PC: Hald Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hald Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Bolig og bygg
  3. Byggeskikkprisen 2024

Byggeskikkprisen til Hetland vgs

Et forbildeprosjekt for ressursforvaltning og ombruk, sier juryen om utvidelsen og ombyggingen av Hetland videregående skole. Rogaland fylkeskommune og DARK Arkitekter er tildelt byggeskikkprisen for 2024.

Ordfører Tormod Wilson Losnedal og juryleder Hilde Karlsen delte ut prisen til Rune Magne Johannessen (prosjektleder Rogaland fylkeskommune), landskapsarkitekt Robert Paal fra Dark, Jostein Korsnes (daglig leder Dark Stavanger) og arkitekt Peter Feltendal.

Ordfører Tormod Wilson Losnedal og juryleder Hilde Karlsen delte ut prisen til Rune Magne Johannessen (prosjektleder Rogaland fylkeskommune), landskapsarkitekt Robert Paal, Jostein Korsnes (daglig leder DARK Stavanger) og arkitekt Peter Feltendal.

–  Tilbygget til Hetland videregående er blitt vakker ramme for de unges sosiale fellesskap, og et godt sted for læring. Bygget er dessuten et eksempel på at det er både miljøvennlig og lønnsomt å tenke grundig før det bygges, sa ordfører Tormod Wilson Losnedal under overrekkelsen av prisen på Ledaal. 

Byggeskikkprisen går dermed til arkitekter og landskapsarkitekter fra DARK Stavanger, og Rogaland fylkeskommune som har vært byggherre for prosjektet. Tilbygget sto ferdig til skolestart 2023. 

Oversiktsbilde av nybygget. Bygget har god kontakt mellom ute og inne, og vinduskarmene fungerer som sitteplasser i friminuttene.
Bygget har god kontakt mellom ute og inne, og vinduskarmene fungerer som sitteplasser i friminuttene.

Høy miljøprofil
Rombehovet for tilbygget var opprinnelig på rundt 3000 kvadratmeter, men gjennom inngående analyser av eksisterende bygg fant arkitektene nye løsninger som gjorde at halvparten av rombehovet fikk plass i byggene skolen allerede hadde. Ved å redusere nybyggbehovet til halvparten, oppnådde de en betydelig miljøgevinst. Dette er fulgt opp ved at nybygget er gjennomført med høy miljøprofil. 

Materialbruk inne: Mye massivtre. Og ute: Teglstein.

Sedum på taket bidrar til å fordrøye regnvann. Foto: Hundven-Clements Photography.
Sedum på taket bidrar til å fordrøye regnvann. Foto: Hundven-Clements Photography.

De andre nominerte var Innoasis – tidligere hovedkvarter for Oljedirektoratet, nå kontorfellesskap – og Fiskepiren, som har gått fra hurtigbåtterminal til konsertscene og eventarena. 

Folket var enige
I år som i fjor har innbyggerne kunnet heie fram sin favoritt blant de tre nominerte på kommunens Facebook og Instagram. Det var det over 400 som gjorde. Hetland vgs fikk flest heiarop, og fikk dermed den ekstra «folkestemmen» med inn i juryen, som for øvrig består av både politikere og arkitekter. 

Nærbilde av vegger med spiler i tre, og en trapp med organiske former. Det er en generøs og lettlest romlighet som en vakker ramme for de unges sosiale fellesskap, et godt sted for læring og en attraktiv arbeidsplass.
Nybygget til Hetland vgs er utført med bærende konstruksjon i massivtre. Det er en generøs og lettlest romlighet som en vakker ramme for de unges sosiale fellesskap, et godt sted for læring og en attraktiv arbeidsplass. Foto: Hundven-Clements.

Juryens begrunnelse

Utvidelse og ombygging av Hetland VGS er et forbildeprosjekt for ressursforvaltning og ombruk. Her har dyktige arkitekter analysert både oppgave og bygg før de utarbeidet presise og kreative løsninger med en vakker utforming. Det reduserte behovet for nybygg er et svært vellykket grep med stor miljøgevinst.

Nybygget er gjennomført med en høy miljøprofil, og har sammen med det rehabiliterte skolebygget fått en tiltalende materialpalett og fargesetting. Store takvinduer slipper inn godt med dagslys. Vinduene rammer inn omgivelsene på en interessant og fin måte, og tilbyr sitteplass for elevene. Bygget har en generøs og lettlest romlighet som en vakker ramme for de unges sosiale fellesskap og et godt sted for læring. Utformingen er nært knyttet sammen med skolens pedagogiske modell, «Hetland-modellen».

Nybygget lander godt i omgivelsene med fine overganger mellom nytt og gammelt, ute og inne. Utomhusanlegget er nytt med høy grad av gjenbruk fra skolens originale elementer i betong og naturstein. Universell utforming er godt ivaretatt.

