Formålet med å revidere trafikksikkerhetsplanen er å gi en helhetlig oversikt over trafikksikkerhetsforholdene i Stavanger kommune, og danne et best mulig grunnlag for prioritering av trafikksikringsmidler der risikoene for trafikkulykker er størst. Trafikksikkerhetsplanen omfatter ikke mindre trafikksikkerhetstiltak eksempelvis; ordinære fartsdempende tiltak, oppmerking av gangfelt, annen type skilting, bilsperrer m.m. Slike tiltak håndteres av de årlige driftsbudsjettene i kommunen. 

Denne planen erstatter trafikksikkerhetsplanen for Stavanger kommune 2015-2019. Planen har hatt som hovedfunksjon å være et styringsverktøy for et målrettet trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. 

Under utarbeidelsen av Stavanger kommunes trafikksikkerhetsplaner har samordning med overordnede planer, spesielt Rogaland fylkeskommunes trafikksikkerhetsplan blitt vektlagt, for å sikre en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til lokalt nivå. Denne strategien vil bli videreført og forsterket, spesielt siden de nasjonale føringene er blitt tydeligere og mer konkrete, bl.a. gjennom Nasjonal transportplan, Stortingsmelding 40 og «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg» 2018-2021. 

Bystyrets vedtak 16.03.2015: 

Trafikksikkerhetsplanen for Stavanger 2015-2018 vedtas med følgende tillegg: 

-BYS ber om at fortau i Håhammerbrautene innarbeides i neste plan.  

Nytt kulepunkt side 32 i Trafikksikkerhetsplanen: 

• Samarbeide med skolen og FAU om kartlegging og gjennomgang av trafikksikkerheten rundt den enkelte skole. 

Følgende momenter skal vurderes konkret i forbindelse med neste rullering av planen: 

• Hvor det skal være oppmerket sykkelfelt og hvordan det best kan tilrettelegges for sykkel i bygater. 
• Hvordan skoler mer aktivt kan bidra i kartleggingsarbeidet, herunder spørreundersøkelser, FAU og elevråd, for å gjøre skoleveiene tryggere. 
• Ber om at KMU (UMU) har innstillingen på trafikksikkerhetsplanen i fremtiden. 
• Stavanger har enkelte sykkelfelt som overraskende stopper uten at det er tydelig hvordan syklister skal forholde seg. Dette kan skape farlige situasjoner. Bystyret ber om at arbeidet med å rette opp slike punkter prioriteres framover. 
• Trafikksikkerhetsplanen viser økt antall sykkelulykker. Bystyret ønsker en mer detaljert oversikt over hvor sykler er involvert i ulykker. Informasjon kan innhentes hos legevakt og fastleger. 

Fortauet ved Håhammerbrautene er lagt inn i handlingsplanen for 2021-2024. 

Momentene er vurdert i planen og trafikksikkerheten ved skoler og skoleveier blir prioritert. I delen om kommunale tiltak er det lagt inn et punkt om å samarbeide med skoler og FAU for å kartlegge og gjennomgå trafikksikkerhetssituasjonen til den enkelte skole, 

Sykkelseksjonen i Park og vei arbeider kontinuerlig med tilrettelegging for syklister i kommunen. Registrering av sykkelulykker er en stor utfordring da vi i dag ikke har noe godt system for rapportering. Dette gjelder spesielt for eneulykker for syklister, som man finner mer informasjon om i kapittel fire. 

Trafikksikkerhetsarbeidet i Stavanger kommune er forankret hos kommunedirektør, og ansvaret for prosessen med å utarbeide en ny trafikksikkerhetsplan for perioden 2021 – 2024 er tillagt Park og vei. Det er av avgjørende betydning for arbeidet at den enkelte sektorleder sørger for at egne tiltak i planen blir gjennomført.  

I Norge består veinettet av flere typer veier; riksveier, europaveier, fylkesveier, kommunale veier og private veier. Ansvaret for forvaltningen av disse veiene deles mellom flere instutisjoner.

