Transport- og mobilitetsstrategi

Ferdsel og mobilitet er en grunnleggende aktivitet i hverdagen og en av de største kildene til klimagassutslipp. Hvordan vi ferdes og hvordan næringslivets transporter løses, preger byen og omgivelsene våre. Det har også avgjørende betydning for om vi klarer overgangen til et mer bærekraftig samfunn og det grønne skriftet. I tillegg har hvordan vi reiser i betydning for den enkeltes helse.

Det må gis rom for vekst i befolkning og næring uten stadige nye veiutbygginger. Transport og mobilitetsstrategien stiller spørsmålene, hva har vi, hvor vil vi og har videreutviklet strategier for hva vi skal vektlegge framover. Det er også utredet potensiale for endringer i reisevaner basert på reisevaneundersøkelsen for kommunen som helet og i ulike deler av kommunen.

Sentrale føringer:

• Kortreist hverdagsliv og aktiv mobilitet (til fots og med sykkel)
• Bærekraftig mobilitet, reduserte klimagassutslipp
• Nullvekst i personbiltransporten (jf. byvekstavtalen)
• Sikre tilgjengelighet til sentrum for hele regionen
• Nullvisjonen for trafikksikkerhet – visjon om null drepte eller hardt skadde
  
  
  

Transport er den største kilden til klimagassutslipp og den bilbaserte utviklingen vi har hatt, er arealkrevende. Måten vi håndter dette framover vil ha en avgjørende betydning for hvordan vi klarer overgangen til et mer bærekraftig samfunn og det grønne skriftet.

Kommunens svar utfordringene vi som samfunn står overfor, er å legge til rette for kortreist hverdagsliv slik at de fleste skal kunne gå og sykle og bruke kollektivtransport.

Hva er en transport- og mobilitetsstrategi?

Det er strategi som følger opp og konkretiserer kommuneplanen og kommunens klima- og miljøplan. Den setter mål for utviklingen framover. Prinsippene i strategien forankres juridisk i kommuneplanens arealdel og legger føringer for kommunens prioriteringer.

Hva er det viktigste?

Ny transport og mobilitetsstrategi og ny arealstrategi legger mobilitetspyramiden
og aktiv transport til grunn for tilrettelegging og utvikling.

Målet er at det skal være enkelt å ferdes miljøvennlig, både for personer, varer
og tjenester. I 2030 skal maks 30% av turene skje med personbil.

Transportbehovet skal løses ved at:

• flere går, sykler, reiser kollektivt og bruker delingsløsninger
• arealplanleggingen legger til rette for et kortreist hverdagsliv, slik at transportbehovet
  reduseres
• nye boliger, og aktiviteter som mange skal til, bygges sentralt langs kollektivtraseene
• gatene og byrommene utvikles som trivelige og trygge steder å ferdes gjennom

Med bilismen har vi fått byspredning. Vi satser på en arealplanlegging som legger til rette for et kortreist hverdagsliv, slik at transportbehovet reduseres. Nye boliger, og aktiviteter som mange skal til, bygges sentralt langs kollektivtraseene. Kommuneplanen legger til rette for å utvikle trivelige gater og byrom som gjør det attraktivt å gå, sykle, ferdes til og bruke kollektivtransport.

Områder i sentre og boligområder er tilgjengelig til fots og med sykkel og skjermes for unødvendig biltrafikk.

Samvirke mellom transportformer og et bredt tilbud av mobilitetstjenester gir frihet i valg reisemåte etter vær, årstid, situasjon, humør og gjøremål.

Ny transport og mobilitetsstrategi og ny arealstrategi legger mobilitetspyramiden og aktiv transport til grunn for tilrettelegging og utvikling.

Hovedmål

Det skal være enkelt å ferdes miljøvennlig, både for personer, varer og tjenester. I 2030 skal maks 30% av turene skje med personbil.

Strategier

• transportbehovet løses ved aktiv transport det vil si at flertallet går, bruker sykkel, supplert med kollektivtransport og delte mobilitetstjenester
• konsentrert arealutvikling slik at transportbehovet reduseres og kortreist hverdagsliv blir mulig for de fleste
• ferdselen inngår som del av stedlige kvaliteter og byrom slik at det er trivelig og trygt å ferdes til fots, med sykkel og til/fra holdeplass, samtidig som at bylogistikken ivaretas

I 2030 skal…

• vi ha lavere bilførerandel enn 30 % 
• utslipp fra lette kjøretøy være redusert med 100 %
• minst hver tredje reise skal skje til fots
• minst 9 av 10 skal gå eller sykle til skolen
• minst 20 % av reisene i byen og 8 % på øyene skal tas på sykkel
• 80 % bo nærmere enn 200 m fra sykkelnettet
• ingen omkomme i veitrafikken og det skal bli færre alvorlige ulykker

Tydeligere prioriteringer i samsvar med mobilitetspyramiden

• Vektlegge gående og syklende i utforming av gater
• Forbedre og styrke samspillet i nettverket for gående, syklende, kollektiv og ulike delte transportformer
• Samlokalisere mobilitetstjeneste våre for å oppnå sømløs mobilitet i mobilitetspunkt

Mobilitetsplanlegging for aktiv transport

• Ny samlebestemmelse om mobilitet, inkluderer bylogistikk
• Krav til virkning og oppfølging av mobilitetsplan. Ny veileder
• Krav om etablering av mobilitetspunkter
• Nye og justerte temakart og bestemmelser for prioritert nett

Parkering som virkemiddel 

• Reduserte krav til parkering for bil
• Nyansert krav til parkering for sykkel
• Forankre boligsoneparkering i arealplanleggingen

Det skal være enkelt å forflytte seg på en fleksibel og utslippsfri måte.

Hva skal vi oppnå?​

• Styrke samspill mellom sykkel, gange, kollektivt og ulike delte transportformer som bysykkel, el-sparkesykkel og delingsbiler
• Flere er multimodale eller «fleksilister», og brukere av delt mobilitet

Hvordan skal vi få det til?

• Være pådriver for samarbeid
• Gi god informasjon og gjennomføre kampanjer
• Etablere mobilitetspunkt ved knutepunkt, ved bydel- og lokalsentre og i boligområder
• Bruke mobilitetsplan som verktøy både i planlegging, og i samarbeid med næringsliv og nabolag
• Utvikle nye mobilitetskonsepter sammen med samarbeidsnettverk og brukere

Trafikksikkerhetsarbeidet skal bidra til å oppnå nullvisjonen samtidig som den skal gjøre trygghet til en faktor som gjør det mer attraktivt og enklere å gå og sykle.

Hva skal vi oppnå?​

• Flere skal gå og sykle i tråd med gå- og sykkelstrategien
• Det skal bli færre alvorlige ulykker
• Styrke trafikksikkerheten for utsatte grupper

Hvordan skal vi få det til?

• Trafikksikre lokalmiljø​: Trafikksikker kommune (opprettholde status), videreutvikle hjertesoner ved alle skolene i kommunen og ved steder der mange barn ferdes, tiltak for gående og syklende skal prioriteres fortrinnsvis
  i separate anlegg.​
• Trafikksikkerhet i byen​: Prioritere fremkommelighet og trygghet for gående
  og syklende. Varelevering skal ta hensyn til gående og syklende ​gjennom utforming og samordning. ​Snuareal skal skje på eget areal. Elektriske sparkesykler reguleres slik at de blir en ​trafikksikkert tilbud.
• Trafikksikkerhet utenfor byen​: Risikoen for utforkjøringer og møteulykker skal reduseres ​ved å skilte ned fartsnivået og etablere infrastruktur som ​autovern. Fremkommelighet og trygghet for gående og syklende skal prioriteres​.
  
  

Flere skal gå mer i et sammenhengende, attraktivt og trygt gangnett

Hva skal vi oppnå?​

• Flere skal gjennomføre en hel reise til fots
• Flere skal gå i sitt nærmiljø uansett hvor de bor (reiser innenfor 2 km fra boligen)
• Flere lengre turer skal foretas til fots i kombinasjon med kollektivtransport

Hvordan skal vi få det til?

• Utvikle byen og tettstedene for gåing med korte og direkte gangavstander mellom hverdagens gjøremål; 10 minutters byen.
• Utvikle et sammenhengende (og finmasket) hovedgangnett, med vekt på framkommelighet, sikkerhet, attraktivitet og tilstrebet universell utforming.
• Utvikle attraktive gangforbindelser med omgivelser, supplert med snarveier
• Samspill i trafikken: Prioritere gående høyest i trafikken og ved utforming og opparbeiding av trafikkanlegg.
• Gåkultur: Motivere folk til å gå mer i hverdagen gjennom blant annet bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid.
• Prioritere planlegging og drift til steder som tiltrekker seg mange gående: Skoler, sentre viktige holdeplasser, regionale målpunkt og mye brukte turområder

Flere skal sykle i et sammenhengende, attraktivt og trygt sykkelnett

Hva skal vi oppnå?​

• Hovednettet skal være trygt, komfortabelt og sammenhengende
• Hovednettet og prioritert lokalnett skal være separert fra øvrige trafikantgrupper
• Sykkelen skal inngå som en integrert del av byliv og gaterom, og bidra til god sykkelkultur
• Hovednettet og viktige lokalnettforbindelser skal ha god fremkommelighet og komfort hele året

Hvordan skal vi få det til?

• Prioritere tilrettelegging for sykling i hverdagen slik at det gir ringvirkninger til andre formål
• Utvikle og ivareta et godt sykkelnett som folk vil bruke i hverdagen
• Samspill i trafikken: Det skal være god sammenheng og trygt å sykle gjennom kryss.
• Tilrettelegge sykkelparkering, skille mellom bolig-, gjeste- og næringsparkering
• Ha høy standard på drift av sykkelnettet og foreta mindre utbedringer av farlige strekninger og punkt
• Sykkelkultur: Fremme sykling som reisemåte og god atferd i trafikken. Motivere og gi viktig informasjon om sykling til alle trafikantgrupper
• Ivareta sykling i alle ledd, fra overordnet planlegging, reguleringsplaner, byggesaker, og til fysisk opparbeidelse og drift

Hvordan tilrettelegger vi for syklende?

Kollektivsystemet skal være logisk, presist, attraktivt og utslippsfritt, slik at kollektivt blir et foretrukket alternativ til bil.

Hva skal vi oppnå?​ 

• Styrke sammenheng i kollektivt- og mobilitetsilbudet
• Samordne transport- og arealutvikling som bygger opp om sentrum, og de sentrale stasjonene på bussveien og Jærbanen (arealstrategien)
• Bidra til attraktiv by- og stedsutvikling med høy kvalitet
• Optimalisere og effektivisere kollektivsystemet og holdeplasstruktur 
• Opprettholde et effektivt båtrutetilbud i kommunen

Hvordan skal vi få det til?

• Legge til rette for en attraktiv by- og stedsutvikling, og en arealutvikling som styrker kollektivtransport og med fortetting langs bussveien
• Bidra i regionalt samarbeid om god kollektivinfrastruktur, rutestruktur og mobilitetstiltak og opplyse om kvaliteten i tilbudet
• Styrke infrastrukturen til viktige målpunkt, UiS/SUS
• Optimalisere kollektivtilbudet i kommunedelene f.eks Storhaug øst og gjennom tilbud på tvers av akser
• Gjennomføre tiltak som ligger i sentrumsplanen
  
  

Bylogistikk det vil si frakt av varer, tjenester og avfall skal ivaretas og foregå på en effektiv og smidig måte og til minst mulig hinder for sentrum og steders liv og aktivitet. Virksomheter med høy næringstransport bør lokaliseres ved overordnet veinett.

Hva skal vi oppnå?​

• Tilstrekkelig avsatt areal til varemottak og -leveranser
• Bylogistikk og næringstransport foregår utenom perioder med
  mange gående og syklende
• Utnytte muligheter ulike leveransemåter og teknologi
  gir til å redusere transportbehovet
• Bidra til at gods kan overføres fra vei til sjø og bane

Hvordan skal vi få det til?

• Samarbeid med parter om bylogistikk og varedistribusjon
• Gjennomføre tiltak i sentrumsplanen
• Videreutvikle bylogistikk i Stavanger sentrum med distribusjonspunkt og Stavanger City Hub.
• Tilrettelegge for utslippsfrie soner og støysvake soner
• Videreutvikle samvirke mellom bylogistikk og mobilitetspunkt
• Utrede framtidens bylogistikk praktisk og innovativt f.eks omlasting i hub, bruk av droner mv.

Klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy fra biltransport skal reduseres gjennom effektiv arealbruk, og ved at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykling og gange.

Hva skal vi oppnå?

