Tilskudds- og erstatningsordninger i jordbruket

Produksjonstilskudd

Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke om.

Finn mer informasjon, og les mer om hvordan du søker på søknad om produksjonstilskudd.

Rovviltskader på husdyr

Årets beitesesong er straks i gang.

På heimeside til Statsforvaltaren i Rogaland finn du meir informasjon og liste over kontaktpersonar.

Tilskot ved produksjonssvikt

Føretak som har produksjonssvikt grunna klimatiske forhold kan søkja om tilskot. Tidlegare heitte denne ordninga erstatning ved avlingssvikt. Du kan få tilskot til svikt i avling av mat- og fôrvekstar på rot. Utgangspunktet for vurderinga om det er produksjonssvikt er gjennomsnittsavlinga i vekstgruppa.

• Så snart du trur du får produksjonssvikt, må du melda dette til kommunen via Altinn Melding produksjonssvikt
• Du må gjere det du kan for å avgrense skaden og berge avlinga for å ha rett på tilskot. I intensive produksjonar på tørkeutsett jord er vatning forventa.

Ved grovfôrproduksjon gjelder følgende

Trass ei tørr forsommar har 1. slåtten jamt over gjeve gode avlingar. Blir attveksten av slåtteareal særs dårleg etter 2-3 veker, vurder da å melda inn eventuell avlingsskade via AltInn. Ein beitelogg og fôringslogg er god og viktig dokumentasjon ved ein eventuell søknad om tilskot ved produksjonssvikt.

Det er viktig at du som har grovfôrdyr fører logg over dyr på beite, tilleggsfôring og nullbeiting gjennom sesongen. Dette skal gjerast  for å skilje mellom kva som skal inngå i skadeårets avling i søknaden og kva som skal haldast utanfor. 

• Husdyra sitt grovfôropptak frå fulldyrka og overflatedyrka areal skal reknast med i  avlinga frå i år. Dyreslag og dagar skal førast i beite- og fôringsloggen.
• For dyr som står inne kan du anten føre opp tal rundballar brukt av årets avling, eller tal dyr og fôringsdagar.
• Fôropptak frå innmarksbeiteareal og utmarksbeite skal ikkje takast med i føretaket si avling i skadeåret. Derfor må vi på blanda beite ha prosentanslag over dyra sitt grovfôropptak frå dyrka areal. Diskuter gjerne anslag med kommunen.
• Innkjøpt grovfôr og fjorårets rundballar som gis til dyr som beiter på dyrka areal, må spesifiserast. Dette skal ikkje takst med i avlinga frå i år. Du må oppgi tal rundballar eller prosentfordeling av dyra sitt grovfôropptak.

Skjema med forklaring der du kan føre beite- og fôringslogg finn du her:

• Beite- og fôringslogg (ODT – skrivbar fil)
• Beite- og fôringslogg (PDF – til utskrift)

Når dyra blir sett inn om hausten, kjem kommunen ut for å måle opp fôrlager / telle rundballar, som da vil utgjer resten av  avlinga frå i år.

Utrekning av avlingsskaden

Berre produksjonssvikt som følgje av direkte klimaskader kan gje rett på tilskot .

For føretak som produserer grovfôr til eigne husdyr blir erstatninga rekna ut på grunnlag av fastsett normavling (for søkjars kommune) per dekar. Kommunen og Statsforvaltaren må  vurdere om deler av avviket frå norma skyldast anna enn vêrforhold – til dømes  plassering, svak gjødsling, gamal eng, beiting, osv.

Dersom søkjaren berre produserer grovfôr for sal, reknast erstatninga ut som andre salsproduksjonar. Gjennomsnittsavlinga blir fastsett på grunnlag av salsdokumentasjon frå dei siste åra.

30 % eigenandel og avlinga i skadeåret blir trekt frå.

Sum erstatning reknast ut frå føretaket sitt areal og gjeldande sats for veksten.

Avgrensingar

• Tilskot blir  berre gitt når klimabetinga avlingstap er over 30 % av gjennomsnittsproduksjonen i vekstgruppa.
• Maksimal utbetaling er
• 750 000 kroner per vekstgruppe for grovfôr og korn
• 1,5 mill. kroner per vekstgruppene for frukt, bær, potet og grønsaker
• Den nedre grensa for utbetaling av tilskot er 5 000 kroner i samla utbetaling til føretaket.

Søknad og regelverk

Søknadsskjema og relevant regelverk er tilgjengeleg på Landbruksdirektoratet sine nettsider.

Søknadsfristen er 31. oktober.

Søknaden går til kommunen, som sjekkar opplysningane. Det er Statsforvaltaren som behandlar søknaden og fattar vedtak.

Tilskudd til regionale miljøtiltak

Tilskudd til regionale miljøprogram er hjemlet i Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Rogaland

Alle landbruksforetak som er berettiget til å motta produksjonstilskudd, kan søke regionalt miljøtilskudd.

Tilskuddsordningen er etablert for å opprettholde kulturlandskapet og forhindre forurensning fra landbruket. Tiltakene og satser blir bestemt ut fra hva Statsforvalteren i Rogaland ser på som de største miljøutfordringene i fylket. Satsene justeres årlig.

• Vilkår for å kunne søke og veiledning finnes hos Statsforvalteren i Rogaland
• Tilskudd til regionale miljøtiltak kan søkes elektronisk via altinn

Søknadsfrist er fredag 18. oktober 2024

Søknadsfristen var opprinnelig den 15. oktober, men pga. tekniske problemer hos Landbruksdirektoratet, så har fristen blitt utvidet.

Søknaden behandles av kommunen. Statsforvalteren er klageinstans.

Tilskudd til tiltak i UKL-område, Rennesøy

Stavanger kommune har en forvaltnignsplan for kulturlandskapet på Rennesøy.

Kommunen utlyser tilskuddsmidler til tiltak i utvalgte kulturlandskap i jordbruket på Rennesøy.

Jfr. Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap.

Søknadsfrist: 1. mai 2024

Mer informasjon og søknadsskjema på denne nettsiden

Tilskudd til drenering

Tilskudd til drenering er fastsatt i Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord.

Formålet med forskriften er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.

Eier av, eller foretak som leier, tidligere grøftet jordbruksareal kan søke tilskudd til drenering. Søknad sendes elektronisk via Altinn.

Søknadene behandles fortløpende.

Hos Statsforvalteren i Rogaland finnes mer informasjon, og skjema for dreneringsplan. 

Informasjon om tilskudd til drenering finnes også hos Landbruksdirektoratet.

Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL)

Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) er hjemlet i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket. Kommunen har fått tildelt midler for 2024.

Du søker digitalt fra landbruksdirektoratet sin hjemmeside.

Ordningen skal motivere aktive bønder til å ta vare på det biologiske mangfoldet, kulturlandskapet og hindre forurensing. 

De ordinære søknadsfristene er 1. mai og 15. august.

Ekstraordinær frist

I 2024 er det midler igjen i Rogaland. Du kan søke nå med frist 1. desember 2024. Jo tidligere søknaden kommer jo større sjanse at du får tilskudd.

• Forurensningstiltak
• Hålandsvatnet
• Utvalgt kulturlandskap (UKL) på Rennesøy
• Skjøtselstiltak for biologisk mangfold og kulturlandskap
• fangdammer/renseparker og rensing av disse
• oppsamling og resirkulering av gjødselvann i veksthus
• hydrotekniske tiltak og erosjonssikring
• åpne lukkede bekker
• tak på gjødsellager
• andre tiltak mot forurensning
• fjerning av piggtråd (som ble satt opp før 2010)
• restaurering av verneverdige bygninger
• turstier
• planlegging av tiltak m.m. 

SMIL-strategi for Stavanger kommune