Temaplan for arrangementer 2024-2034

De viktigste tiltakene i planen:

• Kommunens innsats kan bli bedre koordinert; et internt arrangementsnettverk og forbedret kompetansedeling kan bidra til dette.
• Arrangementshåndboka for utendørsarrangementer blir revidert.
• Kommunen oppretter en nettbasert arenaoversikt som viser kapasitet, infrastruktur og tilgjengelighet
• Det skal bli mulig med flerårige tilskudd og tillatelser.
• Gjøre det lettere å finne frivillige, og vurdere å etablere en frivilligbase.
• Arrangementer med lokalt særpreg skal vektlegges.
• Tilskudd fra Stavanger kommune og kostnader kommunen har ved å legge særskilt til rette for et arrangement skal ses i sammenheng
• Ringvirkninger fra arrangementer skal forsterkes. Dette gjelder både økonomiske og samfunnsmessige ringvirkninger.
• Alle arrangementsaktører må oppfylle en minstestandard av klima-, natur- og miljøkrav.
• På lang sikt er målet å øke tilskuddsrammene og bidra til aktiv programmering med incentiv-midler.

Arrangementsbyen 2024-2034

Stavanger har et rikt arrangementstilbud og innbyggerne setter pris på felles opplevelser. Arrangementer gir ny kunnskap, bekjentskaper og erfaringer. De utfyller hverdagen og skaper tilhørighet.

En temaplan for arrangementer gir mulighet til å tenke langsiktig. Utvikling av Stavanger som arrangementsby tar tid og krever god samhandling mellom private aktører, frivillige og kommunen.

Utvikling av arrangementer må også ses i en regional kontekst. En sterk storbyregion vil øke attraktiviteten for både innbyggere og besøkende.

Som kommune har vi forventninger til arrangørene, men vi er også her for å støtte dem i arbeidet med å møte nye krav og forventninger.

Denne planen handler ikke nødvendigvis bare om å gjøre enda mer av det Stavanger allerede gjør på arrangementsfronten, men også om å gripe mulighetene til å skape en enda bedre arrangementsby.

Utfordringsbilde for arrangørene

Planarbeidet har kartlagt utfordringer for arrangører i Stavanger. Tema som har blitt pekt på er:

• Informasjon: Det kan være vanskelig å finne relevant informasjon om krav og støtte fra kommunen.
• Samarbeid: Stavanger kommune må ha en klarere rolle som arrangør, tilrettelegger, partner og vertskap.
• Kompetanse: Bedre deling av arrangementskompetanse mellom kommunen, arrangører og organisasjoner blir etterlyst.
• Innovasjon: Det er behov for å fornye arrangementer og utvikle nye. En jevnere fordeling av arrangementer gjennom året er også nevnt av flere.
• Markedsføring: Lokale arrangementer må bli mer synlige i nasjonale media og lokalt.
• Økonomiske ringvirkninger: Økt innsats for å forsterke arrangementenes positive effekter på lokalsamfunnet.
• Arenaer: Det er et oppgraderings- og utbyggingsbehov på arenafronten. Vi må sikre at arenaene våre kan møte nye krav fra arrangører og publikum.
• Inkludering: Utnytte arrangementer bedre for å inkludere flere innbyggere og skape aktivitet i hele regionen.
• Frivillighet: Utvikle nye metoder for å sikre fortsatt engasjement og innsats fra frivillige.
• Bærekraft: Arrangørene må ta ansvar for å ivareta klima-, natur- og miljømål.

Utfordringsbilde: andre faktorer

Utfordrende kommuneøkonomi:​

• Kommunedirektøren har varslet svak økonomisk utvikling i 2025-2028. Det vil ikke bli foreslått midler til kostnadskrevende tiltak i planen i perioden.​
• Planperioden utvides fra 2028 til 2034 for å kunne vurdere tiltak på sikt. ​

Utfordringer samfunnsutvikling:​

• Dyrtid for innbyggerne og betydelig kostnadsøkning ved arrangementsvirksomhet.
• Økende utenforskap.
• Klimaendringer og økte krav på klima- og miljøområdet.
• Økte krav til sikkerhet og tilgjengelighet ved arrangementer​.​
• Økt kommersialisering blant større arrangører​/arrangementer.
• Økt politisk usikkerhet i verden. 

