Temaplan for områdeløft i Kvernevik
I 2019 ble det vedtatt at Stavanger kommune skal utarbeide og gjennomføre en helhetlig plan for områdeløft i Kvernevik. Et områdeløft skiller seg fra ordinær stedsutvikling ved at innsatsen handler om mer enn de fysiske omgivelsene. Først og fremst skal et områdeløft utløse menneskelige ressurser, ved å mobilisere innbyggerne og andre aktører.
Temaplanen for områdeløftet skal supplere allerede pågående prosjekter i Kvernevik og sikre at området får et helhetlig løft som styrker innbyggerne og sivilsamfunnet som helhet.
Temaplanen har fire innsatsområder. Disse er:
- Tidlig innsats i oppveksttjenestene
- Gode bomiljø og ferdsel
- Sosiale møteplasser og sosialt entreprenørskap
- Innbyggerdialog og medborgerskap
Innsatsområdene og tiltakene er varierte i innhold og omfang og baserer seg på kunnskapsgrunnlaget kommunen har, og de innspillene som har kommet inn fra innbyggere og tjenesteområdene i kommunen i forbindelse med planarbeidet og under høringen. Hvert innsatsområde har flere tiltak som vil bli igangsatt i løpet av planperioden.
Temaplanen foreslår også en økonomisk ramme for områdeløftet, og skisserer hvordan kommunen ønsker å måle effektene av det helhetlige arbeidet i Kvernevik.
I planperioden vil rammene kunne endres underveis, avhengig av om kommunen lykkes med å inkludere Kvernevik i en områdesatsing i samarbeid med staten.
Temaplan for områdeløft i Kvernevik
1. Innsiktsarbeid
Rogaland Revisjon har i samarbeidet med Stavanger kommune utarbeidet en rapport om nåværende situasjon i Kvernevik. Rapporten foreligger snart og blir et utgangspunkt for fremtidige tiltak i Kvernevik.
2. Oppstartssak
Oppstartssaken vil bli behandlet i Madla og Kvernevik kommundelsutvalg den 27.09.2022 og i Kommunalutvalget den 18.10.2022. For å lese saken kan du trykke her.
3. Medvirkning
I oktober vil vi snakke med utvalgte grupper i Kvernevik.
4. Skrivefase
I dette steget, i arbeidsprosessen med temaplan for et områdeløft i Kvernevik, arbeider vi med å skrive et helhetlig utkast til temaplan.
5. Politisk behandling
Førstegangsbehandling av Temaplan i Madla og Kvernevik kommunedelsutvalg den 17.01.2023 og Kommunalutvalget 31.01.2023.
Den politiske saken kan leses her.
6. Høring
I hele februar 2023 vil alle som ønsker kunne gi innspill til temaplanen.
Der kan du spille inn dine meninger og tanker om innsatsområdene og tiltakene. Det kan være tilbakemeldinger, endringsforslag, tilleggsforslag eller andre ting du har på hjerte om behov i Kvernevik.
I tillegg kan du sende inn innspill til kommunen på mail til prosjektleder for områdeløftet i kommunen, Line Møllerop, på e-post: lmollerop@stavanger.kommune.no
7. Vedtatt
Temaplanen ble endelig vedtatt i kommunestyret den 22. mai 2023.
Saksdokumentene og vedtaket kan leses ved å trykke her.
Sammendrag
I 2019 ble det vedtatt at Stavanger kommune skal utarbeide og gjennomføre en helhetlig plan for områdeløft i Kvernevik. Et områdeløft skiller seg fra ordinær stedsutvikling ved at innsatsen omhandler mer enn de fysiske omgivelsene. Først og fremst skal et områdeløft utløse menneskelige ressurser.
En temaplan for områdeløft i Kvernevik skal supplere allerede pågående prosjekter i Kvernevik og sikre at området får et helhetlig løft som styrker innbyggerne og sivilsamfunnet som helhet.
Temaplanen foreslår fire innsatsområder for Kvernevik:
- Tidlig innsats i oppveksttjenestene
- Gode bomiljø og ferdsel
- Sosiale møteplasser og sosialt entreprenørskap
- Innbyggerdialog og medborgerskap
Innsatsområdene og tiltakene er varierte i innhold og omfang og baserer seg på kunnskapsgrunnlaget kommunen har og de innspillene som har kommet inn fra innbyggere og tjenesteområdene i kommunen i forbindelse med planarbeidet. Hver av innsatsområdene har flere forslag til tiltak som vil bli igangsatt i løpet av planperioden.
I temaplanen for et områdeløft i Kvernevik foreslås også en økonomisk ramme for områdeløftet, og skisserer hvordan kommunen ønsker å måle effektene av det helhetlige arbeidet i Kvernevik.