Statens vegvesen har ansvaret for riks- og europaveier, mens kommunen har ansvaret for kommunale veier. Tidligere har Statens vegvesen også hatt ansvaret for fylkesveiene, men dette ansvaret tok fylkeskommunene over 1. januar 2020. 

I trafikksikkerhetsplanen vil de fysiske tiltakene kun være rettet mot offentlige veier, som derfor utelukker tiltak på private veier fra planen.  

Den reviderte planen er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommunalavdelingene  

• By- og samfunnsplanlegging 
• Oppvekst og utdanning
• Helse og velferd 
• Bymiljø og utbygging.  
  
  

Andre bidragsytere for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen er:

• Politi
• Rogaland fylkeskommune
• Statens vegvesen 
• Trygg trafikk. 

Stortingsmelding 40 legger vekt på at arbeidet med å bedre trafikksikkerheten fortsatt må ha høy prioritet, med nullvisjonen som et av hovedmålene for transportpolitikken.  

Meldingen viser til at mange av de enkle og mest effektive trafikksikkerhetstiltakene allerede er tatt i bruk, og at det må samarbeides mer på tvers dersom ulykkestallene skal reduseres ytterligere.  

I Nasjonal transportplan 2018–2029 (Stortingsmelding 33) viderefører regjeringen nullvisjonen og legger opp til maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030.  

Nasjonal transportplan inneholder for første gang et eget kapittel om barn og unge (Barnas transportplan). Regjeringen vil blant annet 

• legge til rette for at åtte av ti barn og unge skal velge å gå eller sykle til skolen 
• styrke trafikksikkerheten for barn og unge 
• legge vekt på barn og unges behov i planleggingen og utviklingen av transportsystemet 
• at det skal legges vekt på hensynet til barn og unge i lokal og regional planlegging 
• styrke kompetansen om trafikksikkerhet i barnehage og skole. 

Nasjonal tiltaksplan følger opp målene i Nasjonal transportplan, og legger opp til maksimalt 23 hardt skadde eller drepte trafikanter i Rogaland i 2030. 

Intensjonen med handlingsplanen for trafikksikkerheten i Rogaland (pdf) er at trafikksikkerhetsarbeidet som utføres i fylket, skal være med å bidra til å nå de nasjonale målene. Handlingsplanen handler først og fremst om ikke-fysiske tiltak.  

Folkehelsemeldingen (2018–2019) sier at trafikkulykker er et betydelig folkehelseproblem. Trafikksikkerhet og forebygging av ulykker står nevnt i meldingen. Det er et nasjonalt mål at 80 prosent av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Dette målet kan folkehelsearbeidet bidra til å nå. Folkehelsearbeoidet skal også bidra til at folk har tilgang til trygg transport. 

Regionalplan for folkehelse i Rogaland 2013 – 2017, som ennå gjelder, sier at fylkeskommunen skal være pådriver for å utvikle trygge og helsefremmende lokalsamfunn.  

Ett eksempel på tiltak er at flere kommuner skal oppnå status som Trafikksikker kommune (en ordning i regi av Trygg Trafikk). Målet er å forankre trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen for å få et bredt og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet.

Utvalg for miljø og utbygging i Stavanger kommune vedtok 12.11.2019 at kommunen skal søke om å bli godkjent som Trafikksikker kommune. 

De trafikale utfordringene i landet varierer fra sted til sted. Etter kommunesammenslåingen med Rennesøy og Finnøy har Stavanger kommune fått nye trafikale utfordringer. I boligområdene i Stavanger skaper hekker og vegetasjon trafikkfarlige situasjoner. På de nye kommunedelene er utfordringene annerledes, her vil det være viktigere å etablere rekkverk på landeveiene og etablere et trafikksikkert tilbud til gående og syklende.

En utfordring som gjelder hele kommunen er det høye antallet trafikanter som bryter trafikkreglene, særlig når det gjelder fart, rus og bilbeltebruk. Dette skaper farlige trafikksituasjoner og viser at endring av atferd og holdning er en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet.

