Bli venn med trærne i Hillevåg!

Gammel bøk i Fridtjof Nansens vei

I Fridtjof Nansens vei finner vi en stor gammel bøk. Trær som potensielt kan bli langt eldre enn et menneske, representerer faste holdepunkt i en by som er i stadig forandring. Tenk på alt dette treet har vært vitne til i årenes løp!

Treet er medtatt, og for å hindre at de tunge greinene detter til hver sin side er treet sikret med spesiallagde barduner. Disse skal tåle vekta av greinene uten å skade treet.

Gamle trær råtner ofte på innsiden, så det er vanskelig å telle årringer og fastslå alder.

Apeskrekk!

Ved Frida Hansens hus finner vi en apeskrekk, som er et eksotisk syn i Norge.

Denne arten stammer opprinnelig fra Sør-Amerika. Apeskrekkene i Norge er faktisk de nordligste i hele verden, og de fleste av dem vokser i Bergen. Men også her i Stavanger finner du dem i noen villahager.

Arten var veldig populær som prydtre mellom 1900 og 1920. Naturlige apeskrekkskoger har blitt sjeldne, og arten regnes blant verdens truete arter.

Bjørka midt på plenen

Sjekk ut den flotte bjørka foran blokkene i Bjaalandsgata! Bjørk er det mest vanlige treslaget i Norge. I Norge finnes det vanlig bjørk, hengebjørk og dvergbjørk, men hele planteslekta har over 60 arter som danner store skoger i den nordlige delen av jordkloden. Mange anser bjørk som et ugress-tre, mens den egentlig er veldig nyttig for omgivelsene. Bare lytt til kvitring fra fuglelivet under dette treet en fin vårdag.

Bjørketrær tar også opp store mengder med vann. Et stort bjørketre kan suge opp over 500 liter vann i løpet av en dag, og fungerer dermed som et naturlig flomvern ved ekstremvær.

Se furua, sa farmora!

Det gamle huset som har gitt navn til gata Haugvaldstadminde er fredet, og i hagen finner vi denne flotte furua.

Furu har ofte skulpturell form, og minner om de trolske trærne i maleriene til Lars Hertervig.

Nåletrær er flotte om vinteren også, og tar opp svevestøv hele året. 

Mer allé!

Syns du disse lindetrærne i Kvalabergparken ser litt rare ut?

Vi i kommunen har beskåret dem med en teknikk som heter knutekolling. Trærne beskjæres på en måte som gjør at de utvikler såkalte «knuter» rundt beskjæringssårene. De nye skuddene som vokser ut av disse knutene, skjæres jevnlig tilbake. På denne måten holdes kroneveksten i sjakk og det blir mulig å ha treslag som med naturlig voksemåte utvikler store og brede kroner, også i smale gater. 

Slike rekker med knutekollede lindetrær er typisk for gatebildet i Stavanger.

Kirsebær med de store

Mange som har vokst opp på Hillevåg har trolig spist kirsebær fra dette treet, da det har stått i skolegården på Kvaleberg skole i noen tiår.

Kirsebær, både de som bærer frukt og de som bare er til pynt, er svært populær i Stavanger på grunn av den fine blomstringen om våren.

Sjarmen med dette treet er i tillegg at det bærer preg av et langt liv, med sin tjukke stamme og brede krone.

Historisk lønnetre

I Sandvikveien finner vi et lønnetre med historisk verdi. Det står i det som antakelig har vært en velstelt hage. Lønnetrær har fine, små gulgrønne blomster som er viktige både for bier og andre pollinatorer. 

På denne typen trær kan det finnes sjeldne arter, som f.eks. butthårsstjerne. I Norge er butthårsstjerne kun påvist to steder i landet, og knutekolla trær i Stavanger er ett av dem.

Blodbøk i det grå

Ved Felleskjøpet har en blodbøk fått stå igjen i et ellers grått miljø. 

Fra flyfoto ser det ut til at treet ble plantet på slutten av 1960-tallet eller tidlig 70-tall.

Treet har klort seg fast, stammen bærer preg av gjentatte beskjæringer og store kutt, og sopp har angrepet kuttflatene. Men det er et flott tre likevel, syns du ikke?