I planperioden vil rammene kunne endres underveis, avhengig av om kommunen lykkes med å inkludere Kvernevik i en områdesatsing i samarbeid med staten.
Innledning
I utgangen av 2020 ble utredningen «Levekår i byer – gode lokalsamfunn for alle» publisert. By- og levekårsutvalget, som stod bak utredningen, trakk frem en rekke utfordringer knyttet til geografiske områder med langvarige levekårsutfordringer. Utvalget pekte blant annet på at boområder som har levekårsutfordringer over tid er mer utsatt for svak sosial samhørighet i området. Når de sosiale båndene er svake, kan nabolagenes kollektive handlekraft, det vil si evnen til å håndtere problemer og gripe fatt i vanskelige situasjoner, bli svekket.
Stavanger kommunes tidligere levekårsundersøkelser har vist at Kvernevik har hatt en opphopning av levekårsutfordringer, og et områdeløft skal igangsettes for å motvirke noen av disse utfordringene. Et områdeløft igangsettes innenfor et geografisk område med levekårsutfordringer og varer innenfor en avgrenset tidsperiode. For Kvernevik varer temaplanen fra 2023 til utgangen av 2027, når ny Kvernevik skole- og idrettsområde skal være ferdigstilt.
Gjennom det kommende områdeløftet i Kvernevik ønsker kommunen å motvirke de levekårsulempene området har. I tillegg ønsker kommunen å sikre at Kvernevik gjennomgår en stedsutvikling som fører til at flere av innbyggerne opplever å ha gode hverdagsliv. Stavanger kommune har i kommuneplanen satt “gode hverdagsliv” som en av tre hovedsatsinger frem til 2034. Blant målene er driftige nærmiljø med aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet. Kommunen skal også bli en samskapende kommune som utvikler løsninger sammen med andre, både innad i kommuneadministrasjonen og med innbyggere, organisasjoner og næringsliv.
Et viktig grep i områdeløftet blir å koordinere arbeid i området, og at kommunen tar en viktig brobyggerrolle opp mot innbyggerne og andre aktører. I arbeidet med temaplanen er innsiktarbeidet til kommunen og analysen fra Rogaland Revisjon blitt lagt til grunn.
I tillegg har det blitt gjennomført fem workshops med innbyggere, frivillige lag og organisasjoner og virksomheter i kommunen. Det er også blitt gjennomført flere åpne møter for innbyggere i Kvernevik, i samarbeid med Madla og Kvernevik kommunedelsutvalg. Temaplanen var på høring i februar 2023, og fikk inn en rekke ulike innspill og kommentarer fra innbyggere og andre aktører.
Bakgrunn og føringer
I 2019 ble det vedtatt at Stavanger kommune skal utarbeide og gjennomføre en helhetlig plan for områdeløft i Kvernevik. Et områdeløft skiller seg fra ordinær stedsutvikling med at innsatsen omhandler mer enn de fysiske omgivelsene. Først og fremst skal et områdeløft utløse menneskelige ressurser, gjennom innbyggerne og andre aktører. Gjennom et områdeløft i Kvernevik skal kommunen, i samarbeid med lokale ressurser, bidra til fysiske, sosiale og miljømessige forbedringer over tid. Målsettingen er å utvikle gode bo- og nærmiljøer og økt lokalt engasjement.
Strategi for nærmiljøutvikling og samfunnsdialog
I strategi for nærmiljøutvikling og samfunnsdialog settes Stavanger kommunes mål og rammer for kommunens arbeid med nærmiljøutvikling generelt. Strategien peker på tre satsingsområder:
Strategien peker på behovet for et langsiktig og systematisk arbeid med nærmiljøutvikling for å forebygge opphopning av utfordringer som gir behov for særskilte tiltak (kompensering). I Stavanger kommunes arbeid med nærmiljøutvikling ønsker man å sikre at innbyggerne har gode hverdagsliv og forhindre at områder og kommunedeler får en opphopning av levekårsutfordringer over tid.
Likevel anerkjenner kommunen at det kan være nødvendig med en styrket innsats i en avgrenset periode i utvalgte områder, med målrettede tiltak for å bremse en uheldig levekårsutvikling. I dette arbeidet må kommunen gjøre et grundig forarbeid med stedsanalyser, og legge til rette for en annen tilnærming der sivilsamfunnet bidrar inn i oppgaveløsningen
hVA ER ET OMRÅDELØFT?
Det finnes ingen vedtatt definisjon på hva et områdeløft er, men det er vanlig å bruke sosioøkonomiske indikatorer når levekårsutsatte områder skal kartlegges. Husbanken definerer levekårsutsatte områder som områder der store deler av befolkningen scorer under gjennomsnittet på en rekke levekårsvariabler, sammenlignet med nærliggende områder. Det kan handle om at lokalbefolkningen har lavere inntekt, lavere utdannelse, færre sysselsatte og at flere lever under fattigdomsgrensen enn i andre områder. Det kan også være at det er flere unge som dropper ut av skolen (Husbanken.no).
