Stavanger kommune skal spare strøm, tross gode prisavtaler

Fram til august i år hadde kommunen energiutgifter på 135 millioner kroner, godt over dobbelt så mye som for samme periode i fjor.

Energibudsjettet for hele 2022 er 172 millioner, inkludert 83 millioner som kommunestyret plusset på i vår.

I budsjettjusteringen i oktober (2. tertial) får kommunestyret et forslag fra kommunedirektøren på bordet, om å styrke energibudsjettet med 60 millioner kroner til. Det beløpet kunne også vært mye høyere, hadde det ikke vært for kommunens egen kraftmeglergruppe.

De forhandler fram gode strømavtaler for kommunen, og fikk tidlig på året i stand en prissikringsavtale med kraftmeglerne. Den har spart kommunen for rundt 75 millioner kroner i strømutgifter til nå i år.

Ved årets slutt vil spart beløp være rundt 155 millioner, og for neste år ser det enda bedre ut.

– Uten denne prissikringen ville nok innbyggerne kjent konsekvensene av de høye strømprisene også gjennom reduserte tjenester fra kommunen. Kanskje måtte vi stengt svømmehaller eller idrettshaller? Det slipper vi å ta stilling til i denne omgang, sier direktør Leidulf Skjørestad i kommunen.

Spare strøm, ikke bare penger

Likevel leter han etter muligheter til å spare strøm, og ikke bare penger, både på kort og lang sikt.

– Som samfunnsaktør har vi et ansvar for å bidra der vi kan for å dempe energikrisen nasjonalt og internasjonalt. Redusert energiforbruk er også i tråd med kommunens ambisiøse klimamål, sier han.

Her er noen tiltak som er satt i gang, skal i gang eller som kommunen nå skal vurdere for å spare strøm:

Kommunale bygg

Temperatursenking i opp mot 400 bygg er i gang. Eiendomsavdelingen skal, sammen med ulike kommunale virksomheter, se på om temperaturen i rom som brukes lite eller sporadisk, kan senkes enda mer.

I en del nye bygg senkes varmen automatisk når folk forlater lokalene og lyset går av. I andre bygg går oppfordringen ut til ansatte om å slå av lyset når rom ikke er i bruk. En intern holdningskampanje på gode enøk-vaner er på vei.

Innbyggerne i Stavanger må gjerne melde på kommunens portal for varsling av feil og mangler, www.varsleomfeil.no, om de ser lys i tomme, kommunale bygg nattestid.

Et tiltak som gir besparelser på lengre sikt: Denne høsten er kommunen i gang med anbud for å få installert solcellepanel på rundt hundre kommunale bygg.

Gatelys

Stavanger har 27 000 gatelys. Rundt 15 000 av dem har fått ny LED-belysning. Det har ført til halvering av strømforbruket til gatebelysning. Alle slike lamper skal over på LED, rundt to tusen skiftes ut hvert år.

– Den nye belysningen kan dimmes, og vi vurderer nå hvor vi kan dimme uten at det går ut over trafikksikkerhet og innbyggernes opplevde trygghet, sier Skjørestad.

Varmekabler i grunnen

Noen torg, gangstier, trapper og bratte bakker har varmekabler som hindrer is gjennom vinteren. Å slå av strømmen i kablene må vurderes opp mot folks sikkerhet, framkommelighet og økte utgifter til strøing.

Fasade og kunstbelysning

Kommunen vurderer også å slå av fasade- og effektbelysning, det vil si lamper som lyser opp for eksempel Vålandstårnet, Valbergtårnet, vanntårnet på Buøy, statuer, skulpturer og fontenen i Breiavatnet.

Stavanger kommune har allerede fjernet mye av kunstbelysningen i parken, av hensyn til småkryp og fuglers behov for mørke.

– Det er kanskje ikke så mange kroner å hente her, men vår jobb er å vurdere nøye alt som kan bidra. Kan det å mørklegge tårnene ha en symbolverdi og minne oss alle i Stavanger om å spare strøm i disse tider, er det også en effekt, sier Skjørestad.

Fontener

Selve driften av fontenen i Breiavatnet trekker mye strøm, 25 kilowatt døgnet rundt. Det vil si 18 000 kwt i måneden, altså like mye som en middels bolig i Stavanger bruker i året.

Andre mindre fontener og lignende bruker mindre strøm, men alle skal inn under direktørens strømspare-lupe.

Svømmehaller

Kommunen skåner svømmebassengene i første omgang. Barn i svømmeopplæring bør helst ha 28 grader i vannet. Revmatikere og andre som er avhengige av ekstra varmt vann i basseng, skal få beholde sine 32 grader.

Det kan være noe å hente på berederne som forsyner dusjene i idrettshaller, svømmehaller og skoler og andre bygg med garderober.

Temperaturen er sentralstyrt til Folkehelseinstituttets krav på 70 grader. Kommunen tar nå en kontrollrunde for å se til at hver enkelt bereder faktisk er nede på dette nivået.

Fotballbaner

Flombelysningen på kommunens utendørs idrettsanlegg går stort sett av automatisk klokka 22.15 hver kveld. Idrettslagene kan også slå dem av selv i en app når banen ikke er i bruk. Kommunen oppfordrer lagene til å slå av flombelysningen når de forlater banen.

Byggeprosjekter

På kommunens byggeplasser skal anleggsbelysning som hovedregel være avslått nattestid, av hensyn til både strømforbruk og naboer. Noen steder må dette veies opp mot sikkerhet mot innbrudd og tyveri.

Stadig flere byggeplasser sørger for energibesparende belysning og oppvarming.

– Entreprenørene er selv opptatt av å spare penger, og vi opplever at de også har stadig bedre enøk-rutiner og energibesparende utstyr, sier Skjørestad.  

Vann og avløp

Kommunen skal teste nattsenking på pumper som fører vann til høyereliggende deler av kommunen, det vil si at de går med redusert effekt om nettene. Det gir lavere strømforbruk, mindre fres i dusjen om natta noen steder, og færre lekkasjer, siden trykket i ledningene går ned.

På lengre sikt: Solcellepanel på pumpestasjoner for vann og avløp vil både være enøktiltak, om enn med begrenset gevinst, og sørge for strøm til lys og målere ved strømstans.

 

Hvor mye strøm kommunen vil spare på tiltakene de setter i verk, er for tidlig å si. Flere faktorer, som vind, utetemperatur og til en viss grad luftfuktighet og snø, vil kunne påvirke effekten av slike tiltak.