Verneprisen til sveitservilla på Vestre platå

– Prosjektet viser verdien av å ha en langtidsplan og holde seg til den – at store ting kan skje ett skritt av gangen, sa juryleder Hege Benedicte Blom Stene under overrekkelsen av prisen.

– Amazing, kom det fra Ian Ratcliffe, som egenhendig har pusset opp sveitservillaen over mange år, og tilbakeført den til fordums prakt.

Ian og Prinsens gate 25 ble også «folkets favoritt» etter avstemming i kommunens sosiale medier. De to andre kandidatene var et 50-tallshus på Åsen og en bygårdsleilighet i Gamle Stavanger – se bilder nede på siden.

Årets tema: Interiør
Verneprisen deles ut av Fortidsminneforeningen og Stavanger kommune, og har vanligvis gått til huseiere som har tatt godt vare på husene sine utvendig. I år ønsket juryen å hedre noen som i tillegg har hatt ekstra omsorg for det innvendige – til en bolig der det indre og det ytre spiller sammen på en helhetlig måte, i tråd med husets «sjel». 

Over 20 år med oppussing
Den tidligere postmesterboligen ble bygd i 1899, og var ganske ribba da Ian og familien flyttet inn i 2001. Sakte, men sikkert er både eksteriøret og interiøret tilbakeført. Ian understreker at æren for huset ikke er hans alene – han vil gjerne dele den med sin kjære Heidi som gikk bort for noen år siden.

Juryens begrunnelse

Stavanger kommune og Fortidsminneforeningens vernepris 2024 tildeles Ian Ratcliffe for hans langvarige og utrettelige innsats for å tilbakeføre interiøret i Prinsens gate 25 til en stilriktig utførelse i tråd med husets alder og eksteriør. Huset framstår i dag som intakt og stilmessig sammenhengende, både på innsiden og utsiden.

Villaen i sveitserstil ble oppført i 1899, og som mange andre boliger ble den delt opp i flere boenheter og modernisert innvendig på 40- og 50-tallet. Prinsens gate 25 ser i dag tilforlatelig «ferdig» og helhetlig ut, men det har tatt 22 år med tålmodig og iherdig innsats å reparere, tilbakeføre, tilføre og komponere dette resultatet. Det er lagt ned et formidabelt arbeid for å tilbakeføre de nedstrippede og inn-platede, «moderne» interiørene til stilhistorisk «riktige» interiører. Noen av de kvalitetsmessig bedre trekkene fra renoveringen på 50-tallet er likevel inkorporert på en sjarmerende måte, spesielt parkettgulvene. Nåtidige grep – blant annet et tapet – er valgt med mot og omhu, slik at de glir inn i miljøet på en overbevisende måte. Huset fremstår som helhetlig, men også personlig. 

Interiørene er gjennomarbeidet med høy kvalitet i alle detaljer, ut fra sveiserstilens premisser for fargesetting og materialbruk. En annen herlig detalj ved interiøret er at man kan følge huseierens egen utvikling som «antikvar» og håndverker fra rom til rom; veldig mye er selvgjort.

Arbeidet med Prinsens gate 25 viser verdien av å ha en langtidsplan og holde seg til den – at store ting kan skje ett skritt av gangen. Interiør og eksteriør henger nå godt sammen. Utvendig er bl.a. nylig 50-talls-inngangspartiet ombygd og tilpasset til husets hovedstil på en svært god måte. Dermed oppleves huset som en harmonisk helhet sett fra gaten, ved ankomsten og helt inn i stuene.

I likhet med husets tidligere eier, «den røde postmester» – og senere ordfører – Adam Egede-Nissen, har Ian Ratcliffe utvist usedvanlig dedikasjon til saka og en vilje av stål. Det er bare å gratulere med resultatet!

 

De to andre nominerte

Solåsveien 20

Eiere: Randi og Zackary Livesay
Enebolig tegnet av Thv. Solheim i 1957 for fylkesagronom Einar Time og frue.

Denne boligen er en usedvanlig godt bevart representant for vår nære fortid. Her er interiørene (så vel som eksteriørene) bevart i sin opprinnelige form, både material- og fargebruk er konsekvent bevart, med svært få unntak. Strietapet i ekte ull og detaljer av bambus, blåmalt himling i gangen og originalt 50-tallskjøkken gjør at tidsånden i høy grad er til stede, men som ramme om et moderne familieliv.

Huseierne har ganske enkelt flyttet inn og, som et bevisst valg, beholdt alle de karakteristiske detaljene, selv om dette er en estetikk som ikke alle ennå synes er «fin». Enkelte små utbedringer/utskiftinger av spesielt slitte flater er, naturlig nok, gjennomført. Huset er en ren fornøyelse av bevaring og bærekraft, og er et glimrende eksempel på morgendagens kulturminne.

 

Øvre Strandgate 35

Eier: Alexandria Algard
Leilighet i en mur-bygård oppført i 1876 av bakermester Arnt Garpestad.

Leiligheten er tilbakeført med takhøyder, dører, listverk og rosetter basert på undersøkelser, gjenbruk og nøyaktig rekonstruksjon. Utgangspunktet var trist og anonymt; men alle de viktigste elementene er nå tilbake på plass.