Gjennom erfaringer fra kommunens arbeid med områdeløft, og kunnskap fra utredninger og forskning, er disse faktorene viktige for å sikre forankring av styrket innsats i levekårsutsatte områder:
- områdeavgrensing
- kunnskapsinnhenting
- bred involvering og samarbeid
- nytenkning og innovasjon
- tjenesteutvikling med forankring i ordinær drift
Det finnes ingen fasit på hvordan en styrket innsats bør organiseres eller gjennomføres. Veiviseren til Husbanken, gir likevel en utfyllende beskrivelse av forslag til gjennomføring, der fem faser bør ligge til grunn for gjennomføringen. Kunnskapsgrunnlag (fase 1), planlegging og organisering (fase 2), mobilisering og samarbeid (fase 3), gjennomføring (fase 4) og videreføring (fase 5).
Et områdeløft i Kvernevik innebærer utvikling av nye og bedre løsninger som skaper verdi for innbyggerne, området og internt i kommunen. I arbeides tas utgangspunkt i forståelse av behov og muligheter i området.
Hva er forskjellen på et områdeløft og en områdesatsing?
I en levekårssatsing i et avgrenset geografisk område skiller vi mellom et områdeløft og en områdesatsing. Sistnevnte er statlig finansiert, mens et områdeløft settes i gang av kommunen, med egne midler. Stavanger kommune har igangsatt områdeløft i Hillevåg kommunedel (2018-2023) med kommunale midler. Stavanger kommune har siden 2017 samarbeidet med staten om en områdesatsing i Storhaug kommunedel. Satsingen strekker seg over en periode på åtte år (2018-2025) og har et samlet budsjett på over 100 millioner kroner.
Stavanger kommune ønsker et utvidet samarbeid med staten, som også omfatter Hillevåg og Kvernevik. Ved igangsetting av områdeløftet i Kvernevik blir det viktig å synliggjøre hva kommunen klarer å gjøre innenfor egne rammer og strukturer, og hvilke behov og komplekse utfordringer som best kan løses i et statlig samarbeid i området. I tillegg blir det viktig å synliggjøre gevinsten staten vil ha av samarbeid med Stavanger kommune om en områdesatsing i Kvernevik.
Hva skal områdeløftet satse spesielt på?
Innsatsområdene bygger på kunnskapen kommunen har om Kvernevik. Målet er å sikre en helhet i arbeidet knyttet til levekårsutfordringene i området. I tillegg har Kvernevik over lang tid hatt utfordringer knyttet til mangel på servicetilbud, forfall knyttet til gamle bygg og utvikling av området som helhet.
Temaplanen for områdeløftet vil supplere de allerede eksisterende kommunale prosjektene i Kvernevik, som ny skole og idrettsområde, prosjektet Helhetlig skoledag, gratis SFO for førsteklasse og skolemat på begge skolene. Områdeløftet gir et fundament for en samlet kommunal innsats i planperioden. Målet er å sikre en bedre samhandling på tvers av kommunale tjenester, samt aktivt styrke samarbeidet og samskapingen mellom kommunen, innbyggerne, næringslivet og sivilsamfunnet ellers i området.
Temaplanen inneholder fire innsatsområder som skal møte Kverneviks behov i planperioden. Disse er:
- Tidlig innsats i oppveksttjenestene
- Gode bomiljø og ferdsel
- Sosiale møteplasser og sosialt entreprenørskap
- Innbyggerdialog og medborgerskap
Et kommunalt områdeløft innebærer tiltak og aktiviteter innenfor mange av kommunens tjenesteområder. På de neste sidene presenteres identifiserte tiltak, men en del av områdeløftet sitt arbeid vil også være å utforske og utvikle nye tiltak løpende gjennom planperioden.
Noe av arbeidet med tiltakene vil skje igjennom ordinær drift og tjenestelinjer, mens andre deler av arbeidet vil ivaretas på tvers av tjenesteområder. I de tiltakene som går på tvers av tjenesteområdene i kommunen vil tjenesteområde By- og samfunnsplanlegging ha det koordinerende ansvaret.
