PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Kultur og fritid
  3. Kultur
  4. Bli med på lokalhistoriedugnad!

Bli med på lokalhistoriedugnad!

Nå kan du skrive det du vet om historien til eiendommen din og slektå di i en digital bygdebok for Stavanger. Hele 55 000 adresser ligger klar på lokalhistoriewiki.no, og de lokale historielagene kan hjelpe deg i gang!

Stavanger byarkiv. Bilde fra www.stavangerbilder.no  Kilde: BySt1981_01_0188

Stavanger Bicycleklub i Bjergsted i 1889. Fotograf: Georg T. Monsen.

Er du interessert i lokalhistorie og slektsforskning? Vet du at mormoren din bodde i den-og-den-gadå på Madla, giftet seg med morfar og fikk så-og-så-mange barn og jobbet der-og-der?

Slike små historier er en del av Stavangers historie, men er ikke nødvendigvis registrert noe sted. Men nå kan vi alle være med og skrive gards-, slekts- og industri-historie på lokalhistoriewiki.no. Prinsippet er det samme som Wikipedia, nemlig at mange forfattere bidrar med kunnskapen sin.

«Grunnmuren» i den interaktiva bygdeboka er på plass, med en faglig del som historikerne har tatt seg av, og en «folkelig» del som vi alle kan bidra til. 

– Vi har satt oss djerve mål: Plattformen inneholder 35 gårdsnummer og omtrent 55 000 bruksnummer i Stavanger. Lokalhistoriewikien er åpen for alle, det er bare å registrere seg, forteller Ivar Andersen som representerer historielagene i Stavanger. De tilbyr opplæring én gang i måneden i hele 2025 – les mer her.

Hva er en bygdebok?

De aller fleste norske kommuner har såkalte bygdebøker der tettsteder, bygdesamfunn og gårder er beskrevet fra steinalder og fram til i dag. Disse bygdebøkene har ofte detaljerte opplysninger om fødsler, giftermål, barnekull, dødsfall og slektskap. I Stavanger mangler vi et slikt oppslagsverk. Særlig områdene som tidligere var Hetland og Madla kommuner, og som ble en del av Stavanger i 1965, mangler det meste av sin historie. 

Det digitale leksikonet lokalhistoriewiki.no er også et supplement til kommunens kulturmiljøplan, som først og fremst er opptatt de fysiske minnene etter fortiden. Lokalhistoriewikien dreier seg minst like mye om folkene – familiehistoriene, bedriftseierne, arbeiderne og deres liv og verk. Her er et eksempel på hvordan et oppslag kan se ut: Austtun på Jåttå.

Stavanger byarkiv. Kilde: BySt1984_2_0798.
Familieportrett fra ca. 1910-1920. Fotograf: Hakon Johannessen.

Hvem står bak?

Prosjektet er et samarbeid mellom historielagene i Stavanger, Rogaland historielag, Universitetet i Stavanger og Norsk Lokalhistorisk Institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket.

Hvordan kan du bli med?

Alle eiendommer/gateadresser ligger klar på lokalhistoriewiki.no, slik at du kan registrere både egen familie og eventuelle tidligere eiere her. Historielagene tilbyr opplæring på omgang, én gang i måneden i 2025. Arrangementene vil bli publisert på denne nettsiden.

Personer som ikke er fortrolige med databruk, kan levere eller sende det de måtte ha av historie om eiendommen eller om folkene som har bodd der til et av historielagene, så vil de sørge for at det kommer på rett plass i oppsettet.

Bygdebok for Hetland og Madla

Her får du veiledning til å opprette bruker 

...og her er litt veiledning for å komme i gang

Her er et webinar som bl.a. tar for seg registrering og enkel redigering

Her kan du lese om personvern

Se nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre sin hilsen til oss: 

Kontaktinformasjon

Kontaktpersoner er professor Nils Olav Østrem, tlf. 932 35 371, e-post: nils.o.ostrem@uis.no og leder i fellesrådet for historielag i Stavanger, Ivar Andersen, tlf. 913 92 462, e-post: andersen.ivar@lyse.net