Rominndelingen er tilbakeført til de opprinnelige tre stuene på rad, noe som gir en flott karakter til interiøret. De patinerte gulvene er beholdt uten nedsliping, og malt opp basert på historiske forbilder, med to farger og blank maling. I rom der veggene ellers er ensfarget, plettfrie og «nye», gir dette tidsdybde og karakter til rommene. Fargebruken er iøynefallende og moderne, men likevel rotfestet i historien, som langt fra var i svart-hvitt. Resultatet er historisk nok til å være interessant som et eksempel på bevaring/tilbakeføring, samtidig som det er personlig, moderne og utenom det vanlige, særlig i Stavanger.

Litt om årets tema: Interiører

Interiør er et spennede og sammensatt felt – det er arkitektur, dekorativ kunst, gjenstandsdesign, men også etnologi og psykologi. Interiøret formes – foruten av det rent arkitektoniske og materielle – også av relasjonen mellom gjenstandene, handlingene og rommets stemning. Interiøret er altså mer enn innsiden av arkitekturen, det omfatter i tillegg både faste og løse gjenstander, og selv immaterielle verdier, som handling og fortelling. Kanskje kunne man si livsstil? (Kilde)

Arkitektur og bolighus preges sterkt av endringer i tendenser, smak og boform. Bygningens utseende endres når fasadens listverk og vindusformer fargesettes i hvit- og gråtoner, og arkitekturen oppfattes som flat. Det er en klar sammenheng mellom form, detaljer og materialer, og hver arkitektoniske periode og stil har sin egen logikk. I det siste ser vi en endring hvor flere eiere søker tilbake til opprinnelig detaljering og fargesetting på eksteriøret. Flere eldre bolighus framstår etter hvert som mer arkitektonisk helhetlige, og med historisk korrekt fargesetting. Men hvordan står det til innenfor dørstokken?

Siden nordmenn elsker å pusse opp, er historiske interiører en sjeldenhet i vanlige bolighus. De som finnes, er dermed desto mer verdifulle. Vi ser av boligannonser at boliger «flippes», og at huseiere følger trendene: Listverk og detaljer rives ut og edle tresorter males over med hvitt og andre, kortvarig trendy farger. Originaldeler av høy håndverks- og materialmessig kvalitet erstattes av dårligere og gjerne langreiste, nye bygningsdeler. Helt ulike hus blir helt like inni. Bygningshistorikk og arkitektoniske detaljer fjernes, og vår kulturhistoriske kunnskap om boformer og innredningskonvensjoner forsvinner. Men også her merker vi en endring, en økende interesse for det opprinnelige.

Årets vernepriskomité har bestått av:

Hege Benedicte Blom Stene (V), politiker i utvalg for by- og samfunnsutvikling 
Mette Paavola, leder av Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag
Simen Bie Malde, styremedlem i Stavanger arkitektforening
Hanne Windsholt, byantikvar 

Verneprisen består av et diplom, 50 000 kroner og en plakett til å feste på huset.

Tidligere mottakere

Verneprisen har vært delt ut hvert år siden 1999. Disse har fått prisen tidligere:

2023: Åse og Rune Trettenes for Nedre Tordenskjolds gate 4
2022: Andreas Sørbø og Andres Sørbø for sildesalteriet på Bru
2021: Anna Stråtveit Songe-Møller og Karl Grude Songe-Møller for Endre Dahls gate 8.
2020: Margret Millie Bru, Ingvar Bru, Solveig Qverneland og Kjartan Åsheim for Ingvarbakken på Bru
2019: Carl Egil Buch for Wessels gate 50
2018: Base Property for Hermetikklaboratoriet
2017: Bjarne og Ola Helland, Kongsgata 34
2016: AS Fjelde, Nygata 1
2015: Hege Benedicte Blom, Normanns gate 27
2014: Finn Gjedebo. "Absinthen", Nedre Banegate 41
2013: Borettslaget Tjensvold 2, Hans E. Kincks gate 2, 4 og 6
2012: Hilde Garlid og Tom Bjørn-Nielsen, St. Svithuns gate 33
2011: Petra Skarstein Valheim, Skogsbakken 28 på Jåttå
2010: Hulda Drange, Øvre Strandgate 60
2009: Else og Dag Lambrigtsen, Muségata 55
2008: Stavanger Tinfabrik AS, kontorbygningen i Ryfylkegata
2007: Else Buch, Nedre Tordenskjolds gate 1
2006: Marthe Isdahl og Ian John Walker, Bøkkersmauet 9
2005: Kitt Sandvik og Simon Rudkin, Admiral Cruys gate  15
2004: Sissel Anita Hanssen og Henrik Kobro, Jelsagata 49
2003: Kari og Kjell Helle Olsen, Prinsens gate 29
2002: Petter Hegre, Dronningens gate 36 (nå St. Svithuns gate 38)
2001: Kari Smådal og Sigurd Turøy, Storhaug allé 25
2000: Teknisk Bureau Eiendom AS, Køhlerhuset, Frida Hansens v. 5
1999: Kari Næss, Haugvaldstadminde, Haugvaldstadminde 8