Klimakontrakten

Den første klimakontrakten er signert

I september 2024 ble den første klimakontrakten signert. Flere store samfunns- og næringsaktører har gått sammen med Stavanger kommune for å gjøre Stavanger til en klimanøytral by innen 2030.

Disse er med som partnere i klimakontrakten sammen med kommunen:
Lyse, IVAR IKS, Rogaland fylkeskommune, UiS, Stavangerregionen Havn, Simon Møkster Shipping, Worley Rosenberg, Stavanger Turistforening, Felleskjøpet Rogaland og Agder, Renovasjonen IKS og Nordic Edge.

Stavanger kommune har prosjektansvar og en koordinerende rolle for Mission Cities i Stavanger og arbeidet med klimakontrakten. 

Klimakontrakten kort fortalt

Underskrivere av klimakontrakten forplikter seg til å hjelpe byen med å oppnå klimanøytralitet innen 2030, men er ikke juridisk bindende. Klimakontrakten skisserer hvilke endringer vi i fellesskap er enige om å gjøre, hva det vil koste og hvem som gjør hva i omstillingsarbeidet.

Klimakontrakten består av tre deler og inkluderer:

1. Forpliktelser: En felles overordnet plan for klimanøytralitet på tvers av alle sektorer som energi, bygninger, avfallshåndtering og transport, som viser hva vi skal gjøre sammen.
2. Handlingsdel: En oversikt over konkrete tiltak de ulike aktørene forplikter seg til å gjøre og som sier hvem som gjør hva og på hvilken måte.
3. Finansieringsdel: Tilhørende investerings- og finansieringsplaner som viser hva de foreslåtte tiltakene koster og hvem som skal investere i eller finansiere tiltakene.

Tiltakene er rettet inn mot seks områder: veitransport og mobilitet, bygg og anlegg, jordbruk, avfall og sirkulærøkonomi, energisystemer og sjøtransport.Tiltak rettet mot veitrafikk og sjøtrafikk gir mest utslippskutt, dette er også der Stavanger har de største utslippskildene sine.

Les kortversjonen av klimakontrakten og den politiske saken

Dette har partnerne i klimakontrakten forpliktet seg til

Tiltakene er rettet inn mot seks områder: veitransport og mobilitet, bygg og anlegg, jordbruk, avfall og sirkulærøkonomi, energisystemer og sjøtransport.Tiltak rettet mot veitrafikk og sjøtrafikk gir mest utslippskutt, dette er også der Stavanger har de største utslippskildene sine.

Stavanger kommune

Bystyret erklærte sin fulle støtte til Mission Cities 9. september 2024. Det ble her også besluttet at klimakontrakten skal danne grunnlaget for revisjon og utarbeidelse av nye relevante kommunale planer, og at en styringsmodell for misjonsbyene vil bli utviklet.

Klimakontrakten ble behandlet og politisk vedtatt i fire komiteer:

• Klima- og naturutvalget 3.9.2024
• Kommunalutvalget 3.9.2024
• Formannskapet 5.9.2024
• Bystyret 9.9.2024

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA)

• Strategisk utslippsreduksjon: FKRA har en klar strategi for å redusere utslipp med 35 prosent, med fokus på interne operasjoner, leverandørsamarbeid og støtte til landbrukssektorens utslippsreduksjonsarbeid.
• Biobrenselinvestering: Et stort prosjekt som involverer en investering på 126 millioner kroner (med 20 millioner fra Enova) i en biobrenselkjele for dampproduksjon, som skal ferdigstilles innen 2025. Dette vil betydelig redusere CO2-utslipp og potensielt redusere materialkostnader.
• Energieffektivitetsforbedringer: Utnytter spillvarme fra fabrikken til oppvarming av bygninger og investerer i varmepumper. FKRA renoverer og ombygger også eksisterende bygninger for å forbedre energieffektiviteten.
• Metanreduksjon i landbruket: Introduserte metanhemmere for tre år siden som et skritt i å nå landbrukssektorens mål om å redusere sitt karbonavtrykk med 5 millioner CO2-ekvivalenter innen 2030.
• Biogassamarbeid: Deltar i et lokalt biogassinitiativ for å utvikle et storskala biogassanlegg, med mål om å skape sirkulære økonomiløsninger i regionen.