Elever på fysikklaboratorium. Hetland VGS er utformet med en romløsning som bygger opp om den spesielle Hetlandsmodellen i undervisningen.
Hetland VGS er utformet med en romløsning som bygger opp om den spesielle Hetlandsmodellen i undervisningen. Foto: Hundven-Clements.

Ombruk og møteplasser
Selv om det ikke var et eget tema for årets byggeskikkpris, er ombruk en fellesnevner for de tre kandidatene.
– Vår tids utfordringer krever at vi har en langt bedre ressursforvaltning enn det som til nå har vært praksis. De tre kandidatene er forbilder i ombruk på hver sin måte, sier byarkitekt Henrik Lundberg, som sitter i juryen for byggeskikkprisen.

Innoasis, Hetland vgs og Fiskepiren er også alle tre bygg der folk møtes, poengterer han. 
– De er steder for læring, arbeid, utveksling av ideer og kulturopplevelser. Alle tre har spesielle kvaliteter, og på hver sin måte har de en utforming som bygger opp under menneskemøter og samhandling. Slik er de også forbilder i sosial bærekraft.

Mer for mindre
Årets kandidater er også eksempler på verdien av god planlegging, der prosjekteringen føres langt før byggingen settes i gang, sier byarkitekten.
– Alle tre har oppnådd en god miljøprofil og en spesiell merverdi i arkitekturen. De er resultater av at dyktige arkitekter har gjort grundige analyser av både oppgave og bygg. Ut fra dette har de utarbeidet presise og kreative løsninger med en vakker utforming. En viktig faktor i at dette har lyktes, handler om at samme arkitekt har fulgt prosjektet i alle faser, fra ideskisser til gjennomføring. Slik er de blitt gode eksempler på at det faktisk er mulig å få mer for mindre.

Bilde av nybygget ute, med de eldre byggene rundt. Byggets arkitektur tar vare på alle de ulike møtene som er gjennom skoledagen, i undervisningssituasjon, småprat i korridorene og aktivitet utendørs i friminuttene.
Byggets arkitektur tar vare på alle de ulike møtene som er gjennom skoledagen, i undervisningssituasjon, småprat i korridorene og aktivitet utendørs i friminuttene.

Byggeskikkprisen deles ut av Stavanger kommune hvert år, for å hedre byggverk eller bygde omgivelser som gjennom arkitektur, utførelse og materialbruk bidrar til å heve og utvikle byggeskikken i Stavanger.

De to andre nominerte: Innoasis og Fiskepiren

Bilde fra atriet i midten av bygget, med mye tre og grønne planter. Innoasis har en arkitektur som gir rom for både arbeidsplasser og arrangementer. De ulike sosiale sonene i og rundt atriet samler brukerne, åpner for tilfeldige møter og utveksling.
Innoasis har en arkitektur som gir rom for både arbeidsplasser og arrangementer. De ulike sosiale sonene i og rundt atriet samler brukerne, åpner for tilfeldige møter og utveksling. (Foto: Sindre Ellingsen)
 

Innoasis

Arkitekt: Helen & Hard
Landskapsarkitekt: Atsite
Byggherre/oppdragsgiver:   Smedvig Eiendom AS
Ferdigstilt: 2022

Juryens begrunnelse
Sverdrups gate 27 ble opprinnelig oppført som kontorbygg for Oljedirektoratet i 1978, tegnet av arkitekt Jan Ivar Aase. Kontorbygget er transformert til et fleksibelt arbeidsmiljø hvor arkitekturen bygger opp under delekultur på tvers av leietakerne. Prosjektet peker retning for gjenbruk i regionen, med et bærekraftig og energieffektivt bygg hvor brukerne trives.

Bilde innenfra, med møterom og kontorplasser rundt det åpne atriet i midten. Arbeidsplassene er gitt en attraktiv romløsning som er moderne og fleksibel. Utstrakt bruk av tre og ivaretakelse av viktige historiefortellende elementer gir en tiltalende romlig opplevelse.
Arbeidsplassene er gitt en attraktiv romløsning som er moderne og fleksibel. Utstrakt bruk av tre og ivaretakelse av viktige historiefortellende elementer gir en tiltalende romlig opplevelse. Foto: Sindre Ellingsen.

I rehabiliteringen har arkitektene beholdt den opprinnelige kvadratiske betongkonstruksjonen, og lukket atriet med et glasstak. Bygget er tilført en organisk kjerne av massivtre og naturlige tresøyler. Spiraltrappen i atriet er renovert, og framstår som en luftig skulptur i fellesarealet. Den opprinnelige aluminiumskledningen er gjenbrukt over tak, mens bygget er kledd med et nytt og varmere fasademateriale i bruntoner. Takflatene er utformet med solceller og sedum, og bygget har en egen takterrasse.

Gjennom innglassing og en ny trekjerne i atriet samles alle byggets etasjer, og blir felles romlig referanse.
Gjennom innglassing og en ny trekjerne i atriet samles alle byggets etasjer, og blir felles romlig referanse.

Utendørs er det anlagt blomstereng og insektshabitat i tømmerstokker.

Rolige soner med ulike kontorlandskap er lagt ut mot fasaden. Inndelingen av kontorene kan enkelt endres ved behov. Møterommene er felles og er plassert mot midten. Sosiale soner er lagt inn mot atriet, og innbyr til fellesskap og uformelle møter. Bygget er åpent med kafé som kan benyttes av nabolaget. Grønne planter er en integrert del av fellesarealet som myker opp og skaper en oase for menneskemøter og innovasjon.

Bildet av bygget utenfra. Innoasis er eksempel på gjenbruk av et tilsynelatende håpløst 70-tallsbygg, der romløsninger, størrelser og teknisk tilstand normalt ville tilsi riving. Arkitektene har snudd utfordringene til muligheter.
Innoasis er eksempel på gjenbruk av et tilsynelatende håpløst 70-tallsbygg, der romløsninger, størrelser og teknisk tilstand normalt ville tilsi riving. Arkitektene har snudd utfordringene til muligheter. Foto: Sindre Ellingsen.

Bilde av atriet der man ser alle etasjene og glasstaket på toppen. Sammen med byggets planløsning har arkitektene utviklet prinsipper for bruken som stimulerer delingskultur og at organisasjoner kan ha organisk vekst. Byggets attraktive romlighet gjør det også til ettertraktet møteplass for gjestende arrangementer.
Sammen med byggets planløsning har arkitektene utviklet prinsipper for bruken som stimulerer delingskultur og at organisasjoner kan ha organisk vekst. Byggets attraktive romlighet gjør det også til ettertraktet møteplass for gjestende arrangementer.

 

Utebilde av den tidligere hurtigbåtterminalen, med båter som ligger til kai. Fiskepiren er forbilde fordi et stort, vakkert bygg har fått nytt liv og betydelig økt bruk gjennom en presis og godt planlagt ombygging.
Fiskepiren er forbilde fordi et stort, vakkert bygg har fått nytt liv og betydelig økt bruk gjennom en presis og godt planlagt ombygging. Foto: Kyrre Sundal/Mad Arkitekter.

Fiskepiren

Arkitekt: Mad arkitekter
Landskapsarkitekt: Mad arkitekter
Byggherre/oppdragsgiver:   Stavangerregionen havn IKS
Ferdigstilt: 2023

Juryens begrunnelse 
Fiskepiren, tegnet av Brandsberg Dahls arkitekter i 2001, var opprinnelig bygget som ventebygg for båtreisende, med hybler og serviceanlegg for ferjepersonell i en enkel, vakker og formsterk arkitektur.

Konsertscene innerst i det store rommet som tidligere var hurtigbåtterminal. Byggets arkitektur videreføres gjennom en mild fornyelse, der det er tilført akkurat nok for å åpne for den nye bruken. De nye romløsningene og materialbruken spiller godt på lag med det opprinnelige.
Byggets arkitektur videreføres gjennom en mild fornyelse, der det er tilført akkurat nok for å åpne for den nye bruken. De nye romløsningene og materialbruken spiller godt på lag med det opprinnelige.

Terminalbygget er med ny bruk av eksisterende bygningsmasse omgjort til Stavanger sentrums store møteplass, både som konsertscene og konferansesenter – som en første start på aktivisering av sjøfronten mot øst.

Fiskepiren er blitt en ny magnet i bysentrum, som konsertarena og scene, med rom for konferanser, møter og selskap. Ombyggingen har gitt betydelig økte bruksmuligheter og stor publikumskapasitet.
Fiskepiren er blitt en ny magnet i bysentrum, som konsertarena og scene, med rom for konferanser, møter og selskap. Ombyggingen har gitt betydelig økte bruksmuligheter og stor publikumskapasitet. (Foto til venstre: Kyrre Sundal, til høyre Erik Oma)

Prosjektet er gjennomført med høy grad av gjenbruk av byggematerialer. Både utvendig og innvendig er det gjort materialvalg for å beholde og forsterke rytmen i fasaden og interiøret. Finér fra ventehallen er gjenbrukt i interiøret backstage. Perforerte finérplater og flåter i taket bidrar til god akustikk i konsertrommet. Teknikken er godt integrert i interiøret med ventilasjon lagt ut mot sidene i arealet.

Bilde av scenen innerst i den tidligere hurtigbåtterminalen-hallen.