Tiltak på tvers av innsatsområdene:
|
Tema |
Tiltak/beskrivelse |
|
Samhandling på tvers
|
Sikre et systematisk og bærekraftig samarbeid mellom kommunen, innbyggere og eksterne aktører i Kvernevik. |
|
Informasjon og kunnskapsdeling |
Legge til rette for informasjons- og kunnskapsdeling mellom ulike aktører tilknyttet Kvernevik. |
|
Innovasjon |
Mobilisere aktører til å delta i helhetlig nærmiljøutvikling gjennom innovative metoder og virkemidler. Innovasjonsarbeidet baserer seg på deltakelse på tvers av aktuelle tjenesteområder og virksomheter. |
|
Oppfølging |
Kartlegge, initiere, planlegge og følge opp innsiktsarbeid og prosjekter tilknyttet områdeløftet. |
|
Forankring |
Stimulere og skape engasjement og forankring av områdeløftet internt og eksternt i kommunen. |
TIDLIG INNSATS I OPPVEKSTTJENESTENE
Forskning viser at barn fra lavinntektsfamilier i større grad påvirkes av nabolaget de bor i, enn barn fra hjem hvor foreldrene har høy utdanning og inntekt. Grunner til dette kan være en høyere grad av familiestress i hjemmet, at foreldrene i mindre grad kan beskytte barna mot uheldige sider ved nabolaget, og at dårlige boforhold gjør at de tilbringer mer tid ute. Det å bo i utsatte områder kan også ha negative konsekvenser for barns utdanning. Det kan påvirke resultater i opplæringen og i hvilken grad elevene gjennomfører videregående skole.
Ungdataundersøkelsen fra 2019 og 2022 viser at færre elever på Smiodden ungdomsskole, enn snittet ellers i kommunen, deltar eller har deltatt i organiserte fritidsaktiviteter. Flere av elevene på Smiodden, enn snittet ellers i kommunen, oppgir også at de tror familiens økonomi henger sammen med hvor ofte de får delta på fritidsaktiviteter.
I arbeidet med å bedre oppvekstsvilkårene til barn og unge i Kvernevik er det særlig to målområder som peker seg ut:
- Økt samhandling på tvers av kommunens tjenester og tilbud.
- Tidlig innsats.
Gjennom folkehelseprosjektet Nye muligheter i Kvernevik, har kommunen arbeidet for å sikre bedre samhandling på tvers av tjenester og virksomheter for å bedre barn og unges oppvekstsvilkår. Prosjektet ble avsluttet i 2020, og satt igjen med en rekke erfaringer og viktig kunnskap knyttet til dette arbeidet.
Kommunen har gjennomført ulike tiltak for å sikre bedre oppvekstsvilkår for barn og unge i Kvernevik. Virksomheten Sunde - Kvernevik barnehagene fikk 1,6 ekstra årsverk gjennom HØP 2021–2024, på grunn av levekårsutfordringer i området. Virksomheten har også fått en ekstra pedagog i forbindelse med overføringen av barn fra Solheim barnehage. Kvernevik skole har en dedikert miljøveileder i skolen, og Smiodden skole har også fått ekstra midler til en miljøveiledning knyttet til tiltakspakken «Kadåittepå»-pakken fra 2021.
Stavanger kommune har siden 2018 samarbeidet med staten om en områdesatsing i Storhaug kommunedel. Områdesatsingen har Inkludering gjennom tidlig innsats i oppveksttjenestene som et av sine delprogram. Det vil være nyttig for områdeløftet i Kvernevik å bygge videre på noen av erfaringene som kommunen har gjennom satsingen. NORCE gjennomførte i perioden 2018-2020 en følgeforskning av Områdesatsingen og la frem sin sluttrapport i 2021 hvor de blant annet konkluderte med følgende: «For at områdesatsingen skal lykkes i større grad i en koordinerende og strategisk rolle, vil det være viktig at tjenesteområdene har en mer aktiv og utøvende rolle, og setter av ressurser til å jobbe med delprosjekter i områdesatsingen fremover».
Tiltak for «Tidlig innsats i oppveksttjenester»:
|
Tema |
Tiltak/beskrivelse |
|
Tjenesteutvikling og samhandling |
Midler til 50 % stilling som koordinator for tidlig innsats i Kvernevik. Stillingen skal være forankret i Oppvekst og utdanning for å sikre en helthetlig og bærekraftig tjenesteutvikling og samhandling mellom tjenestene rettet mot barn, unge og familier i Kvernevik. Koordinatoren vil få et særskilt ansvar for å avdekke behov for kompetanse, identifisere nye tiltak og måter å jobbe på innenfor tjenestene, i tillegg til å sikre tverrfaglig samarbeidsstrukturer som kan vare over tid og gi langsiktige effekter. Viktige samarbeidsaktører er NAV, helse- og velferdskontor, helsestasjon, skolehelsetjenesten, skoler, barnehager, PPT, barnevernstjenesten, frivilligheten, Ungdom og fritid og miljøveilederne på skolene i området. |
|
Miljøveiledning i barnehagene |
Miljøveileder i virksomheten Sunde-Kvernevik barnehagene. Tiltaket vil sikre en økt innsats knyttet til veiledning av personal i barnehagene, foreldreveiledning og oppfølging av familier som trenger særlig bistand i dialogen med andre kommunale instanser og ideelle aktører i Kvernevik. Tiltaket skal rette seg mot de barnehagene som har en høy andel av barn som lever i lavinntekt. |
|
Kompetanseløft |
Supplere eksisterende ordninger for kompetanseheving i barnehagene med midler fra områdeløftet, for å styrke kompetansen til ansatte i virksomheten Sunde-Kvernevik barnehagene, da særlig knyttet til interkulturell kompetanse. |
|
Rekruttering til barnehagene |
Videreføre og videreutvikle eksisterende rekrutteringstiltak, og identifisere nye måter å jobbe på for å sikre at flere barn i Kvernevik går i barnehage fra de er to år gamle. |
|
Meråpen skole |
Vurdere å ha tilbud om meråpen skole, for å gi barn og ungdom muligheten for å delta i åpne aktiviteter og møteplasser i skolenes lokaler etter skoletid. |
|
Flere deltakere i organiserte fritidstilbud |
Legge til rette for at flere aktiviteter og møteplasser skal skje på barn og unges premisser.
