Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

For å videreutvikle arbeidet mot vold i nære relasjoner, bidra til at innsatsen blir enda mer målrettet og sikre likeverdige og tilrettelagte tjenester til voldsutsatte, vil Stavanger kommune innføre TryggEst. Dette er en praktisk modell for voldsarbeid i tjenestene, som er utviklet av BUFDIR, og bidrar til å ivareta risikoutsatte voksne innbyggere. TryggEst har et kompetanseprogram for informasjon og opplæring, og vil styrke kommunenes innsats i avdekking og avverging av vold.

TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne som av ulike forbigående eller varige årsaker, i liten eller ingen grad, er i stand til å beskytte seg selv. Dette kan knyttes til det å ha en funksjonsnedsettelse, utviklingshemming, høy alder, demens, psykisk lidelse, ruslidelse eller somatisk sykdom. Risikofaktorer kan være knyttet til rasisme, fordommer og negative holdninger i samfunnet, som det å ha urfolks- eller nasjonal minoritetsbakgrunn, ha andre kjønn eller seksualiteter enn majoriteten, være asylsøker eller flyktning, eller å være ny i Norge. Voldsutsatte eldre blir ivaretatt via TryggEst, og ellers i resten av planen: det skal utarbeides rutiner for å avdekke og håndtere vold rettet mot ulike grupper, igangsettes kompetansetiltak for å ivareta både eldre som bor på sykehjem og de som bor hjemme, og eldrevold vil bli et viktig tema i Uken mot vold m.m.

TryggEst er både en modell og et verktøy for å oppdage og håndtere vold i nære relasjoner rettet mot risikoutsatte voksne. Modellen ivaretar allerede lovpålagte oppgaver for kommunen og den skal bidra til at dette gjøres mer samordnet og mer effektivt enn det kommunen gjør det nå. Tryggest er en ny måte å jobbe på, og er en samordnende modell for arbeidet mot vold i nære relasjoner, som vil sikre at ansatte vil håndtere voldssaker bedre og raskere.

TryggEst vil bidra til at alle planens satsingsområder vil bli styrket. Etablerte samarbeidsstrukturer i TryggEst vil være en viktig ressurs for å gi utsatte likeverdige og tilpassede tjenester. I arbeidet med TryggEst, vil samarbeid med lokalt politi og andre lokale instanser, være en viktig forutsetning.

Bakgrunn  

Vold i nære relasjoner har ulike helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser for den utsatte. Tilbudet om bistand og beskyttelse til voldsutsatte må være differensiert og tilpasset den enkeltes behov.  

Utfordringer  

Tjenestetilbudet til voldsutsatte i Stavanger er variert, men bør gjøres bedre kjent blant ansatte og innbyggere. Mange utsatte får god hjelp til rett tid, men ikke alle opplever å få den bistanden og beskyttelsen som de har behov for. Det er også viktig å nå ut med god og tilrettelagt informasjon til alle utsatte. En annen utfordring er at ofte er det vanskelig å dokumentere vold mot barn for å kunne igangsette tiltak. 

Mål

Voldsutsatte skal få bistand og beskyttelse som er tilpasset deres behov. Barn skal vies særskilt oppmerksomhet. 

Tiltak:

• Styrke samtaletilbudet til voldsutsatte og gjøre det bedre kjent 

Krisesenteret i Stavanger har et lavterskel samtaletilbud som er relevant for de fleste voldsutsatte, uavhengig av beskyttelsesbehov, type vold eller alvorlighetsgrad. Samtaletilbudet er godt egnet for en kartlegging av hjelpe- og beskyttelsesbehovet til den enkelte. Videre har krisesenteret godt samarbeid med en rekke instanser og kan henvise utsatte videre ved behov. Dette tilbudet må gjøres bedre kjent i hjelpeapparatet og generelt i befolkningen. 

• Sikre tidlig innsats i saker som omhandler barn som lever med vold

Ansatte skal ha økt oppmerksomhet på barn, og sørge for at de får rask og nødvendig hjelp. Arbeidet med å sikre bistand og beskyttelse av barn som er utsatt for vold skal økes. Ansatte skal sørge for at barna får god informasjon og rask og nødvendig hjelp. Dette skal skje i overenstemmelse med Strategi for samarbeid med barn.

• Igangsette arbeidet med TryggEst, ved å innføre TryggEst-koordinator TryggEst-operativ gruppe

TryggEst som praktisk modell for voldsarbeid i tjenestene, skal sikre at innbyggere eller ansatte som trenger hjelp, vil møte personer som har erfaring med voldssaker og som raskt kan bistå. Arbeidet med å innføre TryggEst-koordinator og TryggEst-operativ gruppe vil sikre at kommunen ivaretar plikten til å legge til rette for at ansatte blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

• Videreutvikle tilbudet til voldsutsatte med rus- og psykiske problemer

Krisesenteret har over flere år sett en økning av antall voldsutsatte med rus- og psykiske problemer. Alle voldsutsatte kan ha et tilbud på krisesenteret, så lenge det ikke medfører utagering eller at de utgjør en fare for seg selv eller andre. Mange voldsutsatte med rus- og psykiske problemer nyttiggjør seg av krisesenterets tilbud, men for å sikre gode og likeverdige tilbud til alle voldsutsatte kvinner og menn med tilleggsproblematikk, er det behov for å videreutvikle tilbudet.

• Sikre at voldsutsatte med behov for koordinerte tjenester får tilbud om individuell plan

Individuell plan er en måte å samordne tjenestene til det beste for den enkelte voldsutsatte og skal sikre et helhetlig tilbud for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Gjennom individuell plan sees tjenester fra ulike sektorer og nivåer i sammenheng, og innrettes slik at den planen gjelder kan nå sine mål.

• Vurdere behovet for å opprette samtaletilbud til voksne som har opplevd vold som barn

Voldsopplevelser i barndommen kan ha betydelige negative helsemessige og sosiale konsekvenser for den som er utsatt, og gir også økt risiko for å utsettes for ny vold. Stavanger har ikke per dags dato, et lavterskel samtaletilbud rettet mot voksne som har opplevd vold som barn. Det er behov for å se hvordan det kan etableres et slikt tilbud i regi av kommunen, og i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Det er også viktig å sikre at innbyggerne får informasjon om dette.

Bakgrunn  

Opplysningskampanjer, tiltak som synliggjør volden, samt god oversikt over eksisterende tilbud for alle innbyggerne i Stavanger, kan ha en bevisstgjørende og forebyggende effekt. God hjelp til voldsutøvere, samt tilbud om behandling er nødvendig i et forebyggende perspektiv. Voldsutøvere har behov for et individuelt tilpasset tilbud, enten i form av individuelle samtaler og/eller gruppebaserte kurs. 

Utfordringer  

Forskning viser at forebygging av vold i nære relasjoner er et lite prioritert område. Langsiktig forebyggende arbeid må ofte vike for det akutte. Resultatene av det forebyggende arbeidet kan vises først på lengre sikt. Samtidig framkommer gevinstene av forebyggende arbeid på andre steder enn der kostnadene påløper. Voldsutsatte som tar kontakt blir prioritert i hjelpeapparatet, og det er kapasitet til å gi tilpassede tjenester, men enkelte grupper av utsatte oppsøker sjelden hjelpeapparatet.

Rekruttering av voldsutøvere til eksisterende tilbud er til tider vanskelig, og har flere årsaker, blant annet at mange ikke identifiserer seg som voldsutøver. En annen utfordring er at tilbudet til voldsutøvere ikke er godt nok kjent blant ansatte. I tillegg er det stor forekomst av psykisk sykdom og/eller rusmisbruk blant voldsutøvere, noe som vanskeliggjør behandlingen.   

Mål

Forhindre at innbyggere utsettes for vold i nære relasjoner, og synliggjøre voldens alvorlige konsekvenser. Bidra til at voldsutøvere får hjelp til å mestre sine liv uten å ty til vold. 

Tiltak:

• Lage digital verktøykasse

Alle nasjonale og kommunale ressurser om vold i nære relasjoner skal samles til en digital verktøykasse, hvor man lett kan finne frem ved bekymring om vold eller ved behov for kompetanseheving. Denne skal være tilpasset Stavanger kommune, med henvisning til eksisterende ressurser. Veileder for vold i nære relasjoner for helse- og omsorgstjenesten, e-læringskurs, opplæringspakker fra TryggEst og verktøy som snakkemedbarn.no, dinutvei.no og vilvite.no er noen få eksempler av ressurser som vil inngå i verktøykassen.

• Sikre systematisk økt kunnskap om vold og overgrep blant barn og unge

Barn som har fått undervisning om vold og overgrep har en bedre forståelse av at dette er ulovlig og har lettere for å si ifra om sine opplevelser enn barn som ikke har fått denne kunnskapen. Kommunen skal sørge for at flest mulig barn og unge vet at vold er alvorlig og ulovlig. Dette skal sikres gjennom undervisningsopplegg i barnehager, og skolehelse-tjenestens undervisning i grunnskolen. Undervisningen skal gjøre det lettere for barn å fortelle om vold.

• Sikre at kommunen til enhver tid har et tilbud til voldsutøvere, og at dette er godt kjent

Stavanger kommune vil til enhver tid sørge for at det eksisterer et tilbud til voldsutøvere. Tilbudet skal gjøres bedre kjent for ansatte i kommunen og for befolkningen. Tilbudet skal gis innbyggere som utsetter andre for vold i nære relasjoner, uavhengig av alder.

Bakgrunn  

Vold i nære relasjoner er et tabubelagt tema. Volden utøves ofte i det skjulte, og personene som berøres har gjensidige forpliktelser og er ofte i et avhengighetsforhold. Voldsutsatte opplever ofte skam og skyldfølelse, og en del av dem ønsker ikke innblanding i det de anser som private forhold.  

Utfordringer  

Stavanger kommune har gjennom flere år arbeidet med avdekking av vold i nære relasjoner. Dette har ført til at den formelle kompetansen er relativt høy blant mange ansatte. Den praktiske kompetansen om hvordan man faktisk gjennomfører en samtale med en voldsutsatt, og hvor man får hjelp til denne gruppen, ser ut til å by på utfordringer. I tillegg er sakene omfattende og kompliserte og volden kan ha mange symptomer og uttrykksformer.  

Mål

Ansatte og innbyggere skal være bevisst på at vold i nære relasjoner skjer, og vite hva de kan gjøre hvis de er bekymret for at dette skjer.

Tiltak:

• Gjennomføre en årlig kampanje med tema vold i nære relasjoner

«En uke mot vold» ble utprøvd i 2019 som en kampanjeuke med tema vold i nære relasjoner. Uken inneholdt aktiviteter og tiltak med felles kampanjemateriell. Målgruppen for kampanjen var ansatte i kommunale virksomheter og innbyggerne i kommunen. Resultatene fra kampanjen viser at det er behov for et slikt tiltak i arbeidet med å øke kunnskapen om vold, synliggjøre eksisterende tilbud og få flere utsatte til å melde fra. Informasjons- og kampanjemateriell som skal utvikles skal bli tilpasset for hele befolkningen.

• Sikre at kommunale virksomheter har rutiner for å avdekke og håndtere vold i nære relasjoner

Gode rutiner er en forutsetning for at ansatte skal kunne identifisere og møte både utsatte og utøvere av vold slik at de får god og riktig hjelp raskt. For at gode rutiner skal vare og være like innad i tjenestene, må disse støttes av retningslinjer, veiledere, og prosedyrer. Arbeidet med slike rutiner vil også bidra til å heve kvaliteten i tjenestene, tydeliggjøre kunnskapsgrunnlaget og kvalitetssikring. Videre kan rutiner styrke samhandling ved at samarbeidspartnere har oversikt over hva andre tjenester gjør, hvordan de arbeider, samt at arbeidsfordelingen tydeliggjøres og blir kjent av alle innen tjenestene. Rutinene vil omhandle flere tema og situasjoner, herunder sikkerhetsvurdering ved behov.

• Konsultasjonsteamenes roller og arbeid skal synligjøres for ansatte og innbyggere

Det finnes to konsultasjonsteam per dags dato. KONVO er kommunens konsultasjonsteam for håndtering av bekymring for barn som kan være utsatt eller eksponert for vold eller seksuelle overgrep. Konsultasjonsteamet gir tilbud om veiledning eller drøfting og oppfølging. Ansatte kan drøfte sin bekymring for om barn utsettes for, eller er vitne til vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep. Teamet er tverretatlig sammensatt, og har for tiden representanter fra barnevern, familievern, ATV, tannhelsetjenesten, krisesenteret, BUPA og NOK sørvest (tidligere SMISO).