IVAR IKS

• Avfall-til-energi produksjon: IVAR driver Forus Energigjenvinning-anlegget, som konverterer avfall som ikke kan resirkuleres til energi, og produserer rundt 160-170 GWh fjernvarme årlig.
• Biogassproduksjon: IVAR produserer biogass fra organisk avfall, inkludert kloakkslam og husdyrgjødsel, ved anlegg i Mekjarvik og Grødaland. Denne biogassen distribueres gjennom Lyses gassnett for ulike bruksområder, inkludert drivstoff til kjøretøy og oppvarming.
• Sirkulær økonomipraksis: Selskapet implementerer prinsipper for sirkulær økonomi ved å konvertere avfall til ressurser, for eksempel ved å bruke rester fra biogassproduksjon som gjødselprodukter.
• Avfallssortering og resirkulering: IVAR spiller en avgjørende rolle i sortering og resirkulering av avfall, noe som bidrar til å redusere mengden avfall som må forbrennes og fremmer mer bærekraftige avfallshåndteringspraksiser.

Lyse AS

• Utvikling og vedlikehold av fornybar vannkraftinfrastruktur: Med kapasitet til å produsere 9,5 TWh ren energi årlig.
• Oppgradering og utvidelse av det elektriske nettet: For å støtte økt elektrifisering og integrering av nye, strømintensive industrier.
• Tilby fjernvarmeløsninger: Som utnytter spillvarme fra forbrenningsanlegg, bidrar til sirkulære økonomipraksiser og reduserer totale utslipp.
• Mål om å bli klimanøytral: Innen egne operasjoner og bidra regionalt, nasjonalt og internasjonalt til utslippskutt.
• Tilby miljøvennlige kjøleløsninger: Ved bruk av sjøvann fra Gandsfjorden, som er 25 ganger mer energieffektiv enn konvensjonelle kjølemidler.
• Produksjon og distribusjon av biogass: Gjennom Lyses gassnett, ved bruk av organisk avfall og bidrar til sirkulær økonomi i regionen.

Simon Møkster Shipping AS

• Kontinuerlig overvåking og forbedring: Møkster måler og forbedrer konsekvent driften for å redusere utslipp og oppnå bærekraftsmål.
• Effektivitetstiltak for fartøy: Selskapet implementerer praktiske løsninger som skrogvask og propellvask for å forbedre fartøyets effektivitet og redusere drivstofforbruk.
• Batteriprosjekter: Møkster planlegger og implementerer batteriprosjekter.
• Forpliktet til å utforske og utnytte karbonfangstinitiativer.
• ESG-rapportering og utvidelse av omfang: Møkster har god rapportering på SCOPE 1 utslipp, forbedrer SCOPE 2 rapportering, og forbereder seg på fremtidige SCOPE 3 rapporteringskrav, noe som viser en helhetlig tilnærming til utslippshåndtering.

Nordic Edge

• Fokus på borgerorienterte, utfordringsorienterte og bærekraftige tilnærminger: For å fremme innovativ tenkning og kreativ problemløsning for betydelige reduksjoner av klimagassutslipp.
• Nordic Edge Innoasis: Norges nasjonale hub for urban innovasjon, huser et coworking-rom for smarte byfokuserte selskaper og et 5G/IoT-laboratorium, som fasiliterer samarbeid og felles prosjekter.
• Vertskap for Nordic Edge Expo: Den ledende smarte byhendelsen i Nord-Europa, som fungerer som en plattform for kunnskapsdeling, promotering og visning av innovasjoner innen bærekraftig byliv.
• Fasilitering av samarbeid: Mellom kommuner, næringsliv, akademia og andre interessenter for å dele kunnskap og utvikle teknologier som IoT-sensorer, mobilapper og dataanalyse for å hjelpe Stavanger med å overvåke og administrere byens tjenester mer effektivt.

Renovasjonen IKS

• Overgang til nullutslippskjøretøy: Renovasjonen IKS planlegger å erstatte fossile brenselskjøretøy med nullutslippskjøretøy mellom 2023-2030 for drift i Stavanger kommune.
• Ambisiøs flåteerstatningsplan: Selskapet har som mål å erstatte 43 kjøretøy mellom 2024-2027, med 42 elektriske kjøretøy og 1 gassdrevet kjøretøy, til en estimert kostnad på 185 millioner NOK.
• Reduksjon av karbonavtrykk gjennom dekkforvaltning: Ved å bruke omdekkede dekk sparer selskapet omtrent 59,040 kg CO2 årlig sammenlignet med bruk av nye dekk.
• Planlegging for et klimanøytralt anlegg: Renovasjonen IKS har til hensikt å flytte inn i en klimanøytral bygning innen 2030, med fjernvarme, BREEAM-sertifisering og solcellepaneler for å dekke elektrisitetsbehovet.
• Utforsking av driftsmessige effektiviseringer: Selskapet vurderer å implementere skiftarbeid for avfallsinnsamling, noe som potensielt kan redusere antall kjøretøy i daglig drift med 30-40%, avhengig av erstatningsgraden.