• Vi vil prioritere kollektivtransport framfor personbiltransport i hovednettet for kollektivtransport.
• Vi vil prioritere gangnett, sykkelnett og attraktive byrom og gater framfor biltransport i sentre, samlegater og lokalt gatenett, og gi stedstilpasset framkommelighet i hovedgate-/hovedveinett
• Vi vil legge vekt på framkommelighet på E39 og Rv13 og koplingen mellom E39 og viktige næringsområder, slik at lokalvegnettet belastes minst mulig

Hvordan skal vi få det til?

• Videreutvikle prinsipper for gater og veier i sentre og boligområder med prioritering av gående, syklende og attraktive byrom og gater
• Gater som inngår i hovedkollektivnett og/eller hovedsykkelnett prioriteres foran kjørende i sidegater
• Trafikksikker kommune: Bruke lavere fart som tiltak for å gjøre det mer attraktivt å gå og sykle, tilpasse fartsnivå til område og omgivelser, etablere hjertesone ved skoler og steder der mange barn ferdes
• Tilrettelegge for tilgang til bildeling og delt mobilitet, og redusere areal til parkering

Redusere bilparkering og tilrettelegge for tilstrekkelig sykkelparkering.

Hva vil vi oppnå?

• Bruke parkering som virkemiddel for å oppnå vekst i gange, sykkeltransport og kollektivtransport.
• Ivareta parkeringsplasser for forflytningshemmde (HC-plasser), tjenestebiler, korttidsparkering og bylogistikk, delingsbiler og ladestasjoner

Hvordan skal vi få det til?

• Tilrettelegge sykkelparkering, skille mellom bolig-, gjeste- og næringsparkering
• Utnytte eksisterende parkeringskapasitet bedre ved å legge til rette for delingsmobilitet, pris- og tidsregulere parkering
• Redusere krav til bilparkering i plan og byggesaker. Begrunnes i mobilitetsplan.
• Tilstrebe at bilparkering plasseres i lik avstand eller lengre unna enn holdeplass for kollektivtransport
• Bruke boligsone for å ivareta bomiljø og trafikksikkerhet for gående og syklende, og for å løse parkeringsbehov for eldre bebyggelse (jf. sone 1 temakart parkering)
• Tilpasse avgiftsparkering til etterspørsel og frikjøpsbeløpet til kostnad
• Åpne for at inntekt fra parkering kan brukes lokalt til å gjøre steder mer attraktivt, og til delt mobilitet. Utfordre private til å gjøre det samme.
• Redusere bilparkering og tilrettelegge sykkelparkering ved offentlige virksomheter og bygg. Tilby mobilitetstjenester og -påvirkende tiltak
• Transformere unødvendig bilparkering til annet formål

Reisevaner

• Vekst i gående, men lavest gangandel av storbyene
• Vekst i kollektivtransport og høy ruteproduksjon, men betydelig lavere andel og kollektivbruk i forhold til de andre storbyene
• Framt til koronapandemien hadde vi betydelig nedgang i personbilbruk, men høyest bilandel av storbyene
• Vekst og utflating av sykkelbruk, men blant byene med høyest sykkelandel
• Vi foretar litt over 3 turer per døgn. Det er litt over landet for øvrig

Bilhold og parkering

• Bilholdet per innbygger er 458 per 1000 innbygger og har økt de siste årene.
• 15 % av husholdninger i Stavanger disponerer ikke egen bil.
• De fleste husholdningene har egen parkeringsplass. Kun 5 % er henvist til gate eller offentlig parkering.
• Nær 3 av 4 arbeidstakere parkerer gratis på plass som disponeres av arbeidsgiver.
• 10 % må betale for parkere på parkeringsplass som disponeres av arbeidsgiver og 10 % må betale i vei eller gate med avgift.

Klimagassutslipp over tid

• Veitrafikk er den største sektoren for klimagassutslipp i Stavanger kommune
• Utslippet i 2021 var omtrent 124 700 tonn CO₂-ekvivalenter. Dette utgjør 29 prosent av Stavangers totale utslipp.
• Elbilandelen i Stavanger utgjør 22 %. Dette har bidratt til at utslippene fra veitrafikk er redusert med 31 prosent fra 2015 til 2021.
• Utslipp fra personbiler er den største kilden for utslipp fra vegtrafikk, 60 %