Mål for arrangementsbyen

Analysen av utfordringene har resultert i følgende mål for planen:

Stavanger kommune skal:

1. Samordne innsatsen for å skape et levende arrangementsmiljø
2. Tiltrekke arrangementer og besøkende
3. Utvikle moderne og bærekraftige anlegg og arenaer
4. Sikre at det skapes engasjerende, trygge og inkluderende arrangementer

Mål 1: Samordne innsatsen for et levende arrangementsmiljø

Stavanger kommune har behov for å koordinere innsats og kompetanse knyttet til arrangementer. Bedre koordinering vil gjøre det lettere å bygge kompetanse hos ulike arrangører. Det er også behov for bedre samkjøring av kalendere for å hindre kollisjoner mellom større, konkurrerende arrangementer, og for å samkjøre de arrangementene som kan forsterke hverandre.

Som vertskap har kommunen en sentral rolle. Vertskapsrollen knytter seg både til det rent fysiske ved at representanter for kommune og de mange kommunale arenaer skal ønske arrangementene velkommen, men også til at vi har en politisk ledelse som kan være med å stille seg i front for positive aktiviteter i kommunen.   

Arrangører har behov for forutsigbarhet rundt tilskudd og tilgang til arenaer. Trygghet for å kunne planlegge og gjerne gjøre investeringer for flere år frem i tid er avgjørende for etablering og utvikling av et arrangement. Det har vært utfordrende for kommunen å gi langsiktige tilsagn og tillatelser. Gjennom temaplanen ønsker vi å lage systemer der langsiktighet er mulig. 

Slik gjør vi det:

Stavanger kommune skal opprette et internt arrangementsnettverk. Hensikten er å:

• Koordinere kommunale arrangements-ressurser.
• Etablere et profesjonelt mottaksapparat for henvendelser og søknader fra arrangører
• Tilrettelegge for kompetansedeling og arrangementsutvikling for lokale arrangører, leverandører og frivillige.
• Veilede ved å sørge for at all informasjon om å søke tilskudd og tillatelser, planlegging av og gjennomføring av arrangement i Stavanger kommune ligger samlet på kommunens nettside.

Nettverket opprettes innenfor nåværende organisasjon og budsjetter. På sikt kan det være aktuelt å tilføre nettverket ressurser og utvidede oppgaver.

Kommunen skal samkjøre innhenting av arrangementsdata

Det trengs mer data for å få et best mulig grunnlag til å kunne bistå og gi råd til arrangører av kommende arrangementer, spesielt arrangementer utendørs på kommunale arealer.

• Stavanger kommune, Stavanger Sentrum AS og Region Stavanger skal forbedre samhandlingen, blant annet ved å dele oversikter over når arrangementer planlegges, samkjøring av prosesser og deling av rapporter fra arrangører. Slik kan vi lettere fylle roligere perioder med aktiviteter og arrangementer, unngå kollisjoner i hektiske perioder og koble sammen aktører som kan forsterke hverandre ved å arrangere samtidig.  

Kommunen skal utøve en aktiv og engasjerende vertskapsrolle

• Kommunens tjenesteområder skal samarbeide om å bygge opp arrangementer som gjør Stavanger til regionhovedstad og bidrar til å gi innbyggerne gode opplevelser. 
• Kommunen skal se på strukturer og tiltak for vertskap ved nasjonale og internasjonale mesterskap og fagkonferanser, og tilrettelegge for at tilreisende og internasjonalt publikum får oppleve Stavangerregionen som et attraktivt sted å bo, studere, jobbe og besøke.
• Stavanger kommune vil oppdatere sine retningslinjer for politisk ledelses engasjement

• Det skal utarbeides rutiner for hvordan kommunen skal kunne tilby flerårige leieavtaler for kommunale arealer og arenaer. Dette innarbeides i den reviderte arrangementshåndboken.
• Det skal også legges til rette for mulighet om å søke flerårige tilskudd. Det vil i visse tilfeller som bl.a. internasjonale kongresser være nødvendig med tidlig avklaring. Det samme behovet vil i visse tilfeller gjelde for å kunne utløse andre offentlige tilskudd.
• Stavanger kommune skal ta en mer offensiv koblingsrolle på tvers av kultur-, natur og næringsaktører for å sikre bedre samarbeid.

