Kunsten å jubilere

Arbeidet med 900-årsjubileet begynte med en spørreundersøkelse i 2020 som viste at rett over 10% av innbyggerne i Stavanger visste at byen blir 900 år i 2025. En av ti. Det var med andre ord ingen nevneverdig forventning eller stolthet knyttet til våre 900 år med by- og kirkehistorie.

I skrivende stund er det ett år og 356 dager til Stavanger skal feire at det er 900 år siden Domkirken ble bygget, bispedømmet ble etablert, og Stavanger ble det vi vil kalle en by.

Nylig ble den samme spørreundersøkelsen gjennomført på ny. Jeg skal avsløre hvordan det står til med kjennskapen til 900-årsjubileet i dag, men først noen tanker om hvorfor et slikt jubileum er viktig.

Forstå tiden vi lever i
Et jubileum gir anledning til feiring, som i seg selv kan være god nok grunn til å sette i gang. Desto viktigere er det at vi bruker det historiske tilbakeblikket til å forstå tiden vi lever i.

Da Stavanger feiret 800 år i 1925 ble jubileet brukt som et strategisk grep i nedgangstider, for å styrke Stavangers status og satse for framtiden. Så vidt meg bekjent er det første gang Stavanger har feiret årstallet 1125. Kanskje man grep til 1125 fordi man så behovet for et jubelår? Jubileumsåret ble en brekkstang for å få tilbake bispesetet som Stavanger mistet til Kristiansand noen århundrer tidligere.

Kong Haakon åpnet Stavanger kunstforenings nye bygg og gjestet jubileumsfest i Bjergsted. Under gjeninnsettelsen av bispesetet ble det hengt opp høyttalere i skolegården i Kongsgård som samlet tusenvis av mennesker som hang i trærne og over gjerdene for å få med seg hva som skjedde på innsiden av domkirkeveggene. Det skal ha vært 15 000 personer til stede, av et innbyggertall på rundt 50 000. Det svarer til at 45 000 personer samler seg i Vågen til jubileumsgudstjeneste 8. juni 2025.

Å velge fortelling
I 1975 feiret Stavanger 850 år, ikke lenger som en by og et bispedømme i nedgangstid, men i omstilling. Stavangerregionen stod i starten av oljealderen og en velstandsøkning ingen kunne forestille seg. I jubileumsmagasinet skrev man at «Stavanger er i dag inne i en sterk vekstperiode som byr på problemer og utfordringer som var ukjente for bare få år tilbake». Igjen ble det invitert til folkefest i Bjergsted. Interessant nok ble en av hovedfortellingene i 850-årsjubileet at det var 150 år siden starten på utvandringen i 1825. Kanskje fordi fortellingen om det internasjonale Stavanger og tilknytningen til USA ble oppfattet som relevant for identiteten som oljeby i vekst?

Hvorfor feirer vi i 2025? På samme måte som i 1925 og 1975 vet vi ikke hva de neste tiårene har i ermet. Vi er nok en gang bevisste på at vi står overfor en omstilling, og på at vi må snu fortellingen om oljebyen til fortellingen om energihovedstaden. Vi vet også at utenforskap og polarisering er blant de største samfunnsutfordringene vi må løse. En jubileumsfeiring kan brukes til å skape inkluderende, felles opplevelser som bringer ulike mennesker sammen og gir felles referansepunkter.

Domkirken får selskap
Domkirken og Bjergstedparken får selskap av Pedersgata og Ullandhaug som sentrale jubileumsarenaer. Når jubelåret er ferdig skal det ikke være mulig å være bosatt i Stavanger uten å vite at du rusler forbi en 900 år gammel middelalderkatedral hver gang du er en tur i sentrum. Og

noen vil kanskje sende en tanke til Sigurd Jorsalfar som på 1100-tallet ville gifte seg en tredje gang og måtte skjenke midler til byggingen av en ny domkirke for å få biskopens velsignelse.

Pedersgata spiller en nøkkelrolle i koblingen mellom det tradisjonelle bysentrum og Stavanger øst, og gateløpet rommer fortettet Stavangerhistorie. Pedersgata er et område i transformasjon og vekker engasjert debatt om hva framtidens Stavanger skal være. Ullandhaug har blitt universitetsområde og arena for innovasjon og forskning. Framtidens sykehus bygges her, og Ullandhaugtårnet er et regionalt landemerke som representerer både historie og framtid.

Spor som varer
Tittelen Kunsten å jubilere er hentet fra en bok som handler om nettopp kunsten å skape en jubelfest. Formuleringen er så fin fordi den impliserer at jubilering er en kunst man må mestre, og som ikke lykkes av seg selv. Noe må stå igjen etter at jubelåret er avsluttet slik at jubileet selv blir en fortelling som skaper fellesskap og stedsidentitet.

Et jubileum har den kraften vi velger å gi det. På samme måte som i 1925 må vi spør oss selv hvordan vi vil bruke milepælen og den ekstra oppmerksomheten som ligger i 2025.

Og hvordan det står til med kjennskapen til 900-årsjubileet? I dag svarer 26% av innbyggerne i Stavanger kommune riktig på spørsmålet om hvor mange år vi skal feire i 2025. Ett år og 356 dager før jubileumsåret vet én av fire at 900-årsfeiringen begynner å nærme seg.

Kontaktinformasjon

Lena Antonius

prosjektleder Stavanger 2025

Mobil:

948 36 022

Telefon:

51 50 74 08

E-post:

lena.antonius@stavanger.kommune.no