Handlingsplan for landbruk i Stavanger kommune

Overordna mål for landbruks- og matpolitikken i Norge

De fire overordna målene for landbruks- og matpolitikken for Landbruks- og matdepartementet, er:

• Matsikkerhet og beredskap
• Landbruk over hele landet
• Økt verdiskaping
• Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser

Stavanger kommune sin handlingsplan for landbruk må være innenfor rammene av nasjonal politikk, slik de er fastsatt i Jordbruksavtalen og av Stortinget. I denne handlingsplanen brukes landbruk som fellesbetegnelse for de næringsgrener som har jorda som produksjonsgrunnlag. Landbruket omfatter jordbruk inkl. husdyrhold, skogbruk, hagebruk og gartneri.  

Landbruks- og havbrukskontoret i Stavanger kommune er administrativt organisert under kommunen sin næringsavdeling og skal bidra til å utvikle, følge opp og gjennomføre overordnede strategier og planer for utviklingen av landbrukssektoren i kommunen.

Rogaland er matfylket i Norge, med ca. 30% av matproduksjonen i landet. Jordsmonn og klima gir regionen noen av Norges mest produktive landbruksområder. Lysforhold, klima og tilgang på naturgass gir Ryfylkeøyene konkurransefortrinn for gartnerdrift i veksthus. Selv om regionen allerede er tung på teknologi og forskning, er det stort potensiale for økt verdiskaping, styrking av verdikjeder, øke ressursutnyttelsen og utvikle og foredle produkter basert på gode og kortreiste råvarer.

Tilgang til gode råvarer og unik kompetanse har gitt Stavanger en posisjon som matby, med flere av Norges beste restauranter.

Hvordan skal kommunen bidra?

I Stavanger kommune sin Næringsstrategi 2021 – 2030 beskrives hvordan kommunen skal skape gode vilkår for næringslivet og støtte aktivt opp om satsingsområdene i strategien.

Strategien legger særlig vekt på at Stavanger tar en større regional rolle i næringsutviklingen som er i tråd med målet om Stavanger som Regionmotoren. Her pekes det på Stavangers rolle og ansvar som regionhovedstad. Et mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv skal videreutvikles i hele regionen, og styrke Stavanger sentrum.

Kommuneplanen sier at kommunen skal være en Grønn spydspiss og arbeide for et klima- og miljøvennlig samfunn, ta vare på naturen og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet. Det betyr bl.a. at vi skal være pådriver for bærekraftig drift av landbruksareala våre og ha et sterkt jordvern. 

Her er det verd å trekke frem at store globale utfordringer som klima, energi og bærekraft sammenfaller direkte med våre egne utfordringer. Lykkes vi med å videreutvikle og omstille vårt næringsliv vil vi kunne bidra direkte til å oppfylle målet om Stavanger som grønn spydspiss både nasjonalt og internasjonalt.

For å lykkes med dette arbeidet, skal kommunen være initiativtaker, tilrettelegger og forvalter.

• Kommunen som initiativtaker skal være en pådriver for utviklingsprosjekter i samarbeid med næringsliv og forskningsmiljøer. Kommunen skal ta en proaktiv rolle i å tiltrekke nye virksomheter, kunnskap og kapital til regionen.
• Kommunen som tilrettelegger skal yte tjenester overfor næringslivet og gjøre det attraktivt for virksomheter, gründere og arbeidskraft å være lokalisert i Stavanger-regionen.
• Kommunen som forvalter skal ivareta brede samfunnsmessige interesser i henhold til offentlige lover, forskrifter og reglement. Disse rollene er viktige for kommunens evne til å styrke eksisterende og utvikle nye næringer, og må ivaretas på en god måte for å lykkes med næringsstrategien

Dette satser vi på, og slik skal vi gjøre det

Næringsstrategien er bygget rundt områder vi skal satse på, og måter vi skal gjøre det på: 

• Fire satsingsområder - som tar utgangspunkt i regionens konkurransefortrinn og behov for omstilling. 
• Fire strategiske grep – som utgjør kommunens verktøykasse, og som skal bidra til at vi når målene.

Det ligger potensielt store muligheter for næringsutvikling i samhandling mellom landbruk og havbruk. Først og fremst innen teknologiutvikling, men også innen forskning og utvikling (FoU) innen fôrproduksjon, avfallshåndtering og biogassproduksjon. For å utvikle dette videre er det av stor betydning at vi får til bedre samhandling mellom FoU-miljøer og matprodusenter. 