Mål 2: Tiltrekke arrangementer og besøkende

Stavanger skal være en attraktiv kommune for arrangementer, både for publikum og for arrangører. For å få til dette må vi ha velfungerende arenaer med oppdatert infrastruktur. Vi må også ha en kompetent kommune som kan veilede og motivere, og vi må ha leverandører og arrangører som er villige til å satse.

Arrangementer innen idrett, kultur og næringsliv bygger Stavanger-regionens attraktivitet for innbyggere og besøkende, men også for dem som vurderer å flytte hit på grunn av jobb- eller studiemuligheter. Å beholde og styrke attraktiviteten krever en kombinasjon av nye konsepter og videreutvikling av eksisterende arrangementer. Det bør også samarbeides på tvers av kommuner og med Rogaland Fylkeskommune.

Et attraktivt sentrum, samt mat- og naturregionen med øyriket, er ressurser som kan benyttes i enda sterkere grad. Lokalt styrker dette identiteten, og sett utenfra tilfører dette arrangementer særpreg for Stavanger-regionen.

De mange arrangementene i regionen bidrar til positive økonomiske og samfunnsmessige ringvirkninger. De økonomiske ringvirkningene må kartlegges og utnyttes bedre.

Slik gjør vi det:

Styrke samarbeidet for å bygge arrangementsregionen

• Samarbeide med Region Stavanger for å koordinere kreftene for langsiktige innsalg for å vinne nye arrangementer.

• Samarbeide tettere med kunnskapsmiljøer, akademia, nærings- og kulturlivet og idretten.

• Kommunen skal legge til rette for et arrangementsvennlig skjenkereglement. Dette er viktig fordi serverings- og skjenkeinntekter er betydelige bidrag til finansiering av mange arrangementer.

Prioritere arrangementer som gir økonomiske ringvirkninger

• Vi skal jobbe målrettet for å utvide omsetning tilknyttet gjennomføringen (aktivering), samt å sørge for at de langsiktige effektene ivaretas. Langsiktighet kan nyttes til posisjonering av regionalt næringsliv

Legge til rette for både nyskapning og videreutvikling av arrangement

• Kommunen skal bidra til at nye arrangementer testes ut og inspirere til at etablerte arrangører stadig undersøker nye muligheter.
• Nye arrangementer skal pekes mot perioder på året med få arrangementer.
• På sikt skal kommunen utvikle en incentivordning som stimulerer til nye og innovative arrangementer.  

Legge til rette for arrangementer med lokalt særpreg

• Kommunen skal vektlegge arrangementer som har i seg noe av det unike ved Stavanger. Slike arrangementer vil ikke være direkte kopierbare, og arrangementer med en historie står stødigere i en økende konkurranse om oppmerksomhet.

Vurdere å utvide bruk av kommunens kommunikasjonskanaler

• Kommune vil hjelpe til for å nå bedre ut med arrangementsinformasjon. Dagens digitale løsninger gjør det enkelt for publikum å gjøre søk på hva som skjer i Stavanger-regionen, selv uten en felles og dekkende arrangementskalender. Med Stavanger kommunes aktivitetskalender (Friskus) utvides mulighetene til å dele og finne informasjon om lokale aktiviteter.
• Kommunen vil også se på bruken av andre kommunale kommunikasjonsflater for å styrke oppmerksomheten rundt arrangementer.

Mål 3: Utvikle moderne og bærekraftige anlegg og arenaer

I Stavanger har vi et bredt spekter av både utendørs og innendørs arenaer. Det er plass til store festivaler og folkefester, men også til markeder, politiske markeringer, idretts- og kulturarrangementer.

Krav og forventninger til arenaene utvikler seg stadig, både fra arrangører, deltakere og publikum. Dersom Stavanger-regionen skal nå opp i kampen om de store arrangementene, må vi ligge i forkant av denne utviklingen og tilby oppdaterte og fleksible arenaer. Som listet opp i bakgrunnsdokumentet, har kommunen mange pågående utbyggingsprosjekter som vil svare ut deler av det framtidige arenabehovet.

