Til deg som har opplevd en traumatisk hendelse

Psykiske reaksjoner

Alle reagerer forskjellig på traumatiske hendelser. Mange kjenner ikke til reaksjoner som kan komme og blir derfor usikre. Det er da lett å tolke sine egne reaksjoner som unormale.

Det er viktig å vite at det også er helt normalt å ikke reagere med reaksjoner som beskrives her.

Første reaksjoner

• uvirkelighetsfølelse
• vansker med å fatte hva som har hendt
• kroppen/hodet/tankene er numne
• som om det er tomt i hodet
• kaos i hodet/tankene

Psykiatrisk sykepleier

I samtalen får du mer informasjon om reaksjonene man kan ha- og forklaring på hvorfor vi får slike reaksjoner.

Psykiske reaksjoner handler om hvordan hjernen/tankene bearbeider sjokkartede opplevelser. Noe av dette kan være lettere å håndtere når man vet hvorfor det er slik.

Du kan være helt sikker på at uansett hva du tenker mye på- så kan vi fortelle at vi har hørt mange andre si det samme.

Ingenting er unormalt.

Flere reaksjoner:

• sterk uro. kvalme, skjelving, svetting og hjertebank
• skvetten/irritabel
• redde for å være alene, gå ut eller gjøre ting som vanligvis ikke har blitt forbundet med ubehag
• gjenopplevelse av det som skjedde (flashbacks)
• angst forbundet med gjenopplevelse av det som hendte
• pustebesvær i forbindelse med angst
• fortvilelse, tristhet og gråt
• grubling
• bebreide seg selv i urimelig grad, oppleve skam og skyldfølelse
• isolere seg fra andre
• vanskelig å konsentrere seg om hverdagslige oppgaver, skole eller arbeid
• søvnvansker og mareritt.

Aktivitet

Sykemelding i en periode kan være aktuelt for noen.

For de fleste er det en fordel å komme i gang med vanlig aktivitet (jobb, skole, fritidsaktiviteter) så raskt som mulig.

Aktivitet er viktig for å avreagere og for å få tankene over på andre ting innimellom. Dette gjelder spesielt hvis man er sykemeldt.

Noen skoleelever kan opplever konsentrasjonsvansker som medfører behov for tilrettelegging av skolehverdagen.

Du har noen rettigheter i forhold til tilrettelegging av prøver, innleveringer og eksamener osv. Dette kan lærerne fortelle deg mer om.

Skole og konsentrasjonsvansker

Alle vil fortsette skolen på samme nivå og med samme innsats som man hadde før hendelsen. Mange kan oppdage at de ikke har samme kapasitet.

Noen vil da klandre seg selv, og tenke at de burde klare bedre.

Hvis du har det sånn kan det være nyttig å tilpasse arbeidsmengden og skolesituasjonen slik at det passer den tilstanden du er i for øyeblikket.

Konsentrasjonsvansker

Mange strever med å konsentrere seg på skolen etter en traumatisk hendelse. Det kan være flere grunner til dette, og flere måter det viser seg på.

For eksempel:

1. Det kan være vanskelig å la være å tenke på det som har hendt.
2. Man kan ha en opplevelse av at hjernen jobber mye i bakgrunnen, på samme måte som når en PC optimaliserer harddisken.
3. Man kan bruke mye energi på å forsøke å glemme.
4. Man kan ha flashbacks

Det er viktig å akseptere at man har mindre krefter og kapasitet, og tilpasse seg det at man sliter. Det kan ta noe tid å dempe traumereaksjoner. Ikke forvent å være tilbake på topp med en gang. Det må gå gradvis. Tillat å stille noe mindre krav til deg selv i en periode. Krefter kan ikke tvinges tilbake.

Tips for å gjøre skolehverdagen lettere

1. Skjer det mye i hodet, kan det være godt med rolige omgivelser.
2. Kjenn etter om det hjelper å jobbe alene eller i liten gruppe.
3. Finn et sted å jobbe som gir deg mest ro.
4. Begrens oppgaver.
5. Finn ut hva i skolesituasjonen som stresser deg.
6. Ta kortere økter.
7. La pausene være rene pauser, uten fokus på skole eller vonde minner.
8. Finn ut hva som er god avslapning for deg, om det er å bevege deg, snakke med venner, høre på musikk.
9. Legg detaljerte arbeidsplaner, slik at du ikke bruker tid og energi på å finne ut hva du skal gjøre.
10. Finn ut hvilke krav du synes det er riktig å stille deg selv i den situasjonen du er i nå.

Tilrettelegging i skolesituasjonen

Vi vet at skolen og lærerne ønsker å være med å legge tilrette for deg, hvis du har behov for det.

Snakk med kontaktlærer, rådgiver, helsesøster, eller annen person på skolen som du har tillit til.

Du velger selv hvor mye du vil fortelle dem angående hva som har skjedd. Hvis du ikke vil fortelle at du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, kan du si at du har opplevd en traumatisk hendelse som gjør at du har det vanskelig akkurat nå.

Noen tips dersom du vil ta dette opp

1. Legg vekt på at tema for samtalen er det som kan hjelpe deg, slik det er i dag.

2. Si fra dersom du synes arbeidsmengden er for stor.

3. Fortell hvordan du har det, dersom du ønsker at den andre skal vite det.

Før samtalen kan du forberede deg på:

1. Hvilke arbeidsoppgaver er det som er spesielt vanskelige for deg?

2. Hva er det med oppgavene som tapper deg for energi?

3. Er det noe du kunne ønske å være fritatt fra, i en periode?

4. Er det noe som gir deg energi, og som du kunne tenke deg å gjøre mer av?

5. Er det noe ved skolemiljøet som stresser deg? Er det en endring som ville vært nyttig for deg?

6. Hadde det vært nyttig å jobbe i en mindre gruppe/alene for en periode?

7. Kunne det vært nyttig med kortere skoledager? Det er mulig med gradert sykemelding.

8. Kan det være nyttig med mer konkrete arbeidsoppgaver? For mange som sliter med konsentrasjon kan det være vanskelig med abstrakte arbeidsoppgaver.

Informasjon fra politiet/Kripos