Hekker og vegetasjon

En viktig forutsetning for en trygg ferdsel i trafikken er at trafikantene har fri sikt og blir sett. Om våren og sommeren når vegetasjonen vokser raskt og ungene ferdes til og fra skolen, er høy og bred vegetasjon en utfordring for trafikksikkerheten.

Den reduserer sikten til trafikkantene, gjemmer trafikkskilt, hindrer fri ferdsel på fortau og presser myke trafikanter ut i veibanen.

Statens vegvesen:

- Tre av ti dødsulykker på sykkel skyldes dårlig sikt. Ofte er det hekk, busker og vegetasjon som hindrer oversikt.

Figur 1: Uklipte hekker kan presse fotgjengere ut i veibanen.

Stavanger kommune er ansvarlige for drift og vedlikehold av de kommunale veiene. Dette inkluderer et ansvar for god sikt og trygg ferdsel. Men kommunens handlingsrom er begrenset når trafikkfarlig vegetasjon i veikryss og ved utkjørsler vokser på privat eiendom.

Det er grunneier som er ansvarlig for at vegetasjonen på egen eiendommen ikke skaper trafikkfarlige situasjoner. Stavanger kommune har ansvar for å se til at grunneierne faktisk holder vegetasjonen på egen eiendom (jf. naboloven), og så lav at det er fri sikt ved utkjørsler og kryss (jf. veglova).

Å følge opp vedlikehold av vegetasjon er arbeidskrevende. Kommunen er derfor helt avhengige av innbyggernes innsats for å sikre at kommunale veier har god sikt og er trafikksikre for alle som ferdes.

Reglene for trafikksikker vegetasjon er tilgjengelig på www.stavanger.kommune.no/hekk

Gangfelt og intensivbelysning

Stavanger kommune mottar hvert år mange søknader om etablering av gangfelt. Gangfelt etableres i første rekke som et tiltak for å bedre fremkommeligheten for fotgjengere og ikke som et trafikksikkerhetstiltak. I den faglige vurderingen ved etablering av gangfelt benyttes gangfeltkriteriene i Statens vegvesens håndbok V127 (pdf). Antall kjøretøy og antall kryssinger på det aktuelle stedet for et gangfelt er avgjørende for behovet om å etablere gangfeltet.

Intensivbelysning er en type belysning som endrer kontrasten ved å lyse direkte på fotgjengerne, slik at de blir mer synlige når de krysser veien. Intensivbelysning bidrar til at det blir tryggere å krysse gangfelt. Ved oppmerking av nye gangfelt etableres det intensivbelysning på det nye gangfeltet og omliggende gangfelt. Grunnen til dette er at de andre gangfeltene i nærheten ikke skal få mindre oppmerksomhet og av den grunn bli mindre trafikksikre enn de nye gangfeltene med intensivbelysning. Stavanger kommune har budsjett til å intensivbelyse 6-8 gangfelt årlig. Innkomne søknader angående gangfelt og intensivbelysning behandles kontinuerlig gjennom hele året. Kommunen har i dag en fremdriftsplan for intensivbelysning som varer frem til 2023, men ved behov kan ekstrabestillinger komme i tillegg. Områdene rundt skoler og barnehager har høyeste prioritet.

Hjertesoner

Stavanger kommunestyre vedtok i desember 2019 at vi skal arbeide for å innføre hjertesoner ved skolene i Stavanger. Hjertesone, et konsept i regi av Trygg Trafikk, handler om å redusere trafikken rundt skolene for å forebygge farlige trafikksituasjoner. Det etableres steder utenfor hjertesonene, der barna blir sluppet av og hentet (droppsoner). Barna må demed gå litt mer for å komme seg til og fra skolen. Dette er positivt for folkehelsa og trafikksikkerheten, men har i andre kommuner vist seg å være noe utfordrende å få foresatte med på.