Stavanger kommune vil fortsette å bruke og videreutvikle Forum-området på Tjensvoll som en attraktiv arena for idrett, kongresser og konferanser, utstillinger og større kulturarrangementer.

Det er også behov for oppgradering av infrastruktur på enkeltarenaer, friområder og byrom, hvor det per nå er begrenset kapasitet for strøm, vann, garderober, og for dårlige løsninger for logistikk og avfallshåndtering. Det er kommunens ansvar at alle arenaer skal være så universelt utformet som mulig.

Som eier av uteområder, har Stavanger kommune anledning til å leie ut areal til kommersielle arrangementer. Det er behov for å definere kriterier og priser for dette. Det vil øke forutsigbarhet for arrangører og øke leieinntektene til kommunen. Inntekter herfra vil kunne bidra til å løse infrastrukturelle behov.

Slik gjør vi det:

Gjennomføring av de planlagte arena-prosjektene (listet i bakgrunnsdokumentet)

• Dette er store og langsiktige ambisjoner, og samlet sett omfattende grep. Med disse prosjektene vil kommunen få et arenautvalg som kan ta imot de fleste typer og størrelser av arrangementer.
• I forkant og under gjennomføring av de pågående prosjektene skal arrangørkompetanse kobles på.

Oppgradere infrastrukturen på eksisterende arenaer

• Utarbeide en prioriteringsliste for oppgradering av infrastruktur
• Ved å oppgradere nødvendig infrastruktur på eksisterende arena skal vi øke bruken av dem og redusere kostnader for arrangører.
• Oppgraderinger må særskilt ses i lys av behov for å finne gode løsninger for håndtering av klima-, natur- og miljøutfordringer.

Lage en samlet oversikt over arenaer i kommunen

• For lettere å kunne programmere hvilke arrangementer som egner seg hvor trengs en samlet oversikt. Oversikten skal gi faktainformasjon om arenaen, men også definere publikumskapasitet og hvor mange arrangementer det enkelte uterommet tåler.

Sikre tilgjengeligheten for alle

• Arenaene skal i så stor grad som mulig må være tilrettelagt for at alle kan delta. Tilgjengelighet knytter seg til flere funksjonsnedsettelser, som bl.a. syn, hørsel og bevegelighet. Universell utforming (UU) er blant annet et krav ved nybygging i offentlig regi.

Utarbeide nye kriterier og priser for utleie

• Tydelige kriterier for bruk av offentlig areal vil øke forutsigbarheten for arrangører. Kriterier for bruk av utendørs areal utarbeides i sammenheng med revidering av arrangementshåndboken.
• Kommersielle aktører skal betale leie for bruk av kommunale areal. Priser for leie av utendørs areal utarbeides i sammenheng med revidering av arrangementshåndboken og arenaoversikten.
• Arrangører skal i utgangspunktet også betale for den fysiske tilrettelegging som kommunen må gjøre for dem. Hvis det kreves kommunal tilstedeværelse under arrangementet, kan arrangører bli belastet for personalkostnadene. Stavanger kommune skal gjøre helhetlige vurderinger av arrangementene, der offentlige tilskudd på den ene siden ikke skal spises opp av pålagte kostnader på den andre.

Mål 4: Sikre at det blir skapt engasjerende, trygge og inkluderende arrangementer

Gode arrangementer styrker innbyggernes tilhørighet. Alle innbyggere skal ha anledning til å delta på arrangementer i Stavanger. For å nå alle må Stavanger ha et mangfold i tilbud som når ulike målgrupper. Bredden av tilbud må utvikles, og koder for deltakelse må være både forståelige og avklarte.

Frivillig innsats er en måte å bli engasjert på. Mange arrangementer er avhengig av frivillighet. Det må være enkelt å finne frivillige og det må være enkelt å være frivillig. Stavanger kommune skal forsterke kompetansedelingen for frivillige aktører og vurdere å utvikle nettverk der frivillige kan engasjeres oftere.