|
|
Meråpen fritidsklubb |
Utvide åpningstidene på Kvernevik fritidsklubb med en ekstra dag i uken for ungdom. |
|
Fritidsmentor i Kvernevik |
Teste ut ny modell for samskaping og medvirkning for Frikjøp av en 20 prosent ansattressurs hos en organisasjon i Kvernevik, som kan gå inn som fritidsmentor for opptil fire barn/og deres familier. Fritidsmentoren får veiledning av Fritid. |
|
Utvidet miljøtjeneste
|
Utvide miljøtjenesten på Smiodden skole, ved å øke miljøveilederenes stillinger fra 80 prosent, til 100 prosent. Målet for tiltaket er å sikre en tettere oppfølging av enkeltelever og bidra inn i arbeidet med miljørettede tiltak i Kvernevik utenfor skolens ordinære åpningstider. |
GODE BOMILJØ OG FERDSEL
Mulighet for felles aktiviteter og møteplasser i nærmiljøet er viktig for godt naboskap og bomiljø. Det kan ha særlig betydning for barns oppvekstmiljø, samt integrering av førstegangsbosatte flyktninger. En høy andel kommunale boliger kan føre til mer utfordringer med å skape gode boforhold for alle.
Naturen blir trukket frem av innbyggerne i Kvernevik som noe av det mest positive med området. Likevel blir en rekke utfordringer også løftet frem, som for eksempel belysning langs turveier og gangstier, dårlige veier og utrygge områder. Noen av de områdene som blir trukket frem av både voksne, barn og unge er manglende belysning langs turstien langs sjøen, og området der Kverntorget og Kvernhuset en gang stod.
Ny Kvernevik skole og idrettsområde vil bidra til en stor ytre transformasjon av området. I forbindelse med byggeprosjektet vil både skoleveier, skolegårder og gangnettet tilknyttet området bli berørt. Ny skole og idrettsområde er en stor del av kommunens satsing i Kvernevik. Områdeløftet vil derfor bidra inn i arbeidet med byggeprosjektet, slik at de mulighetene som prosjektet åpner opp for blir ivaretatt – for eksempel forbedringer av belysning og gang- og veinett.
Utover ny Kvernevik skole og idrettsområde, har kommunen en rekke planer knyttet til ferdsel og uteområder i hele kommune. En viktig del av arbeidet til et områdeløft i Kvernevik blir å synliggjøre gode tiltak og behov i Kvernevik som kan knyttes opp til eksisterende planer og strategier for mobilitet, belysning, veinett, natur og uteområder. Det vil skje gjennom intern dialog og samhandling i kommunen for å sikre at flest mulig av de nødvendige tiltakene i Kvernevik blir gjennomført i eksisterende prosjekter og planer i Stavanger kommune.
