Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

Forord

Samfunnssikkerhet og beredskap er avgjørende for å beskytte samfunnet mot uønskede hendelser. Vi har sett naturhendelser, voldsepisoder og ulykker skake lokalsamfunn. Hendelser knyttet til cybersikkerhet gir stadig større utfordringer. Norge påvirkes også av globale begivenheter som pandemi, krig og konflikter, terrorisme og store menneskemengder på flukt.

Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. De har ansvar for å ivareta befolkningens trygghet og sikkerhet innenfor kommunens geografiske område.

Lov og forskrift krever at kommunene jobber systematisk med samfunnssikkerhet på tvers av sektorer.

Stavanger kommune har oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (HROS 2024). Analysen gir grunnlaget for målrettet og systematisk arbeid med å redusere risiko og sårbarhet gjennom forebygging, styrking av beredskap og bedre krisehåndtering. Analysen skiller seg fra andre sektoranalyser ved å sette søkelys på hendelser som går utover ordinær kapasitet og involverer flere ansvars- og tjenesteområder. HROS 2024 gir verdifull innsikt. Analysen er nyttig for ledere og medarbeidere i Stavanger kommune, spesielt for å forstå kommunens risikobilde og sårbarheter bedre.  

Samfunnssikkerhetsutfordringene kjenner ingen kommunegrenser. Der det er hensiktsmessig, samarbeider kommuner for å finne lokale og regionale løsninger. Målet er å utnytte ressursene best mulig.  

Som den tidligere amerikanske utenriksministeren Henry Kissinger sa: «Det kan ikke bli krise neste uke. Timeplanen min er allerede full!». Kriser kommer når det passer dårligst, og de er sjelden lik det scenariet vi øvde på. Derfor er god beredskap avgjørende.

Forberedelse er nøkkelen. Vi må gjøre dette ved å:

• Kartlegge risiko: Identifisere mulige trusler og sårbarheter. Hva kan gå galt? Hva er konsekvensene?
• Forebygge: Iverksette tiltak for å redusere risiko og beskytte våre verdier
• Ressursanalyse: Finne ut hvilke ressurser vi har til rådighet
• Beredskapsplanverk: Utarbeide grundige beredskapsplaner som inkluderer ansvarsfordeling og kommunikasjonsstrategier
• Kompetanseheving, trening og øvelser: Sørge for at alle involverte har nødvendig kompetanse. Gjennomfør jevnlige treninger og øvelser for å teste beredskapsplanen og forberede reaksjonsevnen.

Per Kristian Vareide
Kommunedirektør, Stavanger kommune

 

1. Innledning

1.1     Bakgrunn og formål

Formålet med å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (HROS) er å etablere en felles forståelse av risikobildet og behovet for beredskap innenfor kommunens geografiske område og virksomhet. HROS skal utarbeides hvert fjerde år. En systematisk gjennomgang av risikobildet innebærer å kartlegge risiko og sårbarhet med sikte på å:

• avdekke tverrsektorielle sårbarheter og gjensidige avhengigheter
• unngå risiko og sårbarhet der det er mulig
• redusere risiko og sårbarhet gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak
• håndtere eventuell restrisiko med beredskap

HROS skal imøtekomme krav gitt i sivilbeskyttelsesloven (2010) og forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011). Analysen skal gi en oversikt over hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurdere sannsynligheten for at disse kan inntreffe og hvordan de kan påvirke kommunen.

HROS skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, både når det gjelder langsiktig og kortsiktig planlegging på ulike organisatoriske nivå. Analysen skal også gi innspill til overordnet kommunal og interkommunal beredskapsplanlegging. Videre skal analysen avdekke behov for videre detaljanalyser i tjenesteområdene.

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal, jf. § 2 i forskrift om kommunal beredskapsplikt, forankres i bystyret.

Denne utgaven av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen (HROS 2024) er en oppdatering av forrige utgave (HROS2020), jamfør veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt. I henhold til forskriften skal HROS revideres/oppdateres:

• i takt med revisjon av kommunedelplaner (jf. §6),
• ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet (jf. §6), og
• som følge av evaluering av krisehåndteringen etter øvelser og uønskede hendelser (jf. §8).

Detaljer om metode og gjennomføring er beskrevet i kapittel 2.

1.2    Omfang og avgrensninger

Analysen omhandler Stavanger kommune i normal drift i enhver årstid. Uønskede hendelser som er vurdert er av en slik karakter eller omfang at de involverer kommunens ledelse i vurderingen av forebyggende tiltak, beredskap og krisehåndtering eller berører flere sektorer.

Omfanget av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse er nærmere beskrevet i veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB 2019). Som et minimumskrav skal analysen inneholde:

• eksisterende og framtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen
• risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen
• hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre
• særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur
• kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet
• behovet for befolkningsvarsling og evakuering

1.3     Offentlighet

Hovedrapporten inneholder ikke sensitiv informasjon og er offentlig tilgjengelig. Vedlegg A er gradert BEGRENSET i henhold til Sikkerhetsloven §§ 5-1, 5-3 og 7-1.

1.4     Rapportens oppbygning

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen til Stavanger kommune består av følgende dokumenter:

Hovedrapport (dette dokumentet)

Vedlegg A Analyselogg (Unntatt offentlighet)

Vedlegg B Risikokategorier

Vedlegg C Risikomatriser

Vedlegg D Tiltak og oppfølging

Vedlegg E Informasjonsgrunnlag

Vedlegg F Struktur for fare- og trusselidentifisering

Vedlegg G Deltakerlister analysemøter

Vedlegg H Beskrivelse av kritiske samfunnsfunksjoner og innsatsfaktorer

Vedlegg I Regelverkskrav

 

2. Metode og prosess

DSB har i sin veileder til HROS i kommunen (2014, oppdatert i 2022) beskrevet en metode for gjennomføring av analysen. Stavanger kommune har basert seg på hovedtrinnene i metodikken slik den er illustrert i Figur 1 nedenfor, samt standarden NS 5814:2021, som omhandler krav til risikovurderinger.

Figur 1 Metode for gjennomføring av en helhetlig ROS-analyse (DSB 2022)

I dette kapittelet gis en kortfattet beskrivelse av metode og prosess for planlegging, gjennomføring og oppfølging av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. Resultatet av HROS 2024 baserer seg på analysemøter og revisjonsrunder gjennomført over flere år.

2.1    Organisering og involvering i analysearbeidet

Oppdateringen av HROS 2024 har vært organisert med prosjekt som arbeidsform. Prosjektgruppen har bestått av fagpersoner fra avdeling for beredskap og samfunnsutvikling i Stavanger kommune. Prosjektgruppen har stått for den faglige oppdateringen, med involvering av eksterne aktører og interne fagmiljøer i kommunen ved behov. Deltakerne i prosjektgruppen og analysemøter i utviklingen av Stavanger kommunes HROS er presentert i Vedlegg G.

2.2     Gjennomføring av HROS

Ved utarbeidelsen av HROS i 2020 ble det gjennomført et analysearbeid over flere år, som blant annet inkluderte revisjon og integrasjon av tre kommuners HROS-analyser før kommunesammenslåingen 1.1.2020. HROS 2024 er basert på en faglig gjennomgang og oppdatering av de uønskede hendelsene som ble identifisert i HROS 2020. Se Vedlegg E for en oversikt over underlagsdokumentasjon som er benyttet.