Det skal være trygt å delta på arrangementer. Stavanger kommune skal bidra til å videreutvikle det gode samarbeidet mellom kommunen, nødetatene og arrangørene, og vil i forbindelse med arbeidet med ny arrangementshåndbok presisere krav tilknyttet risiko- og sårbarhetsanalyser.

Arrangementer skal gjennomføres i tråd med Stavanger kommunes ambisiøse klima- og miljømål. Arrangørene må ta ansvar for å bidra til å redusere negative klima-, natur og miljøavtrykk fra transport, energi- og materialbruk, forurensing og avfallshåndtering. Alle arrangører skal oppfylle en minstestandard av klima-, natur- og miljøkrav.

Slik gjør vi det:

Sikre at det blir skapt meningsfulle og inkluderende opplevelser

• Vektlegge kvalitet i program og innhold.
• Prioritere arrangementer som inkluderer, er mangfoldige og engasjerer nye målgrupper.
• Stavanger kommune skal aktivt veilede lokale arrangører i søknadsprosesser for å øke tildelingen av regionale og nasjonale midler.
• På sikt ønsker Stavanger kommune å øke tilskuddsrammen til arrangementer og arrangører.
• På sikt ønsker Stavanger kommune å sikre at det er høy aktivitet med større samlende arrangementer i alle by- og kommunedeler.

Styrke arrangementsfrivilligheten 

• Gjennom arrangementsnettverket skal vi sørge for at det er møteplasser for arrangørene for å dele og bygge kunnskap om dette.
• Tilrettelegge for å finne frivillige i Stavanger kommunes aktivitetskalender (Friskus).
• Vi skal undersøke muligheter for å etablere en frivilligbase. Det kan ev. være som en utvidet funksjonalitet i aktivitetskalenderen.
• På sikt ønsker Stavanger kommune at det skal være enda lettere å være frivillig. Da må arrangøren ha rom for å tilrettelegge for det, og her må det kommunale tilskuddsmidler til.

Sikre trygge arrangementer som er en forutsetning for aktivitet

• Det er mange typer risiko forbundet med avvikling av arrangementer, og det er viktig med gode risiko- og sårbarhetsanalyser i forkant av avvikling. Kommunen skal sikre at nødetatene og frivillige beredskapsaktører får gode arbeidsvilkår. Sammen med politiet skal kommunen sikre at nødvendig bemanning er til stede.
• Ytringsfriheten står sterkt i Stavanger, og forvaltes innenfor gjeldede lovverk.
• På sikt må kommunen finne forutsigbare løsninger/tilskuddsmidler for ikke-kommersielle arrangører som ikke har økonomi til å finansiere et nødvendig sikkerhetsopplegg.

Øke innsats for å nå klima-, natur- og miljømål

• Kommunen skal tilrettelegge for ombruk og mindre forbruk. Gjennom arrangementsnettverket skal vi sørge for at inspirasjon, gode eksempler, kunnskap og sertifiseringsordninger er tilgjengelige og blir tatt i bruk.
• Kommunen skal etablere en minstestandard av klima-, natur- og miljøkrav for arrangører, som utarbeides i forbindelse med arbeidet med ny arrangementshåndbok.
• Det skal gjennomføres et pilotprosjekt med bærekraftsamtaler med utvalgte større arrangører.
• Kommunen skal bidra til å øke bevissthet rundt arrangørers kommunikative potensial, da de kan være viktige endringsagenter for gode klima- og miljøvalg.

Bakgrunnsdokumenter

Bestillingen​

Temaplan for arrangementer er initiert av ledergruppen i tjenesteområdet Innbygger- og samfunnskontakt. ​

Planarbeidet er en konkret oppfølging av handlingspunkt i Kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025:​

«Revidere arrangementsstrategien for å avklare satsingsområder og spisse mål og tiltak som kan styrke festival- og arrangementsbransjen og Stavanger som attraktiv by for store arrangement og festivaler.»​

Mandatsaken for temaplanen ble vedtatt i kommunalutvalget 13.06.23. Høringsutkastet til saken ble godkjent i kommunalutvalget 14.5.2024.