Tiltak for «Gode bomiljø og ferdsel»:
|
Tema |
Tiltak/beskrivelse |
|
Markedsføring |
Markedsføre VOF, varsel om feil i uteområder. |
|
Kommunale boliger |
Arbeides for en jevnere fordeling av kommunale boliger mellom bydelene, og/eller at boligkonsentrasjoner (mer enn 30 boenheter) bør over tid reduseres/omdannes. |
|
Ferdselsårer |
Bedre fortau, gang- og sykkelveier. |
|
Belysning |
Økt belysning langs tur- og gangveier. |
|
Klimavennlig ferdsel |
Legge til rette for mer klimavennlig ferdsel i hverdagen, som for eksempel flere bysykkelstopp og bildeling. |
|
Reisevaner |
Kartlegge innbyggernes ønsker og behov for å kunne endre dagens reisevaner til å være mer miljøvennlige. Mulige tiltak kan være insentiver for å kjøpe eller leie el-sykler, samt utleie eller utlån av varetransportsykler. |
|
Bomiljø |
Undersøke muligheten for å ha midlertidige tiltak på sentrumstomten i Kvernevik, for å øke trivselen for innbyggerne som ferdes eller oppholder seg i området. |
|
Bomiljø |
Kartlegge behovet for å etablere en egen områdebase i Kvernevik, som kan bistå innbyggere, borettslag og velforeninger som et supplement til individuelle tjenester i å skape gode bomiljø. |
|
Skogsområder |
Sikre gode muligheter til ferdsel, lek og opphold i skogsområdene i Kvernevik. |
|
Bomiljø |
Utrede muligheten for å etablere et tverrfaglig bomiljøteam i samarbeid med områdesatsingen på Storhaug og eventuelt ideelle aktører. |
Sosiale møteplasser og sosialt entreprenørskap
I utredningen «Levekår i byer» trekkes det frem at mangel på møteplasser og samhandling mellom ulike grupper kan bidra til å svekke innbyggernes tilhørighet til lokalsamfunnet. En slik mangel kan også bygge opp frykt og fordommer mellom grupper. Utredningen trekker også frem at hvis noen grupper systematisk er underrepresentert på ulike arenaer, kan det på sikt bli et demokratisk problem.
Mange uformelle møter mellom mennesker skjer også når innbyggere ferdes til butikker, arbeid og ute i området. I dag har Kvernevik få servicetilbud og muligheter for uformelle møter i hverdagen. I både områdesatsingen på Storhaug og i områdeløftet i Hillevåg er det forsøkt en rekke ulike tiltak for å skape sosiale møteplasser og tilrettelegge for at innbyggerne selv utvikler tilbud og tjenester som de ønsker. Det har ført til at et mangfold av sosiale entreprenører, ildsjeler og organisasjoner har skapt tilbud og møteplasser som ikke nødvendigvis kommunen hadde sett for seg i forkant, men likevel tilrettelagt for gjennom veiledning, støtte og økonomiske insentiver.
I den videre utviklingen i Kvernevik blir det viktig at innbyggerne selv deltar aktivt i arbeidet med å skape nye tilbud og tjenester som de selv ønsker. I tillegg blir det viktig at kommunen spiller en aktiv brobyggerrolle mellom utbyggere, næringsliv, innbyggere og sivilsamfunnet i Kvernevik.
Tiltak for «sosiale møteplasser og sosialt entreprenørskap»:
|
Tema |
Tiltak/beskrivelse |
|
Arbeid og sosialt entreprenørskap |
Prosjektleder for flere veier til arbeid. Tiltaket skal igangsette en kartlegging av muligheten knyttet til næring, utvikling av sosialt entreprenørskap i Kvernevik og legge til rette for at flere servicetilbud og møteplasser blir etablert på innbyggernes premisser. |
|
Arbeid |
Kartlegge behovet for spissede arbeidsrettede tiltak knyttet til ulike målgrupper. |
|
Frivillighet |
Stimulere til at flere innbyggere blir aktive i frivillige lag og organisasjoner. |
|
Kommunale bygg |
Tilgjengeliggjøre flere bygg til bruk for innbyggerne og ideelle aktører. |
|
Uteområder |
Tilrettelegge for gode møtearenaer i uteområder. |
|
Servicetilbud |
Gå i dialog med utbyggere for å sikre at næringsareal blir utviklet, slik at innbyggerne får tilgang til flere servicetilbud. |
|
Sosialt entreprenørskap |
Etablere stimuleringspakker for sosiale entreprenører i Kvernevik. |
|
Nærdemokrati-midler |
Bistå Madla og Kvernevik kommunedelsutvalg i deres arbeid knyttet til nærdemokratimidler. |
|
Ny Kvernevik skole og idrettsområde |
Sikre at ny Kvernevik skole og idrettsområde gir god tilrettelegging for organiserte og uorganiserte møteplasser i de nye bygningene og i de tilknyttede uteområdene. |
|
Kafedrift på bydelshuset |
Teste ut et samarbeid med frivilligheten, ideelle og ildsjeler for å sikre et kafetilbud på Kvernevik bydelshus. |
|
Integrering |
Sikre at foreldre, foresatte og deres barn er godt kjent med nærmiljøet sitt og føler seg trygge og inkludert i Kvernevik, og deltar i sosiale og integrerende møteplasser og aktiviteter i området. |
|
Fellesskapende arrangement |
Tilrettelegge for at det skapes og gjennomføres fellesskapende arrangementer i området som mobiliserer innbyggerne og styrker det sosiale limet i området. |
|
Nærmiljøtilskudd |
Legge til rette for at innbyggere, borettslag, velforeninger, lag og organisasjoner kan bidra i arbeidet med å utvikle sitt eget nabolag. |
Innbyggerdialog og medborgerskap
Et stort flertall av innbyggerne i Kvernevik trives, og kjenner seg ikke igjen i det negative bildet som av og til tegnes av området. Mange er stolte over å komme fra Kvernevik, og i kommunens helhetlige arbeid i Kvernevik blir det viktig å ivareta og styrke den positive omtalen av området og sikre en videre positiv identitetsfølelse knyttet til det å bo og vokse opp i Kvernevik.
