen.
• For å hindre uttørking, skal mørtelen alltid tildekkes med plast.
• For å få god heft, slemmes alltid mørtelen og steinmaterialet slik at en legger “vått i vått”.
• Etter fugingen skal steinen være rengjort for alt søl fra mørtel og fugemasse.
• Monteringsarbeider med mørtel skal ikke foregå dersom det er fare for at temperaturen på bakken kan komme under 0 punktet de nærmeste 48 timer etter legging.

• Kant mellom faste dekker skal ha tykkelse minimum 3 mm.
• Kant mellom fast dekke og løsmasser skal ha tykkelse minimum 5 mm (plen, grus, osv.).
• Kant med vis skal ha tykkelse minimum 5 mm.

Generelt

Murer over 2 m høyde bør terrasseres. Gjerde skal vurderes på murer jfr. TEK. Der det er behov for gjerde skal plassering av gjerde og forankring vises på detaljtegning. Gjerder på murer skal forankres slik at gjerdet er stabilt. I murer med små steiner i topp må det forankres ned for å øke stabiliteten.

Fundamentering

• Murer skal fundamenteres til frostfri dybde.
• Fundamentet skal være 20 cm bredere på hver side av muren og min 40 cm dypt.
• I fundamentet brukes et 40 cm lag med fk 20- 120 mm.
• Det skal legges drens i bakkant av muren som kobles opp mot et allerede eksisterende overvannsystem.
• De største steinene legges i bunnen av steinmuren.

Bakfyll

Som bakfyll anvendes det T1 masse, på mindre murer kan det med fordel anvendes fk 20 – 120 pukk for å låse steinene. Det skal vurderes seperasjonsduk kl. 2 mot eksisterende terreng.

Legge- og monteringsmetode

• Steinstørrelsen vil variere avhengig av størrelse på mur. Det aksepteres kun 3 skift på en mur med en høyde på 50 cm, 5 skift på mur med en høyde på 1 m.
• Vertikale fuger skal ikke være gjennomgående.
• For murer i sprengstein må fugene være vertikale og horisontale. Fuger skal være rette og beine.
• Steinene legges på sin største flate. Halvparten av steinene skal være bindere som legges på tvers av muren slik at steinen får god kontakt med bakfyllet.
• Det skal ikke forekomme løse steiner i muren. Steiner skal ikke kunne tas ut med håndmakt.
• Steinene i murflaten skal ha en høyde som er minst 2/3 deler av steinens bredde.
• Skjeve steiner i visflaten aksepteres ikke.
• Steinens overflate må ikke helle utover.
• Toppsteinene skal låse muren. Toppsteinene skal være sikret, enten med betong eller ved at det nyttes store steiner.
• Murens helningsvinkel skal være iht. vedlagte prinsipp.
• Murer av elementer skal ha fuger.
• Murer som skal fuges, skal fuges med B30 jordfuktig mørtel (se generelt avsnitt om oppbevaring og bruk av jordfuktig betong under avsnittet kantstein).
• Fugene skal vaskes med svamp og det skal ikke forekomme betongrester på steinene.

Natursteinsmurer skal ikke kunne klatres på. Fare ved eventuell klatring på mur må alltid vurderes og nødvendige sikringstiltak utføres.

Det skal ikke kunne plukkes ut steiner fra mur. Alle steiner skal være godt festet.

Forstøtningsmurer i naturstein må fortrinnsvis unngås i barnehager.

Generelt

Oppbygging

• Trappen skal fundamenteres ned til frostfri dybde, minimum 60 cm.
• Drensrør på laveste punkt.
• Repos skal ideelt etableres etter 8 trinn.
• Det skal være min 1 % fall per trinn.
• Alle trapper skal utføres med minimum 1 cm fas.
• Behov for vange må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
• Det skal sikres sklisikkert underlag i trapp og repos.
• Trillerampe skal vurderes.

Andre trapper kan godkjennes. Toleransekrav iht NS 3420

Generelt

Utformingsprinsipper for rekkverk i trapp:

• Rekkverk skal ha to håndlister 70 og 90 cm over trapp. 
• Behovet for dobbeltsidig rekkverk må vurderes i prosjektet. Ensidig rekkverk kan godkjennes.
• Avstand mellom stolper skal være den samme.
• Stolper galvaniseres og evt. pulverlakkeres. Rustfritt stål og støpejern kan også benyttes.
• Rekkverket utformes iht. universell utforming.

Stavanger har fra gammelt av hatt sitt eget rekkverk i trapp. Rekkverket er utført i støpejern og er sortlakkert RAL 9005. Håndlisten skal utføres i massivt jern (støpejern). Det forutsettes at det benyttes identiske Stavanger stolper eller lignende. Dette vedtaket gjelder kun for sentrumskjernen, eller der det er naturlig.