Formålet med temaplanen er å legge til rette for nye og å videreutvikle eksisterende arrangementer i Stavanger. ​

Med arrangementene får Stavanger vist fram for innbyggere og besøkende hva regionen har å by på, og vi skaper positive historier om byen og regionen.   ​

Stavanger er en attraktiv kommune å bo og jobbe i, og denne attraktiviteten må videreutvikles. Aktørene fra Stavanger er motoren i regionalt samarbeid, med små og store arrangører innen reiseliv, næringsliv, idrett og kultur.  ​

Stavanger skal være en profesjonell kommune for arrangementer. Kommunen skal møte alle arrangører på en positiv måte, med hurtig saksbehandling og ryddige politiske prosesser. ​

Stavanger kommune skal forsterke sin rolle som samfunnsutvikler med ansvar for alle, og tydeliggjøre rollene som tilrettelegger, vertskap, arrangør og samarbeidspartner ved arrangementer. Arrangementsvirksomhet bidrar til å oppnå strategiske mål innenfor kultur, idrett, næring, frivillighet, folkehelse og inkludering. ​

Stavanger kommune skal bli flinkere til å benytte arrangementer som et virkemiddel til å ta strategiske næringsposisjoner. ​

Arrangementsdefinisjon

Arrangementer er organiserte sammenkomster på offentlig sted eller i offentlige lokaler. Dette kan være både innen- eller utendørs arealer og arenaer som leies eller lånes ut. ​

Arrangementer har konkrete start- og sluttidspunkt, og omfatter bl.a. idrettskonkurranser, konserter, konferanser, utstillinger, festivaler, opptog og demonstrasjoner av ulike slag.    

Forankring: kommuneplanens samfunnsdel

Temaplanen følger opp de overordnede strategiene i trekløveret i kommuneplanens samfunnsdel for 2020-2034 på følgende måte: ​

Gode hverdagsliv: Arrangementer skal skape opplevelser for byens og regionens innbyggere, og motivere for aktivitet og bred deltakelse.  ​

Regionmotoren: Vi skal være en fortrukket arrangementsregion gjennom å være et godt vertskap. Arrangementer er en driver i samfunnsutviklingen i kraft av betydelige økonomiske og samfunnsmessige ringvirkninger.​

Grønn spydspiss: Arrangementene skal ha minst mulig negativ effekt på natur, klima og miljø, og bidra til handlingsendringer for det grønne skiftet.

Stilken i trekløveret peker på interne forhold i kommunen, der det handler om å optimalisere samarbeid og ressurser for å oppnå kommunens overordnede mål. ​

Forankring: andre planer / strategier​

Temaplanen støtter opp under andre kommunale planer: ​

• Kulturplanen
• Næringsstrategien
• Fagplan for idrett
• Temaplan utvikling av idrettsanlegg
• Temaplan for bibliotek: Meningsfulle møteplasser i kommunedelene
• Temaplan for universell utforming | Stavanger kommune​
• Handlingsplan frivillighet
• Klima- og miljøplan 2018-2030​
• Ny visjon og strategi for Forumområdet

Arrangementsstrategien som ble vedtatt 10.04.2014 har vært en referanse for arbeidet med den nye planen. Arrangementsstrategien erstattes av denne nye temaplanen.​

Temaplanen forholder seg til følgende nasjonale og regionale strategier:

• Regional kulturplan for Rogaland fylkeskommune 
• Kulturmeldinga
• Kulturfrivillighetsstrategien ​
• Barne- og ungdomskulturmeldingen
• Nasjonal arrangementsstrategi
• Regjeringens idrettsstrategi
• Rogaland Fylkeskommunes Nærings- og innovasjonsstrategi

Fakta: om arrangørene i Stavanger

Stavanger har en omfattende arrangementsaktivitet innenfor kultur, idrett, nærings- og reiseliv og fritidsaktiviteter. Aktøroversikten fra 2023 viser 105 aktører med store arrangementer og/eller omfattende arrangementsvirksomhet. Mange private arrangementer, tusenvis av idrettskamper, konkurranser, opptredener og sammenkomster er ikke talt med.  ​

Selv med høy aktivitet er det er flere typer større arrangementer vi ikke har i Stavanger; f.eks. vannfestival, barnefestival, Stavangers svar på Norway cup eller et kulturelt festspill. Potensialet er stort for å programmere flere arrangementer, både store og små.​