Følgende kriterier er lagt til grunn for gjennomgangen av uønskede hendelser (ref. ISO 31000):

• Tilstand på barrierer/tiltak
• Ny kunnskap
• Læring fra hendelser
• Endring i rammebetingelser (intern/ekstern kontekst)
• Nye hendelser

Gjennomgangen medførte oppdatering av den tekstlige beskrivelsen av hendelsene, i tillegg til oppdatering av risiko- og sårbarhetsvurderingene der det ble identifisert signifikante endringer.

Hendelsene Samfunnssikkerhetsutfordringer knyttet til innvandring (46) og Sammensatte trusler (47) ble identifisert i 2020, men ikke analysert. Det er et pågående analysearbeid knyttet til hendelse 47, som ikke ble ferdigstilt til HROS 2024.

Vedlegg F gir en oversikt over struktur for fare- og trusselidentifiseringen som ligger til grunn for HROS for Stavanger kommune, samt involverte aktører. Analysen av hendelsene er gjennomført ved en analyseprosess basert på sløyfemodellen, vist i Figur 2.

Figur 2 Sløyfemodellen (DSB 2022)

Sløyfemodellen er et verktøy som hjelper oss i å forstå og vurdere risiko i samfunnet. Figuren illustrerer de ulike aspektene man går gjennom og vurderer i risikoanalysen. I analysemøter er det diskutert hva som kan gå galt og deretter identifisert uønskede hendelser. Vi ser på hvordan disse hendelsene kan påvirke samfunnet gjennom beskrivelser av risiko og sårbarhet. Hva er konsekvensen? Hvor sårbare er vi? Årsaker/medvirkende faktorer til hvorfor de uønskede hendelsene kan oppstå er vurdert. Det er også identifisert hva som kan redusere muligheten for at hendelsene skjer, og hvordan vi kan begrense konsekvensene hvis de likevel inntreffer, gjennom sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende barrierer/tiltak, både eksisterende og forslag til nye. Eksisterende tiltak og barrierer er da forutsetninger for det risikonivået som er beskrevet, det er lagt til grunn at tiltak og barrierer er på plass og fungerer som de skal.

Videre er det gjort en vurdering av:

• Konsekvenser gitt at hendelsen inntreffer: Vi ser på både forventede konsekvenser, og potensial for betydelig avvik mellom forventede og faktiske konsekvenser.
• Sannsynlighet for hendelsen: Basert på beskrivelsen hendelsene og deres årsaker og konsekvenser, angis sannsynlighet. Grunnlaget for sannsynlighet gis med henvisning til datagrunnlag, statistikkilder, risikovurderinger osv.
• Styrken i kunnskapsgrunnlaget er vurdert. Jo bedre kunnskapsgrunnlaget er, desto mer nøyaktig kan risikoen vurderes.
• Styrbarhet av risiko knyttet til hendelsen

For HROS er det tatt utgangspunkt i konsekvenstyper knyttet til samfunnsverdier, slik det er angitt i Nasjonalt risikobilde – Prosess og metode (DSB, 2010b). I tillegg er det gjort enkelte lokale tilpasninger. Samfunnsverdiene og tilhørende konsekvenstyper er gjengitt i Tabell 1.

Samfunnsverdier[1]	Konsekvenstyper		Observerbare størrelser
Liv og helse	1.1a 1.1b	Dødsfall - direkte Dødsfall – fremskrevet	Antall dødsfall Tidspunkt for død
	1.2	Skader og sykdom	Antall syke og skadde
	1.3	Fysiske påkjenninger	Antall berørte personer, varighet
	1.4	Psykiske skader	Antall personer med behov for oppfølging
Natur og miljø	2.1	Langtidsskader på natur og miljø	Geografisk utbredelser, varighet
Økonomi	3.1	Finansielle og økonomiske tap	Skade på eiendom, finansielle tap, bekjempelse, håndtering og gjenoppretting
Samfunns-stabilitet	4.1	Sosial uro	Antall personer med adferdsreaksjoner, varighet
Kulturelle verdier	6.1	Tap av kulturell verdi	Kvalitative kriterier

Tabell 1 Samfunnsverdier og tilhørende konsekvenstyper og observerbare størrelser benyttet i HROS

[1] Samfunnsverdien «Styringsevne og territoriell kontroll», med tilhørende konsekvenstyper, er ikke vurdert. Dette er et nasjonalt anliggende og således ikke kommunens ansvar, men kommunen vil bli rammet av, og må håndtere, konsekvensene av svekket nasjonal styringsevne.

Det henvises til Vedlegg B for en oversikt over kategorier for karakterisering av risiko, inkludert beskrivelse av karakterisering av konsekvens, sannsynlighet, usikkerhet og styrbarhet.

2.3     Oppfølging i kommunen

Stavanger kommune jobber helhetlig og systematisk med å forutse, forebygge, forberede, håndtere og lære av uønskede hendelser. Det pågår til enhver tid en lang rekke tiltak, på alle nivå og i alle tjenesteområder.

Prosessen med å identifisere, velge ut, forankre og spisse tiltak som kan redusere risiko og/eller styrke kommunens beredskap pågår kontinuerlig. Tiltak som er identifisert i arbeidet med HROS 2024 vil bli gjennomgått med tjenesteområdene frem mot sommeren 2024. Tiltak som prioriteres og besluttes gjennomført vil bli fulgt opp tett, i henhold til de fristene som settes. Eksempler på tiltak som er identifisert i HROS 2024 er listet opp i vedlegg C.

Øvrig informasjon om oppfølging i kommunen for å imøtekomme kravene gitt i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt er samlet i kapittel 6.

 

 

3.  Beskrivelse av Stavanger kommune

Stavanger kommune ligger i Rogaland fylke. Kommunen har et areal på ca. 241 km², i overkant av 46 000 dekar dyrket jord og ca. 147 000 innbyggere (per tredje kvartal 2023), fordelt på 37 øyer. Kommunen består av ni kommunedeler. (Fakta om Stavanger kommune)

Stavanger har en stor geografisk utstrekning. Fra Ombo og øygruppene rundt Finnøy i nord til Hinna bydel i sør er det 6 mil og over to timer reisevei med bil, avhengig av hvordan du treffer ferja. Kommunen består både av relativt komprimert bebyggelse og store land- og havarealer der bosetningsmønsteret er betydelig mer spredt. Stavanger omfatter øyer med få fastboende og båtforbindelse, store næringsområder, samt gårds- og fiskebruk, vill natur, og et levende bysentrum hvor alt er i umiddelbar nærhet i Norges energihovedstad.

Kart over Stavanger kommune med navn på kommunedeler og øyer, er presentert i Figur 3.

Figur 3 Kommunedeler og øyer i Stavanger kommune

3.1     Særtrekk ved Stavanger kommune

I dette avsnittet gis en kort beskrivelse av kommunens særtrekk, basert på kommunens utfordringsbilde (2019 og 2023).

Siden forrige HROS har flere hendelser påvirket Stavanger kommunes utfordringsbilde. Verdensbegivenheter som krigen i Ukraina, global pandemi og virkningene av klimaendringene har preget oss. Sentrale utfordringer for kommunen de kommende årene er også demografiske endringer, utenforskap og dyrtid. Økonomien er preget av prisvekst, kommunen forventer redusert økonomisk handlingsrom og forskjellene mellom fattige og rike øker. Et økende gap mellom hva innbyggerne forventer av kommunen og hva kommunen kan tilby kan i ytterste konsekvens svekke tilliten til offentlige tjenester. I årene framover vil både Stavanger og resten av Norge oppleve en økning i den eldste delen av befolkningen som har størst behov for helse- og omsorgs­tjenester. Samtidig vil det skje en utflating i den yrkesaktive delen av befolkningen. Den digitale utviklingen, blant annet innenfor kunstig intelligens (KI), åpner nye muligheter for forenkling, effektivisering og høyere produktivitet i kommunen. Økt digital kompleksitet øker også sårbarheten for dataangrep, og personvern og informasjonssikkerhet utfordres.

