Krav ved påslipp av overvann til offentlig nett

Urbaniseringen i Stavanger har ført til at vi har fortettet og bygd igjen områder der vannet tidligere kunne holdes tilbake av vegetasjon eller gjennom infiltrasjon. Samtidig går klimautviklingen i retning av mer nedbør og mer intense nedbørepisoder. I sum fører dette til at vi får mer avrenning av overvann og at vannet renner av raskere enn før, noe som fører til økt press på avløpssystemet. 

Overvann kan ikke tilføres kommunalt ledningsnett uten kommunens godkjenning. Når det bygges nytt, enten det er bygninger eller veier eller annen fortetting av åpne overflater, skal det gjøres tiltak som begrenser vannmengden som tilføres, for å hindre overbelastning av avløpssystemet vårt. Her gjennomgår vi regelverk og krav som stilles ved påslipp av overvann til offentlig nett i Stavanger.

En finner regler for overvannshåndtering i flere lovverk. Her ser vi nærmere på reglene som har å gjøre med mengde overvann og hva man kan og skal gjøre med dette vannet. Disse reglene finner vi i Vannressursloven, i Byggteknisk forskrift (Tek 17) og i Statlig planretningslinje for Klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Vannressursloven gjelder for både vassdrag og grunnvann og skal sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av både grunnvann og vassdrag. I lovens §7, annet ledd heter det at utbygging og annen grunnutnytting bør skje slik at nedbøren fortrinnsvis får avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Bestemmelsen forutsetter at tette flater bør unngås dersom dette er mulig.

Byggeteknisk forskrift (Tek 17) er hjemlet i Plan- og bygningsloven og har bestemmelser som skal sikre at tiltak planlegges, prosjektere og utføres med god kvalitet og i tråd med gjeldende krav. Det er viktig å merke seg at Tek 17 også gjelder for tiltak som ikke er søknadspliktige til kommunen. Tek 17, §15-8, stiller to sentrale krav til overvannshåndteringen. For det første heter det at overvannet i størst mulig grad skal infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt, både med tanke på den lokale vannbalansen og på å forhindre overbelastning på avløpsanleggene våre. Det er først når det av naturgitte og praktiske grunner ikke er mulig med lokal håndtering av overvannet at det åpnes for bortledning av overvannet. I tillegg har Tek 17 en bestemmelse som sier at en eventuell bortledning av overvann skal skje uten ulempe ved dimensjonerende hendelse.

Ifølge Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, §4, skal planer ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering. Det skal begrunnes dersom naturbaserte løsninger for overvannshåndtering ikke er valgt.

I utgangspunktet tillates ikke påslipp av overvann til offentlig nett. I det følgende går vi inn på hva som gjelder hvis kommunen likevel skal gi samtykke til påslipp.

Overvannet skal i første rekke tas hånd om der det faller, gjennom vegetasjon og åpne flater som gir naturlig infiltrasjon i grunnen. Derfor skal det sikres tilstrekkelig areal for overvannshåndtering når det bygges eller arealer fortettes på annet vis. Dette er slått fast i kommuneplanen: «Overvannet skal fordrøyes og håndteres lokalt, fortrinnsvis gjennom naturbaserte løsninger. Det skal derfor sikres tilstrekkelig areal for overvannshåndtering, infiltrasjon og vegetasjon.»  

Samtidig er det ikke alltid det er mulig å gjennomføre lokale tiltak i Stavanger på grunn av lokale grunnforhold. En må derfor regne med at det i mange saker også vil bli nødvendig med en kombinasjon av lokal håndtering og tradisjonell fordrøyning, før påslipp til offentlig nett. I tråd med Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning skal det i tilfeller der naturbasert overvannshåndtering ikke velges, begrunnes hvorfor dette ikke er mulig.  

I tillegg til kommuneplanens bestemmelser om overvann, har Stavanger kommune retningslinjer for krav til Blågrønn faktor (BGF) ved utbygging. BGF er et verktøy for å sikre vegetasjon, biologisk mangfold og god vannhåndtering. Tiltak som bidrar til å oppfylle BGF vil samtidig kunne bidra til å sikre den lokale vannbalansen og hindre overbelastning av avløpssystemet. Dersom arealbruk og tiltak for å oppfylle krav til BGF ikke er nok for å håndtere overvannet, må de suppleres med andre tiltak slik at en ikke øker påslippet til avløpssystemet utover det nedstrøms avløpssystem er dimensjonert for å håndtere.  

Stavanger kommunes praksis ved samtykke til påslipp til offentlig nett:

• En må vise hvilke tiltak for lokal håndtering av overvann som er vurdert og/eller lagt til grunn, og begrunne hvorfor det likevel er behov for påslipp til offentlig nett.
• Lokale tiltak skal ikke være til ulempe for andre. Ved infiltrasjonsløsninger må det gjøres vurderinger av infiltrasjonskapasitet og en må sikre at infiltrasjonsmagasinet ikke er i kontakt med pukklag til annen infrastruktur på eiendommen, slik at vannet ledes bort under bakken.
• Tiltakene skal plasseres på egen grunn hvis ikke annet er avtalt med berørt grunneier.
• I soner med felles avløpssystem for overvann og spillvann er tiltak for infiltrasjon og opptak av overvann særlig viktig, fordi de reduserer volumet overvann som tilføres fellesavløpet.   
• Det tillates ikke økt tilførsel av overvann i forhold til det som var dimensjonerende for eksisterende offentlig ledningsnett. Ved kapasitetsutfordringer i nettet kan kommunen sette andre og strengere krav til påslipp.  
• Vi tillater ikke overløp fra fordrøyningsanlegg inn på avløpssystemet. Dette må ivaretas lokalt.   
• For sjønære områder skal overvannet ledes til sjø. Påslipp tillates normalt ikke.

Ved søknad om tilknytning av overvann til offentlig nett skal det leveres inn beregningsgrunnlag der følgende opplysninger tydelig fremgår:

Adresse/gårds- og bruksnummer for prosjektet.
Dato og utførende for beregningen.
Enkel kartskisse.
Nedbørintensitet og avrenningsfaktorer ved beregning av førsituasjon.
Nedbørintensitet og avrenningsfaktorer ved beregning av situasjon etter utbygging.
Beskrivelse av hvordan påslipp til offentlig nett reguleres.