Både landbruks- og havbruksnæringen er lokalisert utenfor bysenteret og bidrar til å sikre et aktivt næringsliv og bosetting i distriktene.

Stavanger som landbrukskommune

Stavanger er en av landets fremste landbrukskommuner, og er ledende i sauehold, egg, kyllingproduksjon og tomatproduksjon.

I landbruket i kommunen er det nær 700 årsverk fordelt på mer enn 900 landbrukseiendommer.

Arealressurser (kilde: NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi)

I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene (OECD - Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er andelen nær 40 prosent.

Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.

Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.

En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.

I Stavanger er det 93 558 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 35,7 prosent av kommunens landareal.

Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?

• Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
• Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
• Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
• Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet

Landbrukskontoret sine oppgaver

Landbrukskontoret har følgende hovedoppgaver (listen under er ikke uttømmende og angir ikke prioritering):

• Ansvar for forvaltning av tilskuddsordninger for landbruket
• Veterinærtjeneste
• Oppgaver relatert til særlovsområdet for landbruket
• Utvikling og innovasjon innen landbrukssektoren
• Samarbeid med næringsutviklingsaktører og bransjeorganisasjoner
• Samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer

Organisering av kontoret

Landbrukskontoret er administrativt plassert under Næringsavdelingen. Kontoret ledes av en landbrukssjef, og har fem årsverk i rådgiverstillinger.

Behandling av lovsaker og søknader fra brukere i henhold til virkemidlene i landbrukspolitikken er prioriterte oppgaver. Landbrukskontoret sikrer at rammebetingelser i, og forvaltning av, tilskuddsordningene (som produksjonstilskudd, regionalt miljøtilskudd (RMP), SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket) er i h.t. retningslinjene.

Landbrukskontoret ønsker også å være pådrivere for næringsutvikling i landbruket. Et aktivt landbruk er avhengig av at det blir lagt til rette for utnyttelse av gårdenes ressurser til matproduksjon. I tillegg bistår kontoret bøndene til å skape nye arbeidsplasser gjennom å utnytte gårdens samla ressurser på en bærekraftig måte, enten det er innen reiseliv og gårds- og måltidsturisme, energiproduksjon, «Inn på tunet» aktiviteter, spesialisert matproduksjon, utmarksutnyttelse eller annen type næringsvirksomhet som snøbrøyting, vedsalg og salg av tjenester til hytteeiere.

I dette arbeidet har vi fokus på de tre hovedmålene til bærekraftig reiseliv:

• bevaring av natur, kultur og miljø,
• styrking av sosiale verdier og
• økonomisk levedyktighet

For å lykkes i dette arbeidet er det nødvendig med samhandling mellom flere aktører. Derfor har vi samarbeid med ulike ressurser og kompetansemiljø, som bl.a.:

• Næringshagen TEAL AS, med disse konkrete initiativene:
  • Bedriftsnettverk for veksthusnæringen
  • Melkeforedlingsprosjekt
  • GardsGründer
  • Veksthuskonferanse
• Gladmat – Gladmatfestivalen
• Det Norske Måltid – står bak den årlige kåringen av de beste mat- og drikkeproduktene i Norge
• Delice Network - et nettverk av byer over hele verden som vurderer mat og gastronomi som et løft for urban økonomisk utvikling og byattraktivitet
• AgriTech - samarbeid vedr. etablering av klynge for innovasjon og teknologiutvikling i landbruket

Slik gjør vi det – våre fire strategiske grep

Beste vertskapskommune

Stavanger ble i 2019 kåret til Norges beste vertskapskommune for næringslivet. Det forplikter og inspirerer. Kommuner som lykkes med næringsutvikling er gjerne tett på næringslivet, tilpasser seg raskt og sørger for kort vei mellom idé og handling.

Kommunen skal legge godt til rette for næring i det kommunale planverket, og ha et høyt servicenivå for eksisterende virksomheter og etablerere. Kommunen som innkjøper skal stimulere til nyskaping og grønn vekst i lokalt næringsliv.

Attraktiv storbyregion

Stavanger-regionen skal være en magnet for næringsliv, kapital og kompetanse, der det skal være attraktivt å starte og drive næring. Vi skal tiltrekke oss fremtidens arbeidstakere og barnefamilier - da er både bolig, utdanning, kunst- og kulturopplevelser, og friluftsområder viktig. På samme måte er dette viktig for at næringslivet skal velge regionen. 