Store deler av Stavanger kommune er utkant, der egne distriktspolitiske målsettinger kan gi utfordringer for storbyen Stavanger. Eksempelvis null-vekstmål i trafikken som er knyttet til dagens storbyområde, hvor Finnøy og Rennesøy ligger utenfor. Disse vil fortsatt ha behov for høy mobilitet, fortrinnsvis med bil. Kommunen må i årene framover redusere egne klimagassutslipp, og samtidig håndtere konsekvensene av klimaendringene (klimarisiko) og tap av naturmangfold.

Særtrekk ved Stavanger kommune er oppsummert i tabellen nedenfor.

Særtrekk	Stavanger kommune
Fysiske forhold	Stavanger består av fastland og 36 bebodde øyer, samt en rekke ubebodde øyer. Fastlandsområdet er stort sett flatt og består hovedsakelig av myr, sand og stein, mens noen av øyene har mer kupert og mindre tilgjengelig terreng. Det er fem innlandsvann (de største er Store Stokkavatn, Hålandsvatnet og Mosvatnet) og tre fjorder (Hafrsfjord, Byfjord og Gandsfjord) i kommunen. Det er flere dammer i Stavanger, herunder Hindalsdammen, Vannassen og Austbø stemmen. Det er også flere vann og dammer på øyene. Kommunen grenser til havet i vest, Boknafjorden i nordøst og indre Ryfylke, samt kommunene Randaberg, Sandnes, Sola, Hjelmeland, Tysvær, Suldal, Strand, Kvitsøy og Bokn.
Demografiske forhold	Kommunen består av ni forskjellige kommunedeler, både i befolkning, areal og næringssammensetning. Enkelte kommunedeler (Finnøy) opplever nedgang i barnetall og aldring av befolkningen. Kommunen har alle nivå av sentralitet på Statistisk sentralbyrå (SSB) sin indeks, fra nivå 1 (storby) til nivå 6 (periferi). Stavanger er regionhovedstad, og en viktig drivkraft av utviklingen i hele regionen. Samtidig har kommunen 16 øyer uten fastlandsforbindelse med bosetting, noe som gjør disse delene av kommunen potensielt mer sårbare ved svikt i kritisk infrastruktur. En uønsket hendelse i små samfunn på øyene vil kunne berøre både innbyggere og samfunn på en mer omfattende måte enn en tilsvarende hendelse i storbyen Stavanger. Bosettingsmønsteret i kommunen har vært preget av sentralisering de senere årene. Flere har flyttet fra øyene til storbyområdet. Finnøy kommunedel har imidlertid mange hytter og om sommeren kan folketallet doble seg.
Naturgitte forhold	Kystklimaet ved Nord-Jæren er varmere enn geografiske forhold normalt skulle tilsi på grunn av Golfstrømmen. Vinteren er mild og snøfattig. Klimaendringene gir i framtiden økt risiko for nedbør og mer styrtregn. Avløpsnettet er ikke bygd for å tåle de økte vannmengdene. Kommunen utfordres av stormflo, bølger og havnivåstigning. Åpent landskap gjør også kommunen utsatt for stormene fra Nordsjøen. Klimaendringene kan gi store utfordringer for landbruket med for eksempel reduserte avlinger på grunn av store nedbørsmengder over tid, eller tørkeperioder.
Samfunns­messige forhold	Stavanger kommune har egen legevakt. I tillegg er det helse- og sosialkontorer som dekker alle kommunedeler. Det finnes helsestasjoner, hjemmebaserte tjenester, sykehjem og andre institusjoner (rus/psykiatri, avlastningsbolig med mer) i hver kommunedel. Oversikt over helse- og omsorgstjenester. I kommunen er det systematiske ulikheter knyttet til helse. Et eksempel er at de med lang utdanning og høy inntekt har høyere forventet levealder enn de uten utdanning og med lav inntekt. I noen kommunedeler er denne forskjellen på hele åtte år. Det er barnehager og skoler i alle kommunedeler. I de tettbygde strøkene vil de aller fleste ha gåavstand til nærmeste grunnskole. På øyene er enkelte elever bosatt slik at de er avhengig av buss/båt som transportmiddel for å komme seg til skolen. Oversikt over skoler og barnehager. Omkring 12 500 studenter og 1 700 ansatte er tilknyttet Universitetet i Stavanger (UiS). Stavanger er en attraktiv turistattraksjon, særlig for cruiseturister og turister som besøker Preikestolen/Kjerag.
Samferdsel	Stavanger er et betydelig trafikknutepunkt. Den viktigste trafikkåren er E39. To av de større vegtunnelene på E39 (Byfjordtunnelen og Mastrafjordtunnelen som utgjør Rennfast) ligger i Rennesøy med total lengde på ca. 10 km. Finnøytunnelen, fastlandsforbindelsen til Finnøy kommune, ligger mellom Rennesøy og Finnøy, og er ca. 6 km lang. Både Rennfast og Finnøytunnelen er undersjøiske tunneler som på det dypeste er over 200 m.u.h. Fram til forventet åpning av Rogfast, fra Randaberg til Bokn, har kommunen ferjesambandet mellom Mortavika/Rennesøy til Arsvågen/Bokn på E39. Det er stor gjennomgangstrafikk med årlig døgntrafikk (ÅDT) over 10 000 som går gjennom Rennfast. I tillegg ligger fastlandsforbindelsen til Finnøy gjennom Rennfasttunellene og fram til Finnfast med ca. 1 500 i ÅDT. Trafikktettheten er sterkt preget av ferjefrekvensen på Mortavika/Arsvågen og intern ferjetrafikk i Ryfylke. Til tider er derfor trafikktettheten langt over det den målte ÅDT skulle tilsi. Ryfast åpnet høsten 2019 mellom Stavanger og Strand kommune. Ryfast består av Hundvågtunnelen og Ryfylketunnelen som er undersjøiske tunneler med total lengde på ca. 20 km. Det er stor trafikk fra E39 til Hundvåg med en ÅDT på ca. 13 500 som går gjennom Hundvågtunnelen, mens Ryfylketunnelen har en ÅDT på ca. 5 500. Reise til de andre øyene går stort sett med hurtigbåt og ferje. Fra Stavanger sentrum er det hyppige hurtigbåtavganger til Ryfylke, og fra Finnøy er det ferjesamband videre innover i Ryfylke. Sørlandsbanen bringer reisende fra Oslo via Kristiansand til Stavanger. Jærbanen går langs kysten mellom Stavanger og Egersund og er en viktig transportstrekning for lokalbefolkningen. Nærmeste flyplass er lokalisert i nabokommunen Sola.
Nærings­virksomhet/ industri	Store nærings- og industriområder ligger på Forus og i Dusavik. Viktig næring er olje- og gassindustri, mat, forskning, finans og kultur. Virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner inkluderer Lyse, IVAR og Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Statsforvalteren i Rogaland, bispedømmet, Sør-Vest politidistrikt og Stavanger tingrett har kontor lokalisert i Stavanger sentrum. Universitetet i Stavanger (UiS) og forsknings­institusjonen NORCE er lokalisert på Ullandhaug. Andre sentrale statlige aktører med kontorer i kommunen er Statsarkivet, Oljedirektoratet, Havindustritilsynet, Petoro og Statens kartverk. Det er to storulykkevirksomheter i Stavanger kommune. Landbruket er viktig for Finnøy kommunedel, og sysselsetter nærmere 20 % av de yrkesaktive. Finnøy står for om lag 30 % av den norske tomatproduksjonen. Finnøy er den største havbrukslokasjonen i Rogaland, med 20 lokaliteter for oppdrett av matfisk. Historisk har jordbruk, fiske og sjøtransport vært de viktigste næringene i Rennesøy kommunedel. Jordbruksarealet i Rennesøy utgjør ca. 60 % av det totale arealet.
Kulturelle verdier, natur og miljø	Flere store arrangement går av stabelen årlig i Stavanger kommune, for eksempel Gladmatfestivalen, ONS, Mablis og Utopia. Det er flere viktige kulturinstitusjoner i byen, herunder eksempelvis Stavanger domkirke, Arkeologisk museum, Jernaldergården, Norsk Oljemuseum, Rogaland teater og Stavanger konserthus. Kommunen har to steinkirker fra middelalderen, Talgje kirke og Hesby kirke. Det er gjort flere viktige funn av fornminner i kommunen. Den eldste daterte boplassen på Bjergøy er ca. 5-6 000 år gammel. Viktige kulturarvminner på Rennesøy er Utstein kloster og Sørbø kirke.

