Hvilken stil er mitt hus?

Klassisisme (1800-1860)

Kjennetegn: 

• Ofte symmetriske, rektangulære bygningskropper 
• Saltak nesten uten takutstikk, senere også kvartvalm/knekt gavl, teglpanner 
• Smårutete vinduer i Louis Seize-perioden, tre ruter pr. fag i empirestilen 
• Noen empirehus har krysspostvinduer med de to nederste vindusfagene delt i to av sprosse 
• Enkelt listverk som ligger flatt på veggen og er krabbet inntil eller forsenket ned i kledningen. Dørlistene kan være monumentale 
• Tofløyete dører med flere like fyllinger, overlysfelt, ofte med buet sprosse 
• Enkel, geometrisk dekor 
• Fra ca. 1850 blir hvit maling billigere i produksjon og dermed en vanlig husfarge

Sveitserstil (1870-1910)  

Kjennetegn:

• Korsformede eller rektangulære bygningskropper, noen ganger med veranda 
• Saltak, noen få valmtak, stort takutstikk, synlige åser og sperrehoder 
• Skifer eller (flate) teglpanner. Takflaten skal helst være ”tynn” og slett 
• Krysspostvinduer med fire eller seks fag, T-postvinduer 
• Detaljer i farget glass på glassverandaer eller over dører 
• Dypere profilert og mer utskåret listverk enn under klassisismen 
• Dører med korte og avlange fyllinger, overlysfelt med loddrette sprosser 
• Border, utskjæringer, utskårne bjelkehoder, gavlkryss o.l. 
• Malt i to eller tre farger, konstruksjon og ornamentikk fremhevet

Jugendstil og sveitser-jugend (1900-1925)

Kjennetegn:

• Sluttede bygningskropper, ikke nødvendigvis symmetriske, gjerne med små karnapper 
• Valmtak/mansardtak, noen hus har saltak med lite utstikk; flate teglstein eller skifer
• Krysspostvinduer med småruter i øverste fag, ofte buet midtfelt 
• Små gangvinduer med farget glass, gjerne blomstermotiver 
• Enkelt, flatt, ofte bredt listverk, med enkle forsiringer eller uten profiler 
• Fyllingsdører med riflede eller glatte speil, ofte vindu i døren 
• Dekorative utskjæringer rundt vinduer, på dører, etc. 
• Malt i dype farger, men også lyse og hvitt. Lyse hus har ofte mørke vinduer 

Nyklassisisme (1920-1935)

Kjennetegn:

• Enkle, rektangulære, symmetriske bygningskropper 
• Spisst saltak eller tak med halvvalm 
• Symmetrisk plasserte, smårutete vinduer 
• Trefagsvinduer forekommer også, noen ganger med midtfelt uten sprosser 
• Enkelt, flatt listverk, evt riflete eller symmetrisk profilering, ofte hjørneklosser 
• Enkle fyllingsdører, hvis det finnes dekorasjoner har de et klassisk forbilde 
• Dekor inspirert av tidligere klassiske arkitekturstiler 
• Pastellfarger og hvitt

Funksjonalisme (1935-1950)

 

Kjennetegn: 

• Rektangulære bygningskropper, noen ganger asymmetriske, gjerne buede karnapper o.l. 
• Flatt tak, pulttak eller slakt valmtak. Etter hvert også slakt saltak 
• Vinduene ofte i hjørnene, to- og trefagsvinduer uten sprosser 
• Trappevinduer i stående format med rutemønster, og runde vinduer finnes også 
• Uprofilert listverk, eller en enkel form, ofte uten hjørnekasser; gjærede hjørner 
• Glatte dører, én stor fylling eller geometrisk inndeling; ofte lite vindu i døren 
• Lite eller ingen dekor 
• Grønnlige, grålig

Etterkrigsmodernisme (1945-1975)

Kjennetegn: 

• Asymmetriske, oppbrutte bygningskropper, delt i flere mindre volumer 
• Alle takformer og de fleste taktekkingsmaterialer er representert 
• Store vinduer eller vindusfelter. Ofte uten sprosser, noen steder store, liggende ruter 
• Enkelt listverk 
• Enkle, glatte eller geometrisk inndelte dører med lite eller ingen dekor 
• Ingen fasadedekor 
• Mange ulike farger representert 
• På 60-tallet ofte svart og hvitt, der det hvite ofte er murelementer