Generelt

Dette kan også gjelde langs veier, G/S – veier og friområder. Gjerdet skal ikke hindre sikt for bilistene. Dette gjelder bilisten sin frisikt inn til lekeplassens innganger og den gående på veg ut. Behovet for overligger må vurderes.

Gjerder i forbindelse med ballfelt og andre ballaktivitetsfelt, må vurderes i hvert enkelt tilfelle når det gjelder høyde og plassering. Ballfeltet skal normalt ha 4 m høyt ballgjerde bak målene. Eventuelt 2 m gjerde med 2 m ballfangernett på toppen. Ved behov skal det etableres min 1,2 m høye gjerder på langsidene. Det må tas hensyn til vindfang og støy ved bruk av ulike type gjerdematerialer og høyder.

Plantefelt som kan bli utsatt for tråkk i etableringsfasen, skal beskyttes med midlertidig eller permanent gjerde. Midlertidig beskyttelsesgjerde skal være min 70 cm høyt, og være utført iht. prinsipp på tegning. Midlertidig gjerde kan utføres i ubehandla trematerialer. Midlertidig beskyttelsesgjerde skal normalt stå i hele skjøtelsesperioden.

Behov for beskyttelsesgjerde utover vanlig plantegjerde må vurderes.

BILDE eksempel

Barnehageporter skal være klatresikre, klemsikre og ha «barnehagelås» Porten skal kunne sikres ekstra med kjetting og carabinkrok eller tilsvarende prinsipp.

Det settes opp bilsperrer/ sluser for å hindre barn i å springe ut i gate eller sykkelvei. Disse må være plassert slik at det kan passeres med barnevogn og rullestol iht TEK. Bilsperrer skal kunne låses med hengelås og være utstyrt med merking og refleks. Låsen skal være klemsikker.

Utforming og plassering i henhold til gatenormen. 

Lekeutstyr skal ha lang levetid og gi god sikkerhet på anlegget. Også for egenkonstruert lekeutstyr kreves lang levetid, enkelt vedlikehold, god sikkerhet og at utstyret skal tåle høy bruk. Materialbruk og konstruksjoner må planlegges og dimensjoneres for å ivareta dette. Bruk av rundstokk i huskestativer tillates ikke. Det kan stilles krav om skilting, merking og avfallsdunker.

Tilkomst til bord og benk skal være tilpasset rullestol. Utemøbler skal ha holdbare materialer og konstruksjoner.  Utemøbler skal fortrinnsvis plasseres på fast dekke eller grus på grunn av vedlikehold.  Benker skal fortrinnsvis være universelt utformet med ryggstøtte og armlener.

Det skal vurderes avfallsbeholdere på nabolagsparker, nærmiljøparker og områdeparker/sentralt lekefelt.  Avfallsbeholderne skal i hovedsak plasseres i adkomstsoner hvor det er enkelt å komme til med vedlikeholdskjøretøy og kunne tømmes enkelt uten tunge løft. Avfallsbeholderne skal være solide og robuste. I store friområder og områdeparker skal det vurderes behov for nedgravd søppelkontainer eller andre avfallsløsninger med større volum. Løsning og omfang avklares med kommunen i teknisk plan. Farge avklares med kommunen.

Generelt

Ved plassering og utforming av sykkelparkering og sykkelstativer gjelder kommunal sykkelnorm og sykkelparkeringsveiledere.

I prosjektering av større anlegg som områdeparker, nærmiljøanlegg og badeplasser skal strømuttak vurderes i samråd med kommunen. Ved formålsbygg vurderes antall og plassering av eluttak for utendørsbruk særskilt.

Behov for belysning på offentlige lekeplasser, ballfelt, turveier, parker, aktivitetsanlegg, skolegårder, gravlunder, idrettsanlegg skal avklares med kommunen. Belysningsanlegget skal være tilpasset formålet.

Akivitetsanlegg og barnehager bør som hovedregel være belyst, slik at brukstiden utvides og tryggheten ivaretas. Uteområder skal belyses slik at omgivelsene lett kan leses av brukeren da dette gir god trygghetsfølelse.

Belysningsanlegget er identitetsskapende på kvelds- og dagtid. Det skal derfor brukes master og armaturer som harmonerer med omgivelsene. Ansiktsgjenkjennelse skal vektlegges.

Ved belysning av naturområder skal det vurderes belysningsanlegg som muliggjør opplevelse av stjernehimmelen. 

Belysning skal utformes og plasseres i henhold til belysningsnormen.