Vellykkede hjertesoner avhenger av at foresatte er positive til å ikke kjøre barna helt til skolen og at skolen og foredregrupper legger ned betydelig innsats i kampanjen lokalt.

Elektriske sparkesykkel

Flere ulykker har oppstått på elektriske sparkesykler. Dette skyldes blant annet at de går fort, de er stillegående og det kjøres ofte på fortau. Vår oppfatning er at det er mangel på respekt for trafikkreglene og lite hjelmbruk.

Sparkesykkelaktørerer plasser ut sparkesykler på strategiske steder som ikke nødvendigvis er godt nok tilrettelagt for det. Brukerne har liten forståelse for hvor det er trygt å sette fra seg sparkesykkelen etter bruk. Det blir ikke tatt hensyn til universell utforming. Dette går spesielt utover svaksynte og funksjonshemmede.

Risikoatferd i trafikken

Alle dødsulykker i landet blir vurdert av Ulykkesanalysegruppene (UAG) til Statens Vegvesen. De studerer blant annet hvilke faktorer som er involvert i ulykkene. Det skilles mellom faktorer som medvirker til å forårsake ulykken og faktorer som påvirker skadegraden av ulykken.

Statens Vegvesens rapport fra 2018 viser at de vanligste medvirkende faktorene i dødsulykkene fra 2005-2018 er manglende førerdyktighet (52%), for høy fart (41%), ruspåvirkning (22%) og tretthet (13%). I tillegg til faktorer knyttet til trafikanten kan forhold tilknyttet veg, kjøretøy, vær og sikt være faktorer som medvirker til å forårsake ulykkene.

Når ulykken har skjedd er det flere faktorer som påvirker skadeomfanget. Rapporten fra 2018 viser at fra 2005-2018 så er manglende eller feil bruk av bilbelte en sannsynlig faktor i 39% ulykkene, feil eller manglende bruk av hjelm (MC) (19%) og for høy fart (37%).

Resultatene viser at dersom alle fulgte fartsgrensen, kjøre uten ruspåvirkning og brukte nødvendig sikkerhetsutstyr kunne antallet drepte i trafikken vært sterkt redusert. Å redusere risikoatferden blant trafikanter er derfor en viktig del av kommunens og politiets trafikksikkerhetsarbeid.

I Stavanger er det i perioden 2013-2018 registrert 559 trafikkulykker. I 13 av ulykkene har personer blitt drept eller meget alvorlig skadd. Til sammen har 17 personer blitt drept eller meget alvorlig skadd. Statistikken er hentet fra Statens Vegesen, og gjelder området som i dag tilsvarer nye Stavanger. I denne statistikken deles ulykkene inn i ulike alvorlighetsgrader, avhengig av omfanget av skaden på trafikanten. Merk at alvorlighetsgraden er forskjellig fra tallene fra SSB som vi så på tidligere i kapittelet.

• Drepte regnes som alle som dør innen 30 dager etter ulykkesdato av skader påført i ulykken
• Meget alvorlig skadde er personer med skader av en slik art at personens liv en tid er truet eller har skader som fører til varig og alvorlig mén
• Alvorlig skadde er personer med større, men ikke livstruende skader
• Lettere skadde er personer med mindre brudd, skrammer osv. som ikke trenger sykehusinnlegging

Involverte trafikantgrupper

Trafikkulykker 2013-2018 i Stavanger fordelt etter trafikant

Tabellen over viser at fotgjengere eller akende er involvert i 95 ulykker hvor 6 av dem er alvorlige hvor personer har blitt drept eller meget alvorlig skadd. Dette er forholdsvis høye tall sammenliknet med de andre trafikantgruppene. I samme periode har det vært 102 sykkelulykker, en av dem karakteriseres som alvorlig. Det er registrert 87 MC-ulykker, hvor 3 ulykker er alvorlige. Antall bilulykker utgjør nesten halvparten av alle de registrerte ulykkene, men har forholdsvis få antall alvorlige ulykker.

