Fakta om Hillevåg bydel

Hillevåg bydel består av områdene Hillevåg, Tjensvoll, Bekkefaret, Åsen, Mariero og Ullandhaug.

Innbyggertall

Hillevåg bydel hadde 20 733 innbyggere ved inngangen til 2024. (Kilde: SSB)

Geografi

Det egentlige Hillevåg ligger ved Hillevågen i Gandsfjorden, og herfra strekker bydelen seg sørover langs fjorden til og med Vaulen og vestover til og med Ullandhaug og Tjensvoll.

Den eldste bebyggelsen ligger langs fjorden. Ellers i bydelene er det en rekke større boligområder utbygd fra 1950-årene og senere. Bydelen har betydelig industrivirksomhet, særlig i øst langs fjorden. Store deler av virksomheten til Universitetet i Stavanger er lokalisert til Ullandhaug, likeledes Oljedirektoratet. Stavanger Universitetssykehus ligger i Vålandskråningen lengst nord i bydelen.  

Hillevågs historie

Hillevåg var en husmannsplass under gården Lagård til 1800-tallet. Den første husmannen i Hillevåg er omtalt i 1701. Ved Hillevåg var det et stort fiske som ble kalt for Hillevågfisket, som Lagård delte med Hetland prestegård.

Fredrik Pettersen kjøpte Hillevåg på slutten av 1700-tallet. Han drev en mølle i bekken fra Mosvatnet. Siden var det hjemmet for Køhler-familien fra 1813. De utvidet og en tid var det fem møller i Hillevåg, samt bryggeri og brennevinbrenneri. De hadde også et stort skipsbyggeri og drev med fiskebåter. I 1883 gikk dog familien konkurs.

Frida Hansen ble født i Hillevåg i 1855. Hun var en billedveverske, med tekstilarbeid i art nouveau / jugendstil. Hun er karakterisert som en brobygger mellom norsk og europeisk billedvev, og flere av hennes vevkomposisjoner regnes blant de beste som er laget innen nyere europeisk tekstilkunst. Arbeider av Frida Hansen er i eie hos en rekke museer, blant annet hos Nasjonalmuseet - Kunstindustrimuseet i Oslo, Drammens Museum, Stavanger kunstmuseum og Nordiska museet i Stockholm.

Hillevåg gård

Stavanger arbeidsgård, idag Hillevåg gård er siden 1885 eiet av Stavanger kommune. Stavanger arbeidsgård var på 1800-tallet Rogalands største gård og ble under Johan Adam Køhlers eie ansett som et mønsterbruk.

Navnet Hillevåg

Førsteledd i navnet kan ha sammenheng med norrønt hæli, 'skjul', sisteledd er våg, 'bukt', i så fall 'vågen der en finner skjul'. Denne tolkingen kan tyde på at vågen det er tale om, er Hillevågvatnet, en smal bukt som skjærer seg nordover fra Hillevågbukta og i dag danner grensen mellom kommunedelene Eiganes/Våland og Storhaug.

Folkehelseprofil for Hillevåg bydel

Her finner du folkehelseprofil for Hillevåg. 

Kilde: Thorsnæs, Geir. (2017, 13. september). Hillevåg. I Store norske leksikon. Hentet 10. oktober 2017 her.