Kulturminner og kulturminneplan

Ny kulturmiljøplan

Det som før het kulturminneplan, heter nå kulturmiljøplan. Den nye planen har fått sin egen nettside som du finner her. 

Den nye kulturmiljøplanen er delt opp i tre deler:

• Hvem, hva og hvor i Stavangers kulturmiljøforvaltning. Her kan du blant annet lese om målene og strategiene, og hvilke verktøy vi har for å ta vare på kulturminnene.

• Kulturmiljøplanen inneholder også et «leksikon» over historien til Stavanger. Her kan du sette deg inn i de ulike fasene som har formet Stavanger, og lese om lokalhistorien til hver av de ni kommunedelene. 

• Sist, men ikke minst, består planen av et kulturmiljøregister, som er et digitalt kart der mange kulturminner og kulturmiljøer er plottet inn. 

Hva er et kulturminne?

Kulturminner er fysiske spor etter fortidens mennesker. Alle kulturminner fra før reformasjonen, 1537, er automatisk fredet. Dette er for eksempel gravhauger, helleristninger og rester etter forhistorisk bosetning og bygg fra før 1650. Slike kulturminner forvaltes fra 1.1.2020 av fylkeskommunen. Du kan få en oversikt over fylkets kulturminner på kulturminnesok.no. Velg kart øverst til høyre.

Når det gjelder såkalte ”nyere tids” kulturminner er det en løpende oppgave å avgjøre hva som er verneverdig og hva som ikke er det.

Synet på hva som er verneverdig endrer seg med tiden. I det moderne bygningsvernets barndom, tidlig på 1800-tallet, ble bare middelalderbygninger regnet som verneverdige. I dag er kulturminnevernet opptatt av det store bildet. Det er et ønske at Norge skal bevare bygninger og anlegg som er representative for alle tider, virksomheter, samfunnslag og folkegrupper i vår historie.

Slik forvaltes kulturminnene

Kulturminneforvaltningen er fordelt på mange forvaltningsnivåer og det kan være vanskelig å få oversikt over den. Fra 1 januar 2020 har fylkeskommunene overtatt forvaltningsansvaret for:

• en større andel av de statlig eide bygningene og anleggene som er fredet (Statens kulturhistoriske eiendommer)
• de fleste arkeologiske kulturminnene som er fredet
• fredete og vernede fartøy
• flere teknisk-industrielle kulturminner
• ikke-kirkelige middelalderbygg

Her er en kort oversikt over ansvarsfordelingen mellom de ulike forvaltningsnivåene innen kulturminneforvaltningen.

Klima- og miljødepartementet

• har det overordnede ansvaret for forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer i Norge.

Riksantikvaren

• skal iverksette regjeringens politikk og gi grunnlag for politikk
• er Klima- og miljødepartementets rådgiver i alle saker som gjelder kulturminner og kulturmiljø
• har frednings-, innsigelses- og klagemyndighet
• er dispensasjonsmyndighet for utvalgte kulturminner. I Stavanger gjelder dette Ledaal.
• har ansvar for kirkeforvaltning
• har ansvar for utvikling av digitale tjenester som sikrer en enhetlig kulturminneforvaltning og forvalte sentrale data om kulturminner i offentlig forvaltning

Fylkeskommunen

• har ansvar for fredete kulturminner og vernete og verneverdige kulturminner av nasjonal og regional verdi
• har ansvar for å ivareta kulturminner i arealplaner, dvs. sørge for at det tas hensyn til kulturminner og kulturmiljøer i planleggingen, også på kommuneplannivå
• er dispensasjonsmyndighet etter kulturminneloven for de fleste kulturminner, jf. ny ansvarsforskrift som tredde i kraft 1.1.2020
• har ansvar for å motta funnmeldinger, også for skipsfunn. Mer informasjon om innlevering av funn og skjemaer for funnmeldinger finner du her.

Byantikvaren

• har ansvar for lokalt kulturminnevern i regulerings- og byggesaker. Gir innspill til reguleringsplaner og byggesaker i Stavanger kommune og driver veiledning og formidling overfor privatpersoner.
• har ansvar for KULA-områdene på Rennesøy. 

Stavanger maritime museum

• har ansvar for kulturminner under vann og skipsfunn eldre enn 100 år på land
• har ansvar for å komme med faglige tilrådninger i forbindelse med regulerings- og byggesaker som berører deres fagfelt.
• har ansvar for registreringer og utgravninger av kulturminner i sjø, vann og vassdrag

Arkeologisk museum i Stavanger  

• har ansvar for å gi faglige tilrådninger til søknader om inngrep i automatisk fredete kulturminner
• har ansvar for utgravninger av automatisk fredete kulturminner på land, samt forskning på og formidling av funnene. Utgravninger kan bare utføres dersom det foreligger dispensasjon jf. kulturminneloven § 8.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)

• har ansvar for å gi faglige tilrådninger til søknader om inngrep i automatisk fredete kulturminner fra middelalder, herunder kirkesteder, klostre, borganlegg og middelalderbyene.
• har ansvar for utgravninger av slike kulturminner dersom det foreligger dispensasjon jf. kulturminneloven § 8.

Trehusbyen

Stavanger bystyre har vedtatt egne regler for trehusbyen.

Trehusbyen er mye mer enn Gamle Stavanger. Den består av omlag 8000 hus i alle mulig stilarter – fra empire til jugend og funksjonalisme. Trehusbyen består i hovedsak av Stavangers bebyggelse fra før andre verdenskrig, og omfatter alle de oransje feltene på kartet: 

Middelalderbyen Stavanger

Middelalderens «Stafangr» vokste frem på 1000- og 1100-tallet og er et av de største sammenhengende automatisk fredede kulturminnene i Rogaland. Restene av middelalderbyen ligger lag på lag under sentrale deler av dagens by, tett innpakket i ulike typer avfall og jordmasser som har samlet seg opp eller blitt påført gjennom tidene. Slike kulturlag inneholder mye informasjon om livet og samfunnsforholdene i Stavanger i middelalderen.

Stavanger er blitt oppfattet som en kirke- og biskopsby, og kirkelige byggverk satte preg på middelalderens bymiljø. Bispedømmet ble opprettet i 1125 og byggingen av Domkirken ble påbegynt tidlig på 1100-tallet. Bispegården (Kongsgård) med kapell og ringmur ble bygget på 1200-tallet. Tilknyttet domkirken var også en katedralskole, den eneste skolen fra middelalderen i Norge som var bygget i stein. Domkirken hadde høye murer som avgrenset området rundt den mot øst og sør, mens det mot vest og nord var vanlig kirkegårdsmur. Deler av muren er bevart i dag og nord for domkirken er ligger Mariakirkeruinen som er rekonstruert.

Kartet nedenfor viser grensene til middelalderbyen. Innenfor dette området er grunnen automatisk fredet etter Kulturminneloven. Du trenger tillatelse fra Rogaland fylkeskommune for å få grave, bygge eller gjøre andre inngrep her.