Unge i Stavanger er hardt rammet av pandemien

– Ungdom er en gruppe som er hardt rammet av tiltakene under pandemien. Flere unge har opplevd ensomhet, svekket livskvalitet og alvorlige psykiske vansker. Dette har særlig gått ut over de som på ulike måter var sårbare fra før. Funnene er gjennomgående og alvorlige, sier leder for kommisjonen, Inge Takle Mæstad.

Utenforskapskommisjon ble opprettet av ordfører i Stavanger, Kari Nessa Nordtun, for å se på hvordan ungdom i alderen 13-25 år er blitt rammet av pandemien, og hvordan Stavanger som lokalsamfunn kan bekjempe utenforskap. Den første delrapporten, som ble overlevert til ordføreren i dag, beskriver pandemiens innvirkning på unge i Stavanger og gir anbefalinger om hvordan vi som kommune og lokalsamfunn bør ivareta denne gruppen framover.

– Dette er svært viktig innsikt, og et stort skritt i rett retning, for å forstå hvordan unge i Stavanger har hatt det under pandemien. Jeg er takknemlig for det arbeidet og den innsatsen kommisjonen har lagt ned. Nå må vi se nærmere på funnene og de anbefalingene som blir gitt, slik at vi kan gjøre hverdagen bedre for de unge i kommunen vår gjennom konkrete tiltak, sier ordfører, Kari Nessa Nordtun.

Ung under pandemien
Funnene i rapporten baserer seg på innsikt fra nasjonale og internasjonale rapporter og forskning på feltet, intervjuer med ungdom og innhentet informasjon fra bredden av tilbud og tjenester for ungdom i Stavanger.

Kommisjonen ser at det er noen grupper som er spesielt hardt rammet av pandemien. Dette gjelder blant annet familier med levekårsutfordringer, barn og unge som har psykiske lidelser, funksjonsnedsettelser eller utviklingsvansker, barn og unge som har benyttet lavterskeltilbud som falt bort under pandemien og familier som ble rammet av permittering eller oppsigelse.

– De mest sårbare har fått det verre og nye sårbare grupper har oppstått. Unge som hadde faglige eller sosiale utfordringer i skolen, har lært mindre med hjemmeskole. Å ha foreldre med kronisk sykdom eller rusbruk, og forhold som permittering og inntektstap, har økt stresset i familiene. Dette går utover foreldreskapet. Nasjonale undersøkelser viser en økning i unge som har opplevd vold under pandemien og at flere ikke har fått tilstrekkelig hjelp. I tillegg ser vi at det er lang ventetid for å få nødvendig psykisk helsehjelp, sier Takle Mæstad.

Nedstengningen og de sosiale begrensingene har også hatt betydning for livskvaliteten til unge i Stavanger. Funnene kommisjonen har gjort viser at unge i liten grad har blitt hørt under pandemien og har ikke fått mulighet til å påvirke tiltak som berører dem.

– Mange unge har opplevd informasjonen som vanskelig å forstå, de har vært usikre på hvilke regler som gjelder, og følt på manglende kontroll. Flere er bekymret for hvordan lange perioder med hjemmeskole vil påvirke videre utdanning og jobbmuligheter. I tillegg har de som sliter sosialt blitt mer på utsiden under pandemien, når sosiale møteplasser har vært stengt. Skolen er viktig også sosialt, sier skoleelevene og kommisjonsmedlemmene Fredrik Livastøl og Mona Lill Angell-Olsen.

Det haster å sette inn tiltak
Det aller viktigste tiltaket er å styrke tjenestetilbudet til unge med psykiske plager. I tillegg er bedre samhandling og samordning av tiltak nødvendig for å sikre at unge får tilstrekkelig hjelp og at ingen faller mellom hjelpetilbudene.

– Unge med alvorlige psykiske vansker kan ikke vente. Derfor haster det å utvide kapasiteten i behandlingsapparatet, øke samhandlingen mellom nivåene og ruste opp lavterskeltilbudene i kommunen. Pandemien har synliggjort eksisterende svakheter ved det kommunale tjenestetilbudet i Stavanger på dette området. På kort sikt er dette det aller viktigste å ta fatt på, sier Takle Mæstad.

Samtidig er kommisjonen opptatt av at lokalsamfunnet må rustes til å bedre håndtere kommende kriser. På kort sikt må tjenester for unge som har utfordringer styrkes for å støtte og hjelpe sårbar ungdom og deres familier. På lang sikt må det satses på strategier som bygger gode fellesskap og gir rom for tilhørighet, mestring og mening. Det er også behov for en bedre oversikt over de tjenestene og tilbudene som finnes for unge i Stavanger, både de offentlige og de som drives av frivillige organisasjoner.

– Mange unge vet ikke om hjelpetilbudene i kommunen, og opplever at for eksempel helsesykepleier er for lite tilgjengelig. Derfor venter mange unge for lenge med å søke hjelp. I tillegg trenger ungdom mer kunnskap om psykiske vansker og at det er hjelp å få, sier Angell-Olsen og Livastøl.

Kort oppsummert anbefaler kommisjonen seks hovedgrep som må gjøres for å ivare ta de unge i tiden fremover:

• Styrke tjenestetilbud og samarbeid for unge med psykiske plager
• Styrke lavterskel- og fritidstilbud som skaper fellesskap, mestring og mening
• Sikre samordning og helhet i tilbud til unge
• Kompensere for faglig og sosialt læringstap i skolen
• Styrke foreldrekompetanse og økt innsats for familier med levekårsutfordringer
• Øke unges medvirkning

Les hele rapporten om hvordan unge i Stavanger har hatt det under pandemien (pdf).

Veien videre
– Vi må ta de sterke advarslene om situasjonen for unge i Stavanger på alvor. Unge som har store psykiske utfordringer, skal ikke stå uten tilstrekkelig oppfølging og behandling. Dette vil kreve nye løsninger i kommunen og bedre måter å samhandle på. Jeg tror derfor det er vilje til å sette av midler til nødvendige tiltak, sier Nessa Nordtun.

Kommisjonen er nå i gang med andre delrapport, som skal se på ungt utenforskap. Denne rapporten skal ferdigstilles i november 2021. Deretter vil kommunedirektøren utarbeide saksfremlegg og komme med forslag til oppfølging av kommisjonens arbeid. Saken skal til slutt behandles i kommunestyret.

Mer om Utenforskapskommisjonen

Kontaktersoner for media:
Leder av Utenforskapskommisjonen, Inge Takle Mæstad, (inge.takle.maestad@bymisjon.net), mobil: 995 50 522.