Den store ventehallen har fått en ny mesanin som deler arealet inn i ulike soner med forrom, bar og konsertrom. Støttefunksjoner som kontor, kjøkken og backstage er organisert langs den ene langveggen. Glassveggen mot sjøen har gardiner som kan åpnes for å få inn dagslys til konferanser med bespisning. 

Bildet inne, med en trapp som leder opp til møssaninen. Romløsningen har en tiltalende romsekvens som danner flere mindre soner og får det langsmale rommet til å fungere godt i de mange ulike brukssituasjonene.
Romløsningen har en tiltalende romsekvens som danner flere mindre soner og får det langsmale rommet til å fungere godt i de mange ulike brukssituasjonene. Foto: Kyrre Sundal.

Fiskepiren er et vellykket prosjekt fordi Stavangerregion havn IKS, Stavanger sentrum AS, Utopia Scene AS og Kolumbus hadde lyst til å få til dette sammen. Kolumbus benytter deler av bygget som kundetoaletter og ventesone, og slik økes bruken av bygget gjennom døgnet. Transformasjonen er gjort med respekt for den eksisterende arkitekturen, og er et godt eksempel på revitalisering av et bygg som har mistet sin opprinnelige funksjon.

Bilde fra åpningshelgen, masse folk i lokalet. Som møteplass er bygget en god start på utviklingen av sjøfronten videre østover.
Som møteplass er den nye Fiskepiren en god start på utviklingen av sjøfronten videre østover.

Juryen

Juryen består av:
Hilde Karlsen, politiker (vara: Trygve Pedersen)  
Hege Blom Stene, politiker (vara: Kristoffer Sivertsen) 
Ann Sesilie Tekfeldt, politiker (vara: Mushrifa Ali Mubarak)
Astrid Norland, Norske Landskapsarkitekters forening 
Per Højgaard Nielsen, Norske arkitekters landsforbund
Ingrid Eide, Stavanger arkitektforening (vara: Olav Hodneland)
Henrik Lundberg, byarkitekt
Tor Jørgen Stray Zahl Pettersen, seksjon for plan og arkitektur i Stavanger kommune

Sekretær for byggeskikkprisen er Ingrid Gaukstad, arkitekt i Stavanger kommune

 

Tidligere prismottakere

2023: IDDIS – åpen klasse
2022: Vålandstun – Boliger som skaper steder
2021: Tou – Forvandling for framtiden
2020: Finansparken Bjergsted – Hverdagsliv
2019: Industri Energi i Kongsgata – Byliv
2018: Holmegenes – Endring
2017: Jåttå barnehage – Gode bygninger og steder for barn og unge
2016: 5° øst – Gode møteplasser
2015: Biblå – Arbeidsplasser
2014: Oransjeriet – Innovasjon
2013: Hinna brygge – Gode boligområder i den fortettede byen
2012: Lervigtunet – Gode uterom
2011: Hospitalsgata 4 / Laugmannsgata 7 – Fornyelse i den utbygde byen
2010: Granlunden 16A – Gode boliger
2009: Egenes Park – Åpen klasse

Om byggeskikkprisen

  • Byggeskikkprisen er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo i.

  • Kandidatene til prisen må være maks ti år gamle, og ligge innenfor kommunegrensene til Stavanger kommune.

  • Statuttene under forklarer hva juryen legger vekt på, og hvem som kan vinne. Statuttene ble revidert i april 2020.

  • Temaet for byggeskikkprisen varierer fra år til år, og kandidater søkes via annonsering i aviser og på Stavanger kommunes nettsider.
  • Ordføreren deler ut prisen på Ledaal 16. oktober.

Statutter for byggeskikkprisen

Byggeskikkpris for Stavanger, vedtatt i kommunalstyret for byutvikling 11.9.2008, er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som gjennom arkitekturuttrykk, utførelse, materialbruk, plangrep i samspill med gode utomhusarealer og nærmiljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo og virke i.

Prisen gis til bebyggelse og uteanlegg i kommunen, som gjennom sin utforming og innpassing i sted og miljø, avspeiler respekt for verdier i landskap, stedlige byggetradisjoner enkeltvis, i grupperinger eller i tilpasning til eksisterende bebyggelse, og som evner å fremstå som forbilder for fremtiden. Universell utforming og kvalitet i materialbruk skal vektlegges.

Byggeskikkpris Stavanger kommune

Kontaktinformasjon

Ingrid Gaukstad

Arkitekt
By- og samfunnsplanlegging

Telefon:
51 50 86 48
E-post:
igaukstad@stavanger.kommune.no

Henrik Lundberg

Byarkitekt

Instagram: @byarkitektenistavanger

Mobil:
970 23 886
E-post:
henrik.lundberg@stavanger.kommune.no