Medvirkning i arbeidet med kommuneplanen

Innbyggermedvirkning fram mot 2020

Innbyggermedvirkning var en viktig del av kommunesammenslåingen mellom Finnøy, Rennesøy og Stavanger. Å bygge en kommune er noe vi må gjøre sammen. Derfor brukte vi mange ulike metoder for å hente inn innspill fra innbyggerne.

Vi hadde blant annet tre scenariesamlinger der politikere, næringslivet, frivillige organisasjoner og ansatte i kommunen deltok. I tillegg hadde vi ungdomsverksted, gjestebud, tillitsundersøkelse i de tre kommunene og innbyggerundersøkelse med 1200 respondenter.

Her er en skriftlig oppsummering av hva som kom ut av innbyggermedvirkningen.

Her kan du laste ned en presentasjon med sammenstilling av det som kom ut av innbyggermedvirkningen.

Vår felles historie

"Fortellingen om nye Stavanger" ble utarbeidet av det politiske prosjektet Symboler, identitet og felles kultur, etter bred involvering av innbyggere, næringsliv, frivillighet og ansatte.

Hele fortellingen finner du her.

Fortellingen om nye Stavanger bygger på felles historie og verdier som vi verdsetter og er stolte av. Et fortrinn for nye Stavanger er at de historiske båndene er nære og tette, og kanskje sterkere enn vi tror.

Et godt samfunn balanserer behovet for en felles identitet, men har også plass for forskjellighet. Den nye kommunen er både by og distrikt, og rommer mangfold og ulike kulturer.

Framtidsverksteder

Gjennom tre fremtidsverksteder/scenariesamlinger ble det hentet inn innspill fra næringsliv, frivillige, ansatte i kommunene, folkevalgte og helt vanlige innbyggere. Samlingene handlet om hvordan vi skal rigge oss for å møte de utfordringene som venter oss i framtidens Stavanger.

Den første samlingen, 24. september 2018, tok for seg befolknings- og næringsutvikling. Her var deltakerne næringsliv, politikere og ansatte fra de tre kommunene. 

Den andre samlingen fant sted 2. oktober og tok for seg lokaldemokrati og samspill. Deltakerne var innbyggere, politikere og ansatte fra de tre kommunene. 

Innbyggerne som deltok var valgt ut til å sitte i et innbyggerpanel og hadde også sagt ja til å arrangere et såkalt gjestebud hjemme hos seg selv, hvor de inviterte venner og kjente til å diskutere ulike spørsmål.

Den tredje samlingen 30. oktober tok for seg tjenestebehov og kommunens rolle. Her deltok representanter fra frivillig sektor, fagledere og ansatte i de tre kommunene. 

Rapporter fra framtidsverkstedene:

Scenarier for samfunnsutvikling i nye Stavanger kommune. Delrapport 1 – utfordringsdokument

Framtidsbilder for samfunnsutviklingen i nye Stavanger kommune – Sluttrapport

Scenarier for nye Stavanger kommune

Innbyggerpanel og gjestebud 

I arbeidet med kommunesammenslåingen har vi prøvd å skaffe oss et best mulig kunnskapsgrunnlag å jobbe ut ifra. Innbyggerpanel og gjestebud har vært noen av metodene vi har brukt for å få innblikk i hva innbyggerne i Finnøy, Rennesøy og Stavanger tenker er viktig å ta med seg inn i den nye kommunen.

Hva er et gjestebud?
Gjestebud handler om at “vanlige folk” inviterer venner, bekjente eller naboer hjem til en uformell prat rundt noen utvalgte tema vi i kommunen lurer på. På denne måten kan vi få tak i meningene til de innbyggerne som gjerne ikke tropper opp på folkemøter og lignende

Hvordan ble innbyggerpanelet rekruttert?
Vi gikk ut i sosiale medier, i lokalavisene og på nettsidene til de tre kommunene og etterlyste deltakere til et innbyggerpanel. Panelet ble invitert med på scenariesamlingen 2. oktober for å få et innblikk i Telemarksforsking sine tanker om befolknings- og næringsutvikling i nye Stavanger. Etterpå skulle de ha gjestebud på hjemmebane. Blant de som meldte seg, plukket vi ut et utvalg på 16 personer i alderen 17 til 85 år.

Hva spurte vi om?
Vi ba innbyggerpanelet om å bruke gjestebudet til å diskutere likheter og ulikheter mellom de tre kommunene. Det var spørsmål som:

• Hva er typisk for de som bor der dere bor?
• Hva tror dere folk i de andre kommunene tenker om dere?
• Hva er dere opptatt av å ta vare på i lokalmiljøet, og hva bør forandres på?
• Hvordan fungerer samspillet mellom innbyggere og politikere?
• Hvordan kan dere selv bidra til et bedre lokalsamfunn?

Hva har vi felles, vi som bor i Finnøy, Rennesøy og Stavanger?
Nesten alle gjestebudene trekker fram nærheten til naturen som et fellestrekk for de tre kommunene. Vi er glad i å bruke naturen og opptatt av å ta vare på kulturlandskapet. Et annet fellestrekk er kysten og havet som næringsvei, ikke minst i form av «oljå». Vi kjenner på de samme oppturen og nedturene. For øvrig blir innbyggere i den nye kommunen generelt beskrevet som jordnære, stolte, driftige og hjemmekjære.

Hva må bli bedre?
Så å si alle gjestebudene etterlyser bedre kollektivordninger. Særlig på øyene trekkes buss- og båt-tilbud fram som nøkkelen til et fullverdig hverdagsliv, ikke minst for barnefamilier i tidsklemma og ungdom uten bil. Tilrettelegging for sykkel må også bli bedre. Skikkelig svømmeopplæring etterlyses både i byen og på øyene.

De som bor i utkanten av den nye kommunen er opptatt av å få beholde viktige funksjoner som skole og eldreomsorg i lokalmiljøet.

Hvordan brukes dette videre?
Gjestebud-referatene, og referatet fra framtidsverkstedet der innbyggerpanelet deltok, blir en del av kunnskapsgrunnlaget til alle som jobber med kommunesammenslåingen. Innspillene fra innbyggerpanelet er med på å danne grunnlag for blant annet overordnede strategier, arealbruk og visjon for den nye kommunen (kommuneplan), og andre Nye Stavanger-prosjekter. Innbyggerpanelet kommer til å bli kalt inn til en ny fellessamling når samfunnsdelen er klar for høring. Flere av paneldeltakerne har også stilt seg disponible til å bidra ved senere anledninger.

Samling for ungdomsråd

Ungdomsrådene i Rennesøy, Finnøy og Stavanger ble invitert til to verksteder i løpet av kommunesammenslåingsperioden. På den første fikk de spørsmålene: "Hva er typisk for stedet der du bor, og hva er du stolt av med stedet der du bor?" Svarene skulle de gi med både ord og bilder. På samling nr. 2 var oppgaven å se på hva som blir viktig å satse på i nye Stavanger kommune. 

Her finner du en oppsummering av alle svarene som kom inn på samling nr. 1
Her finner du en oppsummering av svarene som kom inn på samling nr. 2

Involvering av folkevalgte

Folkevalgte er sterkt involvert i prosessen rundt kommunesammenslåingen, både som representanter i fellesnemnda og som medlemmer i de politiske prosjektene "Symboler, identitet og kultur", "Lokaldemokrati og politisk organisering" og "Valg 2019 - forberedelse til kommunevalg." I tillegg ble det arrangert flere workshops og samlinger for folkevalgte:

• Fellessamling for folkevalgte om politisk hovedorganisering 14. mai 2018
• Identitet og tilhørighet i ny kommune – seminar for folkevalgte 12. september 2018
• Workshop om kunnskapsgrunnlag «fortellingen om nye Stavanger» 30. november 2018

Innbyggerkartlegging

Innbyggerne i Finnøy, Rennesøy og Stavanger har positive forventninger til den nye kommunen. Vei og kollektivtilbud er viktigst at den nye kommunen tar tak i, og overraskende mange vil heller ha tjenester på nett enn nært der de bor. Dette er noen av resultatene fra innbyggerkartleggingen som ble utført i regi av Nye Stavanger.

Innbyggerkartleggingen, som ble utført på telefon til 1200 personer i de tre kommunene, skal brukes som bakgrunnsmateriell for flere av prosjektene i Nye Stavanger, blant annet til arbeidet med:

• felles samfunnsdel til kommuneplanen 2020-2023
• visjon, verdier og felles kultur
• løsninger for nærdemokrati og innbyggermedvirkning.
• gjennomføring av kommunevalget i 2019

Se hovedfunn fra innbyggerundersøkelsen her
Se hele innbyggerundersøkelsen her

Tillitsundersøkelse

Tillit kan være viktig for å skape utvikling i en kommune. Det gjelder tillit generelt mellom innbyggerne, men spesielt tillit mellom politikere, kommunens ansatte, frivillig sektor og næringslivet. I september 2018 ble det utført en tillitsmåling i Finnøy, Rennesøy og Stavanger.

Tillitsmålingen ble gjennomført som en spørreundersøkelse rettet mot fire grupper: politikere (kommunestyrene), ansatte i kommunene, næringslivet og frivillig sektor (lag og foreninger). I tillitsmålingen ble det målt i hvilken grad disse fire gruppene har tillit til hverandre, og hvordan disse gruppene vurderer seg selv. Samtidig målte vi tillit og holdninger knyttet til andre grupper og institusjoner som Rogaland fylkeskommune, nabokommuner og besøkende. Tillitsmålingen målte også stedsidentitet og optimisme. En sterk stedsidentitet og høy optimisme antas å være positivt for vekst og utvikling.