Temaplan for Kunnskapsbyen Stavanger

Vi skal kartlegge kompetansebehovet og tilpasse utdanningstilbudet

Vi trenger innsikt i hva slags kompetansebehov kommunene og næringslivet vil ha i tiden som kommer. Næringsavdelingen i Stavanger kommune jobber med en kunnskapsbank ut fra det regionale næringslivets kompetansebehov. Kunnskapsbyen Stavanger skal i tillegg bidra med kunnskapsgrunnlag om hvilket kompetansebehov offentlige virksomheter har, for å kunne levere gode tjenester til innbyggerne i tiden som kommer. 
  
Med bakgrunn i denne innsikten om kompetansebehov må vi sørge for å ha regionale utdanningstilbud som dekker kunnskapshullene og tilbyr den kompetansen regionen trenger. Det innebærer også at kommunene, så vel som private virksomheter, må være gode, proaktive samarbeidspartnere inn mot utdanningsinstitusjonene når det gjelder nye både utdanninger, kurs, emner og etter- og videreutdanningstilbud.

Vi skal forske mer

Skal kommunene i årene framover lykkes med å opprettholde velferdssamfunnet etter dagens standard, må vi utvikle ny kunnskap og ny kompetanse. Som regionmotor skal Stavanger kommune ta større ansvar for å produsere ny kunnskap slik at vi kan levere nødvendige tjenester etter innbyggernes behov. Derfor har Stavanger kommune budsjettert med 70 millioner kroner til forskning i perioden 2022–2025 (Handlings- og økonomiplanen).

Delmål A1: Kunnskapsbyen Stavanger har oppdatert oversikt over kompetansebehovet i regionen.

Vi må sikre oss nødvendig kompetanse inn i framtida: Hvilke behov har vi, og hvem kan hjelpe oss med å dekke disse behovene? 

Vi skal kartlegge kompetansebehovet
Rogaland fylkeskommune, det nasjonale kompetansebehovsutvalget, kommunene, næringslivet, interesseorganisasjonene, Nav med flere jobber med å kartlegge kompetansebehovet. Kunnskapsbyen Stavanger skal jobbe med et sektorovergripende utgangspunkt og ha en oppdatert oversikt over regionale behov.

Delmål A2: Utdanningsinstitusjonene tilbyr praksisnære, relevante utdanninger som regionen har behov for.

Vi må tilpasse tilbud til etterspørsel
Et tilbud–etterspørsel-scenario blir stadig tydeligere. For eksempel etterspør Stavanger Universitetssykehus nyfødt- og barnesykepleie, og samfunnet etterspør fastleger og intensivsykepleiere. Tilbudet dekker ikke etterspørselen, og antall praksisplasser og undervisningsressurser er flaskehalser. Samtidig utfordrer regjeringen universiteter og høyskoler til å utdanne flere sykepleiere. 

En sterk vekst i den eldre befolkningen vil føre til en økt etterspørsel etter tjenester både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale omsorgstjenester. Personellbehovet i helse- og omsorgstjenestene i kommunene forventes, med uendret bruk per innbygger i aldersgrupper, å øke med 35 %, som er betydelig høyere enn 13 % for spesialisthelsetjenester (jf. SINTEF-rapport 2021:00906).

Utvikling gjennom utdanning 
Vi må forberede studentene bedre på et arbeidsliv i endring, og arbeidslivet må få tilgang til relevant kompetanse som bidrar til utvikling og omstilling. Med bakgrunn i dette kom regjeringen i mars 2021 med meldingen Utdanning for omstilling. Økt arbeidsrelevans i høyere utdanning (Arbeidsrelevansmeldingen). Meldingen understreker hvor viktig det er å definere utdanningsmål i takt med omstillingsfarten og sikre yrkesrelevans inn i alle utdanningsnivå. Som eksempel på dette har UiS i sin siste toårige utviklingsavtale (2020–2022) med Kunnskapsdepartementet nedfelt at UiS skal ha tilbud om praksis i alle studieprogram. Kommunene og samfunnet ellers spiller også en rolle når det gjelder å dekke det økende behovet for praksisplasser, og utarbeider nye modeller for dette. Praksis vil også for kommunene være en viktig arena for egenrekruttering.

