Levekårsundersøkelsen
Hvordan er arbeidsledigheten i de ulike kommunedelene, hvor mange har høyere utdanning, og hvor mange barn vokser opp i lavinntektsfamilier? Øker de sosiale ulikhetene i Stavanger?
Den niende levekårsundersøkelsen
2024-utgaven av levekårsundersøkelsen var til politisk behandling i bystyret 18. november 2025.
Her er levekårsundersøkelsen i hefteformat (PDF, 4 MB)
Se nærmere på de fire temaene
Hefte-utgaven av rapporten har hovedvekt på data fra 2022. I den digitale utgaven finner du både 2022-tallene og tall fra lengre tilbake i tid, nærmere bestemt på disse sidene:
Hovedfunnene
Her er en presentasjon av hovedfunnene i levekårsundersøkelsen.
Levekårene i Stavanger er gode, og har vært det over lang tid. Opphoping av levekårsutfordringer er ikke knyttet til bydeler, eller et klart øst-vest skille, men «lappeteppestrukturen» som det har blitt pekt på i tidligere undersøkelser ser ut til å holde seg. Det er en klar tendens til at det er de samme områdene og enkeltsonene som over tid kommer minst gunstig ut. Dette gjelder sentrumsnære levekårsoner og enkeltsoner i Hillevåg og Kvernevik. Det er også en tendens til at forskjellene har økt. Samtidig er bildet nyansert og ulike indikatorer peker i ulike retninger.
Levekårsundersøkelsen er basert på indikatorer som er målbare. Den undersøker ikke hvordan den enkelte innbygger opplever sin egen livssituasjon og sitt nærområde. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge levekår på lavt geografisk nivå i Stavanger, nettopp for å avdekke mulig opphoping av levekårsutfordringer, og kunne vurdere og gjennomføre aktuelle tiltak.
Folkehelseinstituttet har folkehelseprofiler ned på bydelsnivå. Disse kan lastes ned her.
Kontaktinformasjon
Nadia Remen Svendsen
Rådgiver i seksjon for overordnet plan
Prosjektleder for planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel
- Mobil:
- 917 40 873
- E-post:
- nadia.remen.svendsen@stavanger.kommune.no