Likevel kommer det frem, gjennom innsiktsprosjektet SOSLOKAL i 2022, at mange innbyggere opplever at de har lite innflytelse over eget liv. Det blir derfor viktig fra kommunens side å tilrettelegge for at innbyggerne i større grad kan påvirke utviklingen av sitt eget nærmiljø.
Stavanger kommune har en rekke ulike kommunikasjonskanaler og måter for innbyggerne å ta kontakt med kommunen på. Kommunen er synlig i sosiale medier, har nettside og innbyggerservice som er tilgjengelig både over telefon og fysisk i Olav Kyrres gate 23. I tillegg henvender innbyggere seg til kommunen gjennom ulike tjenesteområder, avhengig av hva de er opptatt av og hvordan de velger å ha dialog med kommunen.
Tiltak for «Innbyggerdialog og medborgerskap»:
|
Tema |
Tiltak/beskrivelse |
|
Kommunikasjon |
Synliggjøring av kommunens tjenester og pågående prosjekter blant innbyggerne.
|
|
Medborgerskap |
Teste ut ulike samarbeidsformer med Madla og Kvernevik kommunedelsutvalg i arbeidet med å synliggjøre politiske prosesser, og tydeliggjøre hvor innbyggere kan henvende seg knyttet til politiske saker de har innspill om. |
|
Medborgerskap |
Teste ut en satsing på temaet «medborgerskap» på Smiodden ungdomsskole i samarbeid med Ungdom og fritid. |
|
Medborgerskap |
Markedsføre tilbudet om datahjelp, som sikrer at de som trenger det kan få hjelp og opplæring i bruk av it-verktøy og for eksempel hjelp til å søke om barnehageplass. |
|
Medborgerskap |
Samarbeide med frivilligheten, ildsjeler og andre i arbeidet med å løfte opp behov fra sårbare grupper i Kvernevik. |
|
Samarbeid |
Støtte og samarbeide med engasjerte innbyggere, lokalt næringsliv og ideelle organisasjoner |
|
Innbyggerdialog |
Være synlige og tilgjengelige der innbyggerne er i nærmiljøet. |
Økonomisk ramme for områdeløftet
De foreslåtte innsatsområdene og tiltakene vil kreve økonomiske bevilgninger fra kommunen over tid. I tabellen under er det skissert et økonomisk behov knyttet til de ulike innsatsområdene. Det legges opp til at temaplanen skal revideres midtveis i perioden, og at kommunen igjen skal måle den sosiale bærekraften i Kvernevik. Dette kan føre til et behov for å justere eller gjøre større endringer innenfor de ulike innsatsområdene.
Konkrete tildelinger av midler knyttet til temaplanen vil vurderes og prioriteres gjennom kommunens ordinære økonomisaker (tertial eller HØP), etter at temaplanen er ferdig politisk behandlet. Bevilgninger i planperioden vil også være avhengig av både administrative og politiske prioriteringer knyttet til fremtidige HØP-prosesser.
I tillegg vil nye tiltak tas inn i kommunens ordinære budsjettbehandlinger. Prosjektet for områdeløftet i Kvernevik vil også søke andre tilskuddsordninger, som for eksempel knyttet til offentlige tilskuddsordninger og stiftelser. I den økonomiske rammen under fremkommer bare tiltakene som er skissert i temaplanen, og ikke andre pågående prosjekter i Kvernevik, som for eksempel Helhetlig skoledag eller ny Kvernevik skole og idrettsområde.
|
Innsatsområder |
Økonomisk ramme |
|
Tidlig innsats i oppveksttjenester |
2023: 1 160 000 kr 2024-27: 1 860 000 kr/år |
|
Gode bomiljø og ferdsel |
2023: 100 000 kr 2024-27: 200 000 kr/år |
|
Sosiale møteplasser og sosialt entreprenørskap |
2023: 700 000 kr 2024-27: 1 600 000 kr/år |
|
Innbyggerdialog og medborgerskap |
2023-27: 100 000 kr/år |
Anslått årlig økonomisk ramme for det kommunale områdeløftet i Kvernevik:
|
År |
2023 |
2024 |
2025 |
2026 |
2027 |
|
Sum innsatsområder |
2 060 000 |
3 760 000 |
3 760 000 |
3 760 000 |
3 760 000 |
I tillegg er det avsatt midler i HØP 2023-2026 til koordinering og samarbeid for områdeløftet i Kvernevik og Hillevåg, som bl.a. dekker en prosjektlederstilling for områdeløftet i Kvernevik. En videreføring må vurderes senest ved revisjon av temaplanen i 2024/25, og aktuelle økonomisaker.
|
År |
2023 |
2024 |
2025 |
2026 |
2027 |
|
Sum |
2 000 000 kr |
1 500 000 kr |
1 500 000 kr |
0 |
0 |
Hvordan skal vi måle kommunens arbeid?