Kommunen som utdanningsinstitusjon​
Fag- og yrkesopplæring vil også være en viktig del av det å utvikle og ta i bruk ny kunnskap og kompetanse. Fag- og yrkesopplæringen består av en kombinert opplæring i skole og gjennom praksis i en bedrift innen det aktuelle faget. Det er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og næringsliv/kommunene om fag- og yrkesopplæringen. Opplæringskontoret i Stavanger kommune skal sammen med kommunens virksomheter gi opplæring og bidra i rekruttering av fagarbeidere til kommunen. I Stavanger kommune gis det fagopplæring gjennom den vanlige lærlingordningen, prosjektet Menn i helse og kvalifiseringstiltak rettet mot ufaglærte som ønsker å ta fagbrev (fagbrev på jobb og praksiskandidater). ​

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Utdanningen gir kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Det finnes både offentlige og private aktører som tilbyr fagskoleutdanning. Gjennom samarbeid med kommuner og næringsliv planlegges og settes i gang utdanninger som det er behov for i samfunnet. Fagskoleutdanningen er fleksibel og en kan ta dette både på heltid og deltid.

Utvikling gjennom samarbeid
Vi kan samarbeide om å utvikle og ta i bruk ny kunnskap på mange forskjellige måter, blant annet gjennom klyngesamarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner. For eksempel ble Stavanger kommune i 2021 tildelt midler fra Statsforvalteren for å gjennomføre et interkommunalt prosjekt innenfor helse: «Kunnskapsbasert praksis som system for tjeneste- og kunnskapsutvikling». Målet er å redusere gapet mellom kunnskapsfeltet og praksisfeltet. Det skjer ved å gjøre forskning tilgjengelig for praksisfeltet og ved belyse å overfor forskningsfeltet hvilke behov for kunnskap praksisfeltet har. En slik modell kan også overføres til andre fagfelt.

Et annet eksempel er HelseCampus som er en møteplass for erfaringsdeling, forskning, nyskaping, innovasjon og samhandling på tvers av fagmiljøer i Rogaland. HelseCampus ligger fysisk plassert midt på Ullandhaug-området i innovasjonsparken og partnere er Stavanger kommune, Stavanger Universitetssjukehus, Universitetet i Stavanger, Laerdal Medical, NORCE og Validé. Målet er å bli landets fremste arena innenfor simuleringsbasert undervisning og læring, samt innovasjoner og samhandling innenfor helse- og omsorgstjenestene.

Å etablere såkalte brobyggerstillinger er også en måte å bygge bro mellom praksisfeltet og utdannings- og forskningsinstitusjonene på, blant annet gjennom doktorgradsordningen og/eller i undervisningen. Grunnleggende prinsipper for stillingene er at de er delt mellom praksisfeltet og utdannings- og forskningsinstitusjonene. Utveksling av kunnskap og erfaringer er sentralt i denne typen stillinger. Kunnskapsbyen Stavanger vil jobbe for å etablere flere brobyggerstillinger i regionen.

Delmål A3: I Stavanger-regionen har vi kultur for å jobbe kunnskapsbasert.

Med viten og vilje
Vi, som kommune, må ta større ansvar for å produsere ny kunnskap slik at vi kan levere nødvendige tjenester etter innbyggernes behov. Kunnskapsproduksjon på dette nivået kan vi ikke gjøre alene, vi må jobbe sammen med lokale og internasjonale kunnskaps- og forskningsinstitusjoner. Kunnskapsbyen skal være oppdatert på virkemiddelapparatet både i norsk og europeisk sammenheng, og være et kontaktpunkt inn i søknadsprosesser fra Stavanger kommune sin side.​

I dag henter Rogaland fylke ut en for liten andel av de nasjonale FoU-midlene. Stavanger kommune har derfor i handlings- og økonomiplanen for perioden 2022–2025 satt av 70 millioner kr over fire år til å styrke Stavanger kommunes forskningsarbeid. Midlene skal gå til å initiere prosjekter etter egne behov og til å styrke den interne forskerkompetansen. 

Å jobbe kunnskapsbasert betyr å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Vi må i større grad jobbe kunnskapsbasert og utvikle en kultur for dette, både i egen organisasjon og i samarbeid med andre aktører i offentlig og privat virksomhet. Stavanger kommune og Kunnskapsbyen Stavanger skal være en drivkraft og en regionmotor i arbeidet. 

Økt oppmerksomhet mot Ullandhaug-området

Med utgangspunkt i oppsummeringen fra Ullandhaug 2023-rapporten som ble publisert i februar 2020, står særlig to tema sentralt i videreutviklingen av Kunnskapsbyen Stavanger:

• kartlegging og koordinering av eierforhold, reguleringer og planer knyttet til universitetsområdet på Ullandhaug
• utvikling av felles visjon, mål og strategier – Campus Ullandhaug ​

Ullandhaug-området er i stadig utvikling, og vi må sørge for å få ut alle synergier når de største utdannings- og forskningsinstitusjonene nå blir samlokalisert. 

