PC: Hald Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hald Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Renovasjon og miljø
  3. Miljø og klima
  4. Veileder til miljøoppfølgingsplan

Veileder til miljøoppfølgingsplan

Oppdatert: 11.06.2024 12:45:24
Bolig- og byutvikling

Er du en utbygger eller eiendomsutvikler med et nytt prosjekt på gang, eller er du planlegger og holder på med en reguleringsplan? Alle plansaker over 1000m2 må legge fram en miljøoppfølgingsplan som beskriver prosjektets miljømål og hvordan man planlegger å nå dem.

Kort fortalt 

En miljøoppfølgingsplan er et prosjektoppfølgingsverktøy som viser hvilke klima- og miljømål dere har satt for prosjektet, og hvordan dere har tenkt å nå dem.  

Kommuneplanen krever at alle reguleringsprosjekter over 1000 m2 må lage en slik plan. Stavanger kommune har ambisiøse klimamål og miljøoppfølgingsplanen skal vise hvordan deres prosjekt bygger opp under målene.  

På denne siden vil vi fortelle hva som må, bør og kan være med i en slik plan. Vi har også laget en mal prosjektet kan bruke hvis dere ønsker. Malen er et Excel-ark med to faner, og kan lastes ned her.

Sammen kan vi nå målene 

Stavanger kommune har ambisiøse klima- og miljømål og står samtidig overfor store utfordringer. Utfordringsbildet for vår region handler både om direkte og indirekte klimagassutslipp, og kampen om arealene. Disse utfordringene løser ikke kommunen alene, men sammen med dere som bygger byen vår.  

Kommuneplanens arealdel (KPA) handler om hvordan vi skal utvikle Stavanger de neste årene –hvordan vi skal vokse på en bærekraftig måte, samtidig som vi tar vare på naturen og det biologiske mangfoldet. I KPA er det derfor mange bestemmelser som sier hvordan byen vår skal utvikles og hva prosjektene må ta hensyn til. Miljøoppfølgingsprogrammet synligjør både for prosjektet og for saksbehandler hvordan disse bestemmelsene oppfylles. 

Hva er en miljøoppfølgingsplan? 

En miljøoppfølgingsplan hjelper prosjektene å konkretisere klima- og miljømålene sine og følge dem opp med tiltak fra tidligfase til ferdigstilling. Planen synliggjør også for kommunens saksbehandlere nettopp hvordan prosjektet bidrar til å oppnå målene våre og løse utfordringene vi har som kommune.  

Kommuneplanen stiler krav til en miljøoppfølgingsplan i §1.10.2:

Ved reguleringsplaner for byggeprosjekter over 1.000 m2 BRA skal områdekvaliteter og klimakonsekvenser og tiltak for å ivareta kommunens klimamål dokumenteres gjennom miljøprogram/miljøoppfølgingsplan iht. NS 3466 eller tilsvarende. Der miljøprogram/miljøoppfølgingsplan er utarbeidet som en del av en områderegulering kan det legges til grunn ved videre detaljregulering. Klimagassberegninger skal utarbeides som en del av miljøoppfølgingsplanen. 

Illustrasjon av byliv med syklende og gående
Illustrasjon: Berit Sømme

Hvorfor utarbeide en miljøoppfølgingsplan? 

En miljøoppfølgingsplan er et verktøy som skal gjøre det lettere for prosjekter å fokusere på, og oppnå, sine klima- og miljømål. Formålet med planene er å bruke den aktivt helt fra tidlig fase og til prosjektet står ferdig. Slik kan man kontrollere at valgene man tar i prosessen hjelper til med å nå klima- og miljømålene man har satt seg.   

Planen skal bidra til å løfte klima- og miljøspørsmålene inn helt fra starten og involvere all prosjektets deltagere i arbeidet med å finne de gode løsningene og tiltakene.  

Mal for miljøoppfølgingsplan 

Stavanger kommune har utarbeidet en mal for miljøoppfølgingsprogram som prosjektene kan bruke. Det er ikke et krav å benytte denne malen, men et tilbud til prosjekter som ikke har/ønsker å lage sitt eget oppsett. 

Last ned malen her (Excel-format).

Malen består av to ark: «Startside prosjekt» og «Miljømål». I begge arkene kommer det en forklaringstekst opp dersom man trykker på overskriftene i tabellene. 

Veiledning til utfylling av de to arkene

Obs! Husk å trykke på «aktiver innhold» før du begynner å bruke malen.

Det første arket i malen ser slik ut:

Skjermbilde av fane nr. 1 i Excel-arket, som skal inneholde en overordna beskrivelse av prosjektet.

Startside prosjekt

I dette arket fyller prosjektet inn generell info, og beskriver miljømålene sine.  

I boksen «Om prosjektet» fylles litt grunnleggende informasjon ut og man velger typen og størrelsen på prosjektet.  

I boksen «Prosjektorganisasjon» skal man si litt om selve prosjektet, hvordan miljøoppfølgingsplanen er forankret og hvordan prosjektet er organisert. I tillegg skal man beskrive prosjektets miljømål i tabellen.  

I tabellen for miljømål er noen mål markert i grått. Disse målene er minimumskrav i lovverk, forskrift eller planverk og kan ikke velges bort av prosjektet. Resten av målene er forslag til mulige mål og kan fritt endres eller velges bort.  