Gevinst- og effektmåling er krevende. Ikke desto mindre er det viktig for å vite om midlene man bruker på et tiltak gir de resultatene og effektene man ønsker seg. Målingene vil kunne avgjøre om tiltakene kommunen har valgt er de beste, eller om andre løsninger og tiltak må løftes inn for å kunne sikre en bedre utvikling i Kvernevik.
I forbindelse med forsknings- og innovasjonsprosjektet SOSLOKAL ble det blant annet testet ut og gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse i form av Stedskompasset i Kvernevik våren 2022.
I forbindelse med temaplanen for områdeløftet i Kvernevik er det ønskelig å benytte Stedskompasset som måleverktøy igjen, der effektene av de kommunale tiltakene tilknyttet områdeløftet blir målt. I tillegg til enkel tilgang til data, gir Stedskompasset også en mulighet til å videreutvikle dialogen med innbyggerne og utforske muligheten for å bruke verktøyet for å standardisere og effektivisere medvirkning i planer og stedsutviklingsprosesser.
Stedskompasset er et prisvinnende verktøy utviklet i Skottland (Place standard tool) som har som formål å måle og få tilbakemelding på sosial bærekraft knyttet til et sted, uavhengig om stedet er veletablert, under utvikling eller fremdeles er på plan-stadiet. Verktøyet består av 14 graderte spørsmål som dekker de tre dimensjonene sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.
I Stedskompasset er det mulig å legge til egne spørsmål. Dette gjør verktøyet fleksibelt, og gir oss mulighet til å tilpasse spørsmålene ut ifra befolkningssammensetning, og andre elementer som er sentrale for området. Stavanger kommune testet for første gang ut Stedskompasset våren 2022. Da ble spørreundersøkelsen sendt ut til 3500 innbyggere i Kvernevik.
I tillegg ble det gjennomført fokusgruppeintervju rettet mot spesifikke grupper som prosjektet definerte som «stille stemmer» i Kvernevik. Spørreundersøkelsen fikk stor oppslutning blant innbyggerne og over 32 % av de som ble spurt i Kvernevik valgte å svare.
Arbeidet med Stedskompasset knyttet til i et områdeløftet i Kvernevik anses som både innovasjonsarbeid og tjenesteutviklende for Stavanger kommune. Målingene vil gi kommunen verdifull innsikt i eventuelle effekter av et områdeløft og kommunens helhetlige arbeid i et geografisk avgrenset område over tid.
Stedskompasset fra våren 2022, er en nullpunktsanalyse for Kvernevik, og dermed utgangspunktet for videre målinger. I målingen fra våren 2022 var det flere temaer som skilte seg særlig negativt ut. Det var mangel på sosiale møteplasser, kommersielle servicetilbud og opplevd innflytelse over eget liv. Disse temaene vil derfor et utgangspunkt for videre målinger for å se mulige direkte og indirekte effekter av kommunens helhetlige arbeid i Kvernevik i planperioden.
Oppfølging av temaplanen
Det planlegges en revidering av temaplanen for områdeløft i Kvernevik i midten av planperioden. Hensikten med revideringen er å kunne se nærmere på innbyggernes svar fra en ny måling av den sosiale bærekraften, ved hjelp av Stedskompasset, og revidere tiltakene tilknyttet til områdeløftet.
Revideringen av temaplanen vil gi kommunen en anledning til å sikre at oppdatert kunnskap og nye behov knyttet til utvalgte grupper og innbyggere blir iverksatt i en revidert temaplan. Kommunen vil også i midten av planperioden ha gjort seg noen erfaringer knyttet til tiltakene som handler om tjenesteutvikling, og spisse disse ut ifra tilbakemeldingene fra innbyggerne og kommunens egne virksomheter.
Samlet ønsker temaplanen for områdeløft i Kvernevik å skape en helhetlig retning for kommunens arbeid i Kvernevik de kommende årene. Det pågår i dag en rekke ulike prosjekter i området, og flere vil bli iverksatt når temaplanen er ferdigbehandlet i løpet av 2023. Et områdeløft vil ha en viktig koordinerende rolle i arbeidet i kommunen, og skal i stor grad også legge til rette for, og stimulere til, at kommunen samhandler i større grad internt, og arbeider aktivt ut mot innbyggerne, næringslivet og sivilsamfunnet ellers.