Tabell 2 Særtrekk ved Stavanger kommune

3.2     Tjenesteområder, kommunale foretak og interkommunale selskap

En nærmere beskrivelse av de ulike tjenesteområdene i Stavanger kommune finner du her.

Stavanger kommune har to kommunale foretak (KF) og er deltaker i ni interkommunale selskaper (IKS):

Kommunale foretak (KF)	Interkommunale selskaper (IKS)
·        Stavanger parkeringsselskap KF ·        Stavanger utvikling KF	·         IVAR IKS ·         Multihallen og Storhallen IKS ·         Opera Rogaland IKS ·         Renovasjonen IKS ·         Rogaland brann og redning IKS ·         Rogaland Revisjon IKS ·         Stavanger konserthus IKS ·         Stavangerregionen Havn IKS ·         Sørmarka flerbrukshall IKS
Her finner du en beskrivelse av foretakene.	Her finner du en beskrivelse av de ulike selskapene.

3.3     Virksomheter underlagt storulykkeforskriften

Virksomheter underlagt storulykkeforskriften er virksomheter hvor farlige kjemikalier forekommer i mengder som er like store eller større enn mengdene angitt i storulykkeforskriften (2016). Stavanger kommune har oversikt over hvilke bedrifter som er klassifisert som storulykkebedrifter gjennom DSB sitt register FAST og Brannvesenets kunnskapsgrunnlag. Per desember 2023 er det to slike virksomheter i kommunen. I tillegg ligger det en storulykkevirksomhet i nabokommunen Randaberg (Dusavik) som grenser til Stavanger, som vil kunne påvirke risikobildet i kommunen på grunn av geografisk nærhet. I tillegg vil kommunen, som i Rogaland ellers, ha mange virksomheter som ikke dekkes av storulykkeforskriften, men som håndterer farlige stoff, og det er mye frakt av farlig stoff på veg og bane i regionen (FylkesROS 2023-2026).

 

 

4.  Uønskede hendelser 

I HROS2024 benyttes de samme 48 hendelsene som i HROS2020.  

ID	Hendelse	Samfunnsfunksjon/Basiskapabilitet
1	Svikt i matvareforsyning	Ivareta nødvendig matforsyning
2	Distribusjon av helsefarlig mat
3	Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig)	Ivareta nødvendig (drikke)vannforsyning
4	Distribusjon av forurenset drikkevann
5	Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall
6	Svikt i strømforsyning (langvarig)	Ivareta befolkningens behov for EL-forsyning og varme
7	Svikt i gassdistribusjon (langvarig)
8	Svikt i fjernvarme (langvarig)
9	Svikt i evne til å tilby nødvendig midlertidig husly og befolkningsvarsling/evakuering	Evne til å tilby midlertidig husly Ivareta styring og kriseledelse
10	Svikt i regional koordinering og krisehåndtering
11	Svikt i lokal krisehåndtering
12	Svikt i informasjon ang. risiko, kriser og krisehåndtering
13	Svikt i helse- og omsorgstjenester	Evne til å opprettholde nødvendig helse- og omsorgstjenester
14	Epidemi/pandemi (nedsatt kapasitet i spesialisthelsetjenesten – SUS)
15	Sykehus – brann/eksplosjon
16	Sykehus/legevakt – sabotasje/terrorangrep
17	Sykehjem/institusjon – brann
18	Svikt i nødetater – generell
19	Storulykke – industri (brann og eksplosjoner)	Evne til å opprettholde grunnleggende sikkerhetsnivå i virksomheter med potensial for store ulykker
20	Storulykke – luftfart
21	Storulykke – sjø
22	Storulykke – veg
23	Storulykke – jernbane
24	Storulykke – dambrudd
25	Offshoreulykke
26	Brann i bygning med mange personer
27	Alvorlig kriminalitet – inkludert terror og pågående livstruende vold	Opprettholde lov og orden
28	Svikt i informasjonssikkerhet	Sikre lagret informasjon
29	Skade på kulturminne/kulturmiljø	Sikre kulturelle verdier
30	Brann i trehusbyen/Gamle Stavanger
31	Utslipp av farlig gods	Beskytte natur og miljø
32	Utslipp av diesel e.l. fra tankanlegg/rørledninger
33	Akutt luftforurensning
34	Atomulykke
35	Svikt i dyrehelse	Ivareta dyre- og plantehelse
36	Smittsom plantesykdom
37	Dramatisk/varig fall i oljepris/utfasing av fossile energikilder	Opprettholde verdiskaping
38	Svikt i bank- og betalingsløsninger
39	Hendelse som krever evakuering av Forusområdet
40	Svikt i ekom	Ekom-tjenester
41	Svikt i avløp/avløpstjenester	Avløpshåndtering og renovasjon
42	Svikt i renovasjon
43	Svikt i vare-/persontransport	Vare- og persontransport
44	Ekstremvær/naturhendelse	Evne til å overvåke og begrense risiko for ulykker og naturhendelser
45	Natur- og skogbrann
46	Samfunnssikkerhetsutfordringer knyttet til innvandring
47	Sammensatte trusler **
48	Ulykker og hendelser under store arrangement

Tabell 3 Liste over uønskede hendelser for Stavanger kommune

** Pågående analysearbeid som ikke er ferdigstilt til HROS2024

4.1    Sammenstilling av risiko

Oppsummeringen i tabellen nedenfor reflekterer risikobildet som er gjengitt i risikomatrisene, se vedlegg C.

Det er viktig å merke seg at plassering i matrisene, i vedlegg C, alene ikke gir en fullstendig oversikt over hvilke hendelser som er mest alvorlig/har høyest risiko. For eksempel vil direkte dødsfall typisk anses som mer alvorlig enn skader og sykdom (fysiske/psykiske, som igjen anses som mer alvorlig enn fysiske påkjenninger.  

Tabell 4 Oppsummering av risikobildet for Stavanger kommune

** Pågående analysearbeid som ikke er ferdigstilt til HROS2024

5.  Risikobilde for kommunen

For å gi en tekstlig presentasjon av risikobildet til Stavanger kommune, er det valgt å strukturere dette kapitlet etter kravene gitt i forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011).

Jf. § 2 skal den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen som et minimum omfatte:

1. Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen (kap. 5.1)
2. Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen (kap. 5.2)
3. Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre (kap.5.3)
4. Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur (kap. 5.3)
5. Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet (kap. 5.4)
6. Behovet for befolkningsvarsling og evakuering (kap. 5.5)

 

5.1     Eksisterende og framtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer

Gjennom analysearbeidet er det avdekket flere eksisterende og framtidige risiko- og sårbarhets­faktorer som kommunen må ta hensyn til i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet og framtidig i samfunns­planlegging.

En overordnet vurdering av eksisterende og framtidig risiko følger nedenfor. Først diskuteres de viktigste risikofaktorene innenfor hver av samfunnsverdiene liv og helse, natur og miljø, økonomi, samfunnsstabilitet og kulturelle verdier. Deretter drøftes noen utvalgte risikofaktorer knyttet til infrastruktur, samfunnsplanlegging, klimaendringer og ekstremvær samt andre forhold i mer detalj.

Liv og helse
For kategorien liv og helse er det hendelsene Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall og Epidemi/pandemi (5, 14) som gir de største bidragene til risikobildet. Hendelsene kan medføre dødsfall, skader og sykdom, samt fysiske og psykiske påkjenninger for befolkningen. I tillegg kommer konsekvenser som stor sosial uro og forstyrrelser i hverdagslivet.

En aldrende befolkning vil gi økt press på helsevesenet.. Flere tiltak er og vil bli iverksatt for å sikre trygge helsetjenester og forebygge Svikt i helse- og omsorgstjenester (13). Rekruttering til helse- og omsorgsyrkene og utvikling og bruk av smartteknologi er viktige prioriteringer for kommunen.  Velferdsteknologi gir mange muligheter, men utbredt vil øke sårbarhet ved svikt i kritisk infrastruktur (Jf. Svikt i strømforsyning (langvarig) og Svikt i ekom (6, 40)). Svikt i strømforsyning og ekom kan isolert sett ha få direkte konsekvenser for liv og helse i form av dødsfall og sykdom/skader, men vurderes å medføre høy grad av fysiske påkjenninger for befolkningen. Svikt i denne kritiske infrastrukturen kan videre ha indirekte konsekvenser for liv og helse, fordi de er sentrale for å ivareta viktige samfunnsfunksjoner (nødetater, krisehåndtering).

Stavanger kommune har spesifikke risikofaktorer på grunn av sin nærhet til havet og offshore aktiviteter (jf. Storulykke – sjø og Offshoreulykke (21, 25)). Storulykke – luftfart (20) har også et betydelig skadepotensial, selv om sannsynligheten for en ulykke er vurdert til å være lav. Stavanger kommune ligger utsatt til dersom en atomulykke skulle inntreffe, for eksempel ved et gjenvinningsanlegg i Storbritannia eller på reaktorskip som trafikkerer kysten.

Kommunen er geografisk stor i utstrekning, med mange øyer uten bruforbindelse. Dette gjør kommunen mer sårbar for Storulykke – sjø og Storulykke – veg (21, 22). Dette handler både om høyere sannsynlighet for at slike uønskede hendelser kan inntreffe, samt at håndteringen av dem kan by på utfordringer dersom de inntreffer på steder som er mindre/vanskeligere tilgjengelig, for eksempel en øy uten fastlandsforbindelse.

Flere lange undersjøiske tunneler (Finnfast, Rennfast, Ryfast og etter hvert Rogfast) vil kunne bidra til høyere risiko for veg- og tunnelulykker, samt ulykker med farlig gods (Storulykke – veg (22)). Det kommer i løpet av en tiårsperiode flere lange undersjøiske vegtunneler i regionen, og Haugalandet blir koblet sammen med Nord-Jæren. En storulykke langs E39 kan, i tillegg til å ha direkte konsekvenser for liv og helse, også skape store trafikale utfordringer (Svikt i vare- og persontransport (43)).

Alvorlig kriminalitet, inkludert terrorhendelser og pågående livstruende vold (27) utgjør en del av risikobildet for liv og helse. Sannsynligheten for at en større alvorlig voldshendelse kan inntreffe i kommunen er vurdert til høy, og dette baseres på åpne trusselvurderinger blant annet fra PST. Slike hendelser kan medføre både dødsfall, skader og fysiske/psykiske påkjenninger i et visst omfang, selv om usikkerheten knyttet til skadeomfanget er stort.

Natur og miljø
Sannsynligheten anses som høyere for kommunen enn landsgjennomsnittet for flere av hendelsene med konsekvenser for natur og miljø, blant annet på grunn av høy aktivitet langs kysten og på norsk sokkel (oljeutslipp med mulig påslag i kystsonen). Kysten er i tillegg svært sårbar for forurensning i hekketiden. De alvorligste hendelsene i kategorien natur og miljø er vurdert å være Utslipp av farlig gods (transport på veg, sjø, jernbane, eller industriutslipp/olje- og gassutblåsning) og Smittsom plantesykdom (31, 36). Hendelsen Atomulykke (34) har såpass alvorlig konsekvens at den også er en del av risikobildet for natur og miljø, selv om sannsynligheten for at denne inntreffer vurderes som lavere enn de to førstnevnte.

Akutt luftforurensning (33), jf. høy biltetthet i bykjernen på kalde dager med stillestående luft, avgasser fra cruisetrafikk, eller gassky fra industribrann/brann i gjenvinningsanlegg, har høy sannsynlighet for å inntreffe, men begrenset skadeomfang. Her er styrbarheten satt til høy, da det er flere tiltak kommunen kan iverksette.

Stavanger kommune har betydelig landbruksaktivitet, som gjør regionen mer sårbar for hendelser som Svikt i dyrehelse og Smittsom plantesykdom (35, 36). Den miljømessige sårbarheten i fylket øker også grunnet klimaendringene samt at stadig flere arter blir vurdert som utrydningstruet (Kystverket 2022). Utbrudd av, for eksempel, fugleinfluensa eller alvorlige plantesykdommer kunne få store konsekvenser for næringene, og kan føre til innskrenkinger i bevegelsesfriheten. Risikoen er høyere enn andre steder i Norge pga. høy tetthet av dyr og frukt- og grønnsaksproduksjon. Disse hendelsene kan ha store økonomiske konsekvenser for kommunen.

Økonomi
Regionen er sårbar som følge av at næringslivet er sterkt knyttet til olje- og gassutvinning. Erfaringer fra 2014-2018 viste at et Dramatisk/varig fall i oljepris/utfasing av fossile energikilder (37) rammer hardt. Sysselsettingen i næringen har vært stabil siden 2019, blant annet på grunn av et høyt prisnivå og stor etterspørsel. En ny resesjon i arbeidsmarkedet vil ramme kommunen hardt. Kommunen har sammen med næringslivet investert mye tid og ressurser på å planlegge for en framtid uten olje og gass. Dette omstillingsarbeidet vil pågå i mange år framover. Det grønne skiftet  har medført økt fokus på utvikling av ny teknologi, samt tilrettelegging for at bedrifter omstiller seg til andre næringer.

Norge og Stavangerregionen vurderes å stå sterkere i en finanskrise enn mange andre land i Europa. Svikt i bank- og betalingstjenester og Svikt i ekom (38, 40) vurderes likevel å ha enorme konsekvenser for økonomi og samfunnsstabilitet.

En Hendelse som krever evakuering av Forusområdet (39) (for eksempel brann eller oversvømmelse) kan gi store konsekvenser for verdiskaping, avhengig av hvor lenge området blir rammet.

Andre hendelser som branner, storulykker, ekstremværhendelser og alvorlige voldshandlinger/terrorhendelser kan gi store økonomiske og materielle tap, men kommunen selv trenger trolig kun å bære en begrenset del av dette, blant annet på grunn av forsikringsordninger.

Samfunnsstabilitet
Flere av de identifiserte uønskede hendelsene er vurdert å kunne påvirke samfunnsstabilitet. Noen kan medføre sosial uro, andre vil i større grad føre til forstyrrelser i dagliglivet, mens andre igjen kan føre til begge deler. De hendelsene som ut fra en sannsynlighets- og konsekvensvurdering er vurdert å kunne påvirke samfunnsstabilitet i særlig grad er:

• Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig) (3)
• Distribusjon av forurenset drikkevann (4),
• Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall (5),
• Svikt i strømforsyning (langvarig) (6),
• Svikt i lokal krisehåndtering (11),
• Epidemi/pandemi (14),
• Svikt i informasjonssikkerhet (28),
• Svikt i bank- og betalingsløsninger (38),
• Svikt i ekom (40) og
• Svikt i vare-/persontransport (43).

Dette er hendelser som i seg selv vil ha store konsekvenser for kommunens innbyggere i deres dagligliv, i tillegg til at de vil få store ringvirkninger for samfunnet som helhet.

Hendelser som omfatter brann/eksplosjon, storulykker, samt alvorlig kriminalitet og terror vurderes å ha store konsekvenser for sosial uro, og noen vil også kunne medføre forstyrrelser i dagliglivet dersom de setter viktige tjenester ut av spill eller påvirker kapasiteten i disse, for eksempel i helsetjenesten.

Hendelsen Dramatisk/varig fall i oljepris/utfasing av fossile energikilder (38) er vurdert å kunne ha en særlig effekt på samfunnsstabilitet, ettersom Stavanger kommune også i lang tid framover vil være svært avhengig av olje med tanke på sysselsetting og næringsgrunnlag.

Kulturelle verdier
Regionen har mange kulturmiljøer og -minner av nasjonal og regional betydning. Fullstendig tap/varig forringelse av disse er vurdert til middels sannsynlighet i risikoanalysen, hvorav Brann i trehusbyen/Gamle Stavanger (30) er vurdert til å ha mest alvorlige konsekvenser for tap av kulturelle verdier

Infrastruktur
Når det gjelder svikt i infrastruktur, er muligens hendelsen Svikt i strømforsyningen (langvarig) (6) mest kritisk for kommunen ettersom bortfall av strøm er medvirkende årsak til en lang rekke andre uønskede hendelser. Svikt i strømforsyningen vil kunne føre til Svikt i ekom (40) i tillegg til Svikt/avbrudd i vannforsyningen (langvarig) (3), Svikt i lokal krisehåndtering (11), Svikt i helse- og omsorgstjenester (13), Svikt i nødetater – generell (18), Svikt i bank- og betalingsløsninger (38), samt generell svikt i kommuneadministrasjon/kommunale tjenester. Strømforsyningen inn til Stavangerregionen er anstrengt. Forbedringstiltak er underveis, men det vil ta flere år før forsyningssikkerheten tilfredsstiller minstekravene. Dette betyr at kommunen og andre kritiske innsatsfaktorer bør sikre seg i form av reservestrøm i tilfelle langvarig svikt i strømforsyningen. Særlig er det viktig at samfunnskritiske funksjoner og kritisk infrastruktur har reservestrømsløsninger.

Svikt i øvrig infrastruktur, som Svikt i vare-/persontransport (43), vil også være kritisk og vil kunne medføre en rekke andre uønskede hendelser, som Svikt i helse- og omsorgstjenester (13). Dette vil utgjøre en betydelig kilde til forstyrrelser i dagliglivet, spesielt for innbyggere bosatt på en av de mange øyene i kommunen, samt i de delene av kommunen med få eller ingen omkjørings­muligheter.

Styrbarheten for kommunen er vurdert å være lav for flere av disse hendelsene, men ikke alle. Kommunen kan redusere konsekvensene gjennom god beredskap, og innføre tiltak som påvirker sannsynligheten for at hendelsene skjer.

By- og samfunnsplanlegging
Arealknapphet og høy befolkningsvekst vil kunne medføre høye boligpriser og betydelig utbyggings­press i bynære sentre. Dette kan føre til konflikt mellom utbyggingsinteresser og landbruks­interesser/behov for jordvern. Høyt utbyggingspress kan også medføre at tidligere ubebygde områder blir bebygd, områder som kan ligge mer utsatt til for ulike naturhendelser som flom, ras/skred, og på lengre sikt havnivåstigning. Det er essensielt at plan- og bygningslovens paragraf om risiko- og sårbarhetsanalyser blir fulgt opp av kommunen slik at risiko og sårbarhet blir tatt hensyn til i by- og samfunnsplanlegging, og at man unngår utbygging i spesielt sårbare områder.

Det er også flere storulykkevirksomheter i regionen, hvor flere ligger nær tettbebygde områder. Kommunen har et særlig ansvar gjennom areal- og reguleringsplanleggingen å søke å unngå at storulykkevirksomheter legges tett opptil øvrig bebyggelse, og at plassering av eventuelle nye storulykkevirksomheter gjøres på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalyser.

Klimaendringer og ekstremvær
Klimaendringer og ekstremvær kan være årsak til en rekke uønskede hendelser, i tillegg til å utgjøre en direkte fare for liv og helse i seg selv. Det er høy usikkerhet knyttet til de lokale effektene av mulige klimaendringer, men økt forekomst av ekstremvær er sannsynlig. Stormer og ulike former for ekstremvær kan gi hyppigere naturhendelser som flom, stormflo, skred, ras, lynnedslag og skogbrann. På lengre sikt kan vi oppleve havnivåstigning, med de utfordringer det har på eksisterende bebyggelse i kommunen.

Klimaendringene i kombinasjon med eksempelvis flere asfalterte og bearbeidede flater (veger, parkeringsplasser, tomter etc.) kan gi dårligere fordrøyning og økt risiko for flom. I tabellen nedenfor er det listet opp uønskede hendelser som kan være forårsaket av klimaendringer og ekstremvær. Klimaendringer og økt forekomst av ekstremværhendelser kan medføre høyere sannsynlighet for at disse hendelsene inntreffer i framtiden.

Tabell 5 Kobling mellom uønskede hendelser og klima- og ekstremvær-relaterte årsaker

Andre forhold
Politisk urolighet og konfliktutvikling både i Europa og i andre deler av verden medfører at vi må være forberedt på mottak av et større antall flyktninger og asylsøkere i tiden som kommer (Samfunnssikkerhets­utfordringer knyttet til innvandring (46)). En høy andel arbeidsinnvandrere og utlendinger i regionen, hvor flere av disse kan ha dårlige norskferdigheter, kan medføre utfordringer knyttet til tilstrekkelig formidling av viktig informasjon i en krisesituasjon (Svikt i informasjon ang risiko, kriser og krisehåndtering (12)).

Ifølge Politiets trusselvurdering for 2023 (PTV) fungerer digitale arenaer som arenaer for hatefulle ytringer og radikalisering, og trusler og hatefulle ytringer rettet mot lokale og nasjonale politikere og samfunnsdebattanter påvirker både enkeltindividet, og samfunnet og demokratiet som helhet. De siste årene har det vært en rekke fysiske markeringer i det offentlige rom i Norge, om alt fra myndighetenes pandemihåndtering, økte strømpriser, klima- og miljøvern, innvandrings- og religionskritikk til solidaritetsmarkeringer i lys av ulike konflikter. Enkelte markeringer kan være polariserte og utløse voldelige konfrontasjoner.

5.2     Risiko- og sårbarhetsfaktorer utenfor kommunens geografiske område

Mange hendelser som skjer utenfor kommunen kan få konsekvenser for kommunens innbyggere og/eller trigge krisehåndteringen i kommunen, for eksempel:

• Svikt i matforsyning
• Svikt i strømforsyning (for eksempel nasjonalt underskudd på strøm/strømrasjonering, svikt utenfor Stavangerregionen)
• Svikt i ekom (utfall av mobil-, og telenett, betalingstjenester, cyberangrep/hacking, …)
• Storulykke i nabokommune (for eksempel hendelser på Kårstø, Risavika, Dusavik, Stavanger lufthavn, tunnel-ulykke)
• Offshoreulykke og utslipp av olje fra skip med påslag på land
• Atomulykke
• Smittespredning (epidemi/pandemi, og smittsomme dyresykdommer)
• Hendelse som rammer samferdsel (for eksempel askesky eller hendelse som slår ut GPS-navigasjonssystemer)
• En hendelse utenfor regionen som rammer et stort antall av kommunens innbyggere
  Eksempler på slike hendelser kan være Skoleklasse/idrettslag på tur, tsunami, terrorhendelse, storulykke – jernbane, Storulykke – luftfart, storulykke – veg (for eksempel bussulykke

I hendelser hvor innbyggere i Stavanger kommune berøres, vil det være aktuelt å bistå med kommunens beredskapsledelse, psykososialt kriseteam, opprette evakuerte- og pårørendesenter (EPS), i tillegg til at man vil måtte bistå og samhandle med de øvrige berørte kommunene. Det foreligger planer, rutiner og avtaler for oppretting av EPS-senter, involvering av kriseteam og beredskapsledelse, samt formalisert beredskapssamarbeid på strategisk nivå mellom Stavanger kommune og nabokommunene Sandnes, Sola og Randaberg.

Dersom en hendelse skulle ramme hele regionen, vil Statsforvalteren få en sentral rolle, og Stavanger kommune vil følgelig bistå her. Ved hendelser utenlands vil Stavanger kommune også måtte være beredt til å bistå, selv om hendelser utenlands som berører norske statsborgere i større grad vil kunne trigge beredskap på et nasjonalt nivå.

5.3     Påvirkning mellom ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer

I henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt skal ROS-analysen belyse særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. Dette er vurdert for hver av de uønskede hendelsene som er identifisert. Utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner gir grunnlag for å vurdere robusthet i kommunens ulike funksjoner og i kommunens beredskap.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet et sett med kritiske samfunnsfunksjoner og tilhørende basiskapabiliteter, samt et sett med kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur. Dette er gjengitt i Vedlegg H.

Strømforsyning og ekom er vurdert å være de to mest kritiske infrastrukturene i kommunen og Svikt i strømforsyningen (langvarig) og Svikt i ekom (6, 40) kan være medvirkende årsak til en lang rekke andre uønskede hendelser. Figuren under viser hvordan disse er gjensidig avhengig av hverandre, og hvilke øvrige hendelser som påvirkes av svikt i disse infrastrukturene.

Figur 4 Avhengighet mellom infrastrukturene strømforsyning og ekom, og hvilke uønskede hendelser som kan utløses av svikt i disse.

Det er generelt stor gjensidig avhengighet mellom viktige samfunnsfunksjoner og infrastrukturer. Dette er belyst i tabellen nedenfor, hentet fra NOU 2000:24. Sterk avhengighet er markert med «!», mer usikker avhengighet er markert med «?». Kategoriene i øverste rad må leses som innsatsfaktorer for kategoriene i venstre kolonne, for eksempel er «Helse» avhengig av «Telekommunikasjon», men ikke omvendt.

Tabell 6 Oversikt over gjensidig avhengighet mellom viktige samfunnsfunksjoner (NOU 2000:24)

Det er identifisert sårbarhet knyttet til håndtering av de uønskede hendelsene Svikt i evne til å tilby nødvendig midlertidig husly og befolkningsvarsling/evakuering (9) og Svikt i krisehåndtering (10, 11, 12). I tillegg til at samfunnet er avhengig av velfungerende strøm og ekom, dreier sårbarheten seg blant annet om manglende evakueringsplaner, manglende informasjonsknutepunkt, manglende felles risikobilde, beredskapsplaner, øvelser og ressurslister på regionsnivå.

5.4     Kommunens evne til å opprettholde og gjenoppta sin virksomhet

Forebygging av svikt og utbedring av sårbarheter i følgende kritiske samfunnsfunksjoner må prioriteres:

• Forsyning av mat og medisiner
• Ivaretakelse av behov for husly og varme
• Forsyning av energi
• Forsyning av drivstoff
• Tilgang på elektronisk kommunikasjon
• Forsyninger av vann og avløpshåndtering
• Framkommelighet for personer og gods
• Oppfølging av sårbare grupper
• Nødvendige helse- og omsorgstjenester
• Nød- og redningstjeneste
• Kommunens beredskapsledelse og krisehåndtering

Det er identifisert flere tiltak for å sikre kommunenes evne til å opprettholde sin virksomhet. Noen av de viktigste tiltakene vil være å sikre reservestrøm for kritiske tjenester, sikre mer robuste kommunikasjonsløsninger ved bortfall av ekom, samt ha planer for relokalisering av beredskapsledelse og driftsfunksjoner ved bortfall av administrasjonsbygg.

5.5     Behov for befolkningsvarsling og evakuering

I hver av de 48 uønskede hendelsene identifisert i HROS er det gjort en vurdering av behovet for befolkningsvarsling og evakuering.

Befolkningsvarsling
Det er politiet som har myndighet til å beslutte befolkningsvarsling og/eller evakuering i en reell situasjon. Kommunen vil bistå politiet i dette arbeidet. En rekke akutte uønskede hendelser, som innebærer svikt i kritisk infrastruktur/tjenester og/eller med fare for liv og helse, vil kunne medføre behov forbefolkningsvarsling. De fleste uønskede hendelsene som er identifisert i HROS vil uansett medføre kommunikasjon/informasjon til innbyggerne, via media eller kommunens nettsider. I en del av hendelsene er også det særs viktig med samordnet informasjon med andre myndigheter.

Stavanger kommune har generelt høy bevissthet på dette området, og har anskaffet et eget dataverktøy for å sikre raskt varsling av befolkning via mobil (lokasjonsbasert varsling). Det er i tillegg nært samarbeid med Sivilforsvaret som kan supplere med tyfonvarsling ved behov. Ny nasjonal varslingstjeneste er også etablert (Nødvarsel). Det er politiet og Sivilforsvaret som avgjør hvilket område som skal varsles og som sender ut selve varselet.

Kommunen har utarbeidet en plan for kommunikasjon ved kriser. Viktig budskap i en hendelse vil bli distribuert i forhåndsdefinerte kanaler, så som kommunens internettside og i sosiale medier.

Evakuering
Det er utviklet generelle strategier for evakuering av befolkningen, uavhengig av hvor i kommunen man bor. Avdelingen Kart og digitale tjenester vil kunne bistå Beredskap og samfunnsutvikling med ulike typer kart, «live» dronebilder, gasspredningsanalyser med mer i en krisesituasjon for å legge til rette for en tryggest mulig evakuering. Noen av de uønskede hendelsene i HROS vil ha et klart evakueringsbehov dersom de inntreffer, mens for andre hendelser kan det være aktuelt i spesielle situasjoner og for utsatte grupper. De ulike virksomheters beredskapsplaner må ivareta dette.

 

6.  Oppfølging Stavanger kommune

Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 3a gir kommunen en plikt til å integrere samfunns­sikkerhets- og beredskapsarbeidet i den ordinære, langsiktige virksomhetsstyringen, på lik linje med kommunens oppfølging av annen sektorlovgivning/annet sektoransvar. Dette er å forstå som et systemkrav.

6.1     Identifiserte tiltak/barrierer

Stavanger kommune jobber systematisk med å forutse, forebygge, forberede, håndtere og lære av uønskede hendelser. Det pågår til enhver tid en lang rekke tiltak, på alle nivå og i alle tjenesteområder.

I arbeidet med HROS 2024 er det for hver av de uønskede hendelsene identifisert flere mulige tiltak. Tiltakene kan, i grovt, deles i to kategorier; tiltak som påvirker flere uønskede hendelser, og tiltak som retter seg mot en spesifikk hendelse. Enkelte av tiltakene er allerede iverksatt og/eller pågår.

Forslag til tiltak er dokumentert i analyselogg, vedlegg A. I vedlegg D, tiltak og oppfølging, er det eksempler på tiltak.

Viktige oppfølgingsprosesser etter HROS 2024 er:

• Gjøre eksterne virksomheter og infrastruktureiere kjent med resultatene fra HROS 2024
• Utarbeide og forankre plan for oppfølging av de tiltakene som skal gjennomføres
• Etablere møteplasser for å bedre informasjonsflyt og risikohåndtering mellom sektorer/virksomheter
• Styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom detaljanalyser (for eksempel for kritisk infrastruktur)
• Oppdatere beredskapsplaner basert på denne risiko- og sårbarhetsanalysen
• Gjennomføre beredskapstrening og -øvelser
• Evaluere og lære av beredskapsøvelser og reelle hendelser
• Iverksette en fullstendig fornying av kommunens HROS, med et mål om at ny HROS er klar i 2026
• Oppdatere og formidle endringer i risikobildet, når forhold som påvirker risiko og sårbarhet gjør det nødvendig

6.2     Innspill til plan og prosess etter plan- og bygningsloven

Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 3b gir kommunen en plikt til å vurdere om funn fra den helhetlige ROS-analysen, mål, plan for oppfølging og overordnet beredskapsplan bør integreres og følges opp i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven. Med en slik tilnærming synliggjøres samfunnssikkerhetsarbeidet i sammenheng med kommunens øvrige ansvarsområder.

I Stavanger kommune benyttes HROS som en del av kommunens overordnede planprogram. HROS blir også brukt ved utarbeidelse av kommuneplanens arealplan og samfunnsdel.

Identifiserte hendelser og tiltak som er relevante for utarbeidelse av ROS-delen i kommende kommuneplan er:

• Videreføre arbeidet med klimarisikoanalyser. Hvordan kommunen som geografisk enhet (og i ulike kommunedeler) potensielt vil bli påvirket av endret klima og ekstremvær.
• Utarbeide strategi for alternative varmeløsninger ved brudd på varmetilførsel og innarbeide denne i strategiplan for regionale energi- og varmeløsninger i kommuneplan.
• Oppfølging av etablering av virksomheter med storulykkepotensial i kommunens arealplanlegging for å unngå etablering av denne type virksomheter i tettbygde strøk og/eller i uheldig tilknytning til andre (storulykke)virksomheter.
• Sørge for at infrastruktur og anlegg som er kritiske for strømforsyningen blir ivaretatt i reguleringsplaner.

Behov for nærmere analyser og utredninger er tatt med i arbeidet med planstrategien, slik at bystyret kan se dette i sammenheng med øvrig planbehov i kommunen og ta stilling til gjennomføring av planprosessene. Dette er viktig for å unngå at arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen, og oppfølgingen av denne, ikke blir frikoblet fra kommunens øvrige styringssystem.

6.3     Overordnet beredskapsplan

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen er et viktig beslutningsgrunnlag. Det er viktig å erkjenne at risiko alltid eksisterer, og noen risiko er i større eller mindre grad utenfor kommunens styrbarhet Store naturutløste hendelser, eller sabotasje på anlegg kan være eksempler på dette. Derfor er det viktig å ha en god beredskap som kan håndtere restrisiko.

Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4 stiller krav til at kommunen skal ha en overordnet beredskapsplan og en forberedt kriseorganisasjon som er tilpasset kommunens samfunnssikkerhetsutfordringer. Beredskapsplanen skal utarbeides med utgangspunkt i den helhetlige ROS-analysen. Kommunens overordnede beredskapsplan skal være samordnet og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

Stavanger kommune sin overordnede beredskapsplan er bygd opp slik at den raskt kan tas i bruk i en beredskapssituasjon, også av personell som ikke nødvendigvis har førstehåndskjennskap til planen. Beredskapsplanen inneholder funksjonskort og sjekklister. Dette bidrar til å øke kommunens evne til å håndtere beredskapssituasjoner gjennom klargjort ansvarsfordeling, raskere respons, bedre prioritering og raskere gjenetablering av normal drift.

Overordnet beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert og tilpasset kommunens utfordringer (§ 6). Planen skal øves (§ 7), og funn fra evalueringer etter øvelser og uønskede hendelser skal følges opp med nødvendige endringer i overordnet beredskapsplan og andre beredskapsplaner (§ 8). Dette ivaretas av oppfølgingsprosessene som ble omtalt ovenfor. Blant annet skal beredskapsledelse knyttet til komplekse og langvarige hendelser ses nærmere på det kommende året. Det er også igangsatt et arbeid med beredskap knyttet til atomnedfall på bakgrunn av endret risikovurdering av denne type hendelser.

6.4     Samarbeid mellom kommuner

Samfunnssikkerhetsutfordringene følger ikke nødvendigvis kommunegrensene. Der det er hensiktsmessig er det blitt etablert samarbeid mellom kommuner i arbeidet med lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser.

Stavanger kommune har et spesielt tett samarbeid med kommunene på Nord-Jæren. Dette samarbeidet er avtalefestet, og underskrevet på kommunedirektørnivå. Denne avtalen skal revideres i løpet av 2024.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at alle kommuner etablerer et beredskapsråd for å møte de kravene som stilles i forskriften. Stavanger kommune har valgt å etablere et Samfunnssikkerhetsråd sammen med samarbeidskommunene Sandnes, Sola og Randaberg. Rådet samles to ganger årlig, og brukes aktivt i det regionale pådriverarbeidet. Her er ordførere, rådmenn, kommunale og statlige fagorganer i kommunen, politi, Sivilforsvaret, forsvaret, frivillige organisasjoner, eiere av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, og andre relevante aktører som har vært involvert i utarbeidelse av kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse representert.

Stavanger er med i et storbynettverk for beredskap sammen med Kristiansand, Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim.