1. Medvirkning
  2. Nyhetsutlisting
  3. Hva betyr egentlig «medvirkning»?
To personer som peker på plansjer med bilder av bygg.

Hva betyr egentlig «medvirkning»?

I byutvikling og samfunnsplanlegging snakkes det ofte om medvirkning. Da tenker vi på muligheten du som innbygger har til å si din mening om nærmiljøet ditt.
Publisert : 09.07.2020

Når kommunen eller en eiendomsutvikler planlegger forandring av et område, må de ha medvirkning i løpet av planprosessen. Det betyr at naboer, berørte og myndigheter skal få mulighet til å gi innspill til planarbeidet. Innspillene kan inneholde både informasjon, meninger og ønsker for planområdet, og vil fungere som et kunnskapsgrunnlag for planarbeidet. 

Men er det noen vits? Hører dere på hva jeg sier?

Medvirkningen skal bidra til at planen blir så bra som mulig, ved at vi får alle utfordringer, meninger, lokalkunnskap, fakta og ønsker på bordet. Så ja, vi lytter til hva du sier! Men ett enkeltinnspill fra en privatperson kan som regel ikke legge premissene for en hel plan. Ofte er det mange motstridende meninger, og mye å ta hensyn til. Skal vi for eksempel ta hensyn til naboen som får ødelagt utsikten sin, folks behov for et trygt og godt sted å bo uten at det koster skjorta, nabolagets behov for en møte- eller lekeplass, eller naturens behov for å bare være natur? Til syvende og sist er det politikerne våre som har det siste ordet og de baserer seg blant annet innspillene fra medvirkningen. 

Hvordan skjer medvirkning i praksis? 

De som lager en plan, enten det er oss i kommunen eller private utbyggere, er nødt til å 

  • Ha annonse i den mest leste avisen på stedet (Annonsene ser f.eks. slik ut) 
  • Gjøre plandokumentene tilgjengelige på internett (se eksempler på denne siden) 
  • Sende brev til alle som grenser til planområdet. Dette brevet havner i din digitale postkasse. Hvis du ikke åpner det innen noen dager, blir det sendt som fysisk brev.
  • I tillegg er det en del andre som får varsel om planen. Det kan f.eks. være Statsforvalteren, kulturminnemyndigheter, Statens Vegvesen, nabokommuner, eldrerådet, funksjonshemmedes råd og andre interesseorganisasjoner.  

Punktene over er minstekravet til medvirkning ifølge Plan- og bygningsloven. Ofte har man andre aktiviteter i tillegg, for å nå ut til så mange som mulig. Slike aktiviteter annonseres gjerne på kommunens nettsider eller i sosiale medier, og kan f.eks. være: 

  • Åpne kontordager, der innbyggere kan komme og snakke med planleggerne 
  • Informasjonsmøte på bydelshus el.l. 
  • Undersøkelser. F.eks. digitale spørreundersøkelser, eller barnetråkk som kartlegger hvordan barn bruker nærområdet sitt 
  • Sosiale medier som Facebook og Instagram 
  • Midlertidige aktiviteter på tomta eller i planområdet. 

Container på Hillevåg torg - med vindu der man ser ut på torget

Hva er «høring», og når skjer det? 

Høring er en periode der du kan sende inn innspill – også kalt merknad eller uttalelse – til planforslaget. Høringen varer som regel i 6 uker, og arealplaner er på høring to ganger: Først i oppstartsfasen, deretter når det konkrete planforslaget er laget. Det er lurt å engasjere seg i begynnelsen av planprosessen. Da er det større sjanse for å kunne påvirke planen!  

Men HVORDAN kan jeg si min mening? 

Den vanligste måten å gi innspill på, er via e-post. Du trenger ikke ha et profesjonelt planspråk for å si din mening! Det viktigste er å sende innspill innen høringsfristen.

Her er noen tips til hvordan du skriver innspill. 

Bilde av kunngjøringsspalten i avisen, og noen eksempler på planer på høring

Jeg sender innspill, men hører ingenting etterpå! 

Ja, sånn er systemet, dessverre: Du får ikke noe direkte svar. Men det betyr ikke at innspillet ditt er forgjeves! Alle innspillene blir lest av de som lager planen, og vurdert opp mot alt planleggerne må ta hensyn til. Det kan være klimahensyn, trafikkhensyn, bestemmelser i kommuneplanen, boligbehov og andre ting som legger føringer. 

Deretter følger alle innspillene med som et eget vedlegg når plansaken legges fram for politikerne. Skriftlige innspill gjengis kort i saken som sendes til politikerne, med en kort kommentar fra administrasjonen med forslag til hvordan innspillet kan håndteres. Innspill fra arbeidsverksted gjengis gjerne i en oppsummering eller rapport.

Obs! Det kan ta noen uker – eller måneder – fra du sender inn innspill, til det havner på bordet hos politikerne.  

Etter høringsrunden hender det at planen blir endret på, som en konsekvens av innspillene. Hvis det er snakk om store endringer, må planen ut på en ny høring.  

Stavanger formannskap. Foto: Carina Johansen
Stavanger formannskap. Foto: Carina Johansen

Sånn kan du følge med på saken
På nettsiden
eInnsyn kan du følge med på når planene legges fram for politikerne. Søk etter plan-nummer, gatenavn eller områdenavnet, så får du opp hvilke møter som har hatt planen på sakskartet.

Vil du se den politiske behandlingen live? De viktigste møtene strømmes direkte på stavanger.kommunetv.no 

Oversikt over plansystemet: FNs bærekraftsmål helt øverst, deretter kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, deretter områdereguleringer, så detaljreguleringer og helt nederst: Byggesaker.
Hierarkiet i plansystemet: Alt som bygges, må være i henhold til overordna føringer. Detaljreguleringsplanen er forankret i områdereguleringsplanen, som igjen er forankret i kommuneplanen.

Hvorfor tar alt så lang tid? 

Å lage planer er en omstendelig prosess, nettopp fordi det er så mange interesser og meninger å ta hensyn til. Store planer, som kommuneplanen og store områdereguleringer, tar gjerne to-tre år å lage! Derfor kan det gå lang tid fra du gir innspill, til planen faktisk er ferdig vedtatt. Og så tar det gjerne enda noen år før området faktisk blir utbygd. Så ja, byutvikling tar tid. Men så handler det jo også om endringer av bybildet og landskapet vårt – endringer som påvirker livene våre i mange tiår, kanskje hundre år! 

flyfoto bybrua
Foto: Håvard Hanasand

Andre typer planer

På denne siden har vi konsentrert oss om arealplaner som reguleringsplaner og lignende. Kommunen lager også andre typer planer– såkalte samfunnsplaner og strategier. En del av disse sendes også ut på offentlig høring før de blir vedtatt.

Noen eksempler på slike planer:
Temaplan for havbruk
Strategi for nærmiljøutvikling og samfunnsdialog
Dyrevelferdsplan
Klima- og miljøplan