Samsø energiøy: En inspirerende modell for øyriket i Stavanger
30. mai inviterte avdeling for klima og miljø, næring og landbruk i Stavanger kommune sammen med Universitetet i Stavanger til inspirasjonsmøte på Innbyggertorget på Judaberg på Finnøy. Over 25 år har den danske øya Samsø gjennomgått en omstilling fra kull og gass til vind, sol og biomasse som hovedforsyningskilder.
Den danske øya Samsøs innovative tilnærming til energiforsyning har inspirert mange, inkludert leder i utvalget for klima og natur i Stavanger kommune, Kjartan Alexander Lunde (V). Sammen med ca. førti møtedeltakere møtte han Søren Hermansen fra Samsø Energiakademi som fortalte hvordan innbyggere, kommune, bønder og lokalt næringsliv har samhandlet og endret energiforbruket i det danske øysamfunnet.
– Det var inspirerende å lære om hvordan øysamfunnet på Samsø har greid å få til omstilling. De har funnet innovative måter å gjøre samfunnet klimanøytralt. Dette motiverer for at vi skal få til en tilsvarende utvikling i våre øysamfunn og i vår kommune, sier Lunde.
Økonomisk støtte til energieffektivisering
I energihovedstaden er omstilling og energieffektivisering et viktig satsingsområde. I desember 2023 tildelte Stavanger kommune 10 millioner kroner til bønder over hele kommunen som ønsket å iverksette energieffektiviseringstiltak (ENØK). Flere bønder på øyene søkte om støtte gjennom denne ordningen.
– Vi har flinke og driftige bønder i kommunen vår. Det har vært kjekt å se entusiasmen og viljen til å bidra for å kutte utslipp. I tildelingen før jul fikk vi se mange gode tiltak for å få et mer klimavennlig landbruk, forklarer Lunde.
Lokal suksesshistorie
Foto: Stavanger kommune/ Agnete in't Veld Bendiksen
Finnøy har allerede vist handlekraft med Lauvsnes gartneri, som har gjort betydelige grep for å redusere sitt energiforbruk og effektivisere driften. Etter inspirasjonsmøtet ble deltakerne invitert til omvisning på Lauvsnes gartneri, hvor daglig leder, Jan Terje Vignes, forklarte om de forskjellige tiltakene som er gjort på gartneriet. Lauvsnes produserer en betydelig del av Norges tomater og er et eksempel på lokal suksess innen energieffektivisering. Status og framdrift for Bioenergi Finnøy AS som Lyse nå er hovedeier i, ble også presentert. Prosjektet er en spennende mulighet for ny energiproduksjon for øyene, som også er tilpasset nye krav til spredeareal.
Sissel Marie Bjerga (Krf) er leder av Finnøy kommunedelsutvalg, og hun påpeker at det allerede er vannkraft på Finnøy, men at det ikke er kapasitet for utvikling.
– Vi ventar store utbyggingar på strømnettet for å øke og sikre strømtilførselen. Samtidig arbeides det med biogass som både kan gi grønn energi til veksthusene og tørrstoff tilbake til gårdbrukere.
Arbeidsplasser og økonomisk vekst
Erfaringene fra Samsø viser at overgangen til fornybar energi ikke bare er bra for miljøet, men også skaper arbeidsplasser og økonomisk vekst. For å få til dette på Finnøy må den lokale energifornyningen utvides med mer fornybar energi. Energirådgiver i Stavanger kommune, Birger Haraldseid, mener det er fullt mulig og at norsk regelverk nå i større grad støtter opp om lokal energiproduksjon, og at dette kan gi både lavere kostnader og bedre forsyningssikkerhet.
– Budskapet fra Samsø er klart: De som best kan skape endring er de som selv bor på øyene, og dersom det er vilje vil det være mulig å øke egenproduksjonen av energi på øyene, forklarer Haraldseid, og legger til:
– Utfordringen er å ta konseptet videre og ikke minst det som har vært en suksessfaktor for Samsø, en eller flere enkeltpersoner som kan tenke seg å være ta en slik stafettpinne og danne det laget som skal til.
Sissel Marie Bjerga er langt på vei enig med Haraldseid, men synes også at næringslivet og det offentlige skal ta grep.
– I tillegg til å få lokalt eierskap, handler det om å få på plass økonomiske insentiv slik at risikoen for den enkelte blir redusert. Her sitter Enova på nøklene. Kanskje er det et omstillingsselskap som må stiftes der både bedrifter og enkeltpersoner kan gå inn med innskudd, utdyper Bjerga, og legger til:
– Jeg vil tro at dialogen kanskje bør starte mellom kommunen, TEAL, samt næringsliv og enkeltpersonar, så kan vi jobbe med en felles fortelling, felles utfordring, og et felles utviklingsprosjekt.