Konsultasjonsteamet mot vold og seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemming og andre sårbare utviklingsforstyrrelse over 16 år tilbyr anonyme drøftinger av rådgivende art til offentlig ansatte og privatpersoner. Konsultasjons-teamet består av ansatte fra Statens barnehus, Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO), fagstab Helse og velferd, Krisesenteret og Helse Fonna poliklinikk for utviklingshemmede (PPU).

Begge teamene tilbyr rådgivning på en strukturert måte. Medlemmene i konsultasjonsteamene har høy kompetanse, og personer som melder inn saker opplever at de blir hørt og får god hjelp i vanskelige situasjoner. Teamenes arbeid må gjøres bedre kjent for ansatte og innbyggere, både via kompetanseplanen, fagdager, og kurs og kampanjer med tema vold i nære relasjoner.

Bakgrunn  

Utsatte for vold i nære relasjoner har ofte behov for hjelp fra flere tjenester over lengre tid, for eksempel helse og omsorgstjenesten, arbeids- og velferdstjenesten, krisesenteret, politiet, juridisk bistand, osv.  

Utfordringer  

Profesjonalisering og spesialisering av velferdsstatens tjenester har gitt høyere kvalitet på tjenestene, men har samtidig medvirket til at tjenesteapparatet kan framstå som fragmentert og lite samordnet. 

Mål

Utsatte for vold i nære relasjoner skal møte et kompetent og samordnet hjelpeapparat som tilbyr tilpasset hjelp og bistand. 

Tiltak

• Sikre at ansatte som håndterer saker som omhandler vold mot barn, handler i tråd med strategien Samarbeid med barn, i hele prosessen.

I alle saker som omhandler vold mot barn er det avgjørende å sikre et helhetlig barneperspektiv. Dette skal gjøres ved å se saken fra barnets synsvinkel og sikre at dets rettigheter ivaretas. Barn skal holdes informert, gis anledning til å si sin mening, og alle vedtak og tiltak skal være basert på en vurdering av barnets beste. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnevern, KONVO og krisesenter må ha kanaler for god samhandling mellom alle som arbeider med barn.

• Bedre samarbeidet med eksterne samarbeidspartnere, herunder frivillige lag og organisasjoner

Mange voldsutsatte som er i kontakt med hjelpeapparatet har et sammensatt hjelpebehov som betinger involvering og koordinering av mange instanser. Krisesenteret og barneverntjenesten er blant de virksomhetene som jobber direkte med saker der vold i nære relasjoner forekommer. Begge virksomhetene er avhengige av et godt internt samarbeid og med en rekke eksterne samarbeidspartnere. Godt samarbeid krever at oppgavefordeling, og ansvarsavklaring er prioritert fra starten i hver enkelt sak, og at kompetansen som eksisterer i ulike instanser blir utnyttet på best mulig måte. Krisesenteret, barnevernet og eventuelt TryggEst-koordinator har en viktig rolle i å koordinere saker om omhandler vold i nære relasjoner.

Frivillige lag og organisasjoner bør få økt kunnskap om hvordan oppdage og melde fra om vold i nære relasjoner, og i større grad bli invitert til å delta i kommunens innsats rettet mot forebygging av vold.

• Styrke og utvide deltakelse i etablert tverrfaglig samarbeid internt og eksternt

Tverrfaglig samarbeid er en strukturert arbeidsform som forutsetter dialog og felles beslutningspunkter mellom ansatte fra ulike faggrupper. Samarbeidet sikrer at tjenestene blir samordnet og det sikres konsensus og nødvendig informasjonsdeling. Virksomheter og representanter fra stab i kommunen deltar i/leder mange tverrfaglige team og møter. Tverrfaglig samarbeid er en arbeidsform som både sikrer kunnskaps- og tjenesteutvikling og fremmer tilpasset tilnærming på tvers av fagområder. Deltakelse i tverrfaglige møter og grupper skal fortsette. Innsatsen skal bli styrket ved å identifisere nye samarbeidspartnere og nye muligheter, samt vurdere behov for å endre løst samarbeid til utstrakt formalisert samordning.