Tallene gir oss et innblikk i hvilke ulykker som har skjedd. Vi ser at det skjer flest bilulykker, men at denne trafikantgruppen har forholdsvis få alvorlige ulykker. Fotgjengere er trafikantgruppen som er oftest involvert i alvorlige ulykker.

Ulykkestype

Ulykkene kan også kategoriseres etter ulykkestype. Nedenfor viser tabell 2 en oversikt av ulykkestypene for de mest alvorlige ulykkene i Stavanger. Man ser at utforkjøring og ulykker med fotgjengere har vært de ulykkestypene som gir mest alvorlige konsekvenser. Nasjonalt er det møteulykker og utforkjøringsulykker som dominerer dødsulykkene.

Alvorlige trafikkulykker i Stavanger 2013-2018 fordelt etter ulykkestype

Ulykkespunkt- og strekninger

Ulykkespunkt og -strekninger er steder som er særlig belastet med trafikkulykker i løpet av en femårsperiode. Fra 01.01.2014 til 31.12.2018 er det i Stavanger registrert seks ulykkespunkt og fire ulykkesstrekninger. Ingen av registreringene er på kommunale veier. De mest belastede veiene er Fv.44 Hillevågsveien og motorveien E39 som begge har både ulykkespunkt- og strekninger.

Ulykkespunkt:
Et ulykkespunkt er definert som en strekning på inntil 100m med minst 4 personskadeulykker i løpet av 5 år.

Ulykkesstrekning:
En ulykkesstrekning defineres som en strekning på inntil 1 km hvor det har skjedd minst 10 personskadeulykker i løpet av 5 år. 

Rennesøy kommunedels veinett kjennetegnes av E39 og de to undersjøiske tunellene Byfjordtunnelen og Mastrafjordtunnelen. Det er flest ulykker på E39, hvor også de fleste alvorlige ulykkene finner sted. I løpet av perioden er det registrert tre dødsulykker på Rennesøy, to av dem på E39 og den siste på en fylkesvei.  

Oversiktskart over ulykkessteder: Rennesøy

Det er registret åtte ulykker i kommunedelen Finnøy. Av disse er en dødsulykke med fotgjenger og en meget alvorlig ulykke med MC. Begge ulykkene skjedde på Sjernarøyene. De andre ulykkene er fordelt på øyene Fogn, Ombo og Finnøy. 

Oversiktskart over ulykkessteder: Finnøy

Fastlandsforbindelsen og Hundvåg Ring er begge en del av fylkesvei 4566 og utgjør hovedveinettet i kommunedelen. Det er registrert 33 ulykker, de fleste på fylkesveinettet. Det er registrert tre alvorlige ulykker: To bilulykker på fylkesvei og en fotgjengerulykke på kommunal vei.  

Oversiktskart over ulykkessteder: Hundvåg

E39 går gjennom kommunedelen, og er en viktig forbindelse mellom nord og sør. Tasta har også flere fylkesveier, som binder kommunedelen sammen. Det er registrert 38 ulykker i bydelen, de fleste på E39 eller fylkesveiene. Ingen er blitt drept, men én person ble meget alvorlig skadd i en sykkelulykke på kommunal vei. Det er også registrert tre ulykker med alvorlig skadde, alle var MC-ulykker på fylkesvei. 

Oversiktskart over ulykkessteder: Tasta

Hillevåg utgjør et stort område med mye trafikk. E39 går gjennom hele kommunedelen fra nord til sør. Flere fylkesveier forbinder området, både nord-sør og øst-vest. Det er registrert 131 ulykker i Hillevåg kommunedel. 45 av dem er knyttet til E39 eller av- og påkjøringsrampene til E39. 25 av ulykkene er registrert på fylkesvei 44 Hillevågsveien.  

Tre personer er blitt drept i trafikken, to av dem er fotgjengere og én på MC. En av dødsulykkene er registrert på det kommunale veinettet og de to andre er registrert på fylkesvei. Det er registrert seks alvorlige ulykker, to av dem på fylkesvei 44 Hillevågsveien, en på E39 mellom Motorveien og Tjensvollkrysset, og de siste tre på det kommunale veinettet. 