Næringer forankres og utvikles i regionale arbeidsmarkeder, verdikjeder og kunnskapsnettverk på tvers av kommunegrenser.

Innovasjonssamarbeid med lokale og regionale aktører er viktig for bedrifter. Velfungerende regionale økosystemer er viktige for innovasjons- og vekstevne. Derfor er et godt regionalt samarbeid mellom kommuner, fylket, kunst- og kulturaktører, organisasjoner og næringsliv viktig.

Framtidsrettet næringsliv

Stavanger-regionen har med sin unike kompetanse et konkurransefortrinn i omstilling mot det grønne skiftet. Dette gir oss et godt grunnlag for å utvikle nye, konkurransedyktige næringer som bygger på eksisterende kunnskap.

Det framtidsrettede næringslivet er komplekst, og gir større robusthet og omstillingsevne. Det gir varige konkurransefortrinn og grunnlag for høy verdiskaping over tid. 

Internasjonalt samarbeid

Stavanger har innbyggere fra mer enn 180 land og et næringsliv som er internasjonalt rettet og lever av eksport. 

Internasjonalt samarbeid er samskaping, mangfold, kunnskapsutbytte og inkludering.  Det kan deles inn i hovedbolkene inngående, utgående og vertskap. Disse beskriver kommunens rolle i forskjellige sammenhenger med samarbeid over landegrenser, men også vertskapsrollen på hjemmebane. 

Globale megatrender som påvirker hverdagen er felles med byer i andre land: klimaendringer, demografiske endringer og digitalisering. EUs grønne vekststrategi svarer på flere av disse og er i tråd med satsingsområdene i strategien. Kunnskaps- og erfaringsdeling i nettverk og prosjekter er viktig for å kunne utvikle lokale løsninger på globale utfordringer, og for å ivareta innbyggernes og næringslivets behov.

Klima og miljø i landbruket

Det er utarbeidet en egen temaplan for klima og miljø i landbruket som beskriver tiltak som landbruket og kommunen skal gjøre for å redusere landbruket sitt klima- og miljøavtrykk, redusere matsvinn og knytte matprodusenter og forbrukere tettere sammen.

Planen ble vedtatt av Stavanger kommunestyre 31. mai 2021.

Første del av planen beskriver landbruket i kommunen, og mulighetene hos aktørene i landbruket til å bidra til å løse klima- og naturkrisa vi står i.

Andre del av planen er handlingsdelen, der det konkretiseres hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltaka, og peker på hvordan de ulike tiltaka kan finansieres.

Temaplan for klima og miljø i landbruket 2021-2030:

Les planen her

Målsetting:

- Stavanger skal være den beste kommunen å drive landbruk i gjennom nasjonal landbrukspolitikk og lokal styring

Handlingsplanen er et verktøy for å prioritere oppgaver på kort sikt. Dette vil bidra til å nå de langsiktige strategiske målene om å «være en pådriver for Norges mest moderne og bærekraftige matproduksjon og utvikler av matbyen Stavanger».

Handlingsplanen vedtas innen utgangen av 2023 og rulleres annet hvert år i samarbeid mellom næringsaktører og Landbruks- og havbrukskontoret/Næringsavdelingen i Stavanger kommune.

Hovedutfordringer/dilemmaer

• Rekruttering;- det at det er gode muligheter for arbeid i andre bransjer, sammen med lav lønnsomhet i landbruksnæringa, kan bidra til å hindre rekruttering og investeringslyst
• Dyrevelferd;- dyr skal behandles godt og vernes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger
• Strengere krav til bærekraftig drift (miljøkrav) gir økt fokus på ny kompetanse
• Krav om løsdrift i melkeproduksjonen fra 2034 vil kreve store investeringer
• Ny teknologi øker kravene til investeringer/kapital
• Gjengroing av små/tungdrevne areal p.g.a. færre beitedyr på mindre gårdsbruk
• Kulturlandskap som naturbeitemark, kystlynghei og slåttemark er blant Norges mest trua naturtyper
• Ta vare på kulturminner i landbrukslandskap som steingjerder, jordkjellere o.l.
• Sikre bærekraftig drift av skogsarealene
• Sikre at kravene til jordvern følges opp og at matjord blir nyttet til matproduksjon
• Støtte opp om tiltak for å ivareta de mellommenneskelige relasjonene blant bøndene

Strategiske grep

Beste verstskapskommune

Attraktiv landsbrukskommune

Fremtidsrettet næringsliv

Internasjonalt samarbeid