Fakta om Hinna bydel

Innbyggertall

Hinna bydel hadde 1. januar 2024 et innbyggertall på 23 809. 

Geografi

Bydelens landareal er 15,00 km². Det høyeste punktet er Jåttånuten, 139 moh., fulgt av Hinnaberget på 112 moh. Fjellknausen Husaberget markerer det høyeste punktet på Gausel med sine 89 moh. På Godeset når Heddeberget, Heddå som den også kalles, 76 moh. Ulsberget lenger sør 75 meter.

Grensen til Hillevåg bydel i nordøst går langs Breidablikkveien og Breiflåtveien, mens Hinna i sør avgrenses mot Sandnes rett sør for Forus Travbane og Vassbotnen. I sørvest, mot Sola er grensepunktet vest for Næringsveien. Grensen går videre til Nesbuvegen og følger deretter Grannesveien til Professor Olav Hanssens vei, hvor Sola møter Hillevåg kommunedel. I nordvest ligger friområdet Sørmarka, som er delt mellom Hinna og Hillevåg langs E 39-tunnelen. Hinna møter Hillevåg ved Dalsetkroken.

Gauselskogen er fredet under navnet Gausel naturreservat. Naturreservatet utgjør et 56 dekar stort område med edelløvskog og har et usedvanlig rikt fugleliv.

Hinnas historie

Hinna ligger på et lavt eid mellom Gandsfjorden og Hafrsfjord, og det opphavlige navnet henspiller antageligvis til terrengformen, avledet av et gammelt germansk ord med betydning kløyve eller skjære av. I perioder med høyere havnivå har avstanden mellom de to fjordene har vært enda kortere enn i dag. Navneformene Hinndenn (1563) og Hinde (1610, 1616, 1886) har også vært brukt.

Hinna er en del av et område med mange og rike arkeologiske funn, som viser spor etter mennesker og bosetninger helt tilbake til steinalderen. På Gausel er det funnet en lang rekke gravrøyser, hvorav flere kan være fra eldre jernalder, en periode med enklere gravleggingsskikker enn den senere vikingtiden. Omfattende arkeologiske undersøkelser ble gjennomført i området i 1997-2000.

Både på Jåttånuten og på Ulsberget er det funnet rester etter bygdeborger fra folkevandringstid. En del av gravrøysene på Gausel kan også stamme fra denne perioden.

Funn og fornminner

En godt bevart skålvekt av fortinnet bronse ble funnet på Jåtten i 1891, antagelig fra yngre jernalder. Vekten var beskyttet av et bronsefutteral med forgylte ornamenter i irsk stil. Sammen med skålvekten lå to små ull-lapper til å dekke skålene. Under futteralet lå også en ringnål av bronse og en lerretspose med åtte små blylodd til vekten. Kanskje har dette vært en skatt som har vært gjemt under en ufredsperiode.

På Gausel er det funnet hele 22 gravhauger, datert til merovingertid og vikingtid. Disse omfattet blant annet Båtgravene på Gausel og Gauseldronningens grav, der sistnevnte er regnet som en av de fineste kvinnegravene i Norge. Tilsammen vitner de mange funnene om at området har vært et vesentlig maktsenter i vikingtiden. Spesielt vitner mange eksempler på irsk metallkunst at Irland har vært hardt utsatt for vikingtokter fra Rogaland.

Matrikkelgården Hinna

Mot slutten av middelalderen tilhørte størsteparten av jordeiendommene i Stavanger biskopen og domkapittelet i byen. Deriblant også matrikkelgårdene Jåtten og Gausel. Martrikkelgården Hinna var dog eid av private.

I 1521 var det ingen som skattet på Hinna gård. I 1563 bodde Orm på Hinna og er den første kjente bonden på Hinna. 20.4.1591 var Gude på Hinna lagrettemann. Han hadde "GH" i seglet sitt, som betyr at farens fornavn begynte på H. 3.7.1599 var Jens på Hinna i en sak i domkapitlet. I 1602 betalte Jens og Erik på Hinna i tiende. I 1603 og 1613 skattet Jens på Hinna. I 1619 hadde Jens på Hinna en søster Joran Eivindsdatter på Re i Time. Jens het da trolig Jens Eivindson. Erik og Isak Jensson på Hinna kan ha vært hans sønner.

På 1700-tallet hadde byborgerne i Stavanger enerett på all kjøp av korn innenfor en tremilsgrense omkring byen. Mange båter handlet likevel direkte med bøndene langs Gandsfjorden og ga en bedre pris enn byborgerne. Omkring 1760 forsøkte Stavngerborgerne å stramme inn på de gamle næringsprivilegiene sine. Dette førte til at gårdene Jåtten, Sola og Goa gikk til skattenekt, med krav om at kongen fjernet de gamle handelsrettighetene. I denne saken vant bøndene fram, og fra og med 7.juni 1765 kunne bøndene omkring Stavanger handle fritt med den de ville.

I matrikkelen fra 1886 er Hinna matrikkelgård registrert med gårdsnummer 17 og bruksnummer 1-8, med bruksnavn Hinna (4 bruksnummer), Hindalsmyren (2 bruksnummer), Hindal (1 bruksnummer) og Tunet (1 bruksnummer).

Hindal gård ble i 1825 gitt i bryllupsgave fra Helmich Gabrielsen til datteren Karen Laurentse og ektemannen Ole Helliesen. Helliesen var selv en rik skipsreder, han ble Stavangers første ordfører, og han hadde råd til å videreutvikle eiendommen. Hovedhuset ble bygget i 1845. Hindal gård er karakterisert som ett av de viktigste kulturminnene i kommunen. Hindalsskogen ble plantet av sønnen Ole Helmich Helliesen, som også startet den første planteskolen i Rogaland, på Hindal i 1855. (Kilde: Wikipedia, Hinna)

Folkehelseprofil

Her finner du folkehelseprofilen for Hinna bydel.

Hinna bydelssavis

Hinna har egen avis som du kan lese her.