Strekkoden som kan demokratisere byutviklingen
Med NEB-STAR har Stavanger fått sin første strekkode, altså Barcode. Verktøyet kan styrke byplanlegging og arealbruk i kommunen.
Denne nyheitssaka er meir enn ein månad gammal. Innhaldet kan derfor vera forelda eller ikkje oppdatert.
Gå til stavanger.kommune.no/nyheter for siste nytt.
NEB-STAR-partner Utrecht kommune har utviklet verktøyet Barcode. Det er basert på prinsippet om å organisere byfunksjoner i parallelle soner, som ligner strekkoder.
– Barcode Utrecht er et ambisiøst prosjekt som tar sikte på å transformere Utrecht til en mer bærekraftig, livlig og attraktiv by. Vi vil skape kompakte nabolag med god tilgang til grøntområder, fasiliteter og offentlig transport, forklarer Gregor Van Lit, prosjektleder i Utrecht kommune.
10-minutters byer
Den nederlandske byen Utrecht har om lag 300 000 innbyggere, og ligger en halv time med tog fra Amsterdam. Byen vokser og har en høy etterspørsel etter boliger, det er opptil 12 års ventetid på kommunale boliger. Nå planlegges det store boligprosjekter i utkanten av sentrumskjernen. Her legges Barcode til grunn for areal- disponering og prioritering.
– Disse strekkodene inneholder typisk streker eller soner for boliger, arbeidsplasser, forretninger, parker og andre offentlige rom. Ved å designe byen på denne måten, kan vi øke tettheten av boliger. Flere kan bo og arbeide innenfor et mindre område, noe som reduserer behovet for transport og infrastruktur, forklarer Gregor.
Han legger til at med Barcode går Utrecht for etablering av flere fullverdige bydeler, i stedet for ett stort sentrum. De nye bydelene kalles 10-minutters byer, hvor alle funksjoner skal være tilgjengelig en 10 minutters spasertur. Tettere byområder krever mindre energi og ressurser. I Barcode er det også soner for grøntområder, parker og rekreasjonsområder som skal forbedre livskvaliteten i nabolaget.
– Barcode Utrecht er hovedsakelig et kvantitativt verktøy, nå arbeides det med å få inn NEBs kvalitative verdier, altså inkludering, bærekraft og estetikk, inn i testområdene, sier Van Lit.
For å sikre at bruk av verktøy utviklet i NEB-STAR ikke begrenses til et område, testes Barcode ut i flere byer, i Utrecht, Praha og Stavanger.
Barcode Pedersgata
Kan strekkoden anvendes i Stavanger? Byplanleggere og arkitekter fra Utrecht er på Stavanger-visitt. Kolleger i NEB-STAR; Stavanger kommune, Pedersgata Utvikling AS, UiS og Stavanger Sentrum, lærer mer om Barcode.
Droner har skannet byen, store datamengder er samlet inn og sammenstilt. Med det er minipilot Pedersgata-barcode fremstilt:
– Barcode er et etterlengtet verktøy for arealbruk. Her kan vi se nøyaktig hvordan hver kvadratmeter brukes i Pedersgata, sier Odd Vinje, digitaliseringsrådgiver i SK. For eksempel viser strekkoden at det er langt lavere andel grøntområder enn antatt.
I etterkrigs-Norge har det vært stor etterspørsel etter boliger. Næringslivet har i stor grad fått styre hvordan byer utvikler seg. I Stavanger kommer 80 prosent av alle plansaker fra næringslivet. Prosjekter vurderes enkeltvis og ikke i en større sammenheng.
– Planleggere og andre parter har en tendens til å se prosjekter isolert. Ved å øke radiusen på nedslagsfeltet for ulike prosjekter er det mulig å se større sammenhenger i ulike planer som foreligger. Dermed kan Barcode fungere som et verktøy for å sette i gang samtaler mellom planleggere og andre partnere om prosjektet, ved å se på den bredere konteksten, sier Ubbo Busboom, arkitekt i Stavanger kommune.
– Barcode er et utrolig interessant verktøy, hvor vi ser totaliteten av gata med nye øyner. Denne form for byplanlegging åpner også for muligheten til å stable flere funksjoner som næring og bolig i samme hus, og setter spørsmåltegn til kvaliteten ved de ulike parameterne. Hva gir kvalitet og innhold til ulike grøntområder for eksempel, sier Elisabeth Schibevaag, forretningsutvikler i Pedersgata utvikling.
Kan demokratisere byutviklingen i Stavanger
Hvordan bidrar et planlagt prosjekt til det eksisterende områder rundt seg, og hvordan kan området rundt brukes til å forbedre prosjektet?
– For å finne en felles visjon for et område trenger vi et verktøy som kan koordinere alle pågående planer og prosjekter og se dem i en helhet. For å planlegge byen må vi forstå byen, og for det trenger vi tilgjengelig data. Barcode kan være et slikt verktøy, som hjelper oss til en bedre forståelse av dagens bysituasjon og gir et grunnlag for en mer visjonær tilnærming, sier Claus Petersen, sentrumskoordinator i Stavanger kommune.
Med Barcode kan kommunen hjelpe private utbyggere med å programmere prosjektene slik at de tilfører mer til et område enn bare isolert på tomta de skal bygge på.
– Barcode er et verktøy som kommuniserer byutvikling på en enkel måte og kan bidra til å demokratisere byutviklingen i Stavanger slik at alle kan være med, sier Petersen. Barcode gir videre et øyeblikksbilde og leverer en analyse på hvordan byen ser ut nå, derfra kan det stakes retninger for fremtiden og utfordre til eksempel forholdet mellom grønne og gråe soner.
Skal testes ut i større prosjekter
Verktøyet skal nå testes ut på det gamle sykehus-området på Våland og i Hillevågsplanen.
– Barcode er et nyttig tilleggsverktøy til stedsanalysen. Får vi gode resultater på disse testene, er det gode muligheter for at verktøyet har kommet for å bli i Stavanger kommune, sier Busboom.
Odd Vinje
Rådgiver, innovasjon og digitalisering
- Mobil:
- 906 55 254
- E-post:
- odd.vinje@stavanger.kommune.no
Claus Sigurd Petersen
sentrumskoordinator
- Telefon:
- 51 50 78 58
- E-post:
- claus.sigurd.petersen@stavanger.kommune.no