Stavanger kommune bidro i 2023 med over 20 millioner kroner i tilskudd til arrangementer. Selv med betydelige tilskudd, er det et stort avvik mellom arrangørers søknadsbeløp og kommunalt tilsagn. Kommunen tildeler i tillegg over 200 millioner kroner årlig i tilskudd til sentrale formidlingsarenaer som Rogaland Teater, Museum Stavanger, Stavanger konserthus og Sølvberget (tilskuddslisten).​ Kommunen er selv en stor arrangør, med årlige arrangementer som 17. mai-feiringen, Kapittel og julegrantenningen, og større eventer som Stavanger 2025 og The Tall Ships Races 2026.

Videre har kommunen egne formidlingsarenaer i kulturbygg, idrettsanlegg, bydelshus, skoler og innbyggertorg. Det er også en omfattende representasjons- og konferanseaktivitet, blant annet koblet mot arrangementer som konferansene ONS, High Wind, AquaNext og Årets kokk-konkurransen.​

Det er en lang rekke tjenesteleverandører tilknyttet arrangementene. Det gjelder innenfor teknikk, scene, kommunikasjon, markedsføring, booking, logistikk, sikkerhet, servering, overnatting, transport og økonomi. Kompetansen på slike tjenester er høy i regionen. Økt aktivitet vil kunne bygge enda flere aktører til å håndtere arrangementer. Flere arrangører velger også sosiale eller verdibaserte samarbeidspartnere. Det har ikke vært mulig å frambringe noen helhetlig ringvirkningsanalyse av arrangementsaktiviteten i Stavanger.​

Fakta: om arenaene i Stavanger

Stavanger har en rekke innen- og utendørsarenaer. Disse fyller et variert behov både med hensyn til aktivitet som skal utøves og med hensyn til hva slags publikumskapasitet som behøves. Det er både spesialarenaer som kino, skatepark og museumsbygg, og helt fleksible arenaer som kan brukes til mange formål. ​

En by med arrangementsambisjoner må kunne tilby et svært variert utvalg av arenaer som i størst mulig grad svarer på arrangørenes visjon for arrangementet. ​Kapasitetsmessig har det blitt gjennomført arrangementer med 40 000+ publikum utendørs (både Forus travbane og i Stavanger sentrum), og helt ned til gatefotball uten infrastruktur. Innendørs er det også stort spenn fra Sølvberget, Sørmarka Arena og fellesskapene rundt Stavanger Forum og Stavanger konserthus, og ned til små nabolagspuber.

Organisering og eierskap av arenaene er en blanding av offentlige og private. Kommunen vurderer sitt engasjement i arenaene i hvert enkelt tilfelle.  ​

Det er betydelig arrangementsvirksomhet både i sentrum og i by- og kommunedelene i Stavanger. Over tid ønsker kommunen at det skal være mulighet for større arrangementer i alle by- og kommunedeler, også de som ikke har gode forhold i dag.  ​

Fakta: pågående arenaprosjekter

Stavanger kommune er involvert i flere pågående prosesser med nye arenaer som samlet sett vil bidra til en betydelig styrking av arrangementsbyen. ​Disse prosessene er på svært ulike stadier, men nevnes her samlet for å vise omfanget: ​

• Stavanger Forum-området, bygging av ny tennishall og ny konkurransearena ​
• Nye Rogaland Teater og Stavanger museum, felles utbygging på Kannikhøyden​
• Stavanger maritime museum, rehabilitering ​
• Bjergstedparken, oppgradering ​
• Kunstbyen på Nytorget ​
• Tou, utvidelse av parkområdet 
• Kjerringholmen/Veteranbåthavna, oppgradering ​
• Rennesøy Kulturhus Meieriet, oppgradering ​
• Folken, mulig kommunalt erverv ​
• Vikingsenter i Hafrsfjord ​
• Frivillighetens hus​
• Folkebad

Innenfor idrettsområdet er det kontinuerlige utbyggings- og oppgraderinger som gir økt aktivitet og flere arrangementer.​ I tillegg er det flere pågående private initiativ som også vil styrke regional arenastruktur.