• Utarbeide og innføre rutiner for strategimøter i enkeltsaker 

Voldsutsatte har ofte behov for bistand på flere områder og fra ulike hjelpetjenester. Kommunen er pliktet til å gi alle voldsutsatte et likeverdig, helhetlig og individuelt tilpasset tilbud, noe som krever samarbeid på tvers, både internt og eksternt. For å få overblikk over den enkelte sak, og for å sikre at bistanden skal kunne tilpasses den enkelte bruker, må hjelpen koordineres, noe som krever raskt og godt samarbeid i enkeltsaker. Det er behov for å utarbeide konkrete rutiner for innføring av strategimøter i komplekse saker, i samarbeid med eksterne instanser. 

• Sikre at kommunens tjenester ivaretar pårørendes situasjon

Bakgrunn  

Økt kunnskap i hjelpeapparat om hvilke situasjoner og samfunnsmessige posisjoner som kan øke sårbarheten, samt konsekvenser for den voldsutsatte, vil kunne bidra til økt avdekking og bedre bistand. 

Utfordringer  

Utfordringen framover vil være å vedlikeholde og utvikle kompetansen og styrke evnen til å avdekke vold i nære relasjoner.  

Mål

Ansatte i Stavanger kommune skal sikres tilgang til gode kompetansehevende tiltak til enhver tid 

Tiltak:

• Utarbeide kompetanseplan for ansatte med tema vold i nære relasjoner, herunder opplæring om meldeplikt og avvergingsplikt

En helhetlig og langsiktig kompetanseplan vil gi bedre resultater, kvalitet, styring, og skape mer trygghet for ansatte i møte med saker som omhandler vold i nære relasjoner. En kompetanseplan vil sørge for å styrke ansattes oppdager- og handlingskompetanse. Videre vil planen sikre at ansatte har kunnskap om beskyttelses- og risikofaktorer, samt symptomer og signaler for å oppdage at noen utsettes for vold i nære relasjoner. Kompetanseplanen vil utformes slik at den blir et nyttig verktøy i en hektisk arbeidshverdag.

Økt kunnskap kan bidra til å forebygge og håndtere vold og overgrep og gi en faglig trygghet i arbeidssituasjonen. Kompetanseplanen vil sikre at alle ansatte i Stavanger kommune får generell kunnskap om vold i nære relasjoner og hvor de kan melde ved mistanke om vold. Ansatte i Oppvekst og utdanning, og Helse og velferd vil få kunnskap om avdekking, avverging og håndtering av vold i nære relasjoner. Dialog med NAV Rogaland angående behov for kompetanse hos deres statlige ansatte vil også bli igangsatt.

• Implementere opplæringstiltakene fra kompetanseplanen i virksomhetene

Implementeringsfasen handler om å omsette kompetanseplanen til praksis; tiltak skal iverksettes og kunnskapsgrunnlaget skal innarbeides i organisasjonen som helhet. Godt implementeringsarbeid er viktig for at kompetanseplanen ikke skal bli et passivt dokument. For å sikre god implementering, og at planen tas aktivt i bruk, må den være godt forankret. Implementeringen er også avhengig av at det er enighet i organisasjonen om behovet for tiltak.

• Sikre jevnlig kursing av alle ansatte i skole og barnehage
• Sikre at kommunens etablerte nettverk driver kompetanseheving årlig

Kommunen har gode tverrfaglige nettverk som sikrer godt samarbeid i saker som omhandler æresrelatert vold og menneskehandel. I disse nettverkene er det samlet ressurspersoner på feltet som har høy kompetanse. Nettverkene skal tilby opplæring og kompetanseheving hos ansatte i kommunale virksomheter som kan møte voldsutsatte i sitt daglige arbeid. 

• Sikre at nyansatte får opplæring om vold i nære relasjoner

Nyansatte i Stavanger kommune skal få en grunnleggende opplæring med tema vold i nære relasjoner. Dette vil sikres gjennom tilbud om interne kurs, eller kvalitetssikrede e-læringskurs.

Kontaktinformasjon

Gabriela Tuftedal, spesialrådgiver helse og velferd
e-post: gabriela.tuftedal@stavanger.kommune.no