70 millioner på forskning i kommunen
Det er satt av betydelige midler til forskning i kommunen de neste årene. Frem mot 2025 skal det forskes for hele 70 millioner kroner.
Denne nyheitssaka er meir enn ein månad gammal. Innhaldet kan derfor vera forelda eller ikkje oppdatert.
Gå til stavanger.kommune.no/nyheter for siste nytt.
I årene som kommer står kommunesektoren foran store utfordringer innenfor flere områder som for eksempel helse, oppvekst og klima. Samtidig er det ikke ventet at inntektene til kommunen vil øke i takt med utfordringene. Derfor må vi utvikle ny kunnskap og ny kompetanse, slik at vi finner smartere løsninger og bedre måter å jobbe på.
– Vi må være villige til avsette egne midler til å bygge egen forskningskompetanse. På sikt kan en mulig ambisjon være at 0,5 til 1 prosent av driftsbudsjettet skal settes av til forskning i «egenregi», sier kommunedirektør Per Kristian Vareide.
Det innebærer at titalls millioner kroner årlig settes av til forskningsaktivitet i kommunen og et eget forskningsmiljø som skal forske på hvordan kommunen kan gi et godt tjenestetilbud - også i fremtiden. Folkevalgte skal prioritere hvilke forskningsområder som er viktige og hvordan forskningsinnsatsen skal innrettes når de får kommunens forskningsstrategi til behandling.
Ny forskningssjef skal lede vei
Forskningsinnsatsen bør forsterkes på alle områder, men det er åpenbart at behovet nå er størst innenfor helsetjenesten, i å hindre utenforskap og finne effektive klimatiltak.
– Min oppgave blir å stimulere til mer forskning og utvikling innen disse områdene, både i egenregi og sammen med andre. Jeg skal ha en rolle i å bygge opp, videreutvikle og lede kommunens forskningsarbeid, sier Ståle Opedal, som er nyansatt forskningssjef i kommunen.
Mer kunnskap på kommunens premisser
Stavanger kommune har på mange områder allerede bidratt til forskningsaktivitet. Kommunens engasjement i EU-prosjekter som Triangulum, og det kommende arbeidet med å bli en klimanøytral by innen 2030, har en sterk forskningsprofil. Likevel brukes bare en liten del av de offentlige tilgjengelige forskningsmidlene på problemstillinger som er viktige og relevante for kommunene.
Skjevfordeling mellom kommuner og næringsliv om penger til forskning: (Tall fra KS) |
|
|
|
Vil gi gevinst
Satsingen på forskning i egen regi vil gjøre at kommunen nå i større grad blir premissleverandør, med tanke på å definere behovet for ny kunnskap, og kan ta større eierskap til forskningsaktiviteten i egen kommune.
– På sikt tror jeg at vi få mer gjennomslag i større forskningsprogram i Norges forskningsråd eller i EU-systemer, sammen med andre forsknings- og universitetsmiljøer. På den måten kan vi øke forskningen på kommunens praksisområder med langt mer enn det vi selv investerer, sier Vareide.
Stavanger som motorkommune i Sør-Rogaland
Stavanger er ikke alene om å satse på forskning i kommunalsektor. Trondheim kommune er allerede langt fremme og samarbeider med NTNU om flere prosjekter. Også Bergen er på ballen, nå i godt selskap med Stavanger.
I 2020 ble kommunenes Strategiske Forskningsorgan Vest dannet. Organet er et nettverk mellom kommunene på Vestlandet og forskningssektoren i regionen. Det er også opprettet et klyngesamarbeid for forskning innen helse og velferdsområdet i Sør-Rogaland, som blir ledet av Stavanger kommune.
– Klyngesamarbeidet skal bidra til at andelen forskning i, med og for kommunene øker, og at kunnskapen omsettes og tas i bruk. Derfor er det viktig å samarbeide og dele erfaringer med våre nabokommuner og de andre storbyene, sier Opedal.
Kontaktpersoner for media
- Ståle Opedal, forskningssjef, stale.opedal@stavanger.kommune.no, mobil: 464 69 819.
- Per Kristian Vareide, kommunedirektør, per.kristian.vareide@stavanger.kommune.no, mobil: 930 12 291.