Oversiktskart over ulykkessteder: Hillevåg

E39 og fv. 44 Boganesveien på Hinna er to viktige veiakser som går fra nord til sør. Disse aksene blir sammenkoblet av fv. 44 Diagonalen og fv. 4526 Forusbeen, som knytter veinettet fra øst til vest sammen. Det er registrert 113 ulykker i kommunedelen. 50 av disse er knyttet til motorveien E39 og veiens av- og påkjøringsramper. 19 av ulykkene er på fv. 44 Boganesveien og Gauselveien. Det er registrert fem alvorlige ulykker, hvorav tre med fotgjenger, en med syklist og en med MC-fører.

Oversiktskart over ulykkessteder: Hinna 

Hovedtrafikkårene gjennom Eiganes og Våland er E39, som går nord- sør og rv. 509 Madlaveien, som går øst-vest. Blant de viktigste fylkesveiene er Løkkeveien og Lagårdsveien, som også har flere ulykker. Det er registrert 87 ulykker i kommunedelen, de fleste av dem i sentrumsområdet og på fylkesveinettet. To dødsulykker er registrert på det kommunale vegnettet, hvor de drepte har vært en fotgjenger og en bilist. Det er også registrert en ulykke i sentrum, der en fotgjenger ble meget alvorlig skadd.  

Oversiktskart over ulykkessteder: Eiganes og Våland

Storhaug har få fylkesveier og en stor andel kommunale veier. Rv. 509 Bergelandstunnelen og Fv. 4564 Storhaugtunnelen er viktige forbindelser mellom øst og vest. Haugesundsgata er en viktig forbindelse mellom nord og sør. Det er registrert 58 ulykker i kommunedelen, flest på det kommunale veinettet. Det er ingen drepte, men en fotgjenger ble meget alvorlig skadd i sentrum. Forøvrig er det registrert fem alvorlige ulykker, hvor to var fotgjengerulykker i sentrum. De tre resterende er registrert i Lervigsområdet, som MC, bil- og sykkelulykke. 

Oversiktskart over ulykkessteder: Storhaug

Den viktigste trafikkforbindelsen i Madla kommunedel er Revheimsveien og Madlaveien, som knytter Kvernevik sammen med Stavanger sentrum. Det er registrert 59 trafikkulykker i kommunedelen, 25 av dem på rv. 509 Revheimsveien. De fleste ulykkene har funnet sted på enten riksvei eller fylkesvei. I løpet av perioden har ingen blitt drept eller meget alvorlig skadet i trafikken. Sju av ulykkene er registrert som alvorlige. Av disse var tre fotgjengerulykker, to sykkelulykker og to MC-ulykker. 

Oversiktskart over ulykkessteder: Madla

Nullvisjonen 

Nullvisjonen, om ingen drepte eller hardt skadde i vegtrafikken, ligger til grunn og setter mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Stavanger kommune. Nullvisjonen har et etappemål om at det i 2030 skal maksimalt være 350 drepte eller hardt skadde i trafikken. Stavanger kommune vil bidra til at dette målet blir nådd. 

Stavangers mål for trafikksikkerhet 

For perioden 2021-2024 vil trafikksikkerhetsarbeidet i Stavanger kommune ha som mål å  

• Redusere antall ulykker for hvert år 
• Ha en sammenhengende periode på 12 måneder uten drepte eller meget alvorlig skadde i vegtrafikken 
• Redusere konsekvensen av de ulykkene som skjer. 
  
  

Nullvekstmålet gir utfordringer for nullvisjonen 

Nullvekstmålet tar sikte på at veksten i persontransporten i de store byene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette betyr at persontransporten med bil ikke skal økes, samtidig som andelen som går eller sykler vil vokse. Ettersom myke trafikanter er en sårbar gruppe i trafikken, kan dette målet komme i konflikt med nullvisjonen. Det vil derfor være ekstra viktig å sørge for trafikksikkerheten til fotgjengere og syklister fremover.  