Innovasjonsdistrikt Ullandhaug

For å styrke næringslivet har flere byer de siste årene etablert ulike former for innovasjonsdistrikter rundt de sterkeste kunnskapsmiljøene. Større virksomheter som universiteter, forskningsinstitusjoner, sykehus og store bedrifter fungerer gjerne som ankere i et område, og andre aktører vil ønske å plassere seg i nærheten. På Ullandhaug er det et stort uutnyttet potensiale for videre utvikling og synlighet, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Derfor ønsker vi å bidra til å videreutvikle Ullandhaug-området. 

Delmål B1: Ullandhaug-området er et ledende innovasjonsdistrikt.

I innsiktsarbeidet i forbindelse med Kunnskapsbyen Stavanger har både synlighet og helhet i regionen når det gjelder kunnskapsnivå og kunnskapsutvikling vært etterlyst. Ullandhaug-området er navet for både Kunnskapsbyen Stavanger og utdannings- og forskningsaktivitetene i regionen. Ullandhaug-området er Norges første og eldste innovasjonsdistrikt. Fra 1972 og fram til i dag er området målrettet bygd opp og ut – vi har bare glemt å fortelle det til noen.

I flere internasjonale byer er det etablert innovasjonsdistrikter for å stimulere til samspill mellom kunnskapsinstitusjoner, innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensivt næringsliv, som for eksempel Stockholm Science City, Copenhagen Science City, Brainport Eindhoven, White City i London og Kendall Square i Boston. 

I vårt arbeid har vi hatt spesielt tett kontakt med Oslo Science City og Trondheim kommune i deres utviklingsarbeid med ulike innovasjonsdistrikts-modeller. Deres erfaringer med slike modeller har vært nyttige i vårt arbeid. Nå skal vi bidra til at innovasjonsdistrikt Ullandhaug finner sin egen vei og definerer gode mål for satsingen. Universitetsfondet ønsker å bidra i prosessen med ressurser, og i samarbeidet med aktørene på Ullandhaug-området i realiseringen av innovasjonsdistriktet. 

Et innovasjonsdistrikt gir nye muligheter
Hensikten med et innovasjonsdistrikt er å bygge på de fortrinnene og ressursene som finnes på et gitt geografisk område. Innovasjonsdistriktet skal gi rom for at vi enklere kan dele ideer i åpne innovasjonsprosesser og koble oppstartsbedrifter, inkubatorer, akseleratorer, forskningsmiljøer og nødvendig infrastruktur for forskning og utvikling, både på Ullandhaug-området men også i samhandling med andre relevante aktører som er lokalisert andre steder i regionen. ​

Vi ønsker også at arbeidet med innovasjonsdistriktet skal ha fokus på studentene som en ressurs inn i prosjekter ol. Studentene må trives, ha gode tilbud på Ullandhaug, både i studier og fritid. Dette vil også bidra til å styrke Ullandhaug som rekrutteringsarena.​

Vi skal sikre god organisering av samarbeidet mellom aktørene i innovasjonsdistriktet ved å etablere en styringsgruppe (oppfølging av vedtatt Handlings- og økonomiplan 2022–2025, punkt 6.1). Arbeidet må ses på i konteksten av og med Verdiskapingsforum på UiS som allerede har relevante samhandlingsgrupper, og i tillegg andre relevante fora.​

Kunnskapsbyen ønsker å bidra i arbeidet med å etablere og realisere felles formidlingskanaler, for eksempel en felles profil, en nettside og en felles formidlingsarena/konferanse.

Delmål B2: Utvikling av Ullandhaug-området skjer i samsvar med gjeldende reguleringsplan, avtaler og øvrige planer mellom aktuelle parter på Ullandhaug.

Sentralt i videreutviklingen av Ullandhaug-området er at oppmerksomheten rundt området systematisk løftes av både kommunen og regionen for øvrig. Ullandhaug er et av tolv gjennomføringsområder i kommuneplanens arealdel 2019-2034.

Grunneiersamarbeid
Rogaland fylkeskommune, som er den største grunneieren i området, har inngått en intensjonsavtale med Stavanger kommune (20. august 2020), se vedlegg 3. I avtalen er partene enige om å ta felles initiativ til samtaler med de andre eierne i området, med tanke på å samles om felles prinsipper for å utøve eierskapet i universitetsområdet. Arbeidet med å jobbe videre med en felles kurs for samarbeidet er allerede i gang.

Større samspill mellom Ullandhaug, Stavanger kommune og resten av regionen
Videreutviklingen av Ullandhaug som innovasjonsdistrikt kan få ny, positiv oppmerksomhet og interesse blant studenter, fagfolk og innbyggere ellers når vi får det nye universitetssykehuset på plass, og når vi gir området økt oppmerksomhet gjennom byjubileet 2025. Denne oppmerksomheten har et stort potensiale og kan legge grunnlaget for et bedre samspill mellom byutvikling, utdanning, forskning, næringsliv og offentlig sektor. Det kan bidra til økt verdiskaping, innovasjon, omstilling til nullutslippssamfunnet og flere arbeidsplasser. For å få dette til er det viktig å sørge for forankring i de aktuelle aktørenes planarbeid.

Vi trenger flere folk og mer kompetanse

Leser vi befolkningsstatistikken fram mot 2035, ser vi et misforhold mellom den faktiske arbeidsstyrken og behovet for arbeidskraft. Det gjelder alle næringer.

Nav Rogaland melder om 40 000 ledige stillinger i løpet av 2021. Kun 2% av arbeidsstyrken i Rogaland var helt arbeidsledige i utgangen av 2021. Regionen har et stort behov for arbeidskraft, men mange arbeidssøkere har ikke den kompetansen som er etterspurt. Derfor trenger regionen både folk og kompetanse. 

Næringsstrategien til Stavanger kommune inneholder langsiktige mål om å være storbyområdet med størst konkurransekraft og verdiskaping i landet, og om å være ledende på grønn omstilling. Mener vi alvor med dette, trenger vi flere med nødvendig kunnskap og kompetanse som velger å slå seg ned i regionen. Det er en forutsetning for å kunne opprettholde de kommunale tjenestene og fortsatt være en betydelig leverandør av teknologi og nye, grønne innovative løsninger. 

Vi kjemper alle om de samme ressursene, derfor vil rekruttering nasjonalt og internasjonalt bli enda viktigere i tiden som kommer. Det gjelder rekruttering av både studenter og arbeidskraft.

Næringsstrategiens handlingsplan skisserer grep på kort sikt (2022 - 2023), spesielt rettet mot å profilere Stavanger Business Region og å styrke kommunens rolle som vertskap for dem som vil etablere seg her. Planen fokuserer også på et mangfoldig og framtidsrettet næringsliv. Næringsavdelingen jobber kunnskapsbasert, tett på næringslivet og gjennom internasjonale nettverk. 

Utenforskap​
Utenforskap er et økende problem som har blitt forsterket under koronapandemien. Det er bekymringsfullt at ca. ti prosent av alle unge står utenfor utdanning, arbeidsliv og opplæring. ​

Stavanger kommune nedsatte i 2021 en Utenforskapskommisjon som har sett på hvordan ungdom er blitt rammet av pandemien, og hvordan Stavanger som lokalsamfunn kan bekjempe utenforskap nå, og i etterkant av pandemien.​

Rapportene viser at system og tilbud har et forbedringspotensiale når det gjelder koordinering og samarbeid, for å forebygge "glippsoner", i å for eksempel forebygge psykisk uhelse .

Delmål C1: Stavanger-regionen beholder viktig kompetanse og tiltrekker seg studenter og nødvendig arbeidskraft.

Kunnskapsbyen Stavanger ønsker å være en driver for å legge til rette for at byens studenter blir værende etter fullførte studier, slik at vi beholder viktig kompetanse og arbeidskraft i regionen. Det gjelder rekruttering til så vel kommunene som næringslivet. Kommunen må være en attraktiv arbeidsgiver, samtidig som vi utnytter virkemidlene vi rår over til å stimulere til vekst og nyskaping. 

Bygge gode relasjoner til studentene
Stavanger kommune ønsker å være en god og aktiv vertskommune for alle studenter i regionen, og ønsker et tett samarbeid med Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) for å støtte det gode arbeidet med velferdstiltak slik at studentene skal ha en best mulig opplevelse av Stavanger-regionen som studieplass. I tillegg ønsker Kunnskapsbyen Stavanger å fornye og konkretisere tidligere avtaler innen utdanning og forskning med VID, UiS og SUS, og å sørge for at vi får i gang arbeidsrelevante samarbeidsprosjekter mellom studenter og næringsliv. ​

Stavanger-regionen skal være et godt studiested med attraktive kulturarenaer og sosiale tilbud. Kunnskapsbyen Stavanger ønsker å være en pådriver i arbeidet med å videreutvikle de etablerte møteplassene for studentene og etablere nye.

Beholde viktig kompetanse
Stavanger-regionen skal være en magnet for kompetanse og arbeidstakere. Da er både bolig, utdanning, kulturaktiviteter og friluftsområder viktig.

Et godt regionalt samarbeid mellom kommuner, fylket, utdannings- og forskningsinstitusjoner og eksisterende næringsliv er viktig for å lykkes i konkurransen, nasjonalt og internasjonalt.