Arenautvikling har lenge blitt sett på som sentrale byutviklingsgrep. Gode eksempler på dette er  Tou i Lervig, Stavanger konserthus i Sandvigå/Bjergsted og SR-Bank Arena i Jåttåvågen. I framtiden vil flere av de pågående prosjektene bidra til ny by- og områdeutvikling, blant annet på Kannikhøyden (Våland), Nytorget, i Vikevåg og i Hafrsfjord.​

Fakta: kommunens verktøykasse

Stavanger kommunens verktøykasse for arrangementer er stor:​

• betydelige tilskudd til arrangementer, arenaer og helårsarrangører​
• betydelig eierskap i arenaer og arrangementsområder​
• har myndighetsrolle - gir arealtillatelser og skaper trygghet​
• har vertskapsrolle- både som mottaker av arrangement og for å kunne gi arrangementet større oppmerksomhet
• de ansatte har bred kompetanse knyttet til arrangementsvirksomhet, innen prosjektledelse, miljø-, natur-, og klimaendringer, inkludering, frivillighåndtering, næringsutvikling, mm.​
• tett samarbeid med blant andre Region Stavanger, Stavanger Sentrum og Stavanger idrettsråd/Rogaland idrettskrets.​

En sentral ambisjon med temaplanen er at kommunens virkemidler og verktøykasse skal kvalitetssikres, og at innsatsen koordineres bedre ved å ha et samlende arrangementsnettverk.​

Medvirkning

En temaplan som denne går gjennom tre politiske behandlingsrunder: mandatsak, høringsutkast og endelig behandling.

I mandatsaken blir det lagt rammer for hva planen skal besvare. Her var medvirkningen knyttet til utarbeidelse av faktagrunnlaget, og det ble gjennomført en tilfredshetsanalyse blant arrangørene i Stavanger. Resultatene ble presentert i saken.

Deretter ble det laget et høringsutkast. Hovedaktiviteten her var et større oppspark- og innspillsmøte som ble avholdt på Sølvberget for rundt 80 personer 29.08.2023. Her var det bred representasjon fra kultur, idrett, reiseliv og fra kommunedeler/frivillighet. I tillegg har det vært kontaktmøter med enkeltaktører for å få tydeliggjort innspill. Innspillfristen var 25.09.2023. I høringsutkastet var mange av disse innspillene tatt inn. Høringsutkastet ble godkjent i kommunalutvalget i Stavanger 14.05.2024, med fire ukers påfølgende høringsfrist for nye kommentarer og innspill.

  Nå skal temaplanen til endelig politisk behandling. Alle skriftlige innspill på høringsutkastet presenteres i vedlegg, og de er vurdert om de foreslås tatt inn i planen  

Planen eksisterer i digital versjon, der det hele tiden har vært mulig å følge prosessen eller ta kontakt.

Organisering av planarbeidet:

Organisatorisk har planen hatt en kommunal arbeidsgruppe, en rådgivende prosjektgruppe med både kommunale og eksterne, og en kommunal styringsgruppe.

Arbeidsgruppe:

• Kulturavdelingen v/ Stein Andreassen (leder)
• Idrett og utemiljø v/ Kathrine Sørnes
• Næringsavdelingen v/ Knud Helge Robberstad

Prosjektgruppe:

• Politisk sekretariat v/ Ine-Charlotte H. Aarsund
• Idrettsavdelingen v/ Bergljot Erås
• Sølvberget v/ Mette Bjørnstad Falnæs
• Bymiljø og utbygging v/ Claus Sigurd Petersen
• Frivillighet v/ Elizabeth Parra Ganteaume
• Stavanger Sentrum v/ Kristin Gustavsen
• Region Stavanger v/ Anette Larsen

Styringsgruppe:

• Direktør innbygger og samfunnskontakt Herbjørn Tjeltveit
• Næringssjef Anne Woie
• Kultursjef Kristina Ehrenberg-Rasmussen
• Leder Idrett og utemiljø Kurt Idland
• Leder politisk sekretariat Hanne Navdal Vatnaland
• Leder Sølvberget Anne Torill Stensberg