For å oppnå kommunens trafikksikkerhetsmål vil trafikksikkerhetsarbeidet ha fem hovedstrategier.  

Hovedstrategier 

1. Utbedre farlige strekninger og punkt. 
2. Høy standard på drift og vedlikehold av veinettet for alle trafikanter.
3. Jobbe for å bli godkjent som trafikksikker kommune. 
4. Fremme gode holdninger og god atferd i trafikken. 
5. Tiltak rettet mot utsatte trafikantgrupper. 
   
   

Utbedre farlige strekninger og punkt 

Den første hovedstrategien vil være å utbedre farlige strekninger og punkt langs veiene. Vi skal spesielt sette inn tiltak på strekninger og punkt som kommunen vurderer har høyere ulykkesrisiko enn andre steder, og med det forebygge ulykker.  

Høy standard på drift og vedlikehold 

Stavanger kommune vil fortsette satsingen på god drift og vedlikehold av veiene, med godt vedlikehold og rask utbedring av veinettet for gange, sykkel og kjøretøy. Kommunen fortsetter å prioritere strøing og brøyting av hovednettet for syklistene like høyt som hovedveiene for bilistene. For alle trafikanter er god sikt viktig for sikkerheten. Derfor vil vi spesielt arbeidet med å sørge for at de mange hekkene i boligområdene i Stavanger klippes etter gjeldende norm. 

Trafikksikker kommune 

For å bli godkjent som trafikksikker kommune, må kommunen blant annet sørge for at skoler og barnehager blir godkjente som trafikksikre av Trygg Trafikk. Dette innebærer at skolene skal ha integrert trafikkopplæring i tråd med kunnskapsløftets kompetansemål. Barnehagene skal blant annet ha opplæring i trafikkreglene for fotgjengere og bruk av sansene i trafikken. Skolene skal også fortsette sitt arbeid med å få flere barn til å gå til skolen gjennom motiverende kampanjer. 

Fremme gode holdninger og atferd i trafikken 

Kommunen skal arbeide kontinuerlig for å fremme gode holdninger og trygg atferd i trafikken, i samarbeid med politiet, parkeringsselskap og andre instanser. Forebygging starter i barnehage og skole. Ute i trafikken er politiets innsats viktig, spesielt for å unngå at sjåfører er påvirket av rus, bryter fartsgrenser og kjører uten korrekt bruk av sikkerhetsutstyr.

Kommunen skal jobbe for å utarbeide restriksjoner for utleie av elektriske sparkesykler, såkalt "Geofencing". Det er per idag mulig å legge inn soner hvor sparkesyklene må kjøre saktere, soner hvor sparkesyklene slår seg av og soner hvor det ikke er mulig å parkere sparkesyklene.  Kommunen skal finne smarte utplasseringssteder/parkeringsområder og legge til rette, slik at stedene blir trygge med stativ og evt. lademuligheter. 

Tiltak rettet mot utsatte trafikantgrupper 

Barn og unge til fots, unge førere, eldre og personer med nedsatt funksjonsevner er utsatt i trafikken og møter ulike utfordringer. Derfor er det viktig med tiltak rettet mot disse trafikantgruppene.

Nasjonale mål:

Kommunale tiltak: 

• Kommunen skal, som arbeidsgiver, påvirke sine ansatte i tjeneste til å opptre med minst mulig risiko i trafikken. 
• Kommunen skal ha utarbeidet retningslinjer for tjenestereiser og forankret disse i alle sektorer. 