Rogaland fylkeskommune

• Elektrifisering av kollektivtransport: Overgang av fergeruter til batterielektriske fartøy (f.eks. Ryfylkeferja, Vassøysambandet).
• Innføring av elektriske ekspressbåter: (f.eks. MS Medstraum på Byøyene-Hommersåk-ruten).
• Planlegging for potensielle nullutslippsfartøy: På hurtigbåtrutene Ryfylke fra 2028/2030.
• Bærekraftig bygging og konstruksjon: Mål om utslippsfrie byggeplasser i byggeprosjekter.
• Fra 2024, vektlegging av klima- og miljøhensyn minst 30 prosent i offentlig anskaffelse for byggeprosjekter.
• Fase ut naturgass i skoler: Planlegger å overføre tre skoler fra naturgass til biogass eller fjernvarme innen 2026, forventet å redusere utslipp med 333,5 tonn CO2-ekv.
• Elektrifisering av bussflåten: Elektrifisering av bussrute 3 i 2022, som reduserer årlige utslipp med 800 tonn CO2-ekv.
• Planer for en ny busskontrakt: Som starter 1. juli 2026, med mål om full batterielektrisk drift.
• Potensiell reduksjon på omtrent 7,700 tonn CO2-ekv fra bussdrift i Stavanger.
• Infrastrukturinvesteringer: Tildelt 160 millioner kroner for ladeinfrastruktur for busser i Nord-Jæren i løpet av 2025-2026.

Rosenberg Worley AS

• Driftsmessig effektivitet: Worley Rosenberg fokuserer på å redusere forbruket og forbedre effektiviteten i alle operasjoner, noe som vil ha en kumulativ effekt på utslippsreduksjon.
• Produksjon av fornybar energi: Selskapet har installert solcellepaneler, som produserer rundt 300,000 kWh årlig, selv om full produksjonskapasitet ennå ikke er realisert.
• Adopsjon av fornybar energi: Worley Rosenberg bruker 100% grønn energi fra 2021 for kontorer og produksjon, og kjøper grønne energisertifikater. Dette gjør selskapets SCOPE 2 utslipp null.
• Strøm fra land: Selskapet har etablert et landstrømanlegg ved kaien for å gi 100% grønn energi til dekkede skip og fartøy.
• Elektrifisering av utstyr: Rosenberg har kjøpt elektriske kjøretøy og lastebiler for å erstatte dieselkjøretøy, selv om det fortsatt er utfordringer med strømforsyning og ladeinfrastruktur.
• Bærekraft i prosjektdesign: Selskapets ledelse har forpliktet seg til å inkludere mer bærekraftige valg i teknisk sikkerhet og design, selv når kunder ikke eksplisitt ber om det.
• Grønn transport: Selskapet har fokus på å øke grønn transport for innkommende og utgående varer og materialer. To kontrakter har allerede blitt sikret med hyppige leverandører for 100% grønn transport ved selskapets gård.
• Avfallshåndtering: Selskapet er forpliktet til effektiv avfallssortering og avfallshåndteringsløsninger. For å støtte dette har lokale skoler blitt kontaktet våren 2024 for å omdirigere trevirket som brukes i snekring til å lage nyttige treprodukter av elevene. 500 kg trevirke har blitt omdirigert til dags dato.
• Sporing og reduksjon av utslipp: Rosenberg bruker verktøy som CO2-kalkulatorer og Envizi for å spore SCOPE 1, 2 og 3 utslipp, og har satt ambisiøse mål om å bli klimanøytral innen 2030 og netto null innen 2050.

Stavangerregionen Havn IKS

• Implementering av landstrømløsninger: Havnen i Stavanger fokuserer på å installere landstrømanlegg for fartøy som ligger til kai, noe som anses som en moden teknologi for umiddelbar utslippsreduksjon.
• Fasilitering av ladestasjoner for ferger og hurtigferger: Havnen har etablert 4,8 MW strøm med 4 tilgjengelige ladestasjoner ved Jorenholmen/Fiskepiren, i samarbeid med Lyse og Kolumbus.
• Planlegging og finansiering av landstrøm for cruiseskip: Mens ett landstrømanlegg for offshore-fartøy allerede er etablert, har havnen planer og finansiering på plass for landstrømsforbindelser for cruiseskip.
• Mål om betydelige utslippsreduksjoner: Installerte og planlagte prosjekter forventes å bidra til en utslippsreduksjon på omtrent 60% innen 2030 sammenlignet med 2019-nivåene.
• Undersøker fremtidige utvidelser av landstrøm: Havnen planlegger å identifisere og etablere flere landstrømsforbindelser for offshore-fartøy og "andre" fartøykategorier, med potensielle lokasjoner inkludert Skansekaien, Skagenkaien og Bekhuskaien.

Stavanger turistforening (STF)

• Fremme av bærekraftige utendørsaktiviteter: STF arbeider for enkel, aktiv og miljøvennlig utendørs rekreasjon, og oppfordrer folk til å bruke naturen samtidig som de bevarer den.
• Fokus på FNs bærekraftsmål: STF prioriterer seks av FNs 17 bærekraftsmål, inkludert god helse og velvære, bærekraftige byer og samfunn, og klimaaksjon.
• Implementering av bærekraftstrategi: STF har utviklet en bærekraftstrategi med 20 hovedmål som skal oppnås innen 2030, som dekker deres kjerneaktiviteter, hytter og ruter, samt naturbevaring.
• Omfavnelse av delingsøkonomien: STFs hyttesystem representerer en praktisk anvendelse av delingsøkonomien, som fremmer effektiv ressursutnyttelse og inkluderende møtesteder.
• Reduksjon av miljøpåvirkning: Organisasjonen jobber for å redusere transportrelaterte utslipp, energibruk og unødvendig forbruk knyttet til utendørsaktiviteter og utstyr.

Universitetet i Stavanger (UiS)

• Fokus på bærekraftig overgang: UiS har gjort grønn omstilling til sitt overordnede mål, og integrerer bærekraftsmål i utdanningsprogrammer og prioriterer forskning relatert til bærekraftig utvikling.
• Utvikling av energikompetanse: Universitetet tar en ledende rolle innen energiforskning, utdanning og innovasjon, med fokus på helhetlig og tverrfaglig kunnskapsproduksjon for å adressere globale energichallenges.
• Samarbeid med lokale myndigheter: UiS arbeider tett med Stavanger kommune og andre regionale aktører om grønne overgangsinitiativer, inkludert støtte til byens bud for å bli en av de 100 klimanøytrale og smarte byene.
• Internasjonale partnerskap: Som medlem av det europeiske konsortiet av innovative universiteter (ECIU), samarbeider UiS med 14 andre universiteter om utfordringsbasert forskning og utdanning for å løse virkelige problemer og fremme endring.
• Tverrfaglig tilnærming: Universitetet legger vekt på tverrfaglig forskning og utdanning for å utvikle overgangskompetanse for studenter og bidra til raskere og mer rettferdige samfunnsoverganger.

Støtterklæringer - sterk lokal støtte

I tillegg til partnerne som signerte på klimakontrakten har flere aktører fra lokalt næringsliv signert støtteerklæringer. De er ikke med i klimakontrakten med direkte tiltak inn i denne omgang, men ønsker å støtte opp om klimamålet og setter egne konkrete og ambisiøse mål for bærekraft.

Disse har signert støtteerklæringer:
Forus Næringspark, Stavanger utvikling, Backe Rogaland, Rogaland teater, Gladmat AS, Innovation Dock, Arda Energy, Grønn by, Maritime Cleantech, Basegruppen, Region Stavanger, Aldente, Viking, D2 Productions og Faber Bygg. Kommunal- og distriktsdepartementet på vegne av Staten Norge, NorSea Group, Rødne, Grieg Seafood, Smedvig Eiendom, Nysnø, Stavanger sentrum, Rogaland-Stavanger Taxi, Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Energy Transition Norway, Ostehuset, Blue Planet, Laerdal Medical, Lauvsnes Gartneri, Finnøy betong, NHO, Rødne og Skretting allerede signert støtteerklæringer. Flere nye aktører vil komme til frem mot 2030.

Veien videre til klimanøytralitet

Klimakontrakten blir levert til EU i løpet av september 2024.​ Godkjenner EU klimakontrakten, får Stavanger status som en «Mission Label - City». Dette gir Stavanger fordeler hvis vi søker om forsknings- og prosjektmidler fra EU, og vil gjøre Stavanger til en attraktiv partner for andre søkere.​

Selv om klimakontrakten er levert, så er arbeidet med å nå klimamålet langt i fra ferdig. Klimakontraken er en prosess for å finne veien til lavutslippsamfunnet. Det er nå den virkelige jobben starter. Vi må gjennomføre det vi har sagt og arbeide sammen med andre offentlige aktører, næringsliv og innbyggere for å finne flere måter å kutte utslipp på,