«Status miljømål» viser hvor langt prosjektet er kommet med de tiltakene de tar inn i prosjektet. Tiltakene beskrives i neste ark: «miljømål».  

Det andre arket i malen (fane nr. 2 i Excel-arket) ser slik ut:

Skjermbilde av fane nr. 2 i Excel-arket

Tiltak

I dette arket ligger selve planen. Her fylles det inn tiltak prosjektet vil utføre for å oppnå de klima- og miljømålene det har satt. I medvirkningsprosessen ble det gitt tilbakemeldinger på at bruken av kolonnene og hva som var krav og ikke var uklart. I punktene under har vi derfor forsøkt å forklare ganske grundig hvordan malen kan brukes. 

Tema 
I denne kolonnen er temaet for tiltakene angitt og de ulike tiltakene er foreslått kategorisert under ulike tema. Prosjektet står fritt til å endre navn på tema og undertema slik at det er godt tilpasset prosjektet.  

Status
Denne kolonnen er ment som en hjelp for prosjektet for å måle fremdriften på tiltakene. Her kan man velge mellom «Ikke påbegynt», «pågår», «ferdigstilt» og «ikke aktuelt». Etter hvert som man oppdaterer status for prosjektet vil også «Status miljømål» i arket «Startside prosjekt» oppdateres. «Ikke aktuelt» benyttes dersom tiltak som er krav i lov e.l. ikke er aktuelle for dette prosjektet.  

Aktuell prosjektfase 
I denne kolonnen angis det hvilken fase som er viktig for å sikre at tiltaket gjennomføres. Mange tiltak vil være viktige å følge opp i flere faser. Da kan man enten velge «kontinuerlig» eller man kan velge å oppdater denne kolonnen underveis.  

Foreslåtte tiltak 
I denne kolonnen ligger det tiltak som Stavanger kommune mener er gode klima- og miljøtiltak. Disse kan prosjektet velge om de ønsker å ta inn, eller om de ønsker å supplere med sine egne. De tiltakene prosjektet vil ta inn i prosjektet overføres til kolonnen «Valgte tiltak» og kolonnen «Foreslåtte tiltak» kan slettes. Dersom prosjektet ønsker å ha flere tiltak enn de som er foreslått er det fult mulig å legge til og fjerne rader i tabellen.  

Valgte tiltak 
I denne kolonnen legges de tiltakene prosjektet planlegger å utføre. Prosjektet kan velge å komme med egen forslag og/eller ta inn forslag fra Stavanger kommune. I denne kolonnen er det også en del tiltak allered som har grå bakgrunn. Dette er tiltak som prosjektet ikke kan ta bort, men må utføre. Hjemmelen for kravet står i siste kolonne og er enten fra lov, forskrift eller planverk. 

Aktiviteter 
Her skal prosjektet skrive inn hvilke aktiviteter de planlegger å gjøre og har gjort for å oppfylle tiltakene de har satt for seg selv. Denne kolonnen bør oppdateres jevnlig av miljørådgiver gjennom prosjektet. Slik har man både en oversikt og en historikk på miljøarbeidet i prosjektet. 

Ansvarlig 
Her fylles det inn hvem som er hovedansvarlig for at tiltaket gjennomføres. Er det for eksempel arkitekt, riveentreprenør eller byggherre? 

Dokumentasjon 
En del tiltak vil kreve at det lages dokumentasjon. For eksempel rapporter, sjekklister, planer osv. Dersom det er tilfellet beskrives denne dokumentasjonen her. 

Lover/Forskrift/planverk 
I denne kolonnen er det angitt om tiltaket er et krav fra lov, forskrift eller planverk eller om det er et tiltak utover det prosjektet er lovpålagt å gjøre. Kolonnen er både tenkt som informasjon, men også som en støtte til saksbehandler i kommunen. Dersom prosjektene benytter seg av teksten som står i de tiltakene som ikke er lovpålagt kan saksbehandler enkelt se hvor mye prosjektet gjør av klima- og miljøtiltak utover det som er minimumskrav for alle prosjekter.   

Hvordan brukes miljøoppfølgingsplanen? 

Kommunen bruker miljøoppfølgingsplanen som et verktøy i saksbehandlingen og utbygger bruker den som et verktøy i prosjektplanleggingen. Avdeling for byutvikling har ansvar for saksbehandling av innsendte miljøoppfølgingsplaner og planene skal gi grunnlag for, og bidra til at utbyggere og kommunen samarbeider om å følge nasjonale forpliktelser samtidig som man kan se hvor prosjektene kan søke å strekke seg lengre. Dette vektlegges i saksbehandlingen. 

 

Nyttige verktøy 

Startpakke private planer | Stavanger kommune  

Kommuneplanens bestemmelser og retningelinjer

Ny veileder: klimagassreduksjon for boligblokker (eba.no) 

Ny veileder: klimagassreduksjon for formålsbygg (eba.no) 

Grønn materialguide – Grønn byggallianse (byggalliansen.no) 

 

Kontaktinfo 

Har du innspill til veilederen, eller lurer du på noe i forbindelse med kommunens klima- og miljøstrategi i plan- og byggeprosjekter Ta kontakt med Sven Martin Kørner i avdeling for byutvikling eller Marie Elise Aarrestad Aakre i klima- og miljøavdelingen. 

Illustrasjon av boligblokk med hage