• Trafikksikkerhet skal være årlig tema i kommunens arbeidsmiljøutvalg (AMU). 
• Kommunen, som kjøper av ulike tjenester, skal stille krav til samarbeidspartnere om trafikksikker adferd (transporttjenester og vei- og vedlikeholdstjenester). Disse innarbeides i anbudsdokumentene. 
• Kommunens ansatte gjennomfører e-læringskurs i trafikksikkerhet og HMS (utviklet på KS-læring plattform av Trygg Trafikk som ble tilgjengelig ved årsskiftet 2018/2019) 

Nasjonale mål:

Kommunale tiltak: 

• Kommunen skal arbeide aktivt for å forhindre at ansatte er påvirket av rusmidler i tjenesten.  
• Ved kjøp eller leasing av nye biler skal alkolås innarbeides som en del av anbudsgrunnlaget. 

Nasjonale mål:

Kommunale tiltak: 

• Kommunen skal alltid velge busser med 3-punktsbelte ved leie av busser til transport i regi av kommunen.  
• Kommunen har, i retningslinjene for tjenestereiser, en forventning om at alle kommunalt ansatte bruker bilbelte ved transport i tjeneste, der bilbelte finnes. 

• Helsestasjonenes virksomhet skal styrke informasjonen på temaet barn i bil, og da spesielt om at barna skal sitte sikret bakovervendt i bil til de er fire år. 
• Kommunen, gjennom de kommunale barnehagene, gjennomfører tiltak for å informere om sikring av barn i bil (materiell / kampanje gjennom Trygg Trafikk)  

Nasjonale mål: 

Kommunale tiltak: 

• Barnehager og skoler skal i samarbeid med foresatte oppfylle kriteriene for trafikksikker barnehage og skole.  
• Kommunen skal kartlegge særlig farlige skoleveier.  

• Kommunen skal arbeide for trafikksikre soner rundt skolene (Hjertesone). 
• Kommunen skal begrense muligheten for å kjøre inn på skoleområder. 
• Samarbeide med skolen og FAU om kartlegging og gjennomgang av trafikksikkerheten rundt den enkelte skole. 
• Kommunen skal legge til rette for at flere kan sykle eller gå til skolen. 
• De kommunale barnehagene skal være godkjent som Trafikksikker barnehage. 

• Skolene skal være godkjent som Trafikksikker skole.  
• Skolene skal sørge for god sykkelopplæring i tråd med kompetansemål i Kunnskapsløftet. 

Nasjonale tilstandsmål: 

Kommunale tiltak: 

• Kommunen skal sørge for at alle ungdomsskolene har nødvendig kompetanse for å tilby valgfaget trafikk med trafikalt grunnkurs på ungdomstrinnet  

Nasjonale tilstandsmål:

A = Reduksjon i perioden 2018-2021 sammenlignet med perioden 2013-2016

Kommunale tiltak: 

• Kommunen skal legge til grunn universell utforming ved fysisk utforming av veier og gangfelt, for å ivareta eldre trafikanter og trafikanter med funksjonsnedsettelser. 

Nasjonale tilstandsmål:

Kommunale tiltak: 

• Helsestasjonene, barnehagene og skolene skal informere om betydningen av at syklister og fotgjengere bruker personlig verneutstyr i trafikken (sykkelhjelm, refleks). 

Nasjonale tilstandsmål: 

D = Estimert andel i 2017 basert på beregninger gjort i 2015 (TØI-rapport 1450/2015 Førerstøttesystemer - Status potensial for fremtiden)

Kommunale tiltak: 

• Kommunen skal i anbudsreglementet, ved kjøp og leasing, legge inn krav om automatisk nødbrems, feltskiftevarsler og fotgjengervarsler i kjøretøyene. 

Nasjonale tilstandsmål: 

Kommunale tiltak: 

• Kommunen skal arbeide for å bli godkjent som trafikksikker kommune.  

Nasjonale tilstandsmål:

De fysiske trafikksikkerhetstiltakene er presentert i neste kapittel.

Generelt

• Utbedring av avkjørsler langs kommunale veier som mangler tydelig definering av vikepliktsforhold.

Hundvåg

Tasta

Hillevåg 

Madla og Kvernevik

Eiganes og Våland

Storhaug

Hinna

Rennesøy

Finnøy

Programområdet sykkel:

Programområde gange